(publisert 07.06.05, skal tre i kraft 2006)
Astronomi&Geologi |
Mekanikk |
Varme/Energi&Miljø |
Biologi |
Biokjemi |
Kjemi |
Lys&stråling |
Elektrisitet&Magnetisme |
I denne versjonen av læreplanen har vi tilføyd fargekoder fra fagstrukturen som er vist til høyre:
Dette gjør det lettere å lettere finne igjen de tradisjonelle fagemnene i den nye planen. I denne planen er det seks såkalte hovedområder og disse er:
1 Forskerspire
2 Mangfold i naturen
3 Kropp og helse
4 Verdensrommet
5 Fenomener og stoffer
6 Teknologi og design
I denne oversikten har de ulike emnene fått fargekoder fra den tradisjonelle fagstrukturen og det viser da at biologiemnene (2 og 3) er videreført med samme navn, mens de to andre emnene fra L97 er i hovedsak samlet til ett (5). Men så har man plukket ut astronomtemaer som tradisjonelt har vært undervist i tilknytning til fysikkemner og laget et nytt hovedområde(fagområde) som er kalt Verdensrommet (4). Videre har man laget et nytt emne som er kalt Teknologi og design(6) hvorman har puttet inn de mer praktiske sidene av den tradisjonelle fysikk og kjemiundervisningen. Tilsynelatende har man her sett bort fra hva som faglig sett hører naturlig sammen og så splittet endel ting som f.eks. lys/stråling i tre ulike hovedområder. Det gjenstår da å se om dette vil gi en bedre læringseffekt.
Merk videre at det bare er naturfaglige emner/begrep somhar fått farge og det første emnet Forskerspiren(1) og siste del av det siste emnet (design) ikke kan kategoriseres som naturfaglig kunnskap, så har de heller ikke fått farge i listen ovenfor. Nå har det alltid vært enighet om at ting som tidligere ble kalt vitenskapelig tenkemåte og metode, eller etiske og estetiske sider ved vitenskapen hadde sin naturlige plass i naturfagundervisningen, men siden disse representerer andre dimensjon enn de faglige emnene, så har det ikke vært vanlig å nevne dem i en områdeliste slik som her. I praksis betyr det de som skal implementere planen i praktisk undervisning må regne med å hente ting fra opptil to eller tre av hovedområdene samtidig, og det er ikke sikkert at det gjør livet enklere for lærer og elever.
Lenker:
Fagbasert sammenlikning mellom L97 og L06
Fagbasert sammenlikning mellom M74, M87, L97 og L06 med kommentarer
Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om egen eksistens, liv og livsformer og vår plass i naturen og i universet og er på den måten en del av vår kultur. Naturvitenskapens lover og teorier er modeller av en kompleks virkelighet og disse modellene endres eller videreutvikles gjennom nye observasjoner, eksperimenter og ideer. En viktig del av allmennkunnskapen er å kjenne til at naturvitenskapen er i utvikling og at forskning og ny kunnskap i naturvitenskap og teknologi har stor betydning for samfunnsutviklingen og for livsmiljøet. Selv om naturvitenskapen er delt opp i ulike fagdisipliner som biologi, fysikk og kjemi og geofag, er målet at skolefaget naturfag både teoretisk og praktisk framstår som et helhetlig fag.
Kunnskap, forståelse og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. Samtidig skal naturfag bidra til at barn og unge utvikler kunnskaper og holdninger som gir dem et reflektert syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning. Dette er viktig for den enkeltes mulighet til å forstå ulike typer naturvitenskapelig og teknologisk informasjon og derved for den enkeltes deltakelse i demokratiske prosesser i samfunnet.
Å arbeide både praktisk og teoretisk, på laboratorier og i naturen, med ulike problemstillinger er nødvendig for å få erfaring med og utvikle kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter. Dette kan bidra til utvikling av kreativitet, kritisk evne, åpenhet og aktiv deltakelse i situasjoner der naturfaglig kunnskap og ekspertise inngår. Varierte læringsmiljøer som feltarbeid i naturen, eksperimenter i laboratoriet og ekskursjoner til museer, vitensentra og bedrifter, vil berike opplæringen i naturfag. Kompetanse i å forstå ulike typer naturvitenskapelige tekster, metoder og teknologiske løsninger gir et godt grunnlag for yrkesfaglige utdanninger, videre studier og livslang læring i yrke og fritid.
Årstrinn |
Hovedområder |
|||||
1. – 2. |
Forskerspiren |
Mangfold i naturen |
Kropp og helse |
Verdensrommet |
Fenomener og stoffer |
Teknologi og design |
3. – 4. |
Forskerspiren |
Mangfold i naturen |
Kropp og helse |
Verdensrommet |
Fenomener og stoffer |
Teknologi og design |
5. – 7. |
Forskerspiren |
Mangfold i naturen |
Kropp og helse |
Verdensrommet |
Fenomener og stoffer |
Teknologi og design |
8. – 10. |
Forskerspiren |
Mangfold i naturen |
Kropp og helse |
Verdensrommet |
Fenomener og stoffer |
Teknologi og design |
Vg 1 |
Forskerspiren |
Bærekraftig Utvikling |
Ernæring og helse |
Stråling og radioaktivitet |
Energi for framtiden |
Bioteknologi |
Timetall
BARNETRINNET
1. - 7. årstrinn: 437 timer
UNGDOMSTRINNET 8. - 10. årstrinn: 304 timer
STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM
Vg1: 187 timer
YRKESFAGLIGE
UTDANNINGSPROGRAM
Vg1Y:· 75 timer
Yrkesfagelever skal ha to femdeler
av læreplanen for Vg1 studieforberedende
• Forskerspiren
• Ernæring
og helse
• Energi for framtiden
PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE FOR YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM
112 timer
Yrkesfagelever som ønsker generell studiekompetanse, følger
resten av læreplanen for Vg1 studieforberedende utdanningsprogram.
Læreplanen
i naturfag har kompetansemål etter 2. årstrinn, 4. årstrinn, 7. årstrinn, og
10. årstrinn i grunnskolen, og etter Vg1 i studieforberedende og yrkesfaglige
studieprogrammer i videregående opplæring.
Forskerspiren
Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen,
som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som en prosess som
handler om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene handler
om hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner,
kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling.
Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen.
Mangfold i naturen
Sentralt i dette hovedområdet står utvikling
av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. For å kunne snakke sammen om
denne mangfoldigheten, må man kunne navn på noen plante- og dyrearter og på
de delene som inngår i samspillet i et økosystem. Hovedområdet handler videre
om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen og
om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt
og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap og holdninger på
dette området. I Vg1 er dette hovedområdet definert som bærekraftig utvikling.
Kropp og helse
Hovedområdet kropp og helse dreier seg om hvordan
kroppen vår er bygd opp og hvordan kroppen påvirkes og endres over tid. Respekt
og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. Kropp, helse, livsstil
og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon
på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for kropp og fysisk og psykisk
helse. I Vg1 er dette hovedområdet definert som ernæring og helse.
Verdensrommet
Dette hovedområdet handler om vårt eget solsystem,
jordas plass og det ytre verdensrom. Gjennom forskning og teknologiske nyvinninger
øker kunnskapen om verdensrommet. Mediene informerer hyppig om denne kunnskapen.
Emnet åpner for nysgjerrighet, undring og fascinasjon og egner seg godt til
å trekke inn framtidsperspektiver. I Vg1 er dette hovedområdet definert som
stråling og radioaktivitet.
Fenomener og stoffer
Hovedområdet handler om sentrale områder
fra fysikk og kjemi. Her behandles hvordan stoffer er oppbygd, reagerer med
hverandre, sentrale fenomener som lyd, lys, elektrisitet og magnetisme, energi
og energikilder. Området handler om sammenhenger mellom fenomener og hvordan
mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. I Vg1 er dette
hovedområdet definert som energi for framtiden.
Teknologi og design
Emnet Teknologi og design er et flerfaglig
emne der naturfag, matematikk og kunst og håndverk samarbeider. Teknologi og
design handler om å planlegge, utvikle og framstille produkter til nytte i hverdagen.
Samspillet mellom naturvitenskap og teknologi står sentralt i dette hovedområdet.
Naturfaglige prinsipper vil være et grunnlag for å forstå teknologisk virksomhet.
I Vg1 er dette hovedområdet definert som Bioteknologi.
Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der hvor de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag.
Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på internett. Lesing i naturfag forutsetter også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler.
Å kunne regne i naturfag er å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold. Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke ulike typer data.
Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag er å benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger, er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger.
BARNETRINNET
Forskerspiren
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
•
stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets
plass i naturen
• beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen
• bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet
Mangfold i naturen
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem
•
observere naturen og beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene
• delta i og fortelle om ulike aktiviteter ute i naturen
Kropp og helse
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
•
sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen
• beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute
og inne
Verdensrommet
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
•
beskrive hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre
•
observere og beskrive årstidene, døgn og ulike månefaser
Fenomener og stoffer
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• sortere ulike stoffer etter lett observerbare kjennetegn og fortelle om
kjennetegnene
• observere og gjøre forsøk med vann og lys og samtale om
observasjonene
Teknologi og design
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• lage teknologiske innretninger som kan bevege seg ved hjelp av vann eller
luft og fortelle om det de har laget
• lage teknologiske innretninger som
bruker refleksjon av lys og fortelle om det de har laget
Forskerspiren
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
•
bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner
på varierte måter
• innhente og systematisere data og presentere resultatene
med og uten digitale hjelpemidler
• bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser
Mangfold i naturen
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• observere og samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter
•
observere og notere hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante
over tid
• samle og systematisere informasjon og fortelle om noen utdødde
dyrearter og dyregrupper og hvordan de levde
• fortelle om dyr og samtale
om hva god dyrevelferd er
• samtale om forsvarlig framferd i naturen
Kropp og helse
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
•
samtale om utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen
• beskrive
i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp og funksjonen til noen indre
organer
• beskrive noen vanlige barnesykdommer og hva vaksinering er
•
observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner
• samtale
om ulike følelsesmessige opplevelser og reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk
og psykisk helse
Verdensrommet
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
•
finne informasjon og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem
• gjenkjenne
noen stjernebilder og samtale om fenomener de kan observere på himmelen
•
gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i forhold til tidligere
tider og samiske tradisjoner
Fenomener og stoffer
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• fortelle om hvorfor og hvordan vi kildesorterer
• gi eksempel på et
kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbrytning
• gjennomføre
forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for ulike
påvirkninger
• observere og gjøre forsøk med luft og lyd og samtale om observasjonene
• beskrive egne observasjoner av vær og skyer samt måle temperatur og nedbør
Teknologi og design
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere
prosessen fra idé til ferdig produkt
• samtale om konstruksjoner og hvorfor
noen er mer stabile og tåler mer belastning enn andre
• gjenkjenne og sammenlikne
ulike bærende strukturer i byggverk
Forskerspiren
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
•
formulere spørsmål om noe en lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert
hypotese og gjennomføre undersøkelsen
• forklare hvorfor det er viktig å
lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk samt hvorfor
det er viktig å sammenligne resultater
• bruke digitale hjelpemidler og
naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid
• sette seg inn
i enkle naturfaglige tekster i ulike media og kunne trekke naturfaglig informasjon
ut fra dem
• publisere resultater fra undersøkelser ved å bruke digitale
verktøy
Mangfold i naturen
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• delta i planlegging og gjennomføring av undersøkelser i noen naturområder
• undersøke og beskrive blomsterplanter og beskrive funksjoner til de ulike
plantedelene
• beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonen
til de viktigste organene
• undersøke og beskrive faktorer som påvirker
frøspiring og vekst hos planter
• beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-,
sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk
• fortelle
hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet
den samiske
Kropp og helse
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
•
beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner
• beskrive
skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg
•
forklare hva som skjer under puberteten, og samtale om variasjon i seksuell
kjønnsidentitet og seksuell orientering
• systematisere og vurdere informasjon
fra ulike kilder om tobakk, alkohol og narkotika og diskutere ulike sider ved
bruk av disse stoffene
Verdensrommet
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
•
beskrive solsystemet vårt og hvordan jorda har blitt til
• forklare hvordan
sol- og måneformørkelser oppstår Fenomener og stoffer
Fenomener og stoffer
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen
mineraler og bergarter og hvordan de har blitt dannet
• gjøre forsøk med
lyd, hørsel og støy, beskrive resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot
uønsket lyd
• gjøre forsøk med magnetisme og elektrisitet og beskrive resultatene
• gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå, samt konsekvenser
for miljøet lokalt og globalt
• foreta relevante værmålinger, og presentere
resultatene på ulike måter
• forklare sentrale egenskaper ved gasser, væsker,
faste stoffer og faseoverganger ved hjelp partikkelmodellen
• bruke begrepene
atomer og molekyler til å forklare hvordan stoffer er bygd opp og hvordan stoffer
kan omdannes
• gjøre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som
kjennetegner disse reaksjonene
Teknologi og design
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i
lekene og prinsipper for mekaniske overføringer
• planlegge, bygge, og teste
enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare virkemåten og beskrive
prosessen fra idé til ferdig laget produkt
• gjøre greie for hvordan man
gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind
og vann
UNGDOMSTRINNET
Forskerspiren
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
•
planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser
og vurdere og velge publiseringsmåte
• skrive logg ved forsøk og feltarbeid
og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler
• forklare betydningen
av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning, og forklare hvorfor argumentering,
uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen
• demonstrere verne-
og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen
Mangfold i naturen
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• beskrive oppbyggingen av dyre- og planteceller
• gjøre greie for celledeling
samt genetisk variasjon og arv
• forklare hovedtrekkene i evolusjonen av
livet på jorda og hva som er grunnlaget for denne teorien
• gjøre greie
for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare
sammenhengen mellom faktorene
• observere og registrere hvordan menneskelige
aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers
syn på påvirkningen, samt forslå tiltak som kan verne naturen for framtidige
generasjoner
Kropp og helse
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
•
diskutere problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering,
prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner
• forklare hvordan
kroppen beskytter seg mot sykdom
• beskrive hvordan man kan forebygge og
behandle infeksjonssykdommer
• beskrive hvordan hormoner er med på å styre
ulike prosesser i kroppen
• forklare hvordan nervesystemet styrer prosesser
og motoriske funksjoner
• beskrive fosterutvikling og hvordan en fødsel
foregår
• gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader
og hvordan det kan forebygges
• samtale om folkemedisin, blant annet den
samiske, og alternativ medisin i forhold til skolemedisin
Verdensrommet
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
•
beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg
• beskrive
teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet
• presentere
hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter
for liv på andre planeter
• forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra
verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet
Fenomener og stoffer
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
•
bruke periodesystemet til å vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser
• gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer
• undersøke
kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen
• planlegge og
gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding
og analyse av ukjent stoff
• gjøre forsøk med og beskrive enkle hydrokarboner,
alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater
• forklare hvordan
råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes
• bruke
begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon i forsøk med strømkretser
• forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare
energikilder
• gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene
med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon
• gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt
• gjøre
forsøk med lys, syn og farger og forklare resultatene
Teknologi og design
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• utvikle produkter som gjør bruk av enkel elektronikk etter kravspesifikasjoner,
evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet
• teste og beskrive egenskaper hos materialer som brukes i produksjonsprosessen
• gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte
samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike
Etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram
Forskerspiren
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
•
planlegge og gjennomføre undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer
og varierer parametere
• forklare og vurdere hva som kan gjøres for å redusere
usikkerhet og feilkilder i målinger og resultater
• vurdere og argumentere
for gyldighet og kvalitet av egne og andres observasjonsdata
Bærekraftig utvikling
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• studere et økosystem med hensyn
til suksesjon og populasjonsdynamikk samt analysere og vurdere hvilke faktorer
som påvirker disse forholdene
• forklare føre-var prinsippet og begrepet
bærekraftig utvikling
• vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk
• identifisere og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke
følger disse konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet
• gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale
miljøutfordringer
Ernæring og helse
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• beskrive kjemiske kjennetegn og forskjeller på de viktigste næringsstoffene
• gjennomføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstoffer i matvarer
•
forklare hovedtrekkene i fordøyelse, transport og omsetting av de viktigste
næringsstoffene
• gjøre rede for noen hovedbestanddeler i kosmetiske produkter
og lage et slikt produkt med egen varedeklarasjon
• diskutere spørsmål knyttet
til ernæring, trening, slanking og soling
Stråling og radioaktivitet
Mål for
opplæringen er at eleven skal kunne
• beskrive hvordan nordlys oppstår og
hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet
•
forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola
• forklare hva
drivhuseffekt er, gjøre rede for hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen
i atmosfæren og hvilke tiltak som gjøres internasjonalt i denne forbindelse
• gjøre forsøk med og forklare radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling
samt hovedkjennetegn på ulike typer ioniserende stråling
• beskrive kjennetegn
ved ulike typer ioniserende stråling og hvordan disse utnyttes til teknisk og
medisinsk bruk
Energi for framtiden
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• gjøre forsøk med solceller og solfangere og forklare virkemåten
•
gjøre rede for hvordan varmepumper virker og i hvilke sammenhenger de brukes
• forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk
element og elektrolyse samt gjøre greie for resultatene
• beskrive virkemåten
og bruksområdet til noen vanlige ladbare og ikke-ladbare batterier og til brenselceller
• gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde
• gjøre rede
for hydrogen som energibærer
Bioteknologi
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
•
forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen samt diskutere betydningen
av arv og miljø
• forklare begrepene krysning og genmodifisering og hvordan bioteknologi
brukes til foredling av planter og dyr
• beskrive ulike former for medisinsk
bruk av bioteknologi
• kritisk vurdere informasjon om og drøfte etiske spørsmål
knyttet til bioteknologi
De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven. Det gis avsluttende vurdering med karakter på følgende trinn:
Standpunktvurdering
Årstrinn |
Ordning |
10. årstrinn |
Elevene skal ha én standpunktkarakter. |
Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse |
Elevene skal ha én standpunktkarakter. |
Der faget går over flere år, er det bare standpunktvurdering fra det øverste nivået i videregående opplæring som framkommer på kompetansebevis eller vitnemål.
Eksamen for elever
Årstrinn |
Ordning |
10. årstrinn Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse |
Elevene kan trekkes ut
til praktisk/muntlig eksamen. |
Eksamen for privatister
Årstrinn |
Ordning |
10. årstrinn |
Se gjeldende ordning for grunnskoleopplæring for voksne. |
Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram
|
Privatister går opp til praktisk/muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Vg1 studieforberedende utdanningsprogram |
Privatister går opp til én eksamen som består av skriftlig og praktisk/muntlig del. Den skriftlige delen blir utarbeidet sentralt. Den praktisk/muntlige delen blir utarbeidet lokalt. Sensuren er lokal. |