2 Noen involverte mistenkelige navn fra Haughom som sannsynligvis ikke kan klandres for svindelen

Generelt om kirkebøkenes bidrag

Så langt har vi konsentrert oss om arvingene etter Jon Ovedal/Knabenes og hvilke bruksnummer de har eid. I Øksendalen har det da levd og virket mange andre personer, og et hovedspørsmål er det Jon-slekta eller diverse andre personer som var rettmessige eiere av ulike bruksnummer i perioden fra ca 1850 til ca 1950. For å finne svar på dette spørsmålet trenger vi å vite hvem de andre personene var, og her vil vi da gi en liten innføring i det som synes å være en svindelhistorie hvor også kirkebøkene er involvert.

Mens staten har hatt ansvaret for lov og orden, som da blant annet handler om hvem som eier ulike eiendommer, så kan vi si at kirka har hatt nærmere kontakt med enkeltperonene og følgelig har også de tatt ansvaret for å føre det vi kan kalle innbyggerlister. I Norge finnes det da lange tradisjoner for å markere 4 begivenheter i et menneske sitt liv: Fødsel/dåp Konfirmasjon, Ektevielse og Død/begravelse. Kirka har da i alle år ført såkalte kirkebøker hvor alle menneskene i Norge i minimum er oppført med et fødselstidspunk og et dødstidspunkt og disse listene er da i ettertid verdifulle når det gjelder å finne ut av vår felles historie. Kirkebøkene represterer på en måte en slags kontroll av ulike mer eller mindre fantasifulle historier som mennesker av og til prøver å lage til.

Til venstre har jeg laget en persentasjon av  to sentrale  personer i den aktuelle svindelen slik de er fremstilt i kirkebøkene. Som antydet tidligere var det Bestefar Torkild Listøl som ble offer for en svindel omkring 1960 hvor han mistet alt han arvet fra faren John og det meste av det han selv hadde kjøpt av fast eiendom. Presentasjonene består av 4 ruter:
1: Den som inneholder fødselsdata er markert med '*' som samtidig også er ei lenke til originaldokumentet. I denne ruta er da vanligvis fødselsdato og navn oppgitt i tillegg til fødested(Fs) og bopel(Bp), navn på foreldre (bak 'av') og faddere(F).
2: Ruta for konfirmasjon er markert med 'K' og ting som er likt fra forrige rute er da vanligvis ikke nevnt.
3: Ruta for ektevielse er markert med 'E' og forteller vanligvis fullt navn,  bosted,  yrke, foreldre og navn på en forlover(F) som i tidligere tider var en voksen mannsperson med tilknytning til den som giftet seg.
4: Ruta for død er markert med 'D' og når den fungerer som ei lenke, så skyldes det vanligvis at det er mindre enn 100 år siden det aktuelel tidspunktet og følgelig er ikke aktuelle dokument fra kirkebøkene frigjort for allmenheten.

I tillegg til det jeg har funnet i inkludert bilder om de finnes og bosted er kjent og i tilfeller det er tvil om hvem som gjemmer seg bak et navn har jeg også inkludert "kommentarer" med liten eller grønn skrift.

Et underliggende spørsmål her som vi vil komme tilbake til er om kirkebøkene er pålitelige. Jeg tror da ikke at aktuelle prester og andre tilsette i kirka hr gjort bevisste forfalskninger, men jeg vil da allerede her si at jeg tror at utenforstående har vær inne og gjort endringer mens de aktuelel kirkebøkene har vært lagret på diverse lager i aktuelel kirkesogn. En antydning om at slike endringer kan har skjedd er det faktum at bosted Ovedal synes å være forsøkt fjernet knyttet til John Torjussen og det at Torkild Johnsen har fått bosted Listøl i 1894 synes å være en slags tilpassing til det som jeg kaller en svindel. Ingen i mi slekt har erkjent at hverken John eller Torkild har hatt permanent bosted på Listøl, men svindelen av eiendommene på Ovedal forutsatte på en måte at disse personene i ettertid måtte "flyttes" fra brukene sine på Ovedal for at ikke svindelen skulle oppdages.

Til Vitterlighet - gjør underskriftene dokumentene mer eller mindre troverdige?

Hovedpoenget i denne innledningen var å vurdere troverdigheten til noen dokumenter som forteller hva Bestefar eide på Øksendal, og vi er da her kommet til det stadiet hvor det er aktueelt å spørre om følgende tekst bekrefter eller avkrefter at skjøten fra 1922 er ekte:

  Til Vitterlighet         
  Andr. A. Øksendal    
  Ragnhild Øksendal

Et første spørsmål er da hvem er disse to personene og er de i tilfelle naturlige valg for selgeren Jonas Andreassen og kjøperen Bestefar til å bekrefte at de vedkjente seg det aktuelle skjøtet. Rammene til høyre viser hva kirkebøkene forteller om de to personene som skrev under på det dokumentet som noen mener er et ekte skjøtet fra 1922. Det er videre føyet til bilder av nevnte personer som er hentet fra bygdeboka Sirdal4 og i tillegg har jeg lagt til et bilde fra bruk 4 på Haughom.

Når man spør om hvem en person er, så er det vanlig å svare noe om hvor vedkommende kommer fra og også eventuelt hva vedkommende har gjort. I dette tilfellet er kirkeboka påfallende "bestemt" i forhold til at begge personene kommer fra Øksendal som jeg i rammen har makert med gult. Merk at en enslig 'Ø' er forkorting for 'Øksendal'. Jeg har da studert brukshistoria til Øksendal for gjeldende periode og jeg har da problemer med å tro at disse to personene virkelig kommer fra Øksendal.

Hvem var Andr. A Øksendal?
Når det gjelder Andreas Andreassen som vel alltid har tilføyd 'Øksendal' i de skrivene jeg har funnet om ham, så forteller Sirdal 4 følgende:  "9) Andreas Andreassen Øksendal, f. 31.8.1878, død 22.9.1965, sønn til Andreas Olsen Øksendal, bnr. 6, og Karen Tonette Ivarsdatter Haughom. Gift 14.12.1904 med foregående brukers datter Ragnhild Olsdatter Haughom...(avskr)" Han er med andre ord oppført som eier nummer 9 av bruk 4 på Haughom som da han ifølge samme bygdebok eide sammen med kona fra 1904-1944. Han har med andre ord levd på Haughom etter han var gift. Men er det så troverdig at han kommer fra det bruket som bestefar kjøpte i 1922 og følgelig var en yngre bror av selgeren Jonas Andreassen Øksendal(1874-?)? Jeg finner det lite troverdig av mange grunner som jeg ikke vil gå inn på her. Men jeg tenker da at AndreasAndreassen sannsynligvis er et annet navn på en som er født og oppvokst på bruk 4 på Haughom og som da senere har overtatt denne gården i kraft av å være sønn og ikke svigersønn. Det betyr i tilfelle at det vi finner i kirkebøkene om AndreasAndreassen er en forfalskning.

Noe vil kanskje tenke at det er vanskelig for de aktuelle svindlerne å klare å gjøre illegale endringer i både pantebøker og kirkebøker siden de var oppbevart forskjellige steder. Men jeg tenker vel at hvis svindlerne har klart å få en utro tjener ved jordskiftekontoret i Flekkefjord til å gjøre visse justeringer, så er de vel sannsynlig at de også har klart å finne en utro tjener ved kirkekontoret som kan ha skrevet om noen sider i kirkebøkene. Generelt er da mitt inntrykk at det bare er unntaksvis at noen personer er fjernet fra kirkebøkene, men det er da mye mer vanlig at man har føyet til det jeg her kaller "spøkelser". Jeg tenker da at den utro tjeneren ikke har opplevd det som en så stor "synd" å legge til et falskt navn som eventuelt å fjerne navn fra kirkebøkene. Her vil jeg ellers si at jeg har hørt om navngitte personer som skal har gjort de aktuelle endringene, men jeg husker da ikke disse navnene i dag. Poenget her er da bare at jeg mener at dommere i eventuelle nye jordskiftesaker ikke bør låse seg til å tro at kirkebøkene er ufeilbarlige selv om noen mener at Bibelen er ufeilbarlig.

Hvem var Ragnhild Øksendal?
Når man sløyfer det formelle etternavne slik som her, så betyr det at alle med navn Ragnhild er potensielle underskrivere på det aktuelle skjøtet. Jeg vet imidlertid ikke om at det på Øksendal i 1922 bodde mer en Ragnhild, og jeg antar da at man har ment hun som ble kalt Ragnhild Dahl og som i den såkalte 1960-lista er oppgitt å være eiere av storparten av det som Bestefar mistet i den aktuelle svindelen. Nå vil jeg komme tilbake til detaljer seinere, men her vil jeg da bare si at jeg har hørt at Ragnhild og OTDahl var venner av bestefar og Ragnhild hadde da sagt til Bestefar da svindelen kom for dagen omkring 1960, at hun ville bidra til at Bestefar fikk tilbake det han hadde mistet. Men på dette tidspunktet hadde hun noen sønner som kanskje ikke støttet Bestefar. Her vil vi imidlertid fokusere på hvem Ragnhild var før hun giftet seg i 1920. Fra mine kilder har jeg hørt at hun kom fra bruk 4 på Haughom og sannsynligvis var søster til ham som drev denne gården. I Sirdal 4 kan vi da lese følgende: "2) Ole Tobias Osmundsen Dahl, f. 10.2.1873, død 17.2.1937, gift 18.12.1920 med Ragnhild Salvesdatter Øksendal, bnr. 21, «Brekkå», f. 6.10.1892, død 8.6.1974. Datter til Salve Ivarson Øksendal (fra Haughom) og Berte Persdatter Haughom.(avskr)" Her fortelles det da at Ragnhild bodde på bruk 21 på Øksendal før hun giftet seg, selv om begge foreldrene var fra Haughom. Nå har jeg ikke studert Haughomslektene, men det er klart at det har bodd minst en Ivar på bruk 4 i Haughom og siden jeg ikke finner noe mening i det som Sirdal 4 skriver om slektene på dette bruket, så tror jeg at Ragnhild som sies å være datter til 'Salve Ivarson' var født og oppvokst på Haughom. Jeg finner det videre sannsynlig at hun som i kirkebøkene er oppgitt å være kona til Andreas Andreassen egentlig er den Ragnhild som giftet seg med OTDahl. Det er da litt likhet mellom bildene ovenfor som begge kan forstørres ved å klikke på dem.

Nå sier ikke kirkebøkene noe om hvilke bruk foreldrene til Ragnhild bodde på, men det gjør folketellingene og bruksnummer 21 er nok hentet fra disse. Nå kunne vil sjekket forlketellingene for 1900 0g 1910 og sjekke om det er sannsynlig at Andr. A. Øksendal  og  Ragnhild Øksendal bodde på Øksendal eller i Haughom. Det vil vi ikke bruke tid på her, men senere vil vi vise at det også er mye "uforståelige" i folketellingene. Min påstand her er da at det sannsynligvis har foregått en "illegal flytting" av familien til Ragnhild fra bruk 4 på Haughom til et bruk "21 Brekka" på Øksendal som sannsynligvis er identisk med bruket som Bestefar kalte 11DerAust.

Her i innledningskapittelet vil vi imidlertid konkludere med at disse to navnene som står som underskrift på det skjøtet som forteller at Bestefar kjøpte bruksnummerne 6 og 26 i 1922 ikke gjør dette dokumentet mer troverdig, snarere tvert om.

Hvem bodde hvor? - Hva forteller folketellingene?

Om det er tvil knyttet til om enkeltpersoner har levd, slik som i tilfellet med AA(AndreasAndreassen(1878-1965)) som er nevnt ovenfor, så finnes det diverse folketellinger som kan være til hjelp. En grunn til å være skeptisk til kirkeboka som forteller at foreldrene var gbr Andreas Olsen Øksendal & Karen Tonette Iversd er at disse er foreldrene til han som bestefar kjøpte gården av, og jeg har da ikke funnet noen pantedokument som antyder at Jonas hadde en bror som da i tilfelle også ville vært arving til det bruket Bestefar kjøpte. Om vi så sjekker bruket på Øksendal hvor foreldrene hans bodde så finner vi at det er registrert 5 personer på denne adressen i 1900 slik som vist til høyre. Merk at AA på den tiden ville vært 22 år og de som har valgt å tro at kirkebøkene er ufelilbarlige vil vel si at han f.eks var i militæret da folketellingen skjedde. I folketellinga i 1910 finner vi ham igjen som eier og driver av bruk 4 på Haughom, og noen vil kanskje tenke at dette er endelige beviset for at han har levd. Jeg selv finner vel mer i den aktuelle folketellingene som tyder på at også disse er manipulert av svindlerne. Nå tror jeg at også folketellingene har vært oppbevart på et kontor i Flekkefjord og tenker da bare at det ikke kan ha vært umulig for svindlere fra tida omkring siste krig, å gjøre visse justeringer i de aktuelle folketellingene. Men skal man bevise det er det nødvendig å ha en oversikt over hvem som har levd i området på den aktuelle tida.

De mest åpenbare feilene i tabellen til høyre er for det første bruksnummer 5 som da sannsynligvis ikke er brukt hverken før eller sener om et selvstendig bruk på Øksendal. Det at svindlerne her har gitt bruket bruksnummer 5 likner da mer på en del av en svindel eller en hendelig feil fra "folketeller" eller jordskiftefolk som synes det er morsomt å endre bruksnummer.  Det var ellers en vanlig beskjed til folketellere at man skulle skrive ned navnet på alle som hørte med i en husstand selv om det ikke var tilstede den aktuelle dagen som folketellingen foregikk.

Har svindlere endret bruksnummer, eller har folkene byttet bruk?
For å kunne vurdere påstande om en eiendomssvindel knyttet til enkelte brussnummer på Øksendal og Haughom er det nødvendig med en oversikt over de aktuelle bruksnummernen som f.eks. er nevnt i de aktuelle forlketellingene etter matrikkerevisjonen i 1838. Det har da skjedd to offisielle matrikkelrevisjoner i 1838 og 1886 hvor det ble innført nye bruksnummersystem og på karten til venstre hart jeg plassert respektive bruksnummer der de aktuelle husene var plassert. Det kan diskuteres om det var hus på Øksendal der jeg har plassert bruksnummeret 653, men ellers er det liten diskjusjon knyttet til om det har vært bruk der de andre bruksnummerne er plassert. Når det gjelder Haughom så mener jeg at alt tyder på at det i 1838 kun vr to gårsbruk og det ekstra bruksnummeren vi finner i den aktuelle matrikkerevisjonen (642) knyttet til "et skogstykke" er tilført i ettertid av svindlerne. Det var da vanlig at de som hadde dyrket opp endel innmark og bygd hus, også eide omliggende skog. Det å tenke at den omliggende skogen var eid av folk som ikke var etablert på stedet med hus, er urimelig og jeg tror vel heller ikke at jordskiftefolkene i Flekkefjord har akseptert at det var mer enn to bruksnummer. Det var med andre ord et ubrukt bruksnummer(642)  mellom Haughom (640-641) og Øksendal(643-653).

I 1886 var det så en  ny matrikkerevisjon hvor det ble bestemt at alle bruksnummerne i ei bygd skulle starte med 1 og i tida etterpå fikk så alle bygdene i Øksendalen nye bruksnummer. De viktigste bruksnummerne hvor det var hus, er da nevnt på kartene i midten. Det betyr f.eks. at bruksnr 5 og 6 hvor det ifølge Bestefar ikke var hus, ikke er merket av her. Disse var tilleggsjord som da var solgt mellom ulike bruk på 1800-tallet og man fant det da mer tjenelig at noen brukseiere eide flere bruksnummer framfor at teiger med ulik plassering og opphav fikk samme bruksnummer. Merk også at man hoppet over noen bruksnummer i tilfelle enkelte bruk skulle bli delt på et senere tidspunkt. Hovedregelen for tildeling av bruksnummer var ellers at det første bruket med lavest bruksnummer i det gamle systemet fikk lavest bruksnummer i det nye systemet. Siden har man så valgt neste ledige bruksnummer når et bruk er blitt delt.

Nå har det ikke vært større  sentralstyrte  matrikkelrevisjoner i Norge etter 1986. Men når man studerer kartene til høyre, så vil vel mange være enige om at det er overraskende mange større endringer mellom 1886 og 2013.  Foruten at endel av de gamle hovedbrukene har fått nytt bruksnummer, så er det vel også overraskende at det har havnet noen røde bruksnummer fra Øksendal blandt de blå bruksnummerne fra Haughom og omvendt. Tilsynelatende er det noen som har valgt å foreta en liten "omrøring" i bruksnummerne i de to nabobygdene, og hensikten kan ha vært å gjøre det vanskelig i ettertid å tilbakeføre parseller til rettmessige eiere.

Hovedmålet i etterfølgende kapitler er å bevise at det har foregått en svindel og gjenskape de eierforholdene son har vært før svindelen. Noen vil kanskje tenke at dette er en umulig oppgave. I denne oversikten vil vi kort prøve å vise hovedprinsippet for hvordan det er mulig å fastsette relativt sikkert hvem som har eid de aktuelle svindelbrukene i ulike perioden før og etter svindelen. Den sanne brukshistoria for brukene på kartene over er da sannsynligvis mye enklere enn det som fremgår av bruksnummeroversikten her. Det er f.eks. vanlig at bruk overføres fra far til sønn i flere generasjoner, og eventuelle salg av bruk fra ei slekt til ei annen vid da vanligvis ha en årsak og i alle tilfeller vil man da finne troverdige tinglyste skjøter og annet som viser at salget har skjedd. Om vi så finner konkrete bruksnummer som ikke synes å følge dette mønsteret, så er det grunn til å se nærmere på hvem som har eid de aktuelle brukene ifølge folketellingene.