Kopi av Natur og Miljøfag delen
av L97 (HTML)

(Nyttig om man vil kopiere ut tekster siden nettversjonen i PDF-format er kopibeskyttet)

Diverse lenker:

Nettversjon av hele planen (PDF)

Sorterte klipp fra Natur og Miljøfag  

NATUR- OG MILJØFAG

INNLEIING

Faget sin plass i skulen

Barna veks opp i eit samfunn prega av vitskap, bruk av avansert teknologi og ein veksande vilje til å ta ansvar for naturen og det felles livsmiljøet vårt. Ein kan vanskeleg meistre, forstå eller påverke samfunnet i dag utan grunnleggjande kunnskap om naturvitskap og teknologi og konsekvensane dei har for naturgrunnlaget og for miljøet. Kunnskap om naturen og naturkreftene og bruk av ulik teknologi formar livet vårt på same måten som det formar om naturen på heilt gjennomgripande måtar.

Opplæring i naturvitskap og teknologi og opplæring om samanhengane i naturen skal hjelpe elevane til å tileigne seg kunnskap, dugleik og holdningar, slik at dei kan bli aktive samfunnsborgarar og medverke til ei berekraftig utvikling. Skal ressursane brukast fornuftig, og skal folk ta del i avgjerder som gjeld den felles framtida vår, må den einskilde ha kunnskap til å forstå rekkjevidda av dei vala andre og dei sjølve gjer.

I eit samfunnsperspektiv er vitskap og teknologi knytte til spenningar og paradoks. Dei kan hjelpe oss til ei betre helse og til eit meiningsfylt og verdig liv. Men dersom vitskap og teknologi ikkje blir styrte, eller om dei blir styrte feil, kan det skade naturen og miljøet og øydeleggje levekåra for framtidige generasjonar.

Kunnskap i naturvitskap og teknologi har endra seg gjennom tidene, og gamle teoriar har vorte erstatta med nye. Det er ein viktig del av den allmenne kunnskapen å kjenne til denne delen av historia og den verdien ny kunnskap i naturvitskap og teknologi har for samfunnet og for livsmiljøet. På same tid må ein setje dette inn i ein etisk samanheng bygd på grunnleggjande verdiar i samfunnet vårt.

Arbeidsmåtar i faget

Opplæringa i faget skal leggje til rette for eit breitt spekter av aktivitetar. Sanse, observere, sortere, gjere forsøk og gjere feltarbeid, er omgrep i mål og hovudmoment. Elevane skal på alle klassesteg drive undersøkingar i naturen, i klasserommet eller i naturfagrommet. I dei første åra skal opplæringa rette blikket mot nærmiljøet, for så å vende seg utover og etter kvart få eit meir globalt perspektiv. Val av døme, illustrasjonar, emne og organisering skal synleggjere røynslene både til jenter og gutar i same grad. Elevane skal vere med på å velje ut eit referanseområde i nærmiljøet som ei ramme for leik, aktivitetar og observasjonar.

Opplæringa skal gi elevane øving i naturvitskapleg tenkjemåte og arbeidsmåte. Elevane skal i aukande grad utvikle evna til undring og observasjon, til å stille spørsmål og finne moglege forklaringar på det dei har observert, og gjennom kjeldegransking, eksperiment eller observasjon kontrollere om forklaringane held.

Elevane skal øve seg i å planleggje og gjennomføre aktivitetar og forsøk. Dei skal bruke eksperimentelt utstyr. Informasjonsteknologi er eit naturleg hjelpemiddel. Denne teknologien kan brukast der det er nyttig for faget, og der det kan gi faget nye kvalitetar, til dømes når ein skriv, utvekslar informasjon med andre skular og institusjonar, bruker databasar for å søkje informasjon, legg til rette resultat, synleggjer spesielle prosessar og fenomen og bruker simuleringsmodellar.

Lærestoffet på småskulesteget skal leggje vekt på opplevingar og røynsler i nærmiljøet og i kvardagen til elevane. Elevane skal aktivt ta del i å utforske verda rundt seg for å skaffe seg konkrete røynsler. På den måten utvidar dei gradvis ordforrådet sitt og utviklar ei felles omgrepsforståing. Opplevingar i naturen er eit godt utgangspunkt for tverrfagleg arbeid.

Nøkkelord for småskulesteget er leik, undring, oppleving, observasjon, sortering og omgrep.

På mellomsteget skal elevane arbeide meir systematisk med ulike naturfaglege emne. Dei skal få røynsle med å planleggje og gjennomføre enkle forsøk. Opplæringa skal etter kvart føre elevane inn på nye område, men mest mogleg byggje på dei røynslene elevane har frå naturen og dagleglivet. Opplevingar i naturen og nærmiljøet skal framleis prioriterast høgt.

Nøkkelord for mellomsteget er undring, kreativitet, systematiske observasjonar, forsøk og lære å sjå samanhengen mellom natur, samfunn og teknologi.

På ungdomssteget skal kunnskap bygd på eigne røynsler framleis vere eit berande element i opplæringa, men ny kunnskap blir i større grad presentert i form av modellar. Emne som blir mykje omtala i media, til dømes helse og livsstil, endringar i drivhuseffekten og ozonlaget, genteknologi og forvalting av ressursar, er tekne med der dei går inn i ein fagleg samanheng. Det skal hjelpe elevane til å utvikle eit grunnlag for eigne meiningar og holdningar. Øving i å drøfte interessemotsetnader, etiske sider og/eller miljøsider av aktuelle emne skal ha ein plass i opplæringa. Elevane skal få øving i å planleggje og gjennomføre aktivitetar og forsøk. Ein skal bruke ulike medium for å presentere og dokumentere funn, erfaringar og opplevingar frå feltarbeid og frå arbeid i naturfagrommet/klasserommet.

Nøkkelord for ungdomssteget er å gjere systematiske undersøkingar, drøfte, kjenne seg trygge i rom der dei arbeider med naturfag, planleggje og gjennomføre forsøk, formidle resultat og lære om samanhengar mellom naturvitskap, teknologi, samfunn og miljø.

Felles mål for faget

Opplæringa i faget har som mål

• at jenter og gutar utviklar kunnskap om, dugleik i og holdningar til alle sider av faget. Opplæringa skal hjelpe elevane til å få glede av naturopplevingar og gi dei høve til å utvikle fantasi, skaparevne og interesse for å forske ut omgivnadene
• at elevane utviklar kunnskap om ulike stoff og om eigenskapane og bruksmåtane deira, slik at dei kan sjå samanhengar og gjere miljøvennlege val i den kjemiske kvardagen. Dei skal utvikle kunnskap om og innsikt i teknologi, i ulike fysiske fenomen og i det fysiske verdsbiletet, slik at dei kan bruke det i dagleglivet og i samfunnslivet
• at elevane utviklar innsikt om samanhengane i naturen og samspelet mellom menneska og naturen, slik at dei kan medverke til ei berekraftig utvikling. Dei skal utvikle kunnskap og holdningar, slik at dei kan ta vare på sin eigen kropp og si eiga helse og vise omsorg og respekt for andre
• at elevane kjenner til og har øving i naturvitskapleg tenkjemåte og arbeidsmåte. Elevane skal få innsikt i at vitskapen utviklar seg. Dei skal lære om nokre store forskarar og oppfinnarar og bli kjende med kva naturvitskap og teknologi har hatt å seie for samfunnsutviklinga. Dei skal òg lære at naturvitskapen er ein viktig del av kulturarven vår
• at elevane får øving i å bruke reiskapar, eksperimentelt utstyr og elektroniske hjelpemiddel gjennom eit breitt spekter av aktivitetar og samarbeidsformer. Dei skal utvikle innsikt i å søkje, omarbeide og formidle informasjon. Dei skal kunne bruke kunnskapen sin i faget til praktiske gjeremål og øve opp evna til å bruke og vurdere informasjon, tekniske hjelpemiddel, forbruksvarer og nye produkt

MÅL OG HOVUDMOMENT

Mål for småskulesteget, 1.–4. klasse

Kropp og helse
Elevane skal stimulerast til å bruke sansane bevist, bli kjende med omgrep om kroppen, lære korleis dei kan ta vare på kroppen og bli fortrulege med korleis kroppen veks og endrar seg. Dei skalutvikle forståing for mennesket som ein del av naturen.

Mangfaldet i naturen
Elevane skal gjennom eigne opplevingar kunneutvikleglede, undringog respekt for mangfaldet i naturen. Dei skal bli kjende med den levande og den ikkje-levande delen av naturen og samspelet melom dei. Dei skal utvikle omgrepa sine om naturen ved å teikne og skrive sine eigne observasjonar, og utvikle omsorg og ansvar for naturen i sit eige nærmiljø.

Stoff, eigenskapar og bruk
Elevane skal gjennom frie og styrte aktivitetar utvikle kunnskap om ulike materiale og nokre av eigenskapane deira. Dei skal ha kjennskap til resirkulering av avfall og utvikle ei positiv holdning til miljøvennleg avfalshandtering.

Det fysiske verdsbiletet
Elevane skal gjennom frie og styrte aktivitetar kjenne til nokre fysiske fenomen i dagleglivet og utvikle omgrepa sine i høve til dette. Dei skal kjenne til ulike vêrfenomen og ha kunnskap om sol, måne og stjerner.

 Hovedmomenter 1.-4. klasse

1 KROPP OG HELSE
I opplæringa skal elevane

• lære korleis dei fem sansane er knytte til ulike kroppsdelar
• stimulere sansane og bruke dei bevisst ved aktivitetar inne og ute i naturen

• utforske både den levande og den ikkje-levande delen av naturen og beskrive opplevingar gjennom å teikne/skrive i ei naturdagbok
• observere nokre dyr og planter i nærmiljøet og sortere dei etter lett observerbare likskapar og ulikskapar
• samle og sortere ulike steinslag etter lett observerbare eigenskapar

• lære at alt stoff er bygd opp av mindre delar som vi ikkje kan sjå
• samanlikne, beskrive og sortere ulike materiale etter lett observerbare eigenskapar
• sjå korleis materiale blir brote lett ned i naturen i motsetnad til tungt nedbrytbare materiale
• arbeide med kompostbinge som døme på eit forenkla krinsløp, og utvikle noko forståing for at naturen bruker dei same stoffa om att

• arbeide med lys, lysbryting og danning av skuggebilete og vinne erfaring med at lys kjem frå lyskjelder og går i rette linjer
• sjå kva som skjer når lys treffer ulike overflater

• delta i leik og andre aktivitetar for å bli kjende med korleis kroppen fungerer
• samtale om kva ein meiner med å vere sjuk, om nokre sjukdommar som er vanlege for barn, og korleis ein kan ta vare på helsa si

• observere sentrale kjenneteikn i naturen gjennom dei fire årstidene, til dømes ved å følgje eit tre eller ei anna fleirårig plante gjennom eit år
• lære å kjenne dei vanlegaste bærslaga, fruktene og grønsakene
• lære korleis ein nyttar ulike plantedelar til ulike føremål

• bli kjende med eigenskapar ved vanlege materiale og knyte desse eigenskapane til bruk av dei ulike materiala
• bli kjende med kva materiale nokre vanlege bruksting er laga av
• lage leiker og spel av ulike materiale, til dømes naturmateriale

• utforske ulike lydar inne og ute for å bli kjende med omgrep som blir brukte for å beskrive lyd; lage enkle lydinstrument og bruke stemma for å merke korleis lyd blir skapt ved vibrasjon

• bli fortrulege med si eiga fysiske utvikling og bli kjende med livsløpet til menneska
• lære noko om korleis kroppen er bygd opp

• observere enkle livssyklusar til planter og dyr, og så frø og stelle planter
• bli kjende med nokre fuglar i nærmiljøet og kva som skjer med dei gjennom årstidene
• lære om og bli kjende med nokre vanlege dyr, til dømes kjæledyr eller husdyr, og samtale om forholdet mellom menneske og dyr

• undersøkje kva som flyt eller søkk i vatn, sjå at materiale som søkk, kan formast slik at dei flyt, og sjå døme på teknologisk bruk av det
• lære noko om faste stoff, væsker og gassar og arbeide med frysing, smelting og fordamping av vatn som døme på det

• få sjå at materiale kan formast slik at dei svevar og sjå døme på teknologisk bruk av det
• observere og beskrive ulike vêrfenomen, og måle temperatur, nedbør og eventuelt snømengd

• arbeide med sentrale likskapar og ulikskapar mellom menneska og andre levande organismar, og korleis variasjonar heng saman med omgivnad og miljø
• lære noko om barnesjukdommar og vaksine

• utforske nokre biotopar i nærmiljøet og beskrive enkle næringskjeder utifrå arbeidet med biotopar
• arbeide med felles kjenneteikn for levande organismar, og øve seg i ulike måtar å gruppere dei på
• arbeide med stell av planter

• arbeide med kjeldesortering, kva ein reknar som avfall, og kva som kan brukast på nytt
• drøfte avfallsproblem og korleis ein kan redusere mengda av avfall

• bli kjende med krefter som fører til rørsle eller som hindrar rørsle, og sjå døme på praktiske konsekvensar av det i kvardagen vår
• lære om teknologisk bruk av tyngdepunkt, vektstenger og friksjon
• over tid observere posisjonen til sola og samanhengen mellom solhøgd og tid på dagen
• observere månen og ulike månefasar over tid
• lære korleis årstider, månefasar og tidvatn i ulike kulturar, mellom anna den samiske, har styrt arbeidet
• arbeide med ein enkel modell for solsystemet, nokre stjernebilete og korleis dei fekk namn

Hovedmomenter 5.-7. klasse

• bli kjende med plassering og hovudfunksjonar til nokre organ i kroppen
• arbeide med enkle døme på likskapar og ulikskapar mellom bygnaden til menneske og andre dyreartar
• arbeide med spørsmål knytte til puberteten, og kva rolle den spelar for formeiringa og seksuell kjønnsidentitet, mellom anna heterofili/homofili

• undersøkje naturtypar som til dømes skog og kulturlandskap som leveområde for dyr og planter og bruke enkle metodar til å identifisere nokre dyreartar
• arbeide med enkle samanhengar mellom bygnad, levesett og miljø for eit utval dyre- og planteartar
• lære om nokre viltlevande norske pattedyr og korleis menneska nyttar denne ressursen til dømes ved jakt
• arbeide med døme på norske plante- og dyreartar som har døydd ut eller står i fare for å døy ut, og drøfte moglege årsaker til det

• gjennom enkle forsøk erfare korleis oppvarming av stoff og stoffblandingar kan føre til endringar som kan vere reversible eller vere permanente og føre til danning av nye stoff
• lære om sentrale eigenskapar ved metall, med hovudvekt på jern, sjå døme på jern som rustar og bli kjende med metodar for å hindre det
• arbeide med døme på reine metall og legeringar og bruken av dei, før og no
• arbeide med nokre vanlege metallmineral og gjere seg kjende med korleis metall vart utvunne og brukte i lokalmiljøet før og no
• lære namn på nokre vanlege mineral og bergartar, undersøkje nokre bergartar i lokalmiljøet, sortere dei etter lett observerbare eigenskapar og undersøkje korleis dei blir brukte

• bli kjende med sentrale eigenskapar ved magnetar og materiale magnetar verkar på
• arbeide med praktisk bruk av magnetar og utvikle enkel teknologi der magnetar blir nytta
• lage og bruke kompass, og gjere seg kjende med jorda som magnet

• arbeide med mat som kjelde til energi og byggjemateriale i kroppen, verdien av eit balansert kosthald og konsekvensar av eteforstyrring
• arbeide med hovudtrekka for nedbryting av mat i fordøyingssystemet
• bli kjende med døme på stoff som kan misbrukast, gi rusverknad, gjere folk avhengige
• drøfte årsaker til at somme byrjar med tobakk og rusmiddel, for å skape grunnlag for bevisste val
• arbeide med ein enkel modell for auga og samanlikne med eit enkelt fotoapparat

• samle og undersøkje nokre planteartar/plantefamiliar medrekna døme på nokre blomsterlause planter og bruke enkle nøklar til å identifisere artar
• lære om levestad og namn til nokre soppar og lav og den rolla dei spelar i naturen
• gjere kontrollerte forsøk og lære om faktorar som påverkar vekst og formeiring hjå ei plante
• få kjennskap til funksjonane til rot, stengel, blad og blomster gjennom ulike forsøk
• arbeide med næringskjeder og fotosyntesen, og med plassen planter, dyr og menneske har i ei næringskjede

• gjere forsøk med forbrenning av stoff og samanlikne med forbrenning av mat i kroppen
• få erfaring med kva vilkår som skal til for at noko skal ta til å brenne, og klassifisere stoff og materiale som brennbare og ikkje-brennbare. Få innblikk i korleis ein brann kan oppstå og bli sløkt, og få trening i førstehjelp ved forbrenning
• arbeide med døme på brensel som har vore dominerande opp gjennom tidene, teknologi brukt til utnytting av brenslet og døme på miljøkonsekvensar

• planleggje og gjere enkle forsøk med lys og arbeide med døme på ulike lyskjelder
• arbeide praktisk med refleksjon og lysbryting, til dømes bruk av speglar, briller, mikroskop
• lære gjennom forsøk at sollys inneheld ei blanding av fargane i regnbogen og eksperimentere med ulike fargeblandingar
• eksperimentere med lysbryting og lys som går frå luft til vatn og omvendt, og bli kjende med konsekvensar det har for dyr og menneske

• arbeide med ein enkel modell for øyra, bli kjende med skadar som kan oppstå på grunn av av lyd og støy, og drøfte kva ein kan gjere for å redusere moglege skadeverknader
• gjennom forsøk få erfaring med korleis menneska orienterer seg ved å bruke sansane

• gjere feltarbeid og bli kjende med organismar som lever i vatn, og korleis organismane er tilpassa kvarandre og miljøet dei lever i
• gjere seg kjende med næringskjeder i ferskvatn og saltvatn
• arbeide med eit utval pattedyr og fiskeartar i ferskvatn og saltvatn

• utforske sentrale eigenskapar ved vatn, og gjennom forsøk gjere seg kjende med kva vatn har å seie for levande organismar
• arbeide med ein enkel modell av krinsløpet til vatnet, gjennom forsøk lære om frysing, smelting, fordamping og kondensasjon og gjere seg kjende med prosessane ved sky- og nedbørdanning
• utforske ferskvatnet der dei bur og eventuelle interessemotsetnader ved bruken
• sjå på enkle prinsipp for transport og reinsing av drikkevatn og avløpsvatn, før og no
• planleggje og utvikle enkle modellar for omdanning av energien i rennande vatn til mekanisk arbeid, og gjere seg kjende med korleis menneska har utnytta dette teknologisk før og no
• planleggje og gjere forsøk for å skilje eit stoff frå ei blanding ved bruk av fysiske prosessar som å sile, filtrere, løyse og fordampe, og sjå døme på korleis det blir nytta praktisk

• gjennom forsøk få kjennskap til ulike lydkjelder, tonestyrke og tonehøgd og gjere seg kjende med korleis nokre ulike musikkinstrument og menneskestemma lagar lyd
• få erfaring med bygging av enkle elektriske krinsar, og gjennom forsøk skilje mellom elektriske leiarar, isolatorar og elektromagnetar og knyte dette til bruken av dei ulike materiala
• beskrive sin eigen kvardag utan tilgang på elektrisitet og gjere seg kjende med den praktiske rolla elektrisiteten spelar i det moderne samfunnet
• eksperimentere med hobby-elektronikk og få kunnskap om teknologi for styring og kontroll
• lære om dei store vêrsystema og dei omgrepa som blir nytta i vêrmeldinga

Hovedmomenter 8.-10. klasse

• arbeide med spørsmål om korleis bakteriar verkar på prosessane i kroppen
• lære om dei store smittsame sjukdommane, historia deira, utbreiinga og korleis menneska har kjempa mot dei
• bli kjende med døme på nokre andre vanlege sjukdommar, årsakene til dei og korleis kroppen vernar seg mot sjukdom
• bli kjende med korleis den teknologiske utviklinga, til dømes røntgen og oppdaginga av penicillin og anna antibiotika, har endra sjukdomsbiletet
• arbeide med døme på tradisjonell folkemedisin, mellom anna den samiske

• bli kjende med utvalde stein- og jordtypar gjennom feltarbeid og døme som viser samanhengen mellom vegetasjon, jordsmonn og bergartar
• arbeide med døme på korleis levande organismar er tilpassa ulike klimatiske tilhøve
• arbeide med samanhengen mellom blomsterbygnad og mjølingsmåte hjå planter, ulike spreiingsmåtar for frø og samanhengen mellom spreiingsmåte og utforming av frøa
• bli kjende med hovudtrekka i utviklingslæra, arbeidet til Darwin og teoriane om utvikling ved naturleg utval
• arbeide med spørsmål knytte til korleis jorda og livet på jorda har endra seg og framleis er i endring, og korleis fossil blir danna og blir brukte til å forklare utviklinga til dyr og planter
• lære om dei fysiske føresetnadene for liv som skil jorda frå dei andre planetane i solsystemet
• bli kjende med sentrale kjenneteikn på bakteriar og virus
• arbeide med spørsmål om kva verdiar bakteriar har i industrien og i naturen

• bli kjende med vanlege tryggleiksrutinar i rom der dei arbeider med naturfag
• gjennom forsøk øve seg i å klassifisere sure og basiske daglegvarer, indikator-eigenskapar for fargestoff i planter, pH-omgrepet og metodar for å fastsetje pH i ei vassløysing
• gjennom forsøk lære om sentrale eigenskapar hjå oksygen, hydrogen, karbondioksid og butan og propan
• bli kjende med situasjonar i dagleglivet som kan innebere risiko for å bli forgifta av karbonmonoksid, for at brennbare gassar tek fyr, for fortrenging av og mangel på oksygen

• bli kjende med nokre ulike teoriar om utviklinga av universet fram til i dag, sentrale kjenneteikn ved stjerner og galaksar, til solsystemet og korleis teknologisk utvikling har verka inn på kunnskapen vår om verdsrommet, til dømes ved å bruke informasjonsteknologi
• måle tid, lengd, gjennomsnittsfart, masse og volum og bli kjende med måleiningar brukte til dette, og SI-systemet
• gjere forsøk og bruke ein partikkelmodell til å beskrive sentrale eigenskapar ved gassar, væsker og faste stoff, faseovergangar og samanhengen mellom temperatur og rørsla til partiklane
• fastsetje massetettleiken for stoff og arbeide med teknologisk bruk av skilnader i massetettleik

• gjennom forsøk få erfaring med modellar som viser korleis skjelett, ledd og musklar verkar saman
• arbeide med korleis kroppen forsvarar seg mot ytre påverknader, kva rolle sansane spelar, og korleis hjernen kommuniserer med resten av kroppen
• arbeide med korleis hormon er med på å styre enkelte prosessar i kroppen
• bli kjende med korleis tobakk og rusmiddel verkar på kropp og helse, og drøfte bruk og misbruk av ulike medikament

• bli kjende med eit økosystem på land gjennom feltarbeid, finne fram til enkle næringskjeder og næringsnett og beskrive korleis artane er tilpassa kvarandre og miljøet dei lever i
• bli kjende med fotosyntesen som grunnlag for liv, energivandringa i ei næringskjede og funksjonane til produsentar, konsumentar og nedbrytarar
• bli kjende med omgrepet biologisk mangfald, drøfte korleis menneskelege aktivitetar kan endre tilhøva i eit økosystem og konsekvensar og interessekonfliktar i høve til bruk av naturressursar, til dømes ved hjelp av datanett
• bli kjende med korleis folk og spesielt samane har nytta og nyttar naturressursane

• bli kjende med omgrepa atom, molekyl, ion, grunnstoff, kjemisk sambinding og mekanisk blanding, og døme på atommodellar som har vore presenterte opp gjennom tidene
• bli kjende med periodesystemet for grunnstoffa og grovinndelinga i metall og ikkje-metall eksemplifisert ved vanlege grunnstoff
• erfare gjennom forsøk korleis nokre grunnstoff reagerer med kvarandre og dannar sambindingar med nye eigenskapar
• lære om namnsetjing av enkle kjemiske sambindingar og beskrive enkle kjemiske reaksjonar med ord
• gjere forsøk som syner skilnaden mellom ei fysisk endring og ein kjemisk reaksjon
• arbeide med døme på enkle ionesambindingar, og gjere forsøk med leiing av straum i væske
• gjere illustrerande forsøk med elektrolyse og arbeide med lett observerbare effektar av elektrolyse og døme på bruk av dette i samfunnet
• gjere forsøk som viser fysiske og kjemiske eigenskapar for nokre metall, arbeide med bruksområde og døme på utvinning av metall
• arbeide med faktorar som fremjar korrosjon, døme på konsekvensar og enkle metodar for å hindre korrosjon, og problem som kan komme av bruk av metall og metallsambindingar

• bli kjende med sentrale oppdagingar og oppfinningar knytte til elektrisitet, mellom anna statisk elektrisitet og oppdaginga av fenomenet elektrisitet
• arbeide med ein enkel modell for elektron i ein straumkrins og bli kjende med omgrepa straum, spenning, motstand og energioverføring
• planleggje og gjere forsøk med komponentar i ein enkel krins, arbeide med symbol for desse komponentane i koplingsskjema, og gjennom forsøk få innsikt i samanhengen mellom straumstyrke og spenning og bruke måleiningar for spenning, straumstyrke, motstand og elektrisk effekt
• bli kjende med sikringsforskrifter ved bruk av elektrisk utstyr i heimen og få erfaring med elektriske koplingar
• gjere forsøk med bruk av elektrisk generator og transformator
• gjere seg kjende med systemet for tilførsel av elektrisk energi i lokalmiljøet og drøfte ulike måtar for energiøkonomisering i ei hushaldning

• gjere forsøk med stoff frå følgjande stoffgrupper: karbohydrat, alkoholar, feitt og protein, og arbeide med korleis dei ulike næringsstoffa blir brukte i kroppen
• bli kjende med fordøyingssystemet, korleis kroppen skaffar seg energi og kvittar seg med avfallstoff og arbeide med spørsmål knytte til sjukdommar og kosthald
• bli kjende med korleis menneska formeirar seg, og få ei enkel framstilling av menstruasjonssyklusen, befruktning og utvikling av fosteret, genar og arv
• bli kjende med ulike prevensjonsmiddel og få ei enkel forklaring på korleis dei verkar
• lære om seksuelt overførte sjukdommar, og drøfte korleis ein kan unngå dei
• arbeide med spørsmål knytte til abort, skilnaden på spontan abort og provosert abort, og lova om sjølvbestemt abort
• drøfte kva som ligg i omgrepa forelsking, kjærleik, omsorg, seksualitet, seksuell kjønnsidentitet mellom anna heterofili, homofili, seksuell lågalder, seksuell debut og sexpress

• planleggje og gjennomføre økologiske undersøkingar i eit naturområde, bli kjende med aktuelle tiltak i området og drøfte kva gjennomføring kan få å seie
• arbeide med spørsmål knytte til foredling av planter og dyr, tradisjonelt og ved hjelp av moderne genteknologi, og ta opp ulike sider ved forsking og bruk av genteknologi som gjeld etikk, samfunnsnytte og risiko for helse og miljø
• drøfte korleis kunnskap, forsking og teknologi har endra levevilkåra for menneska lokalt og globalt
• drøfte tiltak som kan betre miljøet og medverke til ei berekraftig utvikling lokalt og globalt, til dømes ved bruk av datanett

• arbeide med ein enkel modell av krinsløpet til karbon, bli kjende med korleis olje, kol og gass blir danna, og bruk av ulike hydrokarbon i industri og daglegliv
• bli kjende med oljeforureining og metodar som blir brukte ved uhell med oljeutslepp i vatn
• bli kjende med vanlege organiske løysemiddel og bli kjende med korleis ein bør handsame dei
• gjere forsøk med fullstendig og ufullstendig forbrenning av fossilt brensel og plantemateriale og bli kjende med rolla oksygen spelar i forbrenninga, med forbrenningsprodukt og energiutbytte ved reaksjonane
• gjere forsøk som illustrerer forsuring og kalking av vatn, og bli kjende med miljøproblem grunna forbrenningsgassar og tiltak for å redusere problema
• bli kjende med eigenskapar ved ulike typar radioaktiv stråling, radioaktive stoff og mineral og bruk av radioaktive stoff knytte til samfunnsnytte og risiko for helse og miljø, til dømes ved bruk av dataprogram

• saman drøfte seg fram mot ein definisjon om kva energi er, planleggje og gjere forsøk som viser ulike energiovergangar og ha øving i å beskrive energiovergangane dei observerer
• gjere seg kjende med fornybare og ikkje fornybare energikjelder på jorda, teknologi og framtidsutsikter i høve til energiressursar, til dømes ved bruk av informasjonsteknologi
• bli kjende med drivhuseffekten og til effekten av ozonlaget
• bli kjende med døme på ulike slag elektromagnetisk stråling og kvardagsteknologi knytt til dei
• arbeide med spørsmål knytte til nordlys og ulike segner i samband med dette, mellom anna samiske
• gjere seg kjende med arbeid, som kraft * veg, og bruke dette for å finne arbeidet og energien som blir brukt i ein aktivitet, og sjå samanhengen mellom utført arbeid og energiinnhaldet i mat
• observere solspekteret og spekteret frå andre lyskjelder og samanhengen mellom lys og fargar
• gjere forsøk med korleis auga fungerer, med refleksjon og bryting av lys, og døme på teknologisk bruk