Sammenlikning av naturfaginnholdet i L97 og L06

Fra L97 0g L06 har vi pukket ut fagbegrep/fagtermene fra naturfagplanene i L97 og L06. Disse er så kopiert inn i en tabell sortert etter emner. Vi har da brukt fagstrukturen i "naturfagkartet" som du kan få en nærmere beskrivelse av ved å klikke på her. Vi har da bruk fargekoder i forbindelse med L06 for å tydliggjøre at de ulike formuleringene i L06 kan ha tilknytning til ulike fagområder.

Hovedmålet var å sjekk om vi finner en faglig styrking eller svekking av naturfaget i overgangen fra L97 til L06.

Astronomi: 

Trinn

L06

L97

1. – 2.

 • beskrive hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre
observere og beskrive årstidene, døgn og ulike månefaser

 

 

3. – 4.

 • finne informasjon og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem
gjenkjenne noen stjernebilder og samtale om fenomener de kan observere på himmelen
gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i forhold til tidligere tider og samiske tradisjoner

 

 -over tid observere posisjonen til sola og samanhengen mellom solhøgd og tid på dagen
-observere månen og ulike månefasar over tid
-lære korleis årstider, månefasar og tidevatn i ulike kulturar, mellom anna den samiske, har styrt arbeidet
-arbeide med ein enkel modell for solsystemet, nokre stjernebilete og korleis dei fekk namn

5. – 7.

beskrive solsystemet vårt og hvordan jorda har blitt til
forklare hvordan sol- og måneformørkelser oppstår

 

 

 

8. – 10.

 • beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg
beskrive teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet
presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter
forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet

 

 -bli kjende med ulike teoriar om utviklinga av universet fram til i dag, sentrale kjenneteikn ved stjerner og galakser, til solsystemet og korleis teknologiske utvikling har verka inn på kunnskapen vår om verdsrommet, til dømes ved bruk av informasjonsteknologi

 

 -arbeide med spørsmål knytte til nordlys og ulike segner i samband med dette, mellom anna samiske

Vg 1

beskrive hvordan nordlys oppstår og hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet

 

 

 Geologi

Trinn

R06

L97

1. – 2.

 

 -samle og sortere ulike steinslag etter lett observerbare eigenskapar (1.klasse)

 

3. – 4.

 

 

 

5. – 7.

beskrive solsystemet vårt og hvordan jorda har blitt til  

undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter og hvordan de har blitt dannet

 -arbeide med døme på norske plante- og dyreartar som har døydd ut
-og gjere seg kjende med korleis metall vart utvunne og brukte i lokalmiljøet før og no
-lære namn på nokre vanlege mineral og bergartar, undersøkje nokre bergartar i lokalmiljøet, sortere dei etter lett observerbare eigenskapar og undersøkje korleis dei blir brukte

 

 

8. – 10.

forklare hovedtrekkene i evolusjonen av livet på jorda og hva som er grunnlaget for denne teorien  

forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til,

 -bli kjende med utvalde stein- og jordtypar gjennom feltarbeid og døme som viser samanhengen mellom vegetasjon, jordsmonn og bergartar
-korleis fossil blir danna og blir brukte til å forklare utviklinga til dyr og planter

 

 -bli kjende med korleis olje, kol og gass blir danna

Vg 1

 

 

 

Mekanikk

Trinn

R06

L97

1. – 2.

 • beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne
sortere ulike stoffer etter lett observerbare kjennetegn og fortelle om kjennetegnene
lage teknologiske innretninger som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft og fortelle om det de har laget

 -stimulere sansane og bruke dei bevisst ved aktivitetar inne og ute i naturen
-samanlikne, beskrive og sortere ulike materiale etter lett observerbare eigenskapar

 -utforske ulike lydar inne og ute for å bli kjende med omgrep som blir brukte for å beskrive lyd; lage enkle lydinstrument og bruke stemma for å merke korleis lyd blir skapt ved vibrasjon

3. – 4.

 • planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt
samtale om konstruksjoner og hvorfor noen er mer stabile og tåler mer belastning enn andre
gjenkjenne og sammenlikne ulike bærende strukturer i byggverk

 -få sjå at materiale kan formast slik at dei svevar og sjå døme på teknologisk bruk av det
-undersøkje kva som flyt og søkk i vatn, sjå at materiale som søkk, kan formast slik at dei flyt, og sjå døme på teknologisk bruk av det

 -bli kjende med krefter som fører til rørsle eller hindrar rørsle, og sjå døme på praktiske konsekvensar av det i kvardagen vår
-lære om bruk av tyngdepunkt, verktstenger og friksjon

5. – 7.

 • gjøre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd
planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer
 • gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann

 

 

 -planleggje og utvikle enkle modellar for omdanning av energien i rennande vatn til mekanisk arbeid, og gjere seg kjende med korleis menneska har utnytta dette teknologiske før og no
-arbeide med ein enkel modell for øyra, bli kjende med skadar som kan oppstå på grunn av lyd og støy, og drøfte kva ein kan gjere for å redusere mogelege skadeverknader
-gjennom forsøk få kjennskap til ulike lydkjelder, tonestyrke og tonehøgd og gjere seg kjende med korleis nokre ulike musikkinstrument og menneskestemma lager lyd 

8. – 10.

 • gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon
gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt

 -måle tid, lengde, gjennomsnittsfart, masse og volum og bli kjende med måleiningar brukte til dette og SI-systemet
-fastsetje massetettleiken til stoff og arbeide med teknologisk bruk av skilnader i massetettleik

 

 -gjere seg kjende med arbeid, som kraft × veg, og bruke dette for å finne arbeidet og energien som blir brukt i ein aktivitet, og sjå samanhengen mellom utført arbeid og energiinnhaldet i mat

Vg 1

 

 

Varme/energi

Trinn

R06

L97

1. – 2.

 

 

 

3. – 4.

 • observere og gjøre forsøk med luft og lyd og samtale om observasjonene
beskrive egne observasjoner av vær og skyer samt måle temperatur og nedbør

 -lære noko om faste stoff, væsker og gassar og arbeide med frysing, smelting og fordamping av vatn som døme på det
-få sjå at materiale kan formast slik at dei svevar og sjå døme på teknologisk bruk av det
-observere og beskrive ulike vêrfenomen, og måle temperatur, nedbør og eventuelt snømengd

 -bli kjende med krefter som fører til rørsle eller som hindrar rørsle, og sjå døme på praktiske konsekvensar av det i kvardagen vår

5. – 7.

 • gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå, samt konsekvenser for miljøet lokalt og globalt
foreta relevante værmålinger, og presentere resultatene på ulike måter
forklare sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp partikkelmodellen
gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann  

 

 -gjere forsøk med forbrenning av stoff og samanlikne med forbrenning av mat i kroppen
-arbeide med døme på brensel som har vore dominerande opp gjennom tidene, teknologi brukt til utnytting av brenslet og døme på miljøkonsekvensar

 

8. – 10.

 • forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt

 -utforske sentrale eigenskapar ved vatn..
-arbeide med en enkel modell av krinsløpet til vatnet, gjennom forsøk lære om frysing, smelting, fordamping, kondensasjon og gjere seg kjende med prosessane ved sky- og nedbørsdanning
-planleggje og gjere forsøk for å skilje eit stoff frå ei blanding ved bruk av fysiske prosessar som å sile,
filtrere, løyse og fordampe, og sjå døme på korleis det blir nytta praktisk (7.klasse)
-gjere forsøk og bruke ein partikkelmodell til å beskrive sentrale eigenskapar ved gassar, væske og faste stoff, faseovergangar og samanhengen mellom temperatur og rørsla til partiklane

 -gjere seg kjende med systemet for tilførsel av elektrisk energi i lokalmiljøet og drøfte ulike måtar for energiøkonomisering i ei hushaldning

 -saman drøfte seg fram mot ein definisjon om kva energi er, planleggje og gjere forsøk som viser energiovergangar og ha øving i å beskrive energiovergangane dei observerer
-gjere seg kjende med fornybare og ikkje fornybare energikjelder på jorda, teknologi og framtidsutsikter i høve til energiresursar, til dømes ved bruk av informasjonsteknologi

Vg 1

forklare føre-var prinsippet og begrepet bærekraftig utvikling • vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk
 • gjøre rede for hvordan varmepumper virker og i hvilke sammenhenger de brukes
gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde
gjøre rede for hydrogen som energibærer
forklare hva drivhuseffekt er, gjøre rede for hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren og hvilke tiltak som gjøres internasjonalt i denne forbindelse 

 

Biologi

 

Biokjemi

Trinn

R06

L97

1. – 2.

 

 

 

3. – 4.

 

 

 

5. – 7.

 

 

 

 

8. – 10.

 • beskrive oppbyggingen av dyre- og planteceller
gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv

forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom
beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer
beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen
forklare hvordan nervesystemet styrer prosesser og motoriske funksjoner
samtale om folkemedisin, blant annet den samiske, og alternativ medisin i forhold til skolemedisin

 -arbeide med spørsmål om korleis bakteriar verkar på prosessane i kroppen
-lære om dei store smittsame sjukdommane, historia deira, utbreiinga og korleis menneska har kjempa mot dei
-bli kjende med døme på nokre andre vanlege sjukdommar, årsakene til dei og korleis kroppen vernar seg mot sjukdom
-bli kjende med korleis den teknologiske utviklinga, til dømes røntgen og oppdaginga av penicillin og anna antibiotika, har endra sjukdomsbiletet

 

 -arbeide med spørsmål knytte til foredling av planter og dyr, tradisjonelt og ved hjelp av moderne genteknologi, og ta opp ulike sider ved forsking og bruk av genteknologi som gjeld etikk, samfunnsnytte og risiko for helse og miljø
-drøfte korleis kunnskap, forsking og teknologi har endra levevilkåra for menneska lokalt og globalt

Vg 1

 • forklare hovedtrekkene i fordøyelse, transport og omsetting av de viktigste næringsstoffene

forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen samt diskutere betydningen av arv og miljø
forklare begrepene krysning og genmodifisering og hvordan bioteknologi brukes til foredling av planter og dyr
beskrive ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi
• kritisk vurdere informasjon om og drøfte etiske spørsmål knyttet til bioteknologi

 

 Kjemi

Trinn

R06

L97

1. – 2.

 • sortere ulike stoffer etter lett observerbare kjennetegn og fortelle om kjennetegnene
observere og gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene

  -lære at alt stoff er bygd opp av mindre delar som vi ikkje kan sjå
-samanlikne, beskrive og sortere ulike materiale etter lett observerbare eigenskapar
-sjå korleis materiale blir brote lett ned i naturen i motsetnad til tungt nedbrytbare materiale
-arbeide med kompostbinge som døme på eit forenkla krinsløp, og utvikle noko forståing for at naturen bruker dei same stoffa om att

 -bli kjende med eigenskapar ved vanlege materiale og knyte desse eigenskapane til bruk av dei ulike materiala
-
bli kjende med kva materiale nokre vanlege bruksting er laga av

3. – 4.

 • gjennomføre forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger

 

 -lære noko om faste stoff, væsker og gassar

 -arbeide med kjeldesortering, kva ein reknar som avfall, og kva som kan brukast på nytt
-drøfte avfallsproblem og korleis ein kan redusere mengda av avfall

5. – 7.

 • bruke begrepene atomer og molekyler til å forklare hvordan stoffer er bygd opp og hvordan stoffer kan omdannes
gjøre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene

 -gjennom enkle forsøk erfare korleis oppvarming av stoff og stoffblandingar kan føre til endringar som kan vere reversible eller vere permanente og føre til danning av nye stoff
-lære om sentrale eigenskapar ved metall, med hovudvekt på jern, sjå døme på jern som rustar og bli kjende med metodar for å hindre det
-arbeide med døme på reine metall og legeringar og bruken av dei, før og no
-arbeide med nokre vanlege metallmineral

 -gjere forsøk med forbrenning av stoff og samanlikne med forbrenning av mat i kroppen
-få erfaring med kva vilkår som skal til for at noko skal ta til å brenne, og klassifisere stoff og materiale som brennbare og ikkje-brennbare. Få innblikk i korleis ein brann kan oppstå og bli sløkt, og få trening i førstehjelp ved forbrenning
-arbeide med døme på brensel som har vore dominerande opp gjennom tidene, teknologi brukt til utnytting av brenslet og døme på miljøkonsekvensar

 -utforske sentrale eigenskapar ved vatn, og gjennom forsøk gjere seg kjende med kva vatn har å seie for levande organismar
-arbeide med ein enkel modell av krinsløpet til vatnet, gjennom forsøk lære om frysing, smelting, fordamping og kondensasjon og gjere seg kjende med prosessane ved sky- og nedbørdanning
-
utforske ferskvatnet der dei bur og eventuelle interessemotsetnader ved bruken
-sjå på enkle prinsipp for transport og reinsing av drikkevatn og avløpsvatn, før og no

8. – 10.

 • bruke periodesystemet til å vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser
• gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer
undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen
planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff
gjøre forsøk med og beskrive enkle hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater
forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes

teste og beskrive egenskaper hos materialer som brukes i produksjonsprosessen

 

 -bli kjende med vanlege tryggleiksrutinar i rom der dei arbeider med naturfag
-gjennom forsøk øve seg i å klassifisere sure og basiske daglegvarer, indikator-eigenskapar for fargestoff i planter, pH-omgrepet og metodar for å fastsetje pH i ei vassløysing
-gjennom forsøk lære om sentrale eigenskapar hjå oksygen, hydrogen, karbondioksid og butan og propan
-bli kjende med situasjonar i dagleglivet som kan innebere risiko for å bli forgifta av karbonmonoksid, for at brennbare gassar tek fyr, for fortrenging av og mangel på oksygen

 -bli kjende med omgrepa atom, molekyl, ion, grunnstoff, kjemisk sambinding og mekanisk blanding, og døme på atommodellar som har vore presenterte opp gjennom tidene
-bli kjende med periodesystemet for grunnstoffa og grovinndelinga i metall og ikkje-metall eksemplifisert ved vanlege grunnstoff
-erfare gjennom forsøk korleis nokre grunnstoff reagerer med kvarandre og dannar sambindingar med nye eigenskapar
-lære om namnsetjing av enkle kjemiske sambindingar og beskrive enkle kjemiske reaksjonar med ord
-gjere forsøk som syner skilnaden mellom ei fysisk endring og ein kjemisk reaksjon
-arbeide med døme på enkle ionesambindingar, og gjere forsøk med leiing av straum i væske
-gjere illustrerande forsøk med elektrolyse og arbeide med lett observerbare effektar av elektrolyse og døme på bruk av dette i samfunnet
-gjere forsøk som viser fysiske og kjemiske eigenskapar for nokre metall, arbeide med bruksområde og døme på utvinning av metall
-arbeide med faktorar som fremjar korrosjon, døme på konsekvensar og enkle metodar for å hindre korrosjon, og problem som kan komme av bruk av metall og metallsambindingar

 -arbeide med ein enkel modell av krinsløpet til karbon, bli kjende med korleis olje, kol og gass blir danna, og bruk av ulike hydrokarbon i industri og daglegliv
-bli kjende med oljeforureining og metodar som blir brukte ved uhell med oljeutslepp i vatn
-bli kjende med vanlege organiske løysemiddel og bli kjende med korleis ein bør handsame dei
-gjere forsøk med fullstendig og ufullstendig forbrenning av fossilt brensel og plantemateriale og bli kjende med rolla oksygen spelar i forbrenninga, med forbrenningsprodukt og energiutbytte ved reaksjonane
-gjere forsøk som illustrerer forsuring og kalking av vatn, og bli kjende med miljøproblem grunna forbrenningsgassar og tiltak for å redusere problema
-bli kjende med eigenskapar ved ulike typar radioaktiv stråling, radioaktive stoff og mineral og bruk av radioaktive stoff knytte til samfunnsnytte og risiko for helse og miljø, til dømes ved bruk av dataprogram

Vg 1

 • beskrive kjemiske kjennetegn og forskjeller på de viktigste næringsstoffene
gjennomføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstoffer i matvarer
forklare hovedtrekkene i fordøyelse, transport og omsetting av de viktigste næringsstoffene
gjøre rede for noen hovedbestanddeler i kosmetiske produkter og lage et slikt produkt med egen varedeklarasjon

forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse samt gjøre greie for resultatene

 

Lys/Stråling

Trinn

R06

L97

1. – 2.

 • beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne
observere og gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene
lage teknologiske innretninger som bruker refleksjon av lys og fortelle om det de har laget

 - arbeide med lys, lysbryting og danning av skuggebilete og få røynsle med at lys kjem frå lyskjelder og går i rette linjer
-sjå kva som skjer når lys treffer ulike overflater

 

3. – 4.

 

 

 

5. – 7.

 

 

 -planleggje og gjere enkle forsøk med lys og arbeide med døme på ulike lyskjelder
-arbeide med praktisk refleksjon og lysbryting, til dømes bruk av speglar, briller, mikroskop
-lære gjennom forsøk at sollys inneheld ei blanding av fargane i regnbogen og eksperimentere med ulike fargeblandingar
-eksperimentere med lysbryting og lys som går frå luft til vatn og omvendt, og bli kjende med konsekvensar det har for dyr og menneske

 

8. – 10.

 • beskrive teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet
forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet
gjøre forsøk med lys, syn og farger og forklare resultatene

 

 

 - bli kjende med eigenskapar ved ulike typar radioaktiv stråling, radioaktive stoff og mineral og bruk av radioaktive stoff knytte til samfunnsnytte og risiko for helse og miljø, til dømes ved bruk av dataprogram
-bli kjende med døme på ulike slag elektromagnetisk stråling og kvardagsteknologi knytt til dei
-observere solspekteret og spekter frå andre lyskjelder og samanhengen mellom lys og fargar
-gjere forsøk med korleis auga fungerer, med refleksjon og bryting av lys, og døme på teknologisk bruk  

Vg 1

 • diskutere spørsmål knyttet til ernæring, trening, slanking og soling
forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola
forklare hva drivhuseffekt er, gjøre rede for hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren og hvilke tiltak som gjøres internasjonalt i denne forbindelse
gjøre forsøk med og forklare radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling samt hovedkjennetegn på ulike typer ioniserende stråling
beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og hvordan disse utnyttes til teknisk og medisinsk bruk
gjøre forsøk med solceller og solfangere og forklare virkemåten
 

 

Elektrisitet & Magnetisme

Trinn

R06

L97

1. – 2.

 

 

 

3. – 4.

 

 

 

5. – 7.

 • gjøre forsøk med magnetisme og elektrisitet og beskrive resultatene
planlegge, bygge, og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare virkemåten og beskrive prosessen fra idé til ferdig laget produkt

 -bli kjende med sentrale eigenskapar ved magnetar og materiale magnetar verkar på
-arbeide med praktisk bruk av magnetar og utvikle enkel teknologi der magnetar blir nytta
-lage og bruke kompass, gjere seg kjende med jorda som magnent

 

 -få røynsle med bygging av enkle elektriske krinsar, og gjennom forsøk skilje mellom elektriske leiarar, isolatorar og elektromagnetar og knytte dette til bruken av dei ulike materiala
-beskrive sin eigen kvardag utan tilgang på elektrisitet og gjere seg kjende med den praktiske rolla elektrisiteten spelar i det morderne samfunnet
-eksperimentere med hobby-elektronikk og få kunnskap om teknologi for styring og kontroll

8. – 10.

 • bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon i forsøk med strømkretser
utvikle produkter som gjør bruk av enkel elektronikk etter kravspesifikasjoner, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet
gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike

 

 -bli kjende med sentrale oppdagingar og oppfinningar knytte til elektrisitet, mellom anna statisk elektrisitet og oppdaginga av fenomenet elektrisitet
-arbeide med ein enkle modell for elektron i ein straumkrins og bli kjende med omgrepa straum, spenning, motstand og energioverføring
-planleggje og gjere forsøk med komponentar i ein enkel krins, arbeide med symbol for desse komponentane i koplingsskjema, og gjennom forsøk få innsikt i samanhengen mellom straumstyrke og spenning og bruke måleiningar for spenning, straumstyrke, motstand og elektrisk effekt
-bli kjende med sikringsforskrifter ved bruk av elektrisk utstyr og få røynsle med elektriske koplingar
-gjere forsøk med bruk av elektrisk generator og transformator

 -bli kjende med døme på ulike slags elektromagnetisk stråling og kvardagsteknologi knytt til dei

Vg 1

 • gjøre forsøk med solceller og solfangere og forklare virkemåten
forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse samt gjøre greie for resultatene
beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige ladbare og ikke-ladbare batterier og til brenselceller

 

 

 

 

 Generell tabell

Trinn

R06

L97

1. – 2.

 

 

 

3. – 4.

 

 

 

5. – 7.

 

 

 

 

8. – 10.

 

 

 

 

Vg 1