Øksendal-kapittelet i Sirdal4 (Gnr 57)

 (fra Bruksoppdelingen og Brukshistorien og kart som er vist til høyre
og følgende indeks: Mangler noe "fjern" tekst)

Bruksoppdelingen (s220)

Øksendal var fra gammelt av regnet for å være en stor gård, og den hadde i 1605 en skyld på 5 huder. Det var kun Tonstad i hele Sirdal som hadde større skyld.
Nå vet man ifølge et skiftebrev fra 1605 efter Rolleiv Stålesen Øksendal at han eide hele gården. Dette behøver ikke nødvendigvis bety at det kun var ett bruk på gården på den tid. Hans 2 sønner drev i hvert fall hvert sitt bruk her så tidlig som omkring 1590.
Når man ser på oppdelingen av brukene på Øksendal er det lett å følge denne 2-delingen av gården senere. Først ble gården delt i 4 bruk. Dette var skjedd så tidlig som i 1611. Senere ble hvert av disse brukene igjen delt i 2 slik at vi omkring 1670 hadde 8 bruk på Øksendal.
De 2 sønnene til Rolleiv Stålesen Øksendal som overtok mesteparten av Øksendal efter faren het Evert og Eivind. Evert overtok den halvdelen som omfattet brukene «Der heima» og «Der framme», mens Eivind eide den andre halvdelen som omfattet «Haugen» og det som siden ble til «Der aust». Før 1611 hadde man som sagt disse 4 brukene.
Skylden på Øksendal ble redusert fra 5 til 4 huder mellom 1617 og 1645 som følge av at Haughom og Listøl ble utskilt omkring 1630 eller før. Jødestøl må antagelig være fradelt Øksendal noe tidligere. Kanskje omkring år 1600.
De 4 «hovedbrukene» på gården fikk således efter reduksjonen hver en skyld på 1 hud. Før 1645 var det 5 bruk på gården og i 1651 var det 7 bruk her og før 1670 var alle de 4 hovedbrukene delt.
De 8 brukene vi hadde her fra 1670 var «Der heima» (ett bruk), «Der framme», det udelte «Brekkå» og <Mønen», «Vodlen» (bnr. 8), «Haugen», «Skoltran», «Flådå» og «Der aust». Efter gammel tradisjon lå alle disse 8 brukene i sin tid sammen «i ei klyngje» omtrent der hvor «Der heima» ligger i dag. Dette stemmer nok helt med de faktiske forhold.
Som rimelig kan være ble det efter hvert trange forhold der heime i garden. Det ble bruket «Der aust» som først flyttet ut. Dette skjedde i 1792 eller kort tid før. Eieren søkte nemlig om premie fra Det Danske Landhusholdningsselskab dette året fordi han hadde «flyttet alle sine Huuse». Kort tid efter dette, senest i 1805, ble bnr. 7, «Myran» utskilt fra «Der aust».

Det er tradisjon om at da det bruket som i dag utgjøres av bnr. 8, «Vodlen» og bnr. 9, «Grøve» i sin tid skulle deles mellom 2 brødre, så flyttet man like godt ut begge de 2 nye brukene. Denne delingen fant sted i 1848 og det er rimelig å tro at utflytningen fant sted kort tid efterpå. I 1850 ble forøvrig plassen Liteigen, det nuværende bnr. I I som også kalles «Myran», utskilt.
Bruket « Der framme» ble delt i 1858. Det lå tidligere på den gamle Hyrmannstuptå. Antagelig fant flytningen sted omtrent på samme tid. De 2 nye brukene oppstod vestenfor Kleivebekkjen.
Utskiftningskartet av 1873 viser faktisk at det på det tidspunkt, før selve utskiftningen fant sted, kun var 4 bruk igjen i det gamle klyngetunet. Det var de 2 brukene «Der heima» som hadde blitt delt i 1861, videre var det «Haugen» samt et bruk hvis navn vi ikke kjenner, men som svarer til det som senere ble til «Brekkå» og «Monen».
De 4 «gamle» hovedbrukene var som nevnt hver på 1 hud i skyld. Efter delingen på 1600-tallet ble alle de 8 brukene hver på 1/2 hud eller 6 engelsk i skyld. Senere ble det gjort en justering av størrelsen på brukene «Der aust» og «på Flådå» slik at det første ble på 7 engelsk og det andre på 5 engelsk. Ved år 1900 hadde man 19 boplasser på Øksendal. Det var 2 bruk «Der heima», 2 bruk «Der framme», 2 bruk «på Flådå», 2 bruk i «Vodlen», 1 bruk på «Haugen», «Brekkå», «Grove», «Der aust», «Skoltran» og «Nosebakken».
Videre var det 2 bruk på «Mønen», 2 på «Myran» samt 1 i «Maurbakken». Flere av de siste var nærmest for plasser å regne. Brukene «Maurbakken», bnr. 24 og «Monen», bnr. 25

220

ble fradelt «Myran», bnr. 7 i år 1900.  Senere har det kommet en del nye hus, men noen av de gamle husene er nå ubebodde.
Oversiktstavlen vil bedre vise bruksoppdelingen på gården.

Bruksoppdelingen på Øksendal før ca. 1611, tavle l

Gårdens totale landskyld    4 huder = 48 engelsk            Skylden var 5 huder i 1611, men av praktiske grunner er
                                      Gården var delt så tidlig          her regnet med den nye skyld som kom senere på 1600-tallet
                                           som i 1590.

   Evert Rolleivsons bruk                                            Eivind Rolleivsons bruk
           2 huder                                                                     2 huder
          Delt før 1611                                                           Delt før 1611
«Der heima»    <<Der framme»                                  «Haugen»          «Der aust»
l hud                    I hud                                                I hud                   1 hud
        Se videre tavle 2                                                       Se videre tavle 3

Denne oversikten viser situasjonen på Øksendal omkring 1611. Det var da 4 bruk på gården som alle var like store.

221 (mangler s222-227)

Brukshistorien (s229)

Før man tar fatt på de enkelte bruk på gården må der nevnes litt om de eldste Øksendalbrevene. Dette er brev som om-handler personer som kanskje ikke bodde på Øksendal, men i hvert fall må de ha bodd i nærheten av gården.
Brevene angår i korthet ekteparet Tarald Ut ~,i-iizesoii og hans kone Signy N, St - ~,rines- datter. De levde på begynnelsen av 1400-tallet. Både Utyrme og Styrme er sjeldne navn, og de er i hvert fall ikke funnet i Sirdal eller nabobygdene efter denne tid. Derimot forekom begge navn på denne tiden i Lyng-dal, Audnedal og også i Sokndal, og det var nok en viss forbindelse mellom ekteparet og disse bygdene, i hvert fall med Lyngdal. En Utyrme Arnesen bodde forøvrig på ytre Øye i Kvinesdal i 1491.
I et brev skrevet på Øksendal den 23. mai 1404 kunngjorde Styrme Bårdson, sogneprest i Sokndal samt Vermund Einarsen og Halorm Tjodolvson at de hadde vært til stede ved en overenskomst på Drange i Herad hvor Tarald Utyrmeson hadde lovet sin kone Signy Styr-mesdatter 8 mark gull i tilgift og for dette hadde han satt henne i pant 24 månedsmats leie i ytre Sandsmark i Bakke. Dette svarte antagelig til hele gården.
Dagen efter, den 24. mai 1404, ble det ut-stedt et annet brev på Lund i Rogaland. Det må her innskytes at slike brev den gangen ofte kunne være skrevet en god stund efterat avtaler hadde funnet sted.
I det neste brev kunngjorde presten Torgils Andresson og Ingvor Ommundsson at de hadde vært til stede på gården Birkeland i Bakke, like ved Bakke kirke, hvor de hadde bivånet en overenskomst mellom Tarald Ut-yrmeson og hans kone Signy Styrmesdatter hvor han i steden for ytre Sandsmark hadde satt i pant til henne gården Tonstad. Ytre Sandsmark hadde han med Signys samtykke i steden solgt.
Det siste får man stadfestet i nok et brev skrevet på Øksendal, denne gangen den 31.oktober 1409. Her kunngjorde sognepresten i Lund, Svein Tolleivson, sammen med Haloi-in Tjodolvson, LØtulfver Tollaksen og Olav Sveinson at de hadde vært i «Bakka stofvo» på Bakke gård og hørt på at Tarald Utyrme-son sammen med sin kone Signy Styrmes-datter hadde solgt 24 månedsmatsbol i ytre Sandsmark til Bjørn Tordson. Tarald bekref-tet at de hadde fått all betalingen. Dette bre-vet er vel nærmest den siste bekreftelse på salget som fant sted i 1404.

Et fjerde brev har også betydelig interesse i denne forbindelse. Det er datert 22. septem-ber 1429 og utstedt på Å i Lyngdal. Der kunngjorde en rekke lagrettemenn fra Lyng-dal at de denne dagen hadde vært til stede på Å i Lyngdal og hørt på at Tarald Utyrmeson, Torgils Styrmeson og Stigap Olavson hadde gitt 15 månedsmats leie i gården Å til Lyng-dalt prestebol for at kirken skulle holde sje-lemesser for dem selv, men ikke minst for 5 navngitte slektninger, hvorav den ene het Styrme Atlakson. Denne Styrme er nevnt som lagrettemann i Lyngdalen den 11. august 1390. Den nevnte Torgils Styrtnesen er anta-gelig identisk med en person av samme navn som 9. juni 1435 solgte jordegods i Sør-Aud-nedal. Det forliket fant sted på Hamre i Kvi-nesdal. I et annet brev av 26. november 1465, utstedt på Berge kirkegård i Lyngdal, nevnes en person ved navn Styrme Torgilsson.
Det er ikke så mange sikre slutninger man kan trekke ut fra disse brevene, men følgende kan nok ansees som temmelig sannsynlig:
1) Taralds kone Signy Styrmesdatter må være datter til Styrme Atlakson som har bodd i Lyngdal. Torgils Styrmeson må være hennes bror.
2) Tarald og Signy må antas å ha giftet seg i 1404 eller kort før. Det at den første overens-komsten fant sted på Drange i Herad, ikke så langt fra Lyngdal støtter opp under forbindel-sen med Lyngdal.
3) Tarald eide både ytre Sandsmark og jord i Tonstad (ikke angitt hvor mye), men selger

229

eller pantsetter begge. Han har da neppe bodd på noen av de gårdene. På den annen side forteller det andre brevet fra 1404 samt brevet fra 1409 at overenskomstene i begge tilfeller hadde funnet sted nær Bakke kirke, og det var jo gjerne på slike steder at man avgjorde den slags for da hadde man mange vidnes til stede. Dette tyder på at Tarald og Signy må ha bodd i Bakke sogn.
Spørsmålet er så om Tarald kan ha bodd på Øksendal. Dette er det vanskelig å si noe om, men det er rimelig å tro at en mann som eier så meget jordegods som ytre Sandsmask samt kanskje hele Tonstad også har bodd på en gård av en viss størrelse, og da er det ikke så mange andre å velge mellom. Det kan ikke være flere andre enn Bakke, Birkeland eller Øksendal.

I det ene brevet fra 1404 og brevet fra 1409 er det tydeligvis benyttet lagrettemenn fra Øksendaltraktene. Vermund Einarsen har samme navnesammensetning som den første oppsitteren man kjenner på østre Tonstad. Den sistnevnte var født omkring 1585. Halorm Tjodolvson er nevnt i begge brev og har antagelig bodd rundt Øksendal.
I brevet av 1409 er nevnt Løtulfver Tollakson. Dette er Ljotolv-navnet som nok i denne del av landet ble forandret til Ljødolv > Ljodel > Ljøde og til sist uttalt jØde. Brevet viser at vi tidlig på 1400-tallet hadde en person her i traktene med et navn som kanskje alt da, men i hvert fall vel en hundre år senere ble uttalt jøde. Og vi ser Jødel og Ljøde brukt på mange gårder i Lunde skipreide. Og gården Jødestøl har så avgjort sitt navn efter en person som har hett Ljøde. Men det beho% cr selvsagt ikke være efter Løtulfver Tollakson-

230

Noen forbindelseslinjer fra personene nevnt i de ovennevnte brev og den første sikre Øksendøl, Rolleiv Stålwen Øksendal, nevnt der fra 1559-1575, kan man imidlertid ikke trekke. De to brevene fra 1404 og det tredje brevet fra 1409 ble funnet på ytre Sandsmask i Bakke (Flekkefjord).

DerHeima Bnr. 4

Dette er et av de eldste brukene på Øksendal, og man må anta at det ligger omtrent der hvor den eldste bosetningen fant sted. Hvis man går tilbake til slutten av 1500-tallet, da det må antas at det kun var 2 bruk på gården, så bestod «DerHeime» den gangen av halve Øksendal, 2 huder. Det omfattet da de 2 brukene «DerHeima» og de to brukene «Der framme», videre «Skoltran» og «Nosebakken» samt «Brekkå» og «Monen».
Før 1611 var bruket delt i «DerHeime» og «Der framme». Og allerede før 1650 må man regne med at «Brekkå» samt «Monen» også ble delt fra. Fra midten av 1600-tallet hadde således dette bruket en skyld av 6 engelsk. Det var da redusert til en fjerdedel av den opprinnelige skyld på 2 huder.
Bruket hadde tidligere lnr. 651. I 1861 ble bruket delt i 2 like store bruk som begge ble på 3 engelsk. Det nye bruket ble bygd opp ved siden av det gamle, og det ble også kalt «DerHeime». Det fikk Inr. 651b, mens det gamle fikk lnr. 65la.
Ved matrikkelrevisjonen i 1886 fikk bruket bnr. 4. I 1869 hadde de 2 brukene «DerHeime» kjøpt en parsell fra «Der aust» og delt denne mellom seg. Den parsellen som bnr. 4 fikk var bnr. 3, som i 1947 ble sammenføyet med bnr. 4, slik at bnr. 3 nå ikke lenger eksisterer.
1 1886 hadde gården en skyld av 2 skyldmark og 23 øre. Denne ble beholdt inntil man i 1947 solgte fra parsellene Knauseslåtten, Store-Hagjen og Høgevoll, bnr. 43, 44 og 45. Disse hadde en skyld av til sammen 101 øre, slik at brukets skyld i 1980 var 118 øre.
Den første oppsitter man kjenner på Øksendal var Rolleiv Øksendal, eller Rådlei, som han vel helst ble kalt. Han bodde antagelig her på bruket.

1) RollelvStålesen Øksendal, n. 1559-1575. Kone ukjent.
....

9) Ole Osmundsen Øksendal d.e., 11 år i 1749, 63 år i 1801, død 30.11.1825, 88 år gammel. Gift 24.10.1767 med Ragnhild Sonesdatter Oftedal, bnr. 12, «Der oppe», døpt 11.8.1743, død 1.3.1821. Datter til Sone Kristjernson Oftedal og Mari Olsdatter Haughom.
Barn:
1) Ingeborg Olsdatter, døpt 6.1.1768, død 20.9.1844. Ugift.
2) Mari Maren Olsdatter, døpt 8.7.1770, gift 17.3.1802 med Eivind Eivindsen Tagholt fra Lund. Bodde: Finsnes, lnr. 66, «Båtstø».
3) Dorte Olsdatter, døpt 5.2.1775, død 24.3.1796. Ugift.
4) Anne Berte Olsdatter, døpt 30.5.1777, gift 16.6.1817 med Lars Øyusen Åså (Før-landsås) i Fjotland (Kvinesdal).
5) Rakel Olsdatter, døpt 8.10.1779, gift 24.6.1808 med Gunnar Pedersen Øksendal, bnr. 18, «Skoltran».
6) Ole Olsen Øksendal, døpt 27.4.1788, se senere.
Familien hadde også 3 barn til som alle døde som små. Datteren Mari og hennes mann Eivind Eivindsen Finsnes fikk en datter født på Finsnes. Senere flyttet de derfra, men hvor hen vites ikke.
Ole kom ut i økonomiske problemer og måtte den 13.6.1778 sette gården i pant til kjøpmann Jens Beer i Flekkefjord. Han skyldte da ham 300 riksdaler.
Den 23.10.1799 solgte han til Salve Karlsen Tonstad et stykke «Skoug i Boddrehom» for 20 rd. Denne skogteigen «gaaer optil og liga efter Tømmerskudet ved Peders bytte og ud til Gyri Vigen som bytte følger Bakken liga fra Siirdahlsvandet, og saa efter Bakken, alt paa Heden, som er saa meget som mig tilhører i bemelte Boddrehom som er Birk, Lind, Aasp, aar, og saa en andpart i det græs eller Slaatte som er opefter ved Siirdahlsvandet».
Ole overdro gården til sønnen Ole Olsen ved skjøte av 3.10.1809 for 300 rd. Han og konen holdt oppgivelsesskifte 6.12.1813.

10) Ole Olsen Øksendal, døpt 27.4.1788, død 2.1.1868. Gift 24.6.1813 med Antonetta Rollufsdatter Dunsæd fra Gyland (Flekkefjord), 11 år i 1801, død 1.4.1870, 79 år gammel. Datter til Rolluf Torsen Dunsæd og Engel Thomasdatter Tjersland fra Nes ved Flekkefjord.
Barn:
1) Ole Olsen, døpt 6.3.1814, antagelig død 17.2.1860 ved drukning i Sirdalsvatnet. Ugift.
2) Rakel Olsdatter, f. 21.8.1815, død 23.12.1885. Ugift.
3) Elisabeth Olsdatter, f. 14.4.1819, død 17.11.1909. Gift 27.12.1845 med Erik Olsen Skregeli i Bakke.
4) Reinen Olsen, f. 21.1.1822,  død 3.10.1842. Ugift.
5) Osmund Olsen, f. 3.7.1825, dro til Stavanger før 1859.
6) Andreas Olsen Øksendal, f. 5.9.1828, gift 8.7.1872 med Karen Tonetta Ivarsdatter Haughom, bnr. 4. Bodde: Øksendal, bnr. 6, «DerHeime».
7) Elias Olsen Øksendal d.e., f. 30.3.1831, Se senere.
8) Antonetta Olsdatter, f. 16.5.1833, gift 27.12.1851 med Lars Pedersen Øksendal, bnr. 15, «Vodlen».
Om Oles kone Antonetta fortelles det i Gylandsboken, s. 561, at hun tilhørte Hans Nilsen Hauges venner «og gjekk til fots over Jæren til Stavanger når Haugevennene hadde møter der». I hjemmet hadde man bibel, og det var det angivelig kun 2 av de andre brukene på Øksendal som hadde på den tiden.
Ole delte gården i to like store bruk den 8.10.1861. Det var de 2 sønnene Elias og Andreas, også kalt «Lias» og «Drias» som fikk hver sin halvdel. Elias beholdt hovedbølet mens hans eldre bror Andreas flyttet ut.
Senere kjøpte de 2 brødrene den halvparten av «Der aust» som hadde blitt delt fra i 1848. Det hadde blitt et eget lite bruk der med blant annet også hus. De delte denne parsellen i 2 like store deler og la til hver sitt bruk «DerHeime». De 2 nye parsellene fikk egentlig bnr. 3 og 5, men de ble siden slått sammen med bnr. 4 og 6.
Det bruket Andreas overtok fikk bnr. 6.

11) Elias Olsen Øksendal d.e., f. 30.3.1831, død 21.7.1904. Gift 5.7.1866 med Olena Eriksdatter Skiheli, bnr. 4, «Der inne», f. 16.11.1840, død i Flekkefjord 5.1.1912. Datter til Erik Håversen Skibeli og Anna Dordi Osmundsdatter Ove-dal.
Barn:
1) Anna Elisabeth Eliasdatter, f. 12.2.1867. Ugift.
2) Ole Andreas Eliassen, f. 9.7.1872.
3) Dorte Eliasdatter, f. 19.6.1876, død 16.9.1903. Ugift.
4) Ellen Sofie Eliasdatter, f. 4.5.1879.
Datteren Dorte døde av tæring. Familien hadde også 2 barn til som begge døde som spebarn.
Datteren Anna Elisabeth fikk sammen med Lars Asbjørnsen Liland i Bakke en datter Lovise Amanda som ble født 8.6.1900. Hun drev i mange år jernbanerestauranten i Flekkefjord. Det gikk ut for Elias, og han måtte gå fra gården som så ble solgt til TØnnes TØnnessen Øksendal fra bnr. 14, «Der framme».
Elias ble gjerne kalt den eldre, for å skille ham fra navnebroren Elias Olsen Øksendal den yngre som bodde på bnr. 29, «Nygård» («Monen»).
Elias og Olena var så ofte plaget med at reven kom helt til gårds og gjorde skade. Men så fant Elias på å legge ut åte nær våningshuset. En dag kom reven. Elias fant frem børsa og siktet mot reven. Men han var ikke alltid så rask av seg, og dertil var han så ivrig at han snakket høyt til kona. Han begynte med å si: «Olena, sjå figuren». Derpå sa han: «Ole- na, nå sikter eg på figuren». Og så sa han til slutt: «Olena, nå skyde eg figuren». Men innen han kom så langt hadde reven hørt samtalen og var forsvunnet.

12) Tønnes Tønnessen Øksendal, f. 14.9.1879, død 8.8.1947, sønn til Tønnes Olsen Øksendal, bnr. 14, «Der framme», og Tøri Ivarsdatter Haughom. Gift 13.12.1905 med Berte Gabrielsdatter Ovedal, bnr. 5, «Der oppe», f. 9.12.1883, død 25.4.1972. Datter til Gabriel Jonassen Ovedal og Helga Evertsdatter Seland.
Barn:
1) Torvald  Tønnessen  Øksendal, f. 21.10.1906, se senere.
2) Tora Tønnesdatter, f. 27.1.1908, gift med Alfred Berg fra Stavanger. Bosatt: Stavanger.
3) Helga Tønnesdatter, f. 26.8.1909, gift 2.12.1944 med Olav Andreassen Øksendal, fra Haughom, bnr. 4.
4) Gabriel Tønnessen  Øksendal,       f. 1.11.1910. Ugift.
5) Talette Tønnesdatter, f. 27.4.1912, død 13.3.1916.
6) Sofie Tønnesdatter, f. 25.3.1914. Ugift.
7) Andreas Tønnessen Øksendal, f. 16.12.1915, gift og bosatt: Nærbø på Jæren.
8) Talette Tønnesdatter, f. 6.8.1917, gift med Bernt Immanuelsen Sandsmask fra Bakke. Var bosatt Knaben gruber i Fjotland.
9) Jørgine Tønnesdatter, f. 10.1.1919, gift med Peder Urdal fra Gyland.
10) Ingmar Johan Tønnessen Øksendal, f. 12.8.1920, se senere.
11) Thor Tønnessen Øksendal, f. 30.10.1922, ugift.
12) Bjarne Tønnessen Øksendal, f. 4.6.1924, ugift. Bosatt: Oslo.
13) Ragnvald Tønnessen Øksendal, f. 7.12.1925, gift med Gunhild Åsemoen fra Fjotland. Bosatt: Åsemoen i Fjotland (Kvinesdal).
Tønnes kjøpte dette bruket omkring 1904. I 1947 delte han gården mellom sønnene Ingmar og Thor.

13) Torvald Tønnessen Øksendal, f. 21.10.1906, død 22.5.1943, gift 21.11.1935 med Inger Maria Martinsdatter Eftestøl fra Risnes i Fjotland (Kvinesdal), f. 31.7.1907, datter til Martin Tolleivson Eftestøl og Jørgine Eriksdatter Øksendal, bnr. 22, «Monen». Barn:
1) Torbjørn Øksendal, f. 2.10.1936.
2) Borgvy Øksendal, f. 7.9.1938.
Torvald var en tid grubearbeider ved Knaben gruber i Fjotland. Han ble aldri eier av gården, men tas likevel med her. Hans kone ble siden gift påny med Jarle Sommervold fra Orkanger.

14) Ingmar Johan Tønnessen Øksendal, f. 12.9.1920, gift 9.12.1961 med Amanda Jenny Tønnesdatter Liland fra Bakke (Flekkefjord), f. 26.2.1924, datter til Tønnes Tollaksen Liland og Inga Askildsdatter Visland. Ingen barn.
Ingmar overtok gården i 1947 og har siden drevet den sammen med broren Thor.

DerHeima Bnr. 6

Dette bruket blir også kalt «Der borte».
Bruket oppstod i 1861 idet det gamle «DerHeime» da ble delt i 2 like store bruk som begge ble på 3 engelsk. Det nye bruket fikk lnr. 651b og efter matrikkelrevisjonen i 1886 fikk det bnr. 6.
I 1869 kjøpte de to eierne av brukene «DerHeime» lnr. 643b, som var halvparten av bruket «Der aust». Dette lille bruket hadde en skyld på 13/4 engelsk. Parsellen ble delt i 2 like store deler mellom de to brukene «DerHeime». Derved oppstod bnr. 3 og 5 som senere er slått sammen med henholdsvis bnr. 4 og bnr. 6.
11886 var skylden på dette bruket således 2 mark og 24 øre. Full sammenslåing av bnr. 5 og bnr. 6 fant sted i 1905. Ved skylddeling 11.7.1906 delte Andreas Olsen Øksendal går den i 2 like store parseller mellom svigersønnen Lars Kristian Larsen og sønnen Jonas Andreassen. Lars Kristian Larsen Øksendal solgte imidlertid sin part til svogeren Jonas Andreassen den 12.3.1914, og derved kom de 2 parter sammen igjen i ett bruk.
1) Andreas Olsen Øksendal, f. 5.9.1828, død 10.6.1905, sønn til Ole Olsen Øksendal, bnr. 4, «DerHeime», og Antonette Rollufsdatter Dunsæd. Gift 8.7.1872 med Karen Tovette Ivarsdatter Haughom, bnr. 4, f. 6.1.1842, død 4.2.1922, datter til Ivar Olsen Haughom og Ragnhild Salvesdatter Lindefjeld fra Fjotland (Kvinesdal).
Barn:
1) Ole Andreas Andreassen Øksendal, f. 18.3.1873. Ugift. Bodde: Lavold i Nes (Flekkefjord).
2) Jonas Andreassen Øksendal,  f. 23.10.1874. Se senere.
3) Andreas Andreassen Øksendal, f. 31.8.1878, gift 14.12.1904 med Ragnhild Olsdatter Haughom, fra bnr. 4. Bodde samme sted.
4) Antonetta Andreasdatter, f. 10.10.1881, gift med Lars Kristian Larsen Øksendal, bnr. 15, «Vodlen».
Andreas Olsen ordnet før han døde med deling av gården mellom sønnen Jonas og svigersønnen Lars Kristian Larsen. De fikk hver sin halvpart. Det nye bruket ble bnr. 26, «Horomen». Lars Kristian Larsen satt på bnr. 15, «Vodlen», og han solgte sin halvdel til svogeren Jonas Andreassen i 1914.

2) Jonas Andreassen Øksendal, f. 23.10.1874, gift 21.12.1915 med Karen Berntsdatter Berghøyden fra Bakke, f. 3.6.1875, datter til Bernt Tobias Larsen Berghøyden og Ellen Tonetre Eliasdatter Lindeli, begge fra gårder i Bakke (Flekkefjord).
Barn:
1) Berner Jonasen Øksendal, f. 23.10.1916, gift med Gunhild Jørgensen fra Spetland i Holum. Bosatt: Bringsdal i Holum (Mandal).
Jonas Andreassen overtok gården omkring 1905. I 1914 fikk han kjøpe svogerens andel av gården. Men i 1922 solgte han begge parseller til Torkel Johnsen Listøl. Familien flyttet først til Berghøyden, men i 1924 kjøpte de et bruk på Bringsdal i Holum og flyttet dit.

3) Torkel Martin Jonsen Listøl, f. 19.1.1880, død 7.3.1970, sønn til Jon Torjussen Listøl, bnr. 1 og Ingrid Torjusdatter Net-land fra Fjorland. Gift 2.4.1912 med Berta Regima Gabrielsdatter Oftedal, bnr. 1, «Me' åma» f. 11.8.1890, død 14.7.1970. Datter til Gabriel Svensen Oftedal (fra indre Jendal i Bakke) og Ingeborg Gabrielsdatter Ovedal. Barn:
1) Josef Torkelsen ListØl, f. 1.5.1913. Ugift. Bosatt: Bnr. 26, «Hommen».
2) Ingrid Telma Torkelsdatter, f. 9.3.1916, død 27.12.1984. Ugift. Bosatt: Oslo.
3) Gabriel Torkelsen Listøl, f. 24.4.1918, se senere.
4) Ingeborg Johanne Torkelsdatter, f. 25.3.1921, gift med Arthur Skår. Bosatt: Skjøllingstad ved Mandal.
5) Gudny Ranveig Torkelsdatter,  f. 3.4.1926, gift og bosatt: Borås, i Sverige.
Torkel Listøl kjøpte både dette bruket og bnr. 26 av Jonas Andreassen Øksendal ved skjøte av 1.12.1922. Kjøpesummen var kr. 13.000.-.
Sønnen Josef Listøl kjøpte bnr. 26, «Hom-men», i 1950 og har siden bodd der.

3) Gabriel Torkelsen Listøl, f. 24.4.1918, gift med Ingebjørg Sandbekken fra Karmøy. Datter til Martin og Dorthea Sandbekken. Barn:
1) Bjørn Terje Listøl.
2) Randi Listøl, gift med Kjell Ragnar Thu.
Gabriel eier gården i dag. Han bor på Sandnes, og gården er derfor ubebodd.

Hommen Bnr. 26

Dette bruket oppstod ved skylddeling av 11.7.1906 ved at Andreas Olsen Øksendal på bnr. 6, «DerHeime» delte gården sin i 2 like store bruk mellom sønnen Jonas Andreassen Øksendal og svigersønnen Lars Kristian Larsen Øksendal. Begge de 2 parsellene ble imidlertid gjenforenet alt i 1914.
I 1950 solgte imidlertid Torkel Jonsen Listøl på bnr. 6 fra halve gården sin til sønnen Josef Listøl, som siden bygde seg opp hus her:

1) Josef Torkelsen Listøl, f. 1.5.1913. Sønn til Torkel Jonsen Listøl, bnr. 6, «DerHeime» og Berta Regina Gabrielsdatter Oftedal. Ugift.

Brekka Bnr. 21

Dette bruket ble utskilt fra «DerHeime» noe før midten av 1600-tallet. Bruket var da på 6 engelsk, og det fikk siden lnr. 650.
I 1858 ble bruket delt i to like store deler. Det nye bruket fikk lnr. 650b og senere bnr. 22. Det oppstod nede på «Monen». Det gamle bruket holdt fortsatt til i klyngetunet «DerHeime», men efter utskiftningen i 1877 ble det flyttet til sin nuværende plass, og det er først fra den tid bruket fikk navnet «Brekkå».
Efter delingen i 1858 fikk bruket en skyld av 3 engelsk, og ved matrikkelrevisjonen i 1886 ble dette endret til 147 øre, og fra da av fikk bruket bnr. 21.
Den første oppsitter man kjenner på dette bruket er:

1) Hoskuld Evertsen Øksendal, n. 1638-1660.
Han er nevnt på Øksendal i 1647-1651. Det ser imidlertid ut til at han bodde på Listøl så tidlig som i 1638, og han var faktisk den første kjente oppsitteren på Listøl, som antas å ha blitt bosatt omkring det tidspunktet.
....

5) Sigbjørn Olsen Haughom/Øksendal, begr. 8.5.1795, 80 år gammel, sønn til Ole Sigbjørn-sen Haughom, bnr. 15, og Ragnhild Olsdatter østre Fosdal fra Gyland (Flekkefjord).
Gift før 1743 med foregående brukers datter Marta Ommundsdatter Øksendal, begr. 3.9.1795, 83 år gammel. Oppgivelsesskifte for begge den 9.12.1785.
Barn:
1) Ommund Sigbjørnsen Haughom, døpt 5.3.1747, gift 1) den 6.1.1769 med Siri Sigbjørnsdatter Øksendal, bnr. 1, «Der aust». Bodde: Haughom, bnr. 15. Gift 2) den 23.1.1796 med Berte Pedersdatter Haughom, bnr. 1, «Ytsta Plasse».
2) Helene Sigbjørnsdatter, døpt 21.6.1750, gift 5.6.1775 med Sven Torkelsen Listøl, bnr. 4.
3) Ole Sigbjørnsen Øksendal, døpt 8.7.1753, se senere.
4) Ragnhild Sigbjørnsdatter, (dåp ikke innført i kirkeboken), gift 31.5.1777 med Ommund Atlaksen Øksendal, bnr. 8, «Vodlen». Bodde: Lindeland i Nes
5) Ingeborg Sigbjørnsdatter, døpt 13.2. 1757. sen. Da flyttet de over til «Der framme». Ugift i 1785. Senere skjebne ukjent.    
Sigbjørn og Marta hadde også en sønn Ole født i 1743, som døde som liten. Familien bodde i Haughom i mange år, men ved skiftet efter svigermoren i 1757 var det oppnådd enighet om at Sigbjørn og familien skulle få overta bruket her på Øksendal. Han løste ut arvingene og fikk skjøte den 21.9.1778.
Sigbjørn og Marta holdt oppgivelsesskifte i 1785. Den eldste sønnen Ommund overtok bruket i Haughom, mens den yngste sønnen Ole overtok bruket på Øksendal.

6) Ole Sigbjørnsen Øksendal, døpt 8.7.1753, begr. 26.4.1795, skifte 2.10.1795. Gift med Helga Atlaksdatter Øksendal, bnr. 8, «Vodlen», døpt 20.2.1763, død 26.1.1838, datter til Atlak Osmundsen Oftedal/Øksendal og Anna Ommundsdatter Øksendal.
Barn:
1) Anna Olsdatter, døpt 6.2.1785, gift 8.7.1805 med Tollak Larsen Espetveit i Bakke.
2) Marta Olsdatter, døpt 27.4.1788, gift 5.7.1821 med Sven Tollaksen Kjørmo i Lund.
3) Sigbjørn Olsen Øksendal, døpt 9.1.1791, se senere.
4) Atlak Olsen Søyland i Nes, 7 år i 1801, 26 år i 1820, gift 1820 med Helga Larsdatter Eie, enke efter Ole Nilsen Søyland i Nes ved Flekkefjord. Se bygdebok for Nes, bind I, s. 373.
Ole Sigbjørnsen ble bare 41 år gammel. Han «var faldt udfore og slaaet sig i hel», som det heter. Ved skiftet i 1795 var boets netto formue 212 riksdaler. Det var meget i de dager. Boet hadde blant annet også en bibel.
Enken Helga giftet seg påny i 1796 med Eie] Trondsen Øksendal.

7) Eiel Trondsen Øksendal, døpt 2.6.1771, død 10.1.1836.Han var fra bnr. 12, «Der framme», og var odelsmann til det bruket. Han og Helga drev «Brekkå» inntil stesønnen Sigbjørn ble voksen. Da flyttet de over til "Der framme".
Se mer om Eiel og hans familie under bnr. 12, «Der framme».

8) Sigbjørn Olsen 9.1.1791, død 6.8.1877, gift 28.10.1806 med Ingeborg Larsdatter Espetveit fra Bakke, (Flekkefjord), døpt 1781, død 23.6.1867, datter til Lars Ingvorson Espetveit og Siri Tollaksdatter Sporkland, begge fra gårder i Bakke.
Barn:
1) Ole Sigbjørnsen Glendrange, døpt 26.2.1809, gift 29.10.1832 med Inger Marie Torsdatter Eie i Nes. Bosatt: Glendrange i Nes (Flekkefjord).
2) Helene Sigbjørnsdatter, døpt 15.12.1811, gift 27.12.1831 med Sven Osmundsen Moland i Fjotland (Kvinesdal).
3) Lars Andreas Sigbjørnsen Øksendal, døpt 20.3.1814, se senere.
4) Siri Sigbjørnsdatter, f. 13.12.1816, gift 19.11.1849 med Brynild Ommundsen Osen i Lund.
5) Sigbjørn Sigbjørnsen 5.6.1819, gift 1) den 24.11.1849 med Inger Elisabeth Torjeisdatter Øksendal, bnr. 7, «Myran». Gift 2) den 18.1.1872 med Anna Olsdatter Jødestøl, bnr. I , «Hadler». Bodde: Øksendal, bnr. 22, «Monen».
6) Ellen Sigbjørnsdatter, f. 13.1.1822, gift 28.10.1841 med Nils Karlsen Mjåsund i Bakke.
7) Ingeborg Sigbjørnsdatter, f. 10.3.1826, gift 9.11.1853 med Tobias Brynildsen Osen i Lund.
8) Tøri Helene Sigbjørnsdatter, f. 10.3.1826, gift 27.12.1850 med Tønnes Tønnessen Øksendal på plassen «Monen», bnr. 13.
Sigbjørn fikk skjøte på gården i 1811. Den 7.6.1832 var der takst på gården efter begjæring av Sigbjørn. Man kom da frem til at gården ble verdsatt til 350 spd. I middels gode år kunne man på dette bruket fø 1 hest, 6 kyr og 25 smaler, og man kunne avle 16 tønner korn og 70 tønner poteter.
Den 10. februar 1824 var Sigbjørn innstevnet for retten som da ble avholdt på Gyland. Årsaken var at han var anmeldt av lensmannen i Fjotland for ulovlig salg av brennevin. Sigbjørn var ikke tidligere tiltalt.
Han forklarte seg i retten at søndag den 28. september 1823 hadde han reist til Fjotlands kirke, og i den anledning hadde han tatt med noen potter på en tredunk. Årsaken var at han skulle levere tilbake brennevin som han tidligere hadde lånt av en fjotlending.
Imidlertid bega det seg slik at brennevinet isteden ble fortært av ham selv og noen kjenninger, dog uten at Sigbjørn tok betaling for dette. Sigbjørn sa til slutt at dersom han hadde fornærmet lensmannen «maatte det være i Beruselse» hvilket han meget beklaget. Lensmann Markus Didriksen Homme i Fjotland godtok beklagelsen og anbefalte retten ikke å forfølge saken videre.
Den 28.6.1858 ble det avholdt delingsforretning og gården ble delt i 2 like store bruk mellom sønnene Lars Andreas og Sigbjørn. Hvert bruk ble på 3 engelsk. Det nye bruket ble reist på «Monen», og det var sønnen Sigbjørn Sigbjørnsen som slo seg ned der.

9) Lars Andreas Sigbjørnsen Øksendal, døpt 20.3.1814, død 12.11.1880, gift 20.7.1851 med Johanne Sofie Stålesdatter Tonstad, f. 26.1.1824, død 8.7.1887, datter til Ståle Gundersen Neset under Tonstad, bnr. 1, og Ragnhild Osmundsdatter Josdal.
Barn:
1) Sigbjørn Larsen, f. 12.9.1851. Dro i 1870 til Amerika.
2) Ståle Larsen Skibeli, f. 26.7.1853, gift 25.2.1899 med Bodil Larsdatter Skibeli, bnr. 7, «Der åt». Bosatt samme sted.
3) Tønnes Andreas Larsen, f. 4.9.1860. Dro i 1881 til Amerika.
4) Johannes Larsen, f. 7.4.1864.
I hvert fall 2 av sønnene til Lars Andreas dro til Amerika. Sønnen Ståle overtok gården en tid, men solgte den 17.12.1887 til Salve Ivarson Haughom for kr. 2200.-.

10) Salve Ivarson Haughom/Øksendal, f. 19.9.1847, død 24.6.1918, sønn til Ivar Olsen Haughom 11, bnr. 4 og Ragnhild Salvesdatter Lindefjeld fra Fjotland (Kvinesdal). Gift med Berte Persdatter Haughom, bnr. 7, «Ytre Vodlen», f. 10.9.1864, død 28.4.1945, datter til Per Olsen Rygg/Haughom og Berte Malene Olsdatter Haughom.
Barn:
1) Ragnhild Salvesdatter, f. 6.10.1892, gift 18.12.1920 med Ole Tobias Osmundsen Øksendal (0.T. Dahl), fra bnr. 20, «Flå-då».
2) Ivar Salvesen Øksendal, f. 30.11.1895, død 1961, gift 8.7.1922 med Katrine Pers-datter Haughom, bnr. 2-3-9. Bosatt: Bergen og Opstad på Jæren. Fengselsvokter.
3) Peder Salvesen Øksendal, f. 11.11.1897. Se senere.
4) Bernt Salvesen Øksendal, f. 5.9.1902, gift 23.10.1937 med Martine Olsdatter Øksendal, fra bnr. 24, «Maurbakken».
Salve var en tid i Amerika, men kom senere tilbake igjen. Hans kone overdro gården til sønnen Peder ved skjøte av 10.6.1930 for kr. 5000.-.

11) Peder Salvesen Øksendal, f. 11.11.1897. Peder drev gården i mange år, og han var ugift inntil han på sine eldre dager flyttet til Sirdalsheimen. Der giftet han seg den 29.8.1984 med Alida Enevaldsdatter Regevik, fra bnr. 12, «Haugeflodet».

Monen Bnr. 22

Dette bruket oppstod i 1858 ved deling av bnr. 21, «Brekkå». Bruket hadde i første omgang lnr. 650 b, og en skyld på 3 engelsk. I 1886 fikk bruket bnr. 22 og det hadde da en skyld av 147 øre. Senere er en del mindre parseller fradelt slik at bruket i 1980 hadde en skyld av 126 øre.
Den første oppsitter på dette bruket var:

1) Sigbjørn Sigbjørnsen Øksendal, f. 5.6.1819, død 18.8.1908, sønn til Sigbjørn Olsen Øksendal, bnr. 21, «Brekkå», og Ingeborg Larsdatter Espetveit fra Bakke (Flekkefjord). Gift 1. gang den 24.11.1849 med Inger Elisabeth Torjeisdatter Øksendal, bnr. 7, «Myran», f. 13.7.1811, død 21.4.1869, datter til Torjei Anstensen Øksendal og Anna Ommundsdatter Lindeland fra Nes (Flekkefjord). Barn:
1) Ingeborg Sigbjørnsdatter, f. 25.2.1852, død 1.1.1920. Ugift.

Gift 2. gang den 18.1.1872 med Anna Olsdatter Jødestøl, bnr. 1, «Hadlet», f. 24.6.1836, død 11.2.1915, datter til Ole Salvesev Jødestøl og Siri Olsdatter Haughom. Barn:
2) Sigbjørn Sigbjørnsen, f. 17.4.1872, dro til Amerika. Var gift der over.
3) Ole Sigbjørnsen, f. 28.5.1874, dro til Amerika. Var gift. Bodde visstnok i Nord-Dakota.
4) Siri Sigbjørnsdatter, f. 30.1.1877, gift 7.12.1898 med Ole Larsen Haughom, bnr. 1, «Ytsta plasse». Se senere.
5) Elisabeth Sigbjørnsdatter, f. 20.10.1879, gift 23.2.1904 med Jonas Tønnessen Øksendal, bnr. 14, «Der framme».

Sigbjørn overtok gården efter delingsforretningen i 1858, men skjøte fikk han først av faren den 18.10.1868. Prisen var 150 spd. + føderåd. Senere kom Sigbjørn i gjeld til Erik Pedersen Netlandsneset, og han måtte selge gården til ham. Dette skjedde ved skjøte av 25.1.1896. Kjøpesummen var kr. 1900.-. Siden kom imidlertid Sigbjørns datter Siri og hennes mann Ole Larsen tilbake til gården.
Sønnen Sigbjørn Sigbjørnsen fikk den 1.11.1892 en datter Gudrun Sofie med Ingeborg Pedersdatter Øksendal, bnr. 13. Sofie ble senere gift med Bernt Andreas Atlaksen ytre Sandsmask i Bakke.

2) Erik Person Øksendal, f. 18.4.1829, død 1903, sønn til Per Atlaksen vestre Tonstad, bnr. 11, og Karen Eriksdatter Virak fra Bakke. Gift 30.6.1863 i Fjotland med Mari Jonsdatter Risnes fra Fjotland, f. 3.8.1835, død 1890. Datter til Jon Torkelsen Risnes og Mari Jonsdatter Lindeland, begge fra gårder i Fjotland (Kvinesdal). Barn:
1) Karen Martine Eriksdatter, f. 28.1.1864, dro til Amerika.
2) Maria Eriksdatter, f. 6.5.1865, død på Øksendal 11.9.1932. Ugift.
3) Juliane Eriksdatter, f. 6.2.1867, gift 21.4.1899 med Lars Andreas Person Haughom, bnr. 7, «Ytre Vodlen». Bodde: Øksendal, bnr. 24, «Maurbakken».
4) Pauline Eriksdatter, f. 12.4.1870.
5) Jørgine Eriksdatter, f. 29.5.1873, gift med Martin Tolleivson Eftestøl i Risnes i Fjotland.
6) Ellen Malene Eriksdatter, f. 3.6.1880.

Erik Person var født på Jendal i Bakke hvor hans far var fra. Han vokste imidlertid opp på Tonstad hvor faren hadde kjøpt seg gård. I daglig tale på Øksendal gikk han imidlertid under navn av «Erik i Nese». Dette hadde sin årsak i at han i mange år bodde i Netlandsneset i Fjotland, en gård som til vanlig der i trakten kun blir kalt «Neset».
Av Eriks barn ble den eldste datteren Martine født i Risnes i Fjotland, mens alle de andre ble født i Netlandsneset. Han fikk skjøte på denne gården i januar 1896, men var nok kommet til Øksendal minst ett år forut.
Efter Eriks død ble gården tatt tilbake av Sigbjørn Sigbjørnsens svigersønn Ole Larsen.

3) Ole Larsen Øksendal, f. 27.10.1856, død 13.4.1941, sønn til Lars Olsen Rygg i Haughom, bnr. 1, «Ytsta plasse», og Ingeborg Olsdatter Haughom. Gift 7.12.1898 med Siri SigbjØrnsdatter Øksendal her fra bruket, f. 30.1.1877, død 1.7.1929. Barn:
1) Ingeborg Lovise Olsdatter, f. 9.10.1899, gift 6.10.1918 med Peder Olsen Øksendal fra bnr. 18, «Skoltran». Bodde: bnr. 16, «på Haugen».
2) Lars Olsen, f. 17.10.1901, gift og bosatt i Amerika.
3) Sigbjørn Olsen, f. 5.3.1904. Dro til Amerika. Ugift.
4) Arne Olsen Øksendal, f. 9.5.1905, se senere.
5) Ragna Olsdatter, f. 22.3.1908, gift 22.11.1924 med Reinert Jonassen Øksendal, bnr. 9, «Grøve».
6) Oskar Olsen Øksendal, f. 5.5.1910. Ugift.
7) Johan Olsen Øksendal, f. 19.5.1916, gift med Ingeborg Larsdatter Ovedal, bnr. 1, «DerHeime». Se senere.
8) Ingolf Olsen Øksendal, f. 5.4.1922. Ugift.

Ole Larsen må ha kjøpt igjen gården omkring 1904, men skjøte på gården fikk han først 3.7.1913 fra Erik Pedersens enke og arvinger. Kjøpesummen var kr. 1400.-. Han overdro senere gården til sønnen Arne ved skjøte av 23.6.1941 for kr. 4500.-.

4) Arne Olsen Øksendal, f. 9.5.1905, død 17.8.1964. Ugift. Han drev gården i mange år.

5) Johan Olsen Øksendal, f. 19.5.1916, gift 26.8.1950 med Ingeborg Larsdatter Ovedal, bnr. 1, «DerHeime», f. 19.10.1919, datter til Lars Tønnessen Ovedal og Anne Kristine Salvesdatter Galdal fra Fjotland (Kvinesdal). Barn:
1) Svein Olav Johansen Øksendal, f. 17.2.1952. Gift 1978 med Inger Johanne Testad fra Haughom, bnr. 37, «Solbakken», f. 22.3.1948. Barn:
1) Jon Inge Øksendal, f. 2.9.1979.
2) Anne Kristine Øksendal,  f. 24.9.1981.

2) Lilli Ane Johansdatter Øksendal, f. 22.2.1958, gift 14.3.1981 med Sigmund Torvaldsen Lindeland fra Hompland, bnr. 6, «Der ude». Johan overtok gården i 1958. Sønnen Svein har bygd eget hus på eiendommen.

Midbø/Midbo Bnr. 41

Dette bruket ble utskilt fra bnr. 22, «Monen», ved skjøte av 20.7.1944. Det fikk den gangen en skyld av 15 øre. Senere er også parsellene bnr. 57 og bnr. 60 kjøpt fra bnr. 15, «Vodlen». Begge disse parsellene fikk hver en skyld av 1 øre. Både våningshus og uthus ble oppført i 1946.

1) Albert Jonassen Øksendal, f. 31.8.1915, død 26.8.1984, sønn av Jonas Tønnessen Øksendal, bnr. 14, «Der framme», og Elisabeth Sigbjørnsdatter Øksendal. Gift 21.10.1944 med Borghild Karlsdatter Liland fra Bakke (Flekkefjord) f. 31.8.1918, datter til Karl Torkelsen Liland på Stuhaug og Tøri Larsdatter Virak. Begge fra gårder i Bakke. Barn:
1) Sonja Elisabeth Øksendal, f. 20.2.1946, gift 1972 med Einar Surdal fra Lund. Bosatt: Hovsherad.
2) Tordis Kirsten Øksendal, f. 1.1.1949, gift 1.1.1968 med Johannes Torvaldson Hompland, bnr. 16. Bosatt: Hompland, bnr. 23, «Øynvodlen».
3) Jan Egil Øksendal, f. 3.5.1952, gift med Laila Karin Godtfredsdatter Marstad fra Hidra. Bosatt: Stavanger. Barn:
1) May Bente Øksendal, f. 27.8.1984.
Albert Øksendal var meget med i det politiske liv og han var i mange år medlem av herredsstyret. Han var glødende interessert i lokalhistorie og satt selv inne med betydelige personalhistoriske kunnskaper. Han var dertil i mange år medlem av bygdeboknemnda der han og var formann de siste par årene før han døde.
Albert Øksendal var en av dem som har bidradd mest til å samle inn stoff til bygdebøkene, og da særlig fra Øksendalgrenda.

DerFramme Bnr. 12

Dette er også ett av de eldste brukene på Øksendal. Det ble utskilt fra «DerHeime» før 1611. Opprinnelig var det da på 1 hud, men før 1670 ble bruket delt påny, idet bruket «Skoltran» ble utskilt. Både «Der framme» og «Skoltran» ble på 6 engelsk hver. «Der framme» fikk senere lnr. 646.
Ved delingsforretning av 24.6.1858 ble «Der framme» delt i to like store bruk påny. Det var Ole Eielsen Øksendal som da delte gården mellom sønnene Ståle og Tønnes. Begge bruk ble på 3 engelsk.
Opprinnelig lå «Der framme» på det stedet som kalles «Hyrmannstupte». Antagelig var det flyttet vestenfor klyngetunet «DerHeime» alt noen år før 1858. Om dette vet man imidlertid intet sikkert. Allerede på utskiftningskartet av 1873 kan man se at begge brukene«Der framme» lå der hvor de nu ligger.
Ved matrikkelrevisjonen i 1886 fikk dette bruket bnr. 12 og en skyld av 132 øre. Det andre bruket «Der framme» ble til bnr. 14 med samme skyld.
Den første bruker vi kjenner på dette bruket er:

1) Eibrand Evertsen Øksendal, 84 år i 1664, f. ca. 1580.
....

6) Trond Stålesen Øksendal, døpt 7.2.1740, død før 1800.
Gift 13.10.1766 med Berte Eielsdatter Skibeli, bnr. 9, «Steine-bruket», døpt 3.3.1737, død 17.4.1818. Datter til Eiel Pedersen Skibeli og Gitlaug Stålesdatter Øksendal. Barn:
1) Eiel Trondsen Øksendal, døpt 2.6.1771. Se senere.
2) Tønnes Trondsen Øksendal, døpt 18.12.1774, gift 27.7.1818 med Helga Salvesdatter Bakke fra Bakke. Bodde: bnr. 13, «Monen».
3) Berte Trondsdatter, døpt 16.10.1777, gift 1) 20.6.1802 med Torkel Olsen Virak i Bakke. Gift 2) den 14.6.1819 med Karl Eriksen Virak/Visland.
4) Gitlaug Trondsdatter, døpt 15.4.1781, gift 9.6.1807 med Torjus Stålwen Virak i Bakke.
I 1785 måtte Trond sette gården sin i pant til kjøpmann Jens Beer i Flekkefjord på grunn av gjeld på 150 riksdaler. Dette ble siden  innløst. Det ble den eldste sønnen Eiel som overtok gården, mens sønnen Tønnes slo seg ned på en plass under Øksendal.
Trond og Berte hadde også 2 barn til som døde som små.

7) Eiel Trondsen Øksendal, døpt 2.6.1771, død 10.1.1836, gift 3.7.1796 med Helga Atlaksdatter Øksendal, bnr. 8, «Vodlen», døpt 20.2.1763, død 26.1.1838, datter til Atlak Osmundsen Øksendal og Anna Ommundsdatter Øksendal.Barn:
1) Ole Eielsen Øksendal, døpt 13.4.1797, se senere.
2) Tønnes Eielsen Øksendal, døpt 27.10.1799, død 10.7.1826, gift 28.2.1826 med Tøri Fredriksdatter Oftedal, bnr. 1, «Me' åna». Ingen barn.
3) Berte Eielsdatter, døpt 13.2.1803, gift 1) den 1.11.1824 med Øyu Fredriksen Oftedal, bnr. 1, «Me' åna». Gift 2) den 20.10.1842 med Per Tjøstelsen Nedland fra Gyland (Flekkefjord). Bodde: Oftedal, bnr. 1, «Me' åna» og Haughom, bnr. 20, «Plassen».
Eiels kone var enke på bnr. 21, «Brekkå» da han giftet seg med henne. De bodde derfor noen år der inntil Helgas sønn Sigbjørn kunne overta gården. Derefter flyttet de til «Der framme».
Sønnen Tønnes døde ung. Det heter i kirkeboken følgende: «Gift i dette aar, og boede hos sin Fader». Han «drugnet paa Lundevandet hvor han alene befandt sig i en gammel læk Baad». Han «blef ikke gjenfunden».
Tønnes og Tøri hadde en sønn Eiel som døde 9 dager gammel. Tøri giftet seg igjen i 1830 med Ommund Svensen Haughom, bnr. 15.

8) Ole Eielsen Øksendal, døpt 13.4.1797, død 30.11.1872, gift 4.11.1822 med Ingeborg Fredriksdatter Oftedal, bnr. 1, «Me' åna», døpt 7.1.1801, død 27.3.1862. Datter til Fredrik Øyusen Oftedal (fra Fedjesdal i Gyland) og Tora Tollaksdatter Sporkland fra Bakke (Flekkefjord). Barn:
1) Ståle Olsen Øksendal, f. 2.11.1823, se senere.
2) Fredrik Olsen Øksendal, f. 25.5.1826, gift 11.3.1850 med Ingeborg Sigbjørnsdatter Øksendal, bnr. 1, «Der aust». Bodde samme sted.
3) Tønnes Olsen Øksendal, f. 7.2.1829, gift 9.3.1849 med Anna Salvesdatter Lindefjeld fra Fjotland (Kvinesdal). Bodde: Øksendal, bnr. 14, «Der framme».
4) Helene Olsdatter, f. 23.6.1832, gift 8.7.1867 med Ole Olsen Listøl d.y. fra bnr. 2, en plass under Listøl.
5) Elias Olsen Øksendal d.y., f. 29.3.1835, gift 1) den 30.11.1860 med Tøri Svensdatter Liland, bnr. 11, «Stabekk». Gift 2) den 12.7.1868 med Ellen Tonette Tors-datter Seland fra Fjotland (Kvinesdal).
6) Tøri Olsdatter, f. 28.4.1838, gift 18.9.1866 med Øyu Person Oftedal, bnr. 1, og Haughom, bnr. 20, «Plassen».
7) Autonetta Olsdatter, f. 4.8.1841, gift 7.5.1871 med Ole Ommundsen Øksendal, bnr. 3. Bodde en tid på Jødestøl, bnr. 5.
Ole Eielsen fikk skjøte av sin far den 5.6.1830. Kjøpesummen var den gang 200 spd. I 1858 delte han gården mellom sønnene Ståle og Tønnes. Det nye bruket ble bnr. 14, og også dette ble hetende «Der framme».
I 1841 ble Ole utnevnt til formynder for konens søster Siri Fredriksdatter Oftedal. I den anledning ble det avholdt takst på gården for at man kunne se hva Ole kunne stille som sikkerhet for myndlingens arvemidler.
Gården ble da taksert til 500 spd. I middels gode år kunne man avle 25 tønner havre og 40 tønner poteter. Og man kunne fø 1 hest, 8 kyr og 30 smaler. Husene ble bedømt til å være i god forfatning. Av skogen kunne man årlig selge tømmer for 20 spd, og det var dertil nok skog i tillegg til eget behov.
Ole Eielsen fikk omkring 1860-årene kjøpt 3 stakkslåtter fra nabogården Seland i Fjotland. Disse lå på vestsiden 'av Langevatnet.

9) Ståle Olsen Øksendal, f. 2.11.1823, død 19.3.1900, gift med Marta Pedersdatter Øksendal, bnr. 16, «Haugen», f. 26.2.1824, død 24.6.1906. Datter til Peder Hansen Øksendal og Karen Larsdatter Espetveit fra Bakke. Barn:
1) Ingeborg Stålesdatter, f. 20.10.1853, gift 21.4.1880 med Ommund Svensen Haughom, bnr. 15. Dro senere til Amerika.
2) Karen Tonetta Stålesdatter, f. 3.8.1855, gift 19.9.1889 med Ole Gabrielsen Haughom, bnr. 10. Bodde siden her på bruket. Se senere.
3) Maitine Stålesdatter, f. 28.3.1857. Gift i Amerika med en fra Haughom.
4) Pauline Stålesdatter, f. 5.10.1859, gift 19.9.1889 med Johannes Evertsen Øksendal, bnr. 19, «Flådå». Bodde-. Haughom, bnr. 15.
5) Sigbjørn Stålesen, f. 3.10.1861. Se senere.
6) Ole Stålesen, f. 15.6.1864.
7) Peder Stålesen, f. 24.5.1866. Gift og bosatt i Amerika.

10) Sigbjørn Stålesen Øksendal, f. 3.10. 1861. Ståle overdro gården til sønnen Sigbjørn ved skjøte av 21.5.1889. Kjøpesummen var kr. 1600.- + føderåd. Men alt i 1904 solgte Sigbjørn gården til svogeren Ole Gabrielsen Haughom for kr. 474 samt føderåd til moren Marta Pedersdatter. Selv reiste han til Wisconsin, U.S.A.

11) Ole Gabrielsen Haughom, f. 18.12.1854, død 20.3.1927, sønn til Gabriel Olsen Rygg i Haughom, bnr. 10, og Berte Olsdatter Haughom. Gift 19.9.1889 med Karen Tonetta Stålesdatter Øksendal, f. 3.8.1855, død 31.1.1929. Barn:
1) Gustav Olsen Haughom, f. 11.6.1891, se senere.
2) Martine Olsdatter, f. 5.4.1898, død 14.8.1973, gift 23.10.1937 med Bernt Sal-vesen Øksendal, bnr. 21, «Brekkå». Barn:
1) Bergljot Berntsdatter Øksendal, f. 29.11.1938. Se senere.
Ole Gabrielsen bodde først i «Maurbakken», bnr. 24. Den plassen kjøpte han i 1891. Siden bodde han en tid på «Ytsta plasse», bnr. 1 i Haughom. Her bodde han blant annet i år 1900. I 1904 flyttet familien til dette bruket, idet Ole fikk gården dette året av svogeren Sigbjørn Stålesen Øksendal. Ved siden av gårdsarbeidet drev Ole også som skomaker.

12) Gustav Olsen Haughom, f. 11.6.1891, død 31.1.1973. Ugift. Han fikk skjøte på gården 29.4.1927 for kr. 700.- samt føderåd til foreldrene. I 1973 overdro han gården til søsterdatteren Bergljot Øksendal.

13) Bergljot Berntsdatter Øksendal, f. 29.11.1938. Gift med Edmund Mikalsen fra Rolla i Ibestad. Bosatt: Asker. Barn:
1) Silje Mikalsen, f. 2.2.1981.
2) Vegard Mikalsen, f. 5.8.1982.

DerFramme Bnr. 14

Dette bruket ble utskilt fra det gamle «Der framme», bnr—.-~2, efter skylddeling av 24.6.1858. Bruket fikk i første omgang lnr. 646b og en skyld gyv 3 engelsk. Ved matrikkel-revisjonen i 1886 fikk bruket bnr. 14 og senere skyld av 132 øre. 1 1980 var skylden uforandret den samme. Den første oppsitteren på dette bruket var:

1) Tønnes Olsen Øksendal, f. 7.2.1829, død 12.11.1922, sønn til Ole Eielsen Øksendal, bnr. 12, «Der framme» og Ingeborg Fredriksdatter Oftedal. Gift 1) den 9.3.1849 med Anna Salvesdatter Lindefjeld fra Fjotland (Kvinesdal), f. 26.5.1816, død 5.12.1857, datter til Salve Knutsen Lindefjeld og Karen Alvsdatter Eigeland, begge fra gårder i Fjotland. Barn:
1) Ingeborg Tønnesdatter, f. 4.5.1852.
2) Karen Tonetta Tønnesdatter, f. 15.11.1854, gift 22.11.1880 med Jonas Ivarson Haughom, bnr. 4. Bodde: Øksendal, bnr. 9, «Grøve».
Gift 2) den 6.12.1860 med Tøri Ivarsdatter Haughom, bnr. 4, L 11.2.1837, død 20.11.1923, datter til Ivar Olsen Haughom 11 og Ragnhild Salvesdatter Lindefjeld fra Fjotland. Barn:
3) Ole Tønnessen Haughom, f. 24.8.1861, gift 1) den 16.11.1898 med søskenbarnet Siri Olsdatter Listøl, bnr. 2. Gift 2) den 6.4.1907 med Ingeborg Sofie Atlaksdatter Østre Eikeland i Heskestad. Bodde: Haughom, bnr. 20, «Plassen». Se bygdebok for Heskestad, s. 161.
4) Bernt Andreas Tønnessen, f. 27.1.1864, død 12.6.1883. Ugift.
5) Rakel TØnnesdatter, f. 7.4.1866. Ugift.
6) Jonas Tønnessen Øksendal, f. 4.7.1869, se senere.
7) Tobine Tønnesdatter, f. 20.11.1871, gift 15.1.1901 med Ole Andreas Osmundsen Øksendal, bnr. 8, «Vodlen».
8) Talette Tønnesdatter, f. 27.4.1874, død 17.9.1894. Ugift.
9) Tønnes Tønnessen Øksendal, f. 14.9.1879, gift 13.12.1905 med Berte Gabrielsdatter Ovedal, bnr. 5, «Der oppe». Bosatt: Øksendal, bnr. 4, «DerHeime».
Tønnes' annen kone var søster til Jonas Ivarson Haughom som hans datter av 1. ekteskap giftet seg med 20 år senere. I første ekteskap hadde Tønnes 2 barn til som begge døde som små, og i annet ekteskap var det også en datter som døde som liten. Datteren Talette fikk hånden i en hakkelsesmaskin. Det gikk koldbrann i såret, og hun døde. Hun ble bare 20 år gammel. Det ble sønnen Jonas som overtok gården.

2) Jonas Tønnessen Øksendal, f. 4.7.1869, død 23.3.1948, gift med Elisabeth Sigbjørnsdatter Øksendal, bnr. 22, «Monen», f. 20.10.1879, død 31.1.1958, datter til Sigbjørn Sigbjørnsen Øksendal og Anna Olsdatter Jødestøl. Barn:
1) Eline Jonasdatter, f. 4.1.1904, gift 19.12.1933 med Ingolf Tønnes Torjeison Rostøl bnr. 6, «Andeli». Bodde: Knaben gruber i Fjotland.
2) Tønnes Jonassen Øksendal, f. 25.2.1906, se senere.
3) Sigvald      Tønnessen       Øksendal,       f. 28.11.1908, død 22.10.1936. Ugift.
4) Tonny Jonasdatter, f. 8.3.1913, gift 3.6.1933 med Ola Pedersen Lindefjeld på Åsemoen i Fjotland (Kvinesdal).
5) Albert Jonassen Øksendal, f. 31.8.1915, gift 21.10.1944 med Borghild Karlsdatter Liland fra Bakke (Flekkefjord). Bosatt: Øksendal, bnr. 41, «MidbØ».
6) Anna Jonasdatter, f. 16.4.1918, død 10.7.1919.
7) Arthur Jonassen Øksendal, f. 10. 10. 1920, gift 8.6.1946 med Borgvy Olsdatter Hompland fra Osen, bnr. 2, «Der ude». Bosatt: Øksendal, bnr. 46, «Soltun».

3) Tønnes Jonassen Øksendal, f. 25.2.1906, død 23.11.1978, gift 28.3.1931 med Anna Pedersdatter Lindefjeld fra Åsemoen i Fjotland, f. 31.7.1898, død 3.10.1977, datter til Peder Kristian Alvsev Lindefjeld på Åsemoen og Juliane Olsdatter Harbakken, begge fra gårder i Fjotland. Barn:
1) Jens Tønnessen Øksendal, se senere,.
2) Peder Kristian Tønnessen Øksendal, f. 16.2.1934, gift med Ingebjørg arg fra Bosberg nær Trondheim. Bosatt: Fintland, bnr. 83.
3) Signe Elisabeth Tønnesdatter, f. 9.5.1937, gift med Sven Olsen Sinnes, bnr. 8. Bosatt: Fintland, bnr 49, «Skogtun».
Tønnes Jonassen fikk skjøte på gården i 1943. Kjøpesummen var kr. 5200.- inklusive føderåd til foreldrene.

4) Jens Tønnessen Øksendal, f. 27.1.1932, gift 28.12.1957 med Ester Enoksdatter Øksendal, bnr. 18, «Nosebakken», f. 20.7.1929, datter til Enok Gabrielsen Øksendal og Sofie Persdatter Haughom. Barn:
1) Tom Arne Øksendal, f. 19.5.1960, død 13.2.1969.
2) Elin Øksendal, f. 17.3.1964.
3) Anne-Turid Øksendal, f. 14.10.1970.
Jens Tønnessen Øksendal drev butikk i Haughom, men sluttet med denne i 1986. Familien bor på gården her på Øksendal. 

Soltun Bnr. 46

Denne parsellen ble utskilt fra bnr. 14, «Der framme» i 1952. Kjøperen var Arthur Øksendal.

1) Arthur Jonassen Øksendal, f. 10.10.1920, sønn til Jonas Tønnessen Øksendal, bnr. 14, «Der framme», og Elisabeth Sigbjørnsdatter Øksendal. Gift 8.6.1946 med Borgny Olsdatter Hompland fra Osen, bnr. 2, «Der ude», f. 29.7.1920, datter til Ola Tolleivson Hompland og Anna Serena Toresdatter Ødegården. Barn:
1) Elfrid Arthursdatter Øksendal, f. 20.2.1948, gift 1971 med Kåre Ivar Konradson Ovedal, bnr. 2, «Vodlen». Bosatt: Tonstad, bnr. 222.
2) Jan Ove Arthurson Øksendal, f. 6.4.1951, gift 1972 med Britt Olsen. Bosatt: Ålgård i Gjesdal.
3) Annbjørg Arthursdatter Øksendal, f. 4.8.1958, gift med Tom Leif Rusdal fra Lund. Bosatt: Rusdal i Lund.

Skoltran Bnr. 18

Dette bruket ble utskilt fra «Der framme» litt før 1670. Det var på 6 engelsk, og det fikk senere lnr. 648.
I 1865 ble gården delt i 2 like store bruk. Det nye bruk var «Nosebakken» som senere fikk bnr. 17, mens det gamle hovedbølet fikk bnr. 18. Begge bruk fikk ved matrikkelrevisjonen i 1886 en skyld av 116 Øre. Denne skylden var uforandret i 1980.
Som anført under «Der framme» var det Eibrand Evertsen Øksendal som eide det udelte «Der framme» midt på 1600-tallet. Efter alt å dømme har han ikke efterlatt barn, og det ble datter til broren Tollak Evertsen som overtok Eibrands bruk. Den første oppsitter på dette bruket var:

1) Osmund Anstensen Øksendal I, 46 år i 1664, skifte 25.10.1687. Sønn av Ansten Olsen østre Ersdal i Bakke.
...

4) Torkel Osmundsen Øksendal, døpt 2.3.1732, begr. 4.5.1800, gift 12.6.1753 med Anna Pedersdatter Østre Tonstad, bnr. 7, «Monen», døpt 6.11.1729, begr. 27.7.1806. Datter til -Peder Hansen østre Tonstad og Tora Torjeisdatter Seland. Barn:
1) Peder Torkelsen Øksendal, døpt 23.6.1754, se senere.
2) Osmund Torkelsen Øksendal, døpt 27.5.1756, gift 1) den 2.4.1792 med enken Dorothea Hansdatter i Flekkefjord. Gift 2) den 28.2.1795 med Rakel Børelsdatter. Gift 3) den 17.4.1802 med enken Tora Larsdatter Nuland i Nes.
3) Salve Torkelsen østre Barstad i Sokndal, døpt 25.1.1761, gift 29.2.1788 med Helene Osmundsdatter østre Barstad.
4) Siri Torkelsdatter, døpt 16.10.1763, gift 2.7.1791 med Eivind Pedersen ytre Jendal i Bakke.
5) Torjei Torkelsen Jødestøl, døpt 29.9.1766, gift 21.1.1793 med Siri Johannesdatter Jødestøl, bnr. 4, «Der nere».
6) Tora Torkelsdatter, døpt 29.4.1770.
Torkel og hans kone innga seg i føderåd til sønnen Peder den 12.6.1792 og overdro da gården til ham. Sønnen Osmund bodde i Flekkefjord. Ved folketellingen av 1801 var han enkemann, og han hadde da 2 barn Anne Dorthe Osmundsdatter på 4 år og sønnen Bernt Tobias Osmundsen på 1 år. Han hadde da som yrke røyen, hvilket var en eldre betegnelse for tollrorskar. Efter at han giftet seg tredje gangen flyttet han til Nuland i Nes.
Sønnen Salve Torkelsen ble gift til Barstad i Sokndal. Der fortelles det mange historier om ham. Han var så høy at han nesten alltid raget et hode over alle andre. I sine unge dager hadde han avtjent verneplikten som soldat i København og hadde vært der i 7 (eller 10) år. Det heter da om ham at:
«Der passa han ei tid hestane for kongen og hadde det reint godt. Då krigen vart slutt og han skulde reisa heim, gav kongen han ein gild sylvslegen sal, som han tok med seg til Barstad. Mange år etter brann husi ned og salen strauk med. Då vart det jammer og illelåt for kongegåva.
På kyrkjevollen var det ingen som tok seg so vyrdeleg ut som Salve Barstad. Alle måtte leggja merke til han. Han møtte ofte upp i full mundering. Ein gong bispen var i Sokndal stod Salve ved kyrkjeporten då bispen og presten gjekk forbi og skulde inn i kyrkja.
«Goddag», segjer Salve og helsar vurdsamt. Bispen svarer ikkje, gjeng sin veg og lest ikkje sjå Salve. Men inne i kyrkja fekk han av presten vita kven den høge mannen var som hadde helsa på han ved kyrkjeporten. Då messa var til ende og folket var kome ut på kyrkjegarden, gjekk bispen burt til Salve og vilde helsa han i handi.
«Min oppvartning hev eg gjort, din opdragelse hev eg set!» sa Salve, snudde seg og gjekk».
5) Peder Torkelsen Øksendal, døpt 23.6.1754, død 9.1.1831, gift 1) den 26.6.1784 med Guri Gunnarsdatter Listøl fra Gyland (Flekkefjord), 46 år i 1801, begr. 25.10.1807, 52 år gammel. Skifte 5.12.1807. Datter til Gunnar Olsen Listøl. Barn:
1) Gunnar Pedersen Øksendal, 12 år i 1801, se senere.
2) Bernt Pedersen Øksendal, 10 år i 1801, gift med brorens kone. Se senere.
3) Torkel Pedersen Frøytland i Feda, døpt 2.6.1793, gift 21.10.1819 med Siri Tønnesdatter Frøytland.
4) Anna Pedersdatter, døpt 27.10.1795, gift på Hidra den 11.7.1842 med Gunnar Pedersen Oftedal, bnr. 14, «Der framme». Bodde på gårdene Mønstermyr og Strømmen på Hidreheia. Se også Salmeli, bnr. 1.
Gift 2) den 14.7.1814 med Liva Åsulvsdatter Jødestøl, bnr. 2, «Brodet», døpt 20.3.1756, enke efter Evert Brynildsen Øksendal på bnr. 19, «Flådå».
De 2 eldste sønnenes dåp er ikke innført i kirkeboken, så antagelig må familien ha bodd annet steds i noen år. Ektefellene hadde i hvert fall 3 barn til som alle døde som små.
Den 6.6.1809 ga Peder seg i føderåd til sønnen Gunnar.
6) Gunnar Pedersen Øksendal, 12 år i 1801, død 20.4.1816, 28 år gammel. Skifte 25.10.1816. Gift 24.6.1808 med Rakel Olsdatter Øksendal, bnr. 4, «Der heiroa» , / døpt 8.10.1779, død 11.8.1855. Datter til_ 011e Os- mundsen Øksendal og Ragnhild Sonesdatter Oftedal. Barn:
1) Peder Gundersen Oftedal, døpt 26.2.1809, se senere.
2) Guri Gunnarsdatter, døpt 15.12.1811, gift 27.11.1836 med Torkel Salvesev Jødestøl, bnr. 2, «Brodet».
Gunnar døde ung. På skiftet i 1816 var boets netto formue 100 daler. Hans kone giftet seg igjen året efter med broren Bernt, som så ble neste bruker.

7) Bernt Pedersen Øksendal, 10 år i 1801, 25 år i 1817, død 7.10.1842, 52 år gammel. Bror til foregående bruker. Gift 31.5.1817 med brorens enke Rakel Olsdatter Øksendal, døpt 8.10.1779, død 11.8.1855. Barn:
1) Rakel Guria Berntsdatter, f. 12.12.1817, død 1.5.1871. Ugift.
2) Berte Berntsdatter, f. 29.9.1820.
3) Ole Berntsen, f. 19.6.1824. Dro i 1845 til Stavanger.
Bernt drev gården inntil stesønnen Peder Gundersen kunne overta. Han opprettet føderådskontrakt med ham den 24.3.1838. Bernt og konen oppga boet den 18.10.1839.

8) Peder Gundersen Øksendal, døpt 26.2.1809, død 13.3.1839, skifte 18.10.1839. Gift 11.11.1836 med Berte Madsdatter Lindefjeld fra Fjotland, døpt 5.11.1809, død 24.1.1894, datter til Mads Guttormsen Lindefjeld og Berte Gunnarsdatter Homstøl. Barn:
1) Gabriel Pedersen Øksendal, f. 25.9.1837, gift 16.1.1866 med Sara Eriksdatter Sporkland fra Bakke (Flekkefjord). Bodde: Øksendal, bnr. 17, «Nosebakken».
Peder ble bare 30 år gammel, og han døde efter kun 2V2 års ekteskap. Hans kone giftet seg derfor påny den 26.11.1842 med Tønnes Osmundsen Øksendal, bnr. 19, «Flådå». Gården var imidlertid alt den 3.4.1840 overført til Peders sønn Gabriel.

9) Tønnes Osmundsen Øksendal, f. 7.8.1817, død 19.3.1890, sønn til Osmund Evertsen Øksendal, bnr. 19, «Flådå», og Ingeborg Tønnesdatter vestre Ersdal i Bakke.
Gift 26.11.1842 med foregående brukers enke Berte Madsdatter Lindefjeld fra Fjotland, døpt 5.11.1809, død 24.1.1894. Barn:
1) Ole Mikal Tønnessen Øksendal, f. 10.8.1846, se senere.
2) Ingeborg Tønnesdatter, f. 26.4.1850, gift 6.12.1872 med Ole Olsen Listøl, bnr. 1.
3) Bernt Tobias Tønnessen Øksendal, f. 10.11.1853, gift 9.12.1875 med Anna Olsdatter Listøl, bnr. 4. Bodde: Listøl, bnr. 4 og Øksendal, bnr. 7, «Myran».
Familien hadde også 3 barn til som alle døde før 2 måneders alder. Tønnes drev gården inntil stesønnen Gabriel ble voksen. Da besluttet man å dele gården i 2 like store bruk som hvert ble på 3 engelsk. Dette skjedde 22.6.1865. Det nye bruket ble bnr. 17, det nuværende «Nosebakken». Og det ble Gabriel Pedersen som ryddet seg den nye gården, mens Tønnes og hans kone fortsatt ble sittende med det gamle bruket, som han så overlot til sønnen Ole Mikal den 12.12.1874 for 100 spd. + føderåd til foreldrene.

10) Ole Mikal Tønnessen Øksendal, f. 10.8.1846, død 27.1.1933, gift 13.7.1874 med Karen Sofie Ivarsdatter Haughom, bnr. 4, f. 12.7.1850, død 21.9.1922. Datter til Ivar Olsen Haughom 11 og Ragnhild Salvesdatter Lindefjeld. Barn:
1) Berte Olsdatter, f. 3.6.1875, gift med OmmundOmmundsen Haughom. Bodde: Strandela og Øksendal, bnr. 13.
2) Regine Olsdatter, f. 10.4.1877, gift 17.5.1902 med Trond Jakobsen Seland, bnr. 5, «Storevodl». Bodde: Øksendal, bnr. 16, «Haugen» samt senere på Sirnes i Bakke (Flekkefjord).
3) Teoline Olsdatter, f. 22.5.1879, død i U.S.A. i 1950-årene. Ugift.
4) Tønnes Olsen Øksendal, f. 26.1.1881, se senere.
5) Ivar Olsen Øksendal, f. 24.3.1883, død 6.8.1930.
6) Oskar Olsen Øksendal, f. 19.8.1886. Dro til Amerika.
7) Peder Olsen Øksendal, f. 2.2.1891, gift 6.10.1918 med Ingeborg Olsdatter Øksendal, bnr. 22, «Monen». Bodde: bnr. 16, «Haugen».
8) Olga Sofie Olsdatter, f. 30.10.1895, død 1973. Ugift.
Ole Mikal overdro gården til sønnen Tønnes Olsen ved skjøte av 14.9.1912. Kjøpesummen var kr. 2500.-.
Datteren Teoline fødte 9.10.1907 en sønn som fikk navnet Torvald Dahl. Barnefaren var Edvard Eliassen Øksendal fra bnr. 19, «på Flådå». Torvald Dahl hadde farm i Nord-Dakota. På sine eldre dager flyttet han inn til Williston i samme stat. Han er gift og har barn.
Sønnen Ivar Olsen var landpostbud på strekningen Haughom-Ovedal. Han druknet i Øksendalstjødnet.

11) Tønnes Olsen Øksendal, f. 26.1.1881, død 29.4.1942. Gift 1910 med Ingeborg Børelsdatter nedre Kvinlog fra Fjotland (Kvinesdal), f. 17.8.1890, død 19.8.1967. Datter til Børel Jakobsen nedre Kvinlog (fra øvre Kvinlog) og Anne Bertine Ivarsdatter øvre Kvinlog. Barn:
1) Ola Tønnessen Øksendal, f. 10.5.1911, se senere.
2) Børel Tønnessen Øksendal, f. 12.1.1913. Ugift. Bosatt: Haughom.
3) Kastberg  Tønnessen  Øksendal, f. 4.9.1914, gift med Helga Martinsdatter Moland fra Fjotland. Bosatt: Vågsbygd.
4) Arthur Tønnessen Øksendal, f. 19.1.1917. Ugift. Bosatt i Haughom, bnr. 54, «Heimly», sammen med broren Børel.
5) Godtfred Tønnessen Øksendal, f. 27.6.1919. Ugift. Bosatt: Øksendal, bnr. 57, «Solkro».
6) Synnøve Tønnesdatter, f. 28.6.1921. Ugift. Bosatt: Drangeid ved Flekkefjord.
7) Anna Tønnesdatter, f. 5.5.1923, gift med Kåre Martinsen Moland fra Fjotland. Bosatt: nær Kjevik, ved Kristiansand.
8) Trygve Tønnessen Øksendal, f. 27.9.1925. Ugift. Bor sammen med broren Godtfred.

12) Ola Tønnessen Øksendal, f. 10.5.1911, død 21.1.1977, gift 1939 med Gunhild Johanne Hansdatter Hangedal fra Sauherad i Telemark, f. 23.1.1920, datter til Hans Olsen Haugedal og Tone Jonsdatter Slettemo. Barn:
1) Thorleif Trygve Olsen Øksendal, f. 6.11.1939, gift med Edith. Bosatt: Moi i Lund.
2) Hans Thore Olsen Øksendal, f. 19.11.1947, gift 1973 med Gerd Bratsberg. Bosatt: Sira i Bakke (Flekkefjord).
3) Oddbjørg Olsdatter, f. 21.11.1948, gift 1969 d Torleif Jonasen Ovedal, bnr. 5, Der oppe». Bosatt: Tonstad, bnr. 55, « Midtun».

Ola overtok gården i 1932. For tiden er den leid bort.

Nosebakken Bnr. 17

Dette bruket ble utskilt i 1865 fra bnr. 18, «Skoltran». Det fikk da en skyld av 3 engelsk som ved matrikkelrevisjonen i 1886 ble forandret til 116 øre. I nyere tid er et par parseller tilkjøpt fra andre bruk. Opprinnelig lå dette bruket like ved siden av «Skoltran», og det kan man se at det fortsatt gjør ved utskiftningskartet i 1873. Men efter utskiftningen ble husene flyttet til den andre siden av Øksendals-åna hvor de nå ligger.
Den første oppsitter på dette bruket var:
1) Gabriel Pedersen Øksendal, f. 25.9.1837, død 20.11.1918, sønn av Peder Gundersen Øksendal, bnr. 18, «Skoltran», og Berte Madsdatter Lindefjeld fra Fjorland.
Gift 16.1.1866 med Sara Eriksdatter Sporkland fra Bakke, f. 3.9.1843, død 15.3.1928, datter til Erik Atlaksen Sporkland og Siri Sigbjørnsdatter Modal, begge fra gårder i Bakke. Barn:
1) Peder Gabrielsen, f. 19.7.1875. Dro til Amerika. Gift med Anna Tollaksdatter Usland.
2) Berte Tonetre Gabrielsdatter, f. 7.5.1883, død 5.8.1937. Ugift.
3) Enok Severin Gabrielsen Øksendal, f. 7.5.1883, se senere.

2) Enok Severin Gabrielsen Øksendal, f. 7.5.1883, død 10.3.1949, gift 21.6.1910 med Ellen Sofie Persdatter Haughom, bnr. 2-3-9, «Djubedalen», f. 22.11.1890, død 3.3.1983, datter til Per Toresen Haughom og Ingeborg Marie Johannesdatter Haughom.
Barn:
1) Sara Enoksdatter, f. 17.10.1911, død 5.11.1964. Ugift.
2) Gunnar Enoksen, f. 13.6.1914, død 16.3.1962. Ugift.
3) Marie Enoksdatter, f. 16.4.1916, gift 1946 med Alfred Jensen Urdal fra Gyland. Bosatt: Flekkefjord.
4) Jenny Enoksdatter, f. 3.2.1919, gift 1946 med Sven Sigbjørnsen Sandvand i Gyland.
5) Tora Enoksdatter, f. 17.9.1921. Ugift.
6) Peder Andreas Enoksen Øksendal, f. 21.2.1924, gift 1959 med Sigrid Sørensdatter Loland fra Vatnedal i Øvrebø. Bosatt: Stavanger.
7) Ruth Enoksdatter, f. 26.9.1926, gift 1949 med Einar Sigbjørnsen Åtland i Gyland.
8) Ester Enoksdatter, f. 20.7.1929, gift 28.12.1957 med Jens Tønnessen Øksendal, bnr. 14, «Der framme».
9) Bjørg Enoksdatter, f. 25.7.1932, gift 11.2.1959 med Tore Svennen Haughom, bnr. 2-3-9.
Gården er nu overtatt av sønnen Peder.

Haugen Bnr. 16

Dette er antagelig det andre av de 2 eldste brukene på Øksendal. Den gangen gården kun hadde 2 bruk var skylden på dette bruket 2 huder. Men alt i 1611 var bruket delt i 2 like store bruk, idet det bruket som tidligere omfattet både «Flådå» og «Der aust» var blitt utskilt. Skylden på «Haugen» gikk da ned til 1 hud.
I 1650-årene ble «Haugen» delt påny i 2 like store deler. Det nye bruket svarer til bnr. 8, «Vodlen». Begge bruk ble da på 6 engelsk. Så gikk det omkring 200 år før man foretok flere delfinger. I årene 1852 og 1858 ble «Haugen» delt igjen i to like store bruk. Det nye bruket denne gang lå også i «Vodlen» og fikk bnr. 15. Begge de to Vodle-brukene stammer således opprinnelig fra «Haugen».
«Haugen» var nu redusert til 3 engelsk, og ved matrikkelrevisjonen i 1886 fikk bruket bnr. 16 med en skyld av 162 øre.
Den eldste kjente oppsitter på «Haugen» er:

1) Eivind Rolleivson Øksendal, n. 1591-1626. Sønn til Rolleiv Stålesen Øksendal på bnr. 4, «DerHeime». Kone ukjent....

8) Ole Hansen Øksendal, døpt 25.12.1731, begr. 22.10.1809, gift 7.6.1762 med Tori Herjusdatter Åsen fra Gyadalen i Heskestad, døpt 17.4.1743, død 7.9.1823, datter til Herjus Sveinungsen Åsen (fra plassen «Andemyr» under Liland) og Ingeborg Andersdatter Bjunes.
Barn:
1) Hans Olsen Øksendal II, døpt 29.4.1764, se senere.
2) Henrik Olsen, døpt 25.12.1767, død 25.11.1837. Ugift.
3) Herjus Olsen Øksendal, døpt 27.1.1771, gift med Guri Karlsdatter. Bodde: Øksendal, lnr. 652, plassen «Revsbrekkå».
4) Ole Olsen, døpt 30.10.1774.
5) Ingeborg Olsdatter, døpt 29.3.1778, begr. 24.5.1790.
6) Kolben Olsen, døpt 12.8.1781.
7) Todne Olsdatter, døpt 2.10.1785.
Ekteparet hadde minst ett barn til som døde som liten. De 2 sønnene Henrik og Ole fikk ved folketellingen av 1801 begge betegnelsen «vanvittig». Datteren Ingeborg kom av dage ved en ulykke idet hun falt «ud for et Field», og slo seg ihjel.
Sønnen Henrik døde som legdslem 25.11.1837, og Ole døde antagelig som legdslem 27.9.1824, 36 år gammel. Ole Hansens kone Torid Herjusdatter ble født på Rosstøl, men vokste opp på Åsen i Heskestad hvor foreldrene hadde gård.
Den 13. juni 1787 solgte Ole Hansen med sønnen Hans Olsens samtykke «et Stycke skoug i Wallevigen ved Ziirdalsvandet, som gaaer op til Ole Øxendals byde og Ind til Johannes Johannessen Øxendals byde, som er saa meget mig tilhører i bemte Walle vigen som er Biørk, Lind og Osp...» Kjøperen var Salve Karlsen Tonstad og prisen var 20 riksdaler. Det var nok økonomiske årsaker til dette salget, et inntrykk som forsterkes ytterligere ved at Ole den 14.4.1783 satte sine 6 engelsk i gården i pant til kjøpmann Johannes Wiborg i Flekkefjord for 60 rd.
Ved skjøte av 4.10.1791 overdro Ole gården til sønnen Hans Olsen II. Kjøpesummen var 199 rd. Føderådskontrakt ble skrevet ut 12.6.1793.

 (Vodlen1)

9) Hans Olsen Øksendal II, 1733 døpt 29.4.1764, død 13.3.1843, gift 1) med Marta Pedersdatter Steinberg fra Lund, 1739 døpt 21.7.1767, død 10.12.1831, datter til Peder Salvesen Steinberg og Ingeborg Nilsdatter Hamre, begge fra gårder i Lund. Se Lund-boken s. 568.
Barn:
1) Peder Hansen 1891 Øksendal, se senere.
2) Tøri Ransdatter, døpt 6.10.1792, gift  24.6.1814 med Tønnes Tønnessen vestre Ersdal i Bakke (Flekkefjord).
3) Hans Hansen, døpt 2.7.1797, gift 4.2.1816, med Ingeborg Andersdatter Hommekland fra Hægebostad.
5) Ingebret Hansen Røynebo i Fjotland, døpt 25.9.1803, gift 17.5.1829 med Elisabeth Johannesdatter Røynebo fra Fjotland (Kvinesdal).
4) Ole Hansen , Røynebo, døpt 25.8.1799,  død 27.6.1$84, gift 2.3.1829 med Anna Johannesdatter Røynebo. Bodde: Røyne-bo og Fjotland i Fjotland (Kvinesdal).
Gift 2) den 25.6.1835 med enken Helga Salvesdatter Bakke, døpt 16.10.1791, død 31.1.1869, datter til Salve Nilsen Bakke og Sara Torkelsdatter Loga fra Nes. Ingen barn i 2. ekteskap. Helga var enke efter Tønnes Trondsen Øksendal på bnr. 12, «Monen». Da Hans giftet seg andre gangen var han 71 år gammel, men hans nye kone var kun 43 år. Hans overdro gården til sønnen Peder ved skjøte av 15.6.1821. Kjøpesummen var 225 spd.
Sønnen Hans Hansen dro i 1816 til Kongsgård ved Kristiansand. Ifølge kirkeboken heter det at han «skal givte sig der med Ingeborg Andersdatter Hommekland fra Hægbost. Sogn». Antagelig ble de boende i Kristiansand. De hadde en datter Anne Tørine Hansdatter som ble født på Øksendal den 2.4.1825.
Hans og Marta hadde 4 barn til som alle døde som små. 3 av disse var trillinger, 2 sønner og 1 datter, som alle ble døpt 22.8.1802. Trillingene døde alle før 24 timers alder.

10) Peder Hansen Øksendal, 10 år i 1801, død 6.3.1859, 69½ år gammel. Gift 27.6.1815 med Karen Larsdatter Espetveit fra Bakke (Flekkefjord), døpt 30.10.1791, død 22.8.1872. Datter til Lars Ingvorson Espetveit og Siri Tollaksdatter Sporkland, begge fra gårder i Bakke.
Barn:
1) Hans Pedersen Øksendal, f. 25.5.1816, se senere.
2) Siri Pedersdatter, f. 24.4.1819, død 10.12.1903, gift 12.9.1841 med Sigbjørn Sigbjørnsen Modal i Bakke (Flekkefjord).
3) Lars Pedersen Øksendal, f. 4.11.1821, gift 1) den 18.6.1849 med Valborg Torgrimsdatter Seland fra Fjotland (Kvinesdal). Gift 2) den 27.12.1851 med Antonette Olsdatter Øksendal, bnr. 4, «DerHeime». Bodde: Øksendal, bnr. 15, «Vodlen».
4) Marta Pedersdatter, f. 26.2.1824, gift 7.11.1850 med Ståle Olsen Øksendal, bnr. 12, «Der framme».
5) Peder Kristian Pedersen Øksendal, f. 2.10.1827, gift 29.12.1869 med Anna Larsdatter Espetveit fra Bakke (Flekkefjord). Bodde senere her på bruket.
6) Nils Tobias Pedersen, f. 19.4.1831.
7) Tønnes Andreas Pedersen, f. 21.2.1839, gift 2.5.1867 med Ingeborg Pedersdatter Oftedal, bnr. 1, og Haughom, bnr. 20. Dro til Amerika.
Peder Hansen delte gården ved skylddeling av 2.10.1855 i 2 like store bruk. Det nye bruket fikk lnr. 647 a og ble senere til bnr. 15, «Vodlen». Det ble sønnen Lars som fikk det nye bruket. Begge bruk var på 3 engelsk.
Sønnen Tønnes Andreas og hans kone fikk den 23.2.1868 en datter som fikk navnet Karen. Samme året dro alle 3 til Amerika. Den eldste sønnen Hans Pedersen hadde da dradd året i forveien med hele sin familie.

11) Hans Pedersen Øksendal, f. 25.5.1816, gift 5.11.1847 med Anna Olsdatter nedre Kvinlog fra Fjotland, f. 26.4.1824, datter til Ole Jakobsen Åså/nedre Kvinlog og Joren Pålsdatter nedre Kvinlog.
Barn:
1) Peder Hansen, f. 4.4.1848, gift i Amerika med Louise Refshus.
2) Ole Hansen, f. 7.10.1849.
3) Hans Christian Hansen, f. 18.1.1852.
4) Jakob Andreas Hansen, f. 29.3.1854.
5) Karen Tonetta Hansdatter, f. 13.7.1858.
6) Nils Tobias Hansen, f. 26.4.1863.
7) Peder Herman Hansen, f. 6.4.1866.
Hans Pedersen valgte å dra til Amerika med hele sin familie i 1867. Gården overdro han den 26. april samme år til broren Peder Kristian for 400 spd.
I Amerika slo Hans Pedersen seg i 1871 ned som farmer nær byen Cottonwood i Lyon County i Minnesota. Han forandret efternavnet til Dahl derover. Sønnen Jacob H. Dahl var både farmer og forretningsmann, og han var også en tid postmester i den lille byen Cottonwood, en by som i 1980 kun hadde 924 innbyggere.
Den eldste sønnen Peder ble prest og bodde i Gayville, Syd-Dakota. Ole var rettsskriver i Cottonwood og den yngste sønnen Herman Dahl var bankier i Norma, Nord-Dakota.

12) Peder Kristian Pedersen Øksendal, f. 2.10.1827, død 25.3.1903, gift 29.12.1869 med Anna Larsdatter Espetveit fra Bakke (Flekkefjord), f. 22.9.1842, datter til Lars Christian Ingvorson Espetveit og Karen Svensdatter Oftedal, bnr. 12, «Der oppe».
Barn:
1) Peder Pedersen, f. 21.5.1871.
2) Lars Christian Pedersen Øksendal, f. 19.2.1874, se senere.
3) Karl Pedersen, f. 19.10.1876.
Peder Kristian brukte bare det andre fornavnet sitt, og i daglig tale ble han gjerne kalt Krestian på Haugen.

13) Lars Christian Pedersen Øksendal, f. 19.2.1874, gift 22.12.1906 med Tøri Eliasdatter Øksendal, bnr. 19, «Flådå», f. 8.6.1885, datter til Elias Evertsen Øksendal og Berte Tonette Pedersdatter Skibeli.
Barn (født i Sirdal):
1) Peter Clarence Larsen, f. 21.8.1907.
Lars Christian og hans familie dro til Amerika. I første omgang ble gården leid ut til Trond Seland, men i 1913 ble gården solgt av Peder Kristians Pedersens enke og hennes arvinger til Oskar Olsen Øksendal fra bnr. 18, «Skoltran».

14) Trond Jakobsen Seland, f. 9.3.1874, død 10.4.1966, sønn til Jakob Pedersen Seland, bnr. 5, «Storevodl», og Dorte Trondsdatter Bjunes.
Gift 17.5.1902 med Regine Olsdatter Øksendal, bnr. 8, «Skoltran», f. 10.4.1877, død 10.3.1942, datter til Ole Mikal Tønnessen Øksendal og Karen Sofie Ivarsdatter Haughom. Barn:
1) Ragna Trondsdatter, f. 29.8.1902, gift med Jakob Sira. Stiger ved Knaben gru-ber i Fjotland. Senere bosatt på Sira.
2) Jakob Trondsen, f. 10.9.1904, død 25.7.1916.
3) Sally Kristine Trondsdatter, f. 18.9.1908, gift 1934 med Vilhelm Olsen Bakke i Bakke. Bosatt: Sira.
4) Olav Trondsen Seland, f. 10.10.1910, gift 1963 med Borgvy Andersdatter Hjelset fra Molde. Bosatt: Sira.
5) Per Trondsen Seland, f. 13.7.1914. Ugift. Bosatt: Sira.
6) Jakob Teodor Trondsen Seland, f. 1.10.1916, gift 1950 med Ingrid Trygvesdatter Håland fra Nærbø. Bosatt: Sirnes i Bakke.
7) Asbjørn Wedel Trondsen Seland, f. 6.5.1919, gift 1957 med Annie Marie Trygvesdatter Øien. Bosatt: Sira.
Trond Seland var opprinnelig utdannet skredder. Av barna ble den eldste født på Øksendal, og den første sønnen ved navn Jakob ble født på Josdal. I årene 1908-1911 bodde familien her på Øksendal, men før 1914 var de flyttet til Haughom hvor Trond drev landhandel nær bryggen. I 1919 flyttet han til Osen i Bakke og senere til Sirnes hvor han begge steder drev landhandel.

15) Oskar Olsen Øksendal, f. 19.8.1886. Sønn til Ole Mikal Tønnessen Øksendal, bnr. 18, «Skoltran», og Karen Sofie Ivarsdatter Haughom.
Oskar Haughom kjøpte gården i 1913. Han dro imidlertid til Amerika og solgte gården i 1924 til broren Peder Olsen Øksendal.

16) Peder Olsen Øksendal, f. 2.2.1891, død i Amerika, bror av foregående bruker. Gift 6.10.1918 med Ingeborg Olsdatter Øksendal, bnr. 22, «Monen», f. 9.10.1899, død 14.4.1972, datter til Ole Larsen Øksendal og Siri Sigbjørnsdatter Øksendal.
Barn:
1) Ingrid Pedersdatter, f. 25.10.1918, gift 1951 med Almar Antonsen Berg, se bnr. 61.
2) Solveig Pedersdatter, f. 31.5.1922, gift 1952 med Harald Pedersen.
Se senere.

17) Harald Pedersen, f. 28.10.1905, død 30.12.1960, fra Stokmarknes i Vesterålen, Nordland fylke. Gift med foregående brukers datter Solveig Pedersdatter Øksendal, f. 31.5.1922.
Barn:
1) Paul Sverre Øksendal, f. 1946. Se senere.
2) Kjell Edmund Pedersen f. 1953, gift med Else-Marie Gausdal fra Nes. Bosatt: Loga, ved Flekkefjord.
3) Robert Ingemand Pedersen, f. 1954 gift med Wenche Kvarud fra Ski. Bosatt: Ski.
4) Bjarne Pedersen, f. 1956. Ugift.

18) Paul Sverre Øksendal, f. 1946, gift med Inger-Elise Størkersen fra Harstad.
Barn:
1) Sølvi, f. 5.5.1983.
2) Gunn-Hilde, f. 16.9.1984. Disse bor nu på bnr. 11, « Myran».

Solhom Bnr. 61

Denne parsellen ble utskilt fra bnr. 16, «Haugen», i 1963 og da overdradd til Anny Mathilde Berg. Hennes foreldre hadde imidlertid bygd opp hus der flere år i forveien. Parsellen fikk i 1963 en skyld av 5 øre. Nytt våningshus ble bygd i 1965.

1) Almar Antonsen Berg, f. 7.10.1907, død 18.5.1977, sønn til Mathilde og Anton Rask Berg, gift 1951 med Ingrid Pedersdatter Øksendal, bnr. 16, «Haugen», f. 25.10.1918, datter til Peder Olsen Øksendal og Ingeborg Olsdatter Øksendal.
Barn:
1) Anny Mathilde Berg, f. 20.2.1952, gift med Harald Fisketjøra fra Suldalsosen i Ryfylke. Bosatt: Moi i Lund.
2) Per Berg, f. 1954, død 1973. Ugift.
Almar Berg var fra Innhavet i Hamarøy kommune i Nordland.
Ingrid giftet seg påny med Olav Ommundsen Haughom fra Øksendal, bnr. 13, «Monen».

Vodlen Bnr. 15

Dette er det andre av de to brukene i Vodlen. Det ble utskilt fra bnr. 16, «Haugen» ved skylddeling i 1855 og 1858. Den første oppsitter her var Lars Pedersen Øksendal. Til bruket hører også halvparten av den tidligere husmannsplassen «Revsbrekkå» som Lars Pedersen i 1847 hadde kjøpt av Herjus Olsen Øksendal for 50 spd. Denne plassen ble siden delt i 2 parseller mellom «Haugen» og «Vodlen».
Bruket fikk i 1855 en skyld av 3 engelsk. Dette ble i 1886 forandret til 162 øre. Da var halve Revsbrekkå medregnet.
Den første oppsitter på dette bruket var:
1) Lars Pedersen Øksendal, f. 4.11.1821, død 30.10.1903, sønn til Peder Hansen Øksendal, bnr. 16, «Haugen» og Karen Larsdatter Espetveit fra Bakke.
Gift 1) den 18.6.1849 med Valborg Torgrimsdatter Seland fra Fjotland (Kvinesdal), f. 1.11.1820, død 16.4.1851, skifte 14.6.1851. Datter til Torgrim Tostensen Seland 11 og Berte Johannesdatter Regevik fra bnr. 1, «Dammen».
Barn:
1) Per Tobias Larsen, f. 1.2.1850. Dro i 1868 til Amerika hvor han kalte seg Larson. Gift i Amerika med Inger Sofie Ommundsdatter Øksendal fra lnr. 643 b. Se nedenfor.
Gift 2) den 27.12.1851 med Antonette Olsdatter Øksendal, bnr. 4, «Der heiroa» , f. 16.5.1833. Datter til Ole Olsen Øksendal og Antonette Rollufsdatter Dunsæd fra Gyland.
Barn:
2) Valborg Larsdatter, f. 3.12.1853, gift 14.6.1875 med Ole Iverson Haughom II, bnr. 4.
3) Ole Andreas Larsen, f. 4.10.1859,
4) Lars Kristian Larsen 27.12.1862, se senere.
5) Pauline Tobine Larsdatter, f. 19.6.1868, død 21.5.1903. Ugift.
6) Regine Larsdatter, f. 31.5.1871, gift 1.5.1906 med Tønnes Johnsen Listøl, bnr. 1. Bodde senere på Øksendal, bnr. 2-29, «Nygård».
På skiftet efter Lars Pedersens første kone Valborg Torgrimsdatter ble det opplyst at Lars tidligere hadde bodd på plassen «kaldt Refsbrækken» som han hadde kjøpt ved skjøte av 30.12.1847 for 50 speciedaler. Boet eide i 1851 blant annet denne plassen, men også en del slåtter under gården Netland i Fjotland, men de slåttene mente avdødes bror Johannes Torgrimsen Engedal i Fjotland ikke hadde noen verdi. Han var oppnevnt som verge for søstersønnen Per Tobies. Boets netto formue ble 123 spd.
I annet ekteskap hadde Lars og Antonetta 3 barn til som alle døde som små. Sønnen Per Tobias dro i 1868 til Amerika hvor han kalte seg Larson til efternavn. Han slo seg først ned i byen Harmony i Fillmore County i Minnesota, nær grensen til Iowa. Her ble han den første postmester på stedet fra 1880. I 1912 ble han valgt til kasserer for Pacific Lutheran Academy i Parkland, Washington, ikke så langt fra Tacoma. Senere ble han bestyrer for Josephine aldershjem i Stanwood, Washington.
Den 9.4.1907 overdro Antonetta gården til sønnen Lars Kristian for kr. 1500.- + føderåd.

2) Lars Kristian Larsen Øksendal, f. 27.12.1862, død 24.3.1954, gift 1902 med Antonetta Andreasdatter Øksendal, bnr. 6, «DerHeime», f. 10.10.1881, død 12.2.1969. Datter til Andreas Olsen Øksendal og Karen Tonetta Ivarsdatter Haughom.
Barn:
1) Ludvig Larsen Øksendal, f. 5.3.1904, død 7.10.1976, gift 1935 med Tobine Jakobsdatter Lindefjeld fra Fjotland (Kvinesdal). Bodde: Lura, nær Sandnes.
2) Antonia Larsdatter, f. 20.9.1906, død 26.3.1924. Ugift.
3) Klara Larsdatter, f. 2.6.1909, gift 21.3.1936 med Carl Jakobsen Haaland fra Lyngdal. Bosatt: Øksendal, bnr. 39, «Hagen».
4) Amalie Larsdatter, f. 28.4.1912, gift 21.6.1951 med Jens Jakobsen Staddeland fra Kvinesdal. Se senere.
5) Tonetre Larsdatter, f. 30.8.1915, gift med Anton Lindeland fra Fjotland. Se senere.
6) Andreas Larsen Øksendal, f. 30.6.1919, gift Tora Lindeland fra Fjotland. Bosatt: Loga, ved Flekkefjord.
7) Anton Larsen Øksendal, f. 25.3.1928. Se senere.
Lars Kristian Larsen var i Alaska en del år og grov efter gull. Han fant visst ikke stort, men dette medførte at han efter hjemkomsten gjerne ble kalt «Gullmannen».
Den 1.9.1939 overdro han gården til datteren Tonette for kr. 4540.- samt føderåd.

3) Anton Lindeland, f. 23.9.1911, død 29.10.1977, sønn til Andreas Sigbjørnsen Moland og Tøri Malene Nilsdatter Lindeland, begge fra gårder i Fjotland (Kvinesdal). Gift med foregående brukers datter Tonette Larsdatter Øksendal, f. 30.8.1915.
Barn:
1) Kåre Lindeland, f. 2.1.1940. Ugift. Bosatt: Oslo.
2) Arvid Lindeland, f. 23.2.1943, gift med Unni Ånensen fra Kristiansand. Bosatt: Kristiansand.
3) Astrid Tordis Lindeland, f. 29.10.1946. Ugift. Bosatt: Søgne.
4) Tonny Lindeland, f. 16.2.1953. Ugift. Bosatt: Kristiansand.
Tonette og Anton Lindeland flyttet senere til Vågsbygd ved Kristiansand. Gården ble overdradd til Tonettes bror Anton Larsen Øksendal.

4) Anton Larsen Øksendal, f. 25.3.1928. Gift med Ragnhild Lien fra Mosjøen.
Han drev gården en tid, men overlot den så i 1963 til søsteren Amalie og hennes mann Jens Staddeland. Anton flyttet siden til Moi.

5) Jens Jakobsen Staddeland, f. 12.11.1911, sønn av Jakob Jakobsen Staddeland og Martine Jensdatter Skjerli, begge fra gårder i Kvinesdal. Gift 21.6.1951 med foregående brukers søster Amalie Larsdatter Øksendal, f. 28.4.1912.
Barn:
1) Marit Johanne Jensdatter, f. 29.6.1952, gift med Søren Bekkhus. Bosatt: Skjerli i Kvinesdal.

Hagen Bnr. 39

Dette bruket ble utskilt fra bnr. 15, «Vodlen» i 1938, men ble først skylddele i 1941 og bruket fikk da en skyld på 13 øre. Det var her på dette bruket at de berømte gullringene ble funnet i 1944. Den første oppsitter her er:
1) Carl Jakobsen Haaland, f. 28.8.1910, død 4.6.1982, sønn til Jakob Eliassen Haaland i Lyngdal og Ingeborg Hansdatter Øye fra Kvinesdal.
Gift 21.3.1936 med Klara Larsdatter Øksendal, bnr. 15, «Vodlen», f. 2.6.1909, datter til Lars Kristian Larsen Øksendal og Antonetta Andreasdatter Øksendal. Barn:
1) Ingfrid Judith Haaland, f. 12.3.1938, gift med Jens Bjelland fra Sunde i Sunnhordland. Bosatt: Jørpeland.
2) Leif Arnold Haaland, f. 5.11.1939, gift med Kari Wenche Tønnessen fra Horten. Bosatt: Fladeby, Enebakk.
3) Anne Ingebjørg Haaland, f. 6.12.1953. Ugift. Bosatt: Tonstad.
Carl Haaland var i mange år veivokter.

Vodlen Bnr. 8

Dette er et av de gamle brukene på Øksendal som i sin tid lå i klyngen «DerHeime». Bruket ble i sin tid utskilt fra «Haugen» i 1650-årene. Det hadde opprinnelig en skyld på 1/2 hud.
Det er fast tradisjon i dag at da «Vodlen» i sin tid skulle deles mellom 2 brødre så flyttet man like godt begge de 2 nye brukene ut. Det stemmer så noenlunde. Bruket ble delt i 1848 ved skylddelingsforretning av 14. oktober dette året. Selve delingen hadde nok funnet sted en tid før. Men det var ikke 2 brødre som delte på det tidspunktet. Det var Jakob Tobils Jørgensen Øksendal som solgte fra halve gården til Ole Olsen Øksendal. Men 8 år senere solgte han resten av gården til samme kjøper.
Ole Olsen ble på den måten eier av hele det gamle bruket, og han solgte fra halvparten til sin bror Osmund Olsen.
De 2 nye brukene fikk navnene «Vodlen», bnr. 8 og «Grøve», bnr. 9. Fra disse ble plassen «Myran», bnr. 11, utskilt som selv-eierbruk i 1850 med en skyld av 1/2 engelsk og senere 37 øre. Likeledes ble en parsell utskilt fra «Grøve» i 1861. Det var det senere bnr. 10 av skyld 38. Denne siste parsellen har fra 1921 tilhørt «Nosebakken».
Opprinnelig hadde «Vodlen» en skyld av 3 engelsk efter delingen i 1848. Efterat plassen « Myran », bnr. 11, ble utskilt i 1850 fikk både «Vodlen» og «Grøve» en skyld av 23/4 engelsk. Ved matrikkelrevisjonen i 1886 ble skylden på «Vodlen» satt til 150 Øre. I 1980 var skylden 137 øre.
Den første kjente oppsitter her på bruket var:

1) Atlak Pålsen Øksendal, 36 år i 1664, nevnt 1656-1701, sønn til Pål Torkelsen Øksendal, bnr. 1, «Der aust», og Ingrid Svensdatter. Gift med Gjøa Tostensdatter Østre Fosdal fra Gyland, datter til Tosten Jensen østre Fosdal.
...

5) Atlak Osmundsen Oftedal/Øksendal, sønn til Osmund Nilsen Oftedal, bnr. 15, «Sjå Nils», og Siri Nilsdatter Birkeland d.e. fra Bakke (Flekkefjord). Gift 8.11.1742 med Anna Ommundsdatter Øksendal, bnr. 21, «Brekkå», begr. 25.8.1778, 50 år gammel. Skifte i Ovedal, 11.9.1779. Datter til Ommund Torkelsen Øksendal og Helga Tolleivsdatter Skibeli. Barn:
1) Ingeborg Atlaksdatter, døpt 19.7.1750, gift 6.11.1768 med Håver Torkelsen Ove-dal, bnr. 1, «Der heiroa».
2) Ommund Atlaksen Lindeland i Nes, døpt 23.5.1754, gift 31.5.1777 med Ragnhild Sigbjørnsdatter Øksendal, bnr. 21, «Brekkå».
3) Siri Atlaksdatter, døpt 25.12.1757, gift 5.1.1783 med Osmund Anstensen Ovedal, bnr. 3, «Der borte».
4) Helga Atlaksdatter, døpt 20.2.1763, gift med Ole Sigbjørnsen Øksendal, bnr. 21, «Brekkå».
Atlak kjøpte bnr. 14, «Der framme» på Oftedal. Den gården solgte han ved skjøte av 20.10.1756 til Tolleiv Pedersen Skibeli. Der-efter flyttet han hit til dette bruket efterat han hadde overtatt gården til brukelig pant for 18 år. Brev om denne pantsettelsen er dagsatt 28.6.1758. Omkring 1776-1778 måtte Atlak fravike gården igjen, og Jørgen Atlaksensdatter overtok. Atlak flyttet da til Ovedal til datteren Ingeborg og hennes mann.

6) Johannes Johannessen Finsnes/Øksendal, døpt 16.2.1749, død 23.3.1826, sønn til Johannes Trondsen Finsnes, lnr. 66 og Lisbeth Johannesdatter Fintland Gift 1) den 7.10.1778 med Tora Jørgensdatter Tonstad, bnr. 12, «Der framme», døpt 30.3.1752, begr. 16.10.1785. Skifte 22.5.1787. Datter til den tidligere brukeren her Jørgen Atlaksen Øksendal/Tonstad. Barn:
1) Lisbeth Johannesdatter, døpt 27.6.1779, død efter 1787.
2) Guri Johannesdatter, døpt 20.4.1783, død før 1801.
Gift 2) den 12.11.1786 -med konens søster Torid Jørgensdatter Tonstad, døpt 7.5.1758, død 18.2.1822. Skifte 7.8.1822. Barn:
3) Jørgen Johannessen Øksendal, døpt 20.9.1789, se senere.
4) Lisbeth Johannesdatter, døpt 17.4.1794, gift 5.6.1814 med Torkel Atlaksen vestre Tonstad, bnr. 12, «Der framme».
5) Tora Gurine Johannesdatter (også kalt Guri), døpt 18.5.1800, gift 3.11.1822 med Torjei Asbjørnsen Feed III, bnr. 1.
6) Marta Johannesdatter, døpt 13.5.1804, gift 1) den 8.11.1827 med Åsulv Sigbjørnsen Øksendal, bnr. 1, «Der aust». Gift 2) den 8.5.1840 med Karl Eriksen Visland fra Bakke. Bodde med begge ektefeller på bnr. 11, «Myran».
Johannes fikk skjøte av svigerfaren den 13.10.1779. Han overdro gården til sønnen Jørgen den 6.10.1812 for 300 rd. samt føderåd. Johannes satt dårlig i det i 1780-årene, for den 7.7.1787 måtte han sette gården i pant til kjøpmann Jens Beer i Flekkefjord på grunn av en gjeld på 134 daler.

7) Jørgen Johannessen Øksendal, døpt 20.9.1789, død 6.2.1831, skifte 3.9.1831, gift 2.7.1813 med søskenbarnet Lisbeth Jakobsdatter Loga fra Nes, døpt 17.1.1791, død 13.10.1870. Datter til Jakob Johannessen Loga (fra Finsnes, lnr. 66) og Marte Malene Toresdatter Straumland fra Nes. Barn:
1) Tøri Jørgensdatter, f. 14.6.1817, død 19.9.1856. Ugift.
2) Johannes Jørgensen, f. 11.7.1820, død 24.1.1839. Ugift. Skifte 12.10.1840.
3) Jakob Jørgensen Øksendal, f. 20.11.1823, se senere
4) Mathis Jørgensen Øksendal, f. 2.5.1828, død 24.12.1861. Ugift.
Jørgen døde ung, 43 år gammel. På skiftet efter ham den 3.9.1831 ble gården overført til sønnen Johannes som da var 11 år gammel. Imidlertid døde han kun 18 år gammel, og gården ble da den 29.6.1841 ført over på broren Jakob Jørgensen som da var knapt 18 år gammel. Taksten på gården var 360 spd.
På skiftet efter Jørgen var boets netto formue 329 spd. I dette beløp inngikk også en 1/5 i «Øxendals Bonde Saug» til en verdi av 63 spd.

8) Jakob Tobias Jørgensen Øksendal, f. 20.11.1823, død i Amerika. Gift 1) med Inger Maria Gunnarsdatter Høydalen fra Fjotland, f. 2.12.1833, datter til Gunnar Kiddelsen Høydalen og Anna Knuts-datter Homma fra Gyland (Flekkefjord). Barn:
1) Anna Lisabeth Jakobsdatter, f. 12.2.1856.
Gift 2) den 1.7.1863 med Inger Tonette Ivarsdatter Netlandsneset i Fjotland, 34 år i 1863 (dåp ikke innført i kirkeboken), død i Amerika. Datter til Ivar Tostensen Netlandsneset og Ingrid Gunnarsdatter Seland, begge fra gårder i Fjotland. Barn:
2) Jørgen Mikal Jakobsen, f. 24.9.1863. 2) Inger Malene Jakobsdatter, f. 5.6.1869.
Efter tradisjonen, som er levende den dag i dag, skulle Jakobs første kone ha vært umulig å leve sammen med. Det fortelles at det hendte hun rett og slett jaget Jakob ut av huset. Jakob fikk skilsmisse ved dom i Flekkefjord herredsrett den 10.7.1862. Han hadde da visstnok helt fra 1856 levd adskilt fra henne. I rettssaken kom det frem at Inger hadde fått et barn utenfor ekteskap med korporal Atlak Henriksen Bakke. Dommen lød på at «ekteskabet bør ophævet at være».
Inger Maria må fortsatt ha blitt boende på Øksendal i årene fremover. Den 30.7.1866 fødte hun en datter Tobine hvis far var Tobias Andersen, «Jordbruger i nærheden af Christiansand». Og den 21.6.1873 fødte hun sønnen Andreas hvor faren var Andreas Straumland fra Nes (Flekkefjord). Hvor det senere ble av Inger Maria og hennes barn vites ikke.
Jakob fikk skjøte på bruket i 1841. Han var da kun 18 år gammel. I 1848 solgte han fra halvdelen av gården til Ole Olsen Øksendal. Omtrent på denne tid ble det også besluttet å flytte ut, og det er antagelig fra denne tiden man kan snakke om de 2 brukene «Vodlen» og «Grøve».
Det ser ut til at Jakob selv slo seg ned i «Grøve», bnr. 9. Ole Olsen overtok «Vodlen». Det gikk imidlertid kun 8 år før Jakob solgte resten av gården til Ole Olsen, nemlig i 1856.
Jakob må ha fått lov å drive gården sin fortsatt en tid som leilending. I 1879 dro Jakob med kone og de 2 barna til Amerika. Hvordan det siden gikk med hans første kone og hennes barn vites ikke.

9) Ole Olsen Øksendal d.y., f. 6.3.1814, død 17.2.1860. Sønn til Ole Olsen Øksendal, d.e. på bnr. 4, «DerHeime», og Antonette Rollufsdatter Dunsæd fra Gyland.
Ole Olsen var ugift. Den 17.2.1860 druknet en «gaardmand» Ole Olsen i Sirdalsvatnet, 41 år gammel. Dette er antagelig Ole Olsen d.y. Riktignok solgte han gården sin til broren Osmund i 1861, men dette kan henge sammen med at tinglysning av skjøter ofte fant sted flere år efter at et salg hadde funnet sted.

10) Osmund Olsen Øksendal, f. 3.7.1825, død 5.5.1894, bror til foregående bruker. Gift med Anna Jonsdatter fra Årdal i Ryfylke, f. ca. 1824, død 10. 5.1911. Barn:
1) Ole Andreas Osmundsen, f. 4.7.1864, se senere.
Osmund må ha giftet seg i Ryfylke. Omkring 1861 kom han og Anna flyttende til Sirdal fra Rennesøy. De hadde på det tidspunkt ingen barn. Han kjøpte dette bruket av broren Ole Olsen ca. 1860. I 1888 overdro han gården til sønnen Ole Andreas.

11) Ole Andreas Osmundsen Øksendal, f. 4.7.1864, død 14.10.1944, gift 1) den 16.11.1883 med Tonette Tostensdatter Bakke fra Bakke (Flekkefjord), 4 år i 1865, død 11.6.1899, skifte 14.1.1901. Datter til Tosten Olsen Bakke og Anne Lovise Hansdatter Bakke. Barn:
1) Anna Olsdatter, f. 23.2.1885, død 17.4.1896.
2) Osmund Olsen, f. 6.6.1887, død 17.3.1901.
3) Tosten Olsen, f. 13.11.1890. Dro til Amerika.
4) Anton Olsen, f. 1.2.1895.
Gift 2) den 15.1.1901 med Tobine Tønnesdatter Øksendal, bnr. 14, «Der framme», f. 20.11.1871, død 1956. Datter til Tønnes Olsen Øksendal og Tøri Ivarsdatter Haughom. Ingen barn i 2. ekteskap.
Det gikk efter hvert ut for Ole Andreas, og det ble holdt eksekusjonsforretning hos ham i 1904. Gården ble solgt til Jonas Ivarson Haughom som da på forhånd også eide bnr. 9. Jonas Ivarson overlot senere gården til sønnen Tønnes Dahl ved skjøte av 31.7.1920. Ole Andreas flyttet ned til Haughom.

12) Tønnes Andreas Jonassen Dahl, f. 19.7.1884, død 22.11.1979. Sønn til Jonas Ivarson Øksendal, bnr. 9, «Grøve» og Karen Tonetta Tønnesdatter Øksendal.
Tønnes Dahl eller T. Dahl som han gjerne skrev seg var ugift. Han hadde vært noen år i Amerika, og det var derover han gikk over til å kalle seg Dahl.
T. Dahl hadde lært seg opp til å fotografere. Han har efterlatt seg et stort arkiv av gamle bilder fra 1920-årene og fremover. Det var nok ikke så meget han tjente på sin fotografering. Ikke sjelden når han gikk rundt med fotografiapparatet sitt, kunne han si til barn eller voksne han møtte: «Kom, så skal eg fotografere dokker». Mange av bildene er derfor tatt utendørs. De er jevnt over av meget god kvalitet, og bildene representerer et stort gode for Sirdal, og kanskje særlig for Øksendal-grenda.
Tønnes Dahl overdro eiendommen til brorsønnen Jonas Reinertsen Øksendal i 1955.
T. Dahl eide både bnr. 8 og bnr. 10. Han solgte bnr. 10 i 1921 til Enok Gabrielsen Øksendal på bnr. 17, «Nosebakken».

13) Jonas Reinertsen Øksendal, f. 9.1.1922, sønn til Reinert Jonassen Øksendal, bnr. 9, «Grøve», og Ingeborg Tønnesdatter Haughom.
Gift 1943 med Marie Adolfsdatter BjØrnestad, fra Fintland, bnr. 22, «Fritun», f. 19.7.1922, datter av Adolf Olsen Bjørnestad og Ingeborg Olsdatter Vikøren fra Sogn. Barn:
1) Ingunn Jonasdatter Øksendal, f. 13.3.1944. Bosatt: Oslo.
2) Roar Jonassen Øksendal, f. 18.5.1948, gift 28.2.1970 med Bjørg Eriksen. Bosatt: Sandnes.

Grøve/Grove Bnr. 9

Bruket ble utskilt fra bnr. 8, «Vodlen» efter delingsforretning i 1848. Opprinnelig hadde bruket en skyld av 3 engelsk, men i 1850 ble det tatt V2 engelsk fra «Vodlen» og det samme fra «Grøve » og derved ble bnr. 11, « Myren» , utskilt som eget bruk.
Ved matrikkelrevisjonen i 1886 fikk bruket bnr. 9 og en skyld av 93 øre, og den samme skyld hadde bruket i 1980.
Den første oppsitter her var:

1) Jakob Tobies Jørgensen Øksendal, f. 20.11.1823, død i Amerika.
Jakob Tobies eide opprinnelig det udelte bruket «Vodlen», bnr. 9. Han solgte fra halvdelen i 1848 til Ole Olsen Øksendal. Det ser ut til at Jakob selv slo seg ned i «Grøve», mens Ole Olsen beholdt «Vodlen». Jakob dro til Amerika med familien i 1879. Se mer detaljert om familien under bnr. 8, «Vodlen».

2) Jonas Ivarson Øksendal, f. 22.4.1854, død 6.8.1920, sønn til Ivar Olsen Haughom 11, bnr. 4 og Ragnhild Salvesdatter Lindefjeld fra Fjotland. Gift 22.11.1880 med Karen Tonetta Tønnesdatter Øksendal, bnr. 14, «Der framme», f. 15.11.1854, død 9.5.1940. Datter til Tønnes Olsen Øksendal og Anna Salvesdatter Lindefjeld. Barn:
1) Ivar Jonassen, f. 28.5.1881. Dro til Amerika.
2) Tønnes Andreas Jonassen Øksendal (T. Dahl), f. 19.7.1884, Bodde: bnr. 8, «Vodlen».
3) Joha Jonassen, f. 26.2.1888, død 1.2.1911. Ugift
4) Reinert Johannes Øksendal, f. 13.6.1891, se senere
5) Anna Jonasdatter, f. 2.6.1897, gift 4.7.1925 med Ingvald Person Haughom, bnr. 11, «Tydebærneset».
Jonas kjøpte gården ved skiøte av 4.6.1880 for kr. 1.000.-. I 1904 kjøpte han også «Vodlen». Den siste gården overdro han til sønnen T. Dahl den 3.7.1920 for kr. 4250.- + føderåd.
Bruket her ble overdradd til sønnen Johan i 1910 men så døde han 3 måneder senere, og gården ble derefter i 1911 overdradd til sønnen Reinert.

3) Reinert Jonassen Øksendal, f. 13.6.1981, død 30.3.1980. Gift 1) den 23.9.1921 med Ingeborg Tønnesdatter Haughom, bnr. 7, «Ytre Vodlen», f. 12.11.1901, død 22.1.1923, datter til Tønnes Andreas Person Haughom og Anna Johns-datter Listøl. Barn:
1) Jonas Reinertsen Øksendal, f. 9.1.1922, gift 1943 med Marie Adolfsdatter Bjørnestad fra Fintland, bnr. 22, «Fritun». Bosatt: bnr. 8, «Vodlen».
Gift 2) den 22.11.1924 med Ragna Olsdatter Øksendal, bnr. 22, «Monen», f. 22.3.1908, datter til Ole Larsen Øksendal og Siri Sigbjørnsdatter Øksendal. Barn:
2) Olav Reinertsen Øksendal, f. 10.10.1925, død 10.1.1933.
3) Karl Johan Reinertsen Øksendal, f. 4.10.1929, se senere.
4) Olav Reinertsen Øksendal, f. 10.4.1934, gift med Sigrid Totjeisdatter Lindeland, bnr. 2, «Der oppe». Bosatt: Tonstad bnr. 112.
5) Signe Reinertsdatter, f. 17.6.1942, gift 1) med Svein Alvsev Berge, Sinnes, bnr. 1, «Bakken», gift 2) med Oddvin Martin Gyland, fra Gyland,

4) Karl Johan Reinertsen Øksendal, f. 4.10. 1929. Ugift. Han eier og driver gården, og har bygd seg nytt våningshus.

DerAust Bnr. 1

Dette bruket oppstod før 1611, og det ble da utskilt fra «Haugen». Opprinnelig hadde det en skyld av 1 hud. Før 1651 ble imidlertid bruket delt i 2 like store bruk som begge var på 6 engelsk. Begge brukene lå opprinnelig i klyngen «der heirma». Det nye bruket svarer til det senere bruket på «Flådå». Noen år efter delingen må man ha solgt fra 1/2 engelsk fra «Flådå» slik at det bruket ble redusert til 5 engelsk, mens «Der aust» fikk 7 engelsk.
I 1810 ble «Der aust» delt i 2 like store bruk som nu begge ble på 31/2 engelsk. Det nye bruket ble « Myran», lnr. 644 og senere bnr. 7. Det gamle hovedbølet fikk lnr. 643 og senere bnr. 1.
«Der aust» flyttet ut fra klyngetunet omkring 1790, men også på «Flådå» hadde flyttet ut før utskiftningen i 1873. Bnr. 7, «Myran» ble nok alt fra begynnelsen tatt opp der det nu ligger, og det har aldri ligget «DerHeime».
I 1980 hadde bruket en skyld av 76 øre. Den første oppsitter man kjenner her på bruket er:

1) Eibrand Eivindsen Øksendal, nevnt fra 1611, drept 26.12.1613. Sønn til, Eivind Rolleivson Øksendal, bnr. 16, «Haugen». Gift med Ingrid Svensdatter. Barn (som kjennes):
1) Eivind Eibrandsen, n. 1650-1662, se bnr. 16, «Haugen». Eibrand ble drept (av Vermund Tonstad) i et julegilde 2. juledag 1613
....

6) Sigbjørn Anstensen Øksendal I, skifte 13.6.1749.

Gift 1) med Siri Torjeisdatter Ramsli fra Bakke (Flekkefjord), skifte 9.9.1735, datter til Torjei Anstensen Ramsli og Berte Sigbjørnsdatter ytre Sandsmask. Barn:
1) Ansten Sigbjørnsen, 11 år i 1736. Død før 1741.
2) Berte Sigbjørnsdatter, døpt 27.10.1726. Død før 1735.
3) Torjei Sigbjørnsen, døpt 3.9.1730. Død før 1735.
4) Tøri Sigbjørnsdatter, døpt 24.2.1742. Død før 1749.
5) Torjei Sigbjørnsen, døpt 23.1.1735. Død før 1749.
Efter navneskikkene å dømme må Sigbjørn også ha hatt en datter ved navn Tøri, født før Berte. Av disse 6 barna var ingen i live på skiftet efter Sigbjørn i 1749.
Gift 2) den 16.10.1735 med Liva Stålesdatter Øksendal, bnr. 8, «Vodlen», datter til Ståle Trondsen Øksendal (fra Stuhaug i Bakke) og Signe Atlaksdatter Øksendal. Barn:
6) Siri Sigbjørnsdatter, døpt 15.9.1736, gift 6.1.1769 med Ommund Sigbjørnsen Haughom, bnr. 15.
7) Signe Sigbjørnsdatter, 10 år i 1749, gift med Torkel Svensen Bakke i Sokndal.
8) Anne Berte Sigbjørnsdatter, 8 år i 1749.
9) Ansten Sigbjørnsen Øksendal, døpt 7.6.1744, se senere.
Sigbjørn hadde også 2 barn til i 2. ekteskap som begge døde som små. Av de sannsynligvis 12 barn (eller flere) som Sigbjørn fikk i hans 2 ekteskap var det kun de ovennevnte 4 som var i live på skiftet efter ham i 1749. Det er mulig at flere av barna døde i forbindelse med de farsottene som rammet landet i årene 1740-1743.
Da Sigbjørn giftet seg andre gangen måtte han søke om tillatelse til det fordi han og hans utkårede var 3-menninger. Sigbjørns far Ansten Eibrandsen og Livas mor Signe Atlaksdatter var nemlig søskenbarn.
I 1725 ble Sigbjørn, som den gang bodde i Ovedal, stevnet for retten av Kari Nilsdatter Skogestad i Bakke. Den sistnevnte var på det tidspunkt fradømt eiendomsretten til Skogestad som i sin tid hadde blitt brukt som byttemiddel mot Ovedal. Hva de nærmere detaljer angår vedrørende dette noe kompliserte makeskifte henvises det til Ovedal, bnr. 1, «DerHeime» og bnr. 5, «Der borte».
Kari Skogestad forlangte at et makeskifte av 1669 måtte gå om igjen. Efter kjennelse i retten i 1726 måtte Sigbjørn gi efter, og han mistet således bnr. 1 i Ovedal, «DerHeime».
Sigbjørn gikk da på Håvard Osmundsen Ovedal, som da bodde her på «Der aust» på Øksendal, og fikk utvirket at Håvard lot makeskiftet mellom Ovedal og Øksendal gå om igjen. Avtale om dette ble skrevet den 16. desember 1732, men flytningen må nok ha funnet sted alt i 1728. Sigbjørn hadde hele tiden bodd på «Der borte» i Ovedal, og Håvard flyttet tilbake dit.
Den 1. mars 1736 ble Sigbjørn stevnet for retten på grunn av en knivskade han hadde påført Ole Sigbjørnsen Haughom. Før saken kom opp var imidlertid de to alt blitt forlikt i minnelighet.
Saken kom likevel for retten og Sigbjørn ble dømt til å betale 2 ort og 16 skilling i bot. Dette var et meget lite beløp, men årsaken var at almuen bedyret at Sigbjørn levde i «ringe Vilkaar», og at de ellers visste at han alltid hadde vært en hederlig mann - «før end denne hans Druckenskab». Som så ofte før var det gjerne under påvirkning av alkohol at folk påførte hverandre skader.
Den Torkel Svensen Bakke i Sokndal som datteren Signe giftet seg med er antagelig identisk med Torkel Svensen Netland i Fjotland som Tøri Håvardsdatter Ovedal giftet seg med i 1748.
Efter Sigbjørns død giftet hans kone seg påny den 9.11.1750 med Ole Andersen Birkeland i Gyland, og de flyttet senere dit.

Punkt 6 og kommentaren til 7 virker urimelig?
Merk at det på den gården jeg tror er  DerAust (645) fantes følgende familie i 1801:  AnstenSigbjørnsen1845
g.m. IngerZoned1842 Barn: Inger71 Sigbjørn75 Torgie78
Dette samsvarer med punkt7.

7) Ansten Sigbjørnsen Øksendal, døpt 27.6.1744, begr. 25.2.1815, gift 2.6.1765 med Inger Sonesdatter Oftedal, bnr. 12, «Der oppe», begr. 4.2.1816, 80 år gammel, datter til Sone Kristjernson Oftedal og Mari Olsdatter Haughom. Barn:
1) Liva Anstensdatter, døpt 26.1.1766, begr. 16.3.1794. Ugift.
2) Ingeborg Anstensdatter, døpt 16.12.1770, gift 14.6.1801 med Johannes Larsen Røynebo i Fjotland (Kvinesdal).
3) Sigbjørn Anstensen Øksendal II, døpt 9.7.1775, se senere.
4) Torjei Anstensen Øksendal, døpt 15.3.1778, gift 29.11.1810 med Anna Ommundsdatter Lindeland fra Nes (Flekkefjord). Bodde: Øksendal, bnr. 7, «Myran».
Ansten var bare 5 år da faren døde. Det var nok moren og stefaren som drev gården i mange år fremover. Men alt 21 år gammel giftet Ansten seg og overtok driften.
Anstens kone Inger Sonesdatter var enke efter Torjei Tolleivson Skibeli, og hun hadde 2 barn i sitt første ekteskap. Hun og Sigbjørn hadde også en sønn til som døde som liten.
Ansten var nok en meget driftig gårdbruker. I 1781 hadde «ryddet og besaaet 3 Agre, og af de opbrudte Stene opført en VandDæmning 29 Alen Lang». Innberetning om dette ble sendt til det danske Landhusholdningsselskab som ga ham en premie på 3 daler for dette.
I selve søknaden opplyses det at han hadde «opsat en Vand-Dæmning mod en Elv». Dette er for oss i dag en meget viktig opplysning. Der hvor bruket hans lå, i klyngen sammen med de andre brukene på gården, var der ingen elv eller bekk som var så stor at det skulle være nødvendig å beskytte seg mot den. Nå kan man ikke ta uttrykket «mod en Elv» for bokstavelig. Men når Ansten i en ny søknad datert 1. desember 1792 forteller at han «haver opsat 87 Favner Steengierder, optaget 2 Tdr Agerland samt flyttet alle sine Huuse», så forteller dette oss at Ansten alt omkring 1781 hadde begynt å rydde jord «Der aust» og at han i 1792 eller før hadde flyttet husene sine dit hen.
«Der aust» ble således det første bruket som flyttet ut fra klyngetunet «DerHeime».
På sine eldre dager besluttet Ansten å dele gården mellom de 2 sønnene. Brev om dette ble satt opp den 4.10.1805. Hver av sønnene skulle betale faren 70 riksdaler. Sigbjørn skulle ha husene, men han skulle til gjengjeld ta foreldrene i føderåd. Torjei flyttet ned på «Myran». Hans bruk fikk senere bnr. 7.

8) SigbjørnAnstensen Øksendal II, døpt 9.7.1775, død 7.8.1862, oppg.sk. 11.6.1841, gift 15.4.1804 med Ingrid Åsulvsdatter Lindefjeld fra Fjotland (Kvinesdal), døpt 11.6.1785, død 15.12.1854, datter til Åsulv Åsulvsen Lindefjeld og Anna Tostensdatter Solli, begge fra gårder i Fjotland. Barn:
1) Ansten Sigbjørnsen Anabeløy i Nes, døpt 12.1.1806, gift 2.1.1831 med Siri Svensdatter Haughom, bnr. 15. Bosatt: Andabeløy i Nes, ved Flekkefjord.
2) Åsulv Sigbjørnsen Øksendal, døpt 27.3.1808, gift 8.11.1827 med Marta Johannesdatter Øksendal, bnr. 8, «Vodlen». Bodde: bnr. 11, «Myran».
3) Sven Sigbjørnsen Øksendal,   døpt 29.4.1810, se senere.
4) Anna Lisabeth Sigbjørnsdatter, døpt 4.7.1813, gift 3.12.1844 med søskenbarnet Ansten Torjeison Øksendal, bnr. 7, «Myran». Estatter LarsASigbjørnsen1813?
5) Inger Serena Sigbjørnsdatter, f. 4.8.1815, død 6.7.1839. Ugift.
6) Ingeborg Sigbjørnsdatter, f. 18.2.1818, gift 11.3.1850 med Fredrik Olsen Øksendal, bnr. 12, «Der framme». Se senere.
7) Ellen Tonette Sigbjørnsdatter, f. 8.2.1820, gift 5.12.1844 ,med OmmundOmmundsen Listøl, bnr. 1. Bodde: Øksendal, lnr. 643b.Estatter SigbjørnSigbjørnsen1813?
8) Marte Serena  Sigbjørnsdatter, f. 11.6.1828, gift 5.7.1850 med Ommund Torjeison Øksendal, bnr. 7, «Myran». Bodde: Øksendal, lnr. 643 b.
Sigbjørn og Ingrid hadde også 3 barn til som alle døde som små.
Sønnen Ansten Sigbjørnsen kjøpte 3 engelsk i Andabeløy i Nes den 3.5.1831. Selgeren var Hans Ommundsen Stuhaug fra Bakke. Senere må han og konen ha oppholdt seg på Øksendal i årene 1848-1850, for de hadde sønnen Sven Andreas født der 1.10.1848. Han døde 18.4.1849. Videre hadde de datteren Severine født på Øksendal 23.5.1850. Dertil mistet de en 11 år gammel sønn ved drukning 23.5.1849. Den gutten het Syvert Elias Anstensen.
Om sønnen Åsulv Sigbjørnsen er å fortelle at også han druknet, 2 år efter vielsen. Han og konen fikk én datter sammen, Ellen To-nette Åsulvsdatter som siden ble gift med Atlak Torkelsen Tonstad, bnr. 12, «Der framme». Åsulvs kone giftet seg påny den 8.5.1840 med Karl Eriksen Visland i Bakke.
Den 3.4.1804 leide Sigbjørn en slåtteteig i Sandtjønndalen på Lindefjeld. Denne ble neppe noen gang innløst, og er nok identisk med den slåtteteigen som i dag fortsatt kalles «Panteslåtten».
Ved skjøte av 5.10.1835 overdro Sigbjørn gården til sønnen Sven for 300 spd.

Kommentar: Sigbjørn Anstensen var en reell person som eide Der Aust. Siden senere folketelling og diverse andre skriv forteller om to andre gårdseiere på samme sted på 1800-tallet velger jeg å tro at det var Lars A Sigbjørnsen og Sigbjørn Sigbjørnsen som var sønnene i huset og som eide Der Aust og ikke SvenSigbjørnsen som skrevet nedenfor.

9) Sven Sigbjørnsen Øksendal, døpt 29.4.1810, død 24.5.1889, gift 26.10.1839 med Asgjerd Tostensdatter Solli fra Fjotland (Kvinesdal), døpt 23.7.1815, datter til Tosten Pedersen Solli og Asgjerd Olsdatter Ryggesås fra Kvinesdal. Barn:
1) Sigbjørn Svensen, f. 23.12.1840, død 3.2.1851.
2) Inger Sofie Svensdatter, f. 29.5.1843, gift 25.10.1870 med Nils Andreas Olsen Jødestøl, bnr. 1, «Hadlet».
3) Asgjerd Svensdatter, f. 3.10.1846, gift 20.12.1872 med Sigbjørn Anstensen Øksendal, bnr. 7, «Myran».
4) Tobine Svensdatter, f. 22.9.1849, gift 7.12.1875 med Lars Tobias Larsen Virak i Bakke.
5) Serena Svensdatter, f. 8.3.1855. I live 1865.
Sven og Asgjerd hadde også 2 barn til som begge døde som små.
Sven overtok gården i 1835. Det er mulig at hans kone ikke likte seg på Øksendal. Hennes far delte av en mindre del av Solli i Fjotland og overlot dette til Asgjerd og Sigbjørn. Familien flyttet til Solli i 1846. De to eldste barna ble født på Øksendal, mens resten av barneflokken ble født på Solli.
Bruket her på Øksendal delte Sven ved skylddeling av 8.10.1848 i 2 like deler som begge ble på 13/4 engelsk. Han solgte de to parsellene til 2 av søstrene sine. Ingeborg fikk hovedbølet med husene. Dette ble efter den tid betegnet lnr. 643a og senere bnr. 1. Den andre parten fikk søsteren Ellen Tonette og hennes mann Ommund Ommundsen Listøl. Det nye bruket fikk lnr. 643b. Se nærmere under dette bruket som kun fikk kort levetid.
Til tross for at Sven flyttet til Solli i Fjotland ble likevel de fleste av barna gift tilbake til Øksendal-kretsen. Sønnen Sigbjørn døde på Øksendal, 10 år gammel. Dette samstaver med en fortsatt levende tradisjon om at en gutt ved navn Sigbjørn Solli kom på ski i full fart ned Helskorbergan mot Sirdalsvatnet. Han beregnet ikke den voldsomme farten og den brå overgangen mot isflaten på vannet og dette medførte at han faktisk slo seg ihjel mot isen.
Efter 1875 var Sven og hans familie flyttet fra Solli. Han selv døde i Knaben i Fjotland i 1889, men hvor hans kone døde hen vites ikke.

Hele historien om Svend Sigbjørnsen er så suspekt at jeg her velger å tro at han ikke har levd, men er oppdiktet på 20 tallet for at Der Aust midlertidig kunne ta over Der Heime-teiger ved blant annet å endre løpenr 645 til 643. Bakgrunne for at de det var mulig er at slektene knyttet til Der Aust var i ferd med å "dø ut" på grunn av mangel på mannlige arvinger som ville ta over.

10) Fredrik Olsen Øksendal, f. 25.5.1826, død 20.7.1895, sønn til Ole Eielsen Øksendal, bnr. 12, «Der framme» og Ingeborg Fredriksdatter Oftedal. Gift 11.3.1850 med foregående brukers søster Ingeborg Sigbjørnsdatter Øksendal, f. 18.2.1818, død 25.8.1902. Barn:
1) Ole Tobias Fredriksen, f. 4.6.1850, død 22.3.1919. Ugift.
2) Ingeborg Fredriksdatter, f. 7.3.1852, gift 6.7.1885 med Lars Larsen Berghøyden i Bakke.
3) Severine Fredriksdatter, f. 3.10.1856, se senere.
4) Elias Fredriksen, f. 13.6.1859. Dro i 1880 til Amerika.
5) Sigbjørn Fredriksen, f. 15.8.1861. Dro i 1880 til Amerika.
Datteren Severine ble den eneste som ble igjen på gården.

Var FredrikOlsen en virkelig person? Ifølge S254 var han sønn av OleEielsen(DerFramme) f25.5.1826 g11.3.1850 og bodde "DerAust" Ifølge folketellingen 1865 var det SigbjørnSigbjørnsen og LarsASigbjørnsen som sans. vis bodde DerAust og  navnet FredrikOlsen dukker da bare opp der det er snakk om eiendomsrett, sannsynligvis som erstatning for andre navn. Hans navn dukker f.eks. opp som nabo i delingsforetningen av 1861 og som en lodeier som kom for seint i 1877-jordskiftet, og senere eier av brukA. Jeg velger her å anta at han er en fiktiv person oppfunnet på 1920tallet og det betyr da videre at hans etterkommere som er nevnt nedenfor også er fiktive personer som er innført som et middel for å endre på eiendomsforhold til mer reelle personer

11) Severine Fredriksdatter Øksendal, f. 3.10.1856, død 8.4.1930.
Severine overtok gården efter foreldrene. Men i 1913 solgte hun gården til Enok Gabrielsen Øksendal fra bnr. 17, «Nosebakken». Han skilte ut en parsell «Dynjan» som ble til bnr. 28 med en skyld av 20 øre. Resten av gården solgte Enok til Torkel Asbjørnsen Jødestøl.
Severine beholdt «indskrænket bruksrei» til et jordstykke og et skogstykke samt beiterett for én ku. Hun døde senere på Birkeland i Bakke.
Severine hadde en datter Sine Fredrikke som ble født 15.4.1887. Hun døde av tæring 5.4.1909. Barnefaren var Peder Stålesere Øksendal på bnr. 12, «Der framme».

12) Torkel Asbjørnsen Jødestøl, f. 14.4.1859, død 4.5.1936, sønn av Asbjørn Larsen Virak på Oftedal, bnr. 4, «Ytre Monen», og Tøri Torkelsdatter Seland fra Fjotland (Kvinesdal).
Gift 7.7.1881 med Ingeborg Oline Larsdatter Jødestøl, bnr. 4, «Der nere», f. 11.12.1856, død 21.6.1884. Datter til Lars Tobias Olsen Jødestøl og Anna Gunnarsdatter Seland fra Fjotland. Barn:
1) Lars Tobias Torkelsen, f. 8.2.1882. Gift i Amerika. Bosatt 3 mil fra byen Viroqua i Vernon County, Wisconsin.
Torkel Asbjørnsen ble født på Virak, og trådte sine barnesko der. Da han var 15 år gammel flyttet foreldrene til en plass på Ytre Monen under Oftedal.
Torkel fikk gård på Jødestøl med konen. Skjøte fikk han i 1888. Den gården solgte han i 1910 til Torkel Andreson Ovedal for kr. 2200.-. Han dro så til Amerika samme året, men kom senere tilbake igjen.
I 1913 fikk så Torkel skjøte på dette bruket her på Øksendal. Han og konen hadde kun denne ene sønnen Lars Tobias. Også han dro til Amerika hvor han slo seg ned som farmer nær Viroqua som ligger meget nær den kjente Coon Valley i Wisconsin. Han hadde i allfall én sønn ved navn Arnold.
Efter Torkel Asbjørnsens død ble det til at sønnen Lars Tobias solgte gården til Ragnhild Dahl på bnr. 20 ved skjøte av 24.6.1937. Kjøpesummen var kr. 6150.-. Ragnhild Dahl drev de 2 brukene sammen.

Siden ble det Ragnhild Dahls sønn Torolf Dahl som overtok eiendomsretten til dette bruket. Husene ståri dag tomme (1980).

Myran Bnr. 7

Dette bruket ble utskilt fra bnr. 1, «Der aust», ved delingsforretning av 4.10.1805. Det var Ansten Sigbjørnsen Øksendal som da delte gården sin mellom sønnene Sigbjørn og Torjei. Egentlig ble gården delt allerede omkring 1790, men den offisielle deling fant først sted i 1805.
Gården fikk lnr. 644 med en skyld på 3½ engelsk. Ved matrikkelrevisjonen i 1886 fikk bruket bnr. 7 med en skyld av 181 øre.
Dette bruket var nok det første bruket på Øksendal som oppstod utenfor det gamle klyngetunet «DerHeime». Den første oppsitter her var:

1) Torjei Anstensen Øksendal, døpt 15.3.1778, død 19.9.1846, sønn til Ansten Sigbjørnsen Øksendal, bnr. 1, «Der aust», og Inger Sonesdatter Oftedal.
Gift 29.11.1810 med Anna Ommundsdatter Lindeland i Nes (Flekkefjord), døpt 1.4.1779, død 22.12.1848. Datter til Ommund Atlaksen Lindeland (fra Øksendal, bnr. 8, «Vodlen) og Ragnhild Sigbjørnsdatter Øksendal, bnr. 21, «Brekkå». Barn:
1) Inger Elisabeth Torjeisdatter, døpt 13.7.1811, gift 24.11.1849 med Sigbjørn Sigbjørnsen Øksendal, bnr. 22, «Monen».
2) Ansten Torjeison Øksendal, f. 16.7.1817, se senere.
3) Ommund Torjeison Øksendal, f. 8.11.1821, gift 5.7.1850 med Marte Serena Sigbjørnsdatter Øksendal, bnr. 1, «Der aust». Bodde: Øksendal, lnr. 643b.
Torjeis kone vokste opp på Lindeland i Nes, men begge hennes foreldre var fra Øksendal.

Dette viser tilknytning mellom DerAust og Skoltran som geografisk synes å være naturlig. Dette viser vel at Anstein bodde på Skoltran, men hvor bodde Osmund som også hadde eiendom ifølge skifte 1861 - eller hadde han ikke det. Betyr det at OsmundTorjesen er oppdikted(el skrivefeil) og at OmmundTorjesen ikke var gårdeier men kanskje leilending på bruk 4.

2) Ansten Torjeison Øksendal, f. 16.7.1817, død 23.7.1878, gift 3.12.1844 med søskenbarnet Anne Lisabeth Sigbjørnsdatter Øksendal, bnr. 1, «Der aust», døpt 4.7.1813, død i Amerika, datter til Sigbjørn Anstensen Øksendal og Ingrid Åsulvsdatter Lindefjeld fra Fjotland. Barn:
1) Tønnes Andreas Anstensen Øksendal, f. 4.2.1848, gift 16.1.1877 med Nelliken(Nille) Sofie Nilsdatter f. 1846, fra «Horten under Mæle» i Årdal i Ryfylke. Barn (født i Sirdal):
 1) Anna Lisabeth Tønnesdatter, f. 1.6.1877.
 2) Karen Martine Tønnesdatter,: f. 29.11.1879.
2) Sigbjørn Anstensen Øksendal, f. 3.1.1850, gift 20.12.1872 med tremenningen Asgjerd Svensdatter Solli fra Fjotland, f. 3.10.1846. Barn (født i Sirdal):
 1) Anne Martine Sigbjørnsdatter, f. 24.1.1875.
 2) Sigbjørn Sigbjørnsen, f. 24.12.1876.
 3) Ansten Sigbjørnsen, f. 5.7.1879.
Ansten fikk skjøte på gården den 28.12.1850. Kjøpesummen var 50 spd. Han og konen hadde også 2 barn til som begge døde som små.

Efter Anstens død reiste hele familien til Amerika i 1880. Anne Lisabeth overdro gården til Bernt Tønnessen Øksendal for kr. 1500.-. Skjøte om dette ble utstedt 17.7.1880.

Sønnen Sigbjørn Anstensen og hans kone var beslektet på følgende måte: (3.generasjon fra Ansten Sigbjørnsen Øksendal (1744-1815)

3) Bernt Tobias Tønnessen Øksendal, f. 10. 11. 1853, død 25.3.1930, sønn til Tønnes Osmundsen Øksendal, bnr. 18, «Skoltran», og Berte Madsdatter Lindefjeld fra Fjotland (Kvinesdal). Gift 9.12.1875 med Anna Oladatter Listøl, bnr. 4, f. 9.6.1856, død 27.12.1949, datter til Ole Ommundsen Listøl og Kari Atlaksdatter Seland fra Fjotland. Barn:
1) Ole Berntsen Øksendal, f. 30.8.1876, død 10.8.1956. Gift 1) med Kaja Sandvand, f. 21.3.1869, død 6.1.1932. Gift 2) den 30.12.1933 med Tora Sofie Tollaksdatter Østefjellså fra Nes. Bodde: Midfjellså i Nes.
2) Berte Berntsdatter, f. 12.7.1878, død 18.10.1958. Ugift. Bodde: Kolbotn, nær Oslo.
3) Karen Berntsdatter, f. 29.9.1881, død 21.7.1942. Ugift.
4) Tønnes Berntsen Øksendal, f. 30.11.1883, død 14.6.1972, gift med Kathrine Helleland fra Landvik, f. 20.12.1880, død 15.7.1973. Lektor i Tønsberg.
5) Amanda Berntsdatter, f. 13.3.1894, død 30.8.1975, gift med Johan Valfred Nilsson fra Halmstad i Sverige.
Bernt Tønnessen Øksendal kjøpte gården i 1880. Før den tid hadde han i ca. 5 års tid bodd på Listøl, bnr. 4. De 2 eldste barna er således født der. I året 1900 kjøpte han et bruk på Midtfjellså i Nes og flyttet dit. Bruket her på Øksendal solgte han til Per Toresen Haughom hvis sønn Salve ble den neste brukeren.
Lektor Tønnes Berntsen Øksendal hadde sønnen Bernt Arne Øksendal som i en årrekke var landmåler og bosatt i Flekkefjord.
Familien er forøvrig omtalt i bygdeboken for Nes, bind 1, s. 136-137.
Datteren Berte fortalte på sine gamle dager at da far hennes var smågutt var det bare på 3 av brukene på Øksendal at de hadde bibel. Det var «Der heiroa», «Der aust» og «på Flådå». En dag kom det en mann fra Nes sogn og solgte bibler, og det var enkelte som kjøpte. Bertes far ville også gjerne kjøpe, og det endte med at han klarte å finansiere kjøpet ved å selge stav. Berte fortalte så videre:
«De kan tru det blei stas med Bibellesning i huset då far hadde fenge kjøpt Bibel. Mor, som var frå Listøl, var ei smågjenta då, og var i losji hjå oss når ho gjekk på omgangsskulen, ho fortalde, at dei sat om kvelden og las høgt frå Bibelen, så heile husets folk fylgde interessert med og var rørt over dei gamle bibelske forteljingar. Me har denne bibelen av far ennå, og den har vore akta som ein dyr eignalut i huset i alle år». (Fra «Grannen», 1954, s. 39-40).

4) Salve Person Haughom, f. 16.1.1906, sønn til Per Toresen Haughom, bnr. 2-3-9, og Karen Olive Salvesdatter Ovedal. Gift 5.7.1938 med Borghild Rasmansdatter Hompland, bnr. 7, «Der borte», f. 28.10.1908, datter til Rasman Tolleivson Hompland 11 og Marta Oladatter Bjørnestad. Barn:
1) Per Arnold Salvesen, f. 15.8.1939, død 10.2.1947.
2) Marta Salvesdatter, f. 8.7.1941, gift med Odd Høgetveit. Bosatt: Kristiansand.
3) Karin Olaug Salvesdatter, f. 13.4.1945, gift med Kåre Olsen. Bosatt: Borhaug på Lista.
4) Reidun Salvesdatter, f. 3.10.1948, gift med Steinar Tønnessen. Bosatt: Borhaug på Lista.
5) Alfhild Salvesdatter, f. 15.4.1948. Bosatt: Drammen.
6) Per Roald Salvesen Haughom, f. 13.11.1950, ugift. Sønnen Per Roald overtok gården i 1974.

Lnr. 643b

Dette bruket ble utskilt fra bnr. 1, «Der aust», ved delingsforretning av 14.10.1848. Det fikk lnr. 643b og en skyld av 13/4 engelsk. Bruket fikk ikke lang levetid. Alt i 1869 ble det oppkjøpt av brødrene Elias og Andreas Olasønner Øksendal fra «DerHeime». Og de delte denne parsellen i 2 like store deler og slo dem sammen med sine egne bruk «DerHeime». De 2 halvdelene fikk ved matrikkel-revisjonen i 1886 bnr. 3 og bnr. 5. Ingen av disse bruksnummer eksisterer i dag. Bnr. 5 er slått sammen med bnr. 6, og bnr. 3 er sammenslått med bnr. 4.
Brukets levetid ble således kun ca. 20 år. I løpet av den tiden hadde det 2 oppsittere. Den første var:

1) OmmundOmmundsen Listøl/Øksendal, døpt 29.4.1810, død 10.1.1873, sønn til OmmundOmmundsen Listøl, bnr. 1 og Tora Toresdatter Mydland fra Gyland (Flekkefjord). Gift 5.12.1844 med Ellen Tovette Sigbjørnsdatter Øksendal, bnr. 1, «Der aust», f. 8.2.1820, død 7.5.1871, datter til Sigbjørn Anstensen Øksendal og Ingrid Åsulvsdatter Lindefjeld fra Fjotland (Kvinesdal). Barn:
1) Ole Ommundsen Jødestøl, f. 26.1.1845, gift 7.5.1871 med Antonette Oladatter Øksendal, bnr. 12, «Der framme». Bosatt: Jødestøl, bnr. 5, men siden dro familien til Amerika.
2) Sigbjørn Ommundsen Grønnes i Nes, f. 1.10.1847, gift i 1875 med Antonette Andreasdatter Eitlandskleiv fra Gyland. Bosatt: Grønnes under Sunde i Nes (Flekkefjord).
3) Tønnes Mikal Ommundsen, f. 21.5.1850. Dro til Amerika i 1871, men i 1879 heter det at han var hjemkommet fra Sverige.
4) Ellen Sofie Ommundsdatter, f. 13.8.1852. Dro i 1871 til Amerika.
5) Oline Ommundsdatter, f. 28.9.1855, dro i 1876 til Haugesund.
6) Ole Elias Ommundsen, f. 11.3.1859.
Bruket oppstod som nevnt ved deling av «Der aust» i 1848. Ommund fikk halvparten av gården av svogeren Sven Sigbjørnsen og skjøte ble utstedt 30.6.1849.
Det må ha gått ut for Ommund. Alt i 1853 ble gården solgt ved auksjonsskjøte til svogeren Ommund Torjeison Øksendal for 80 speciedaler. Siden bodde han som husmann under «Grøve».

2) Ommund Torjeison Øksendal, f. 8.11.1821, sønn til Torjei Anstensen Øksendal, bnr. 7, «Myran», og Anna Ommundsdatter Linde-land fra Nes (Flekkefjord).
Gift 5.7.1850 med Marte Serena SigbjØrnsdatter Øksendal, bnr. 1, «Der aust», f. 11.6.1828, datter til Sigbjørn Anstensen Øksendal og Ingrid Åsulvsdatter Lindefjeld fra Fjotland. Barn:
1) Antonette Ommundsdatter, f. 2.2.1851.
2) Inger Sofie Ommundsdatter, f. 20.9.1852. Gift i Amerika med Per Tobias Larsen Øksendal (P. T. Larson) fra bnr. 15, «Vodlen». Bodde: Parkland, nær Tacoma, Washington.
3) Tønnes Andreas Ommundsen, f. 15.11.1854.
4) Sigbjørn Ommundsen, 11 år i 1869. Dåp ikke innført i kirkeboken.
5) Martine Ommundsdatter, f. 29.3.1861.
6) Oline Ommundsdatter, f. 20.10.1863.
7) Anne Oline Ommundsdatter, f. 1.4.1868.

Ommund ble heller ikke lenge boende her. Han solgte som nevnt gården til brødrene Elias og Andreas Øksendal på brukene «Der heiroa». Derefter dro Ommund med hele familien til Amerika samme året, 1869. Det yngste barnet er ikke nevnt blant dem som reiste, men det var nok bare en forglemmelse. Familien hadde også 2 barn til som døde som små. Efter den tid har ingen bodd på dette bruket.

Flådå/Flada Bnr.19 ( 649a)

Dette bruket ble utskilt fra bnr. 1, «Der aust» før 1645. I koppskattmanntallet av 1645 er nevnt en Ole og en Karl. En av dem må ha bodd på dette bruket. Bruket hadde i 1647 en skyld på 1/2 hud. Denne ble siden satt ned til 5 engelsk. Bruket hadde fra gammelt av lnr. 649. I 1855 ble bruket delt i 2 slik at det efter den tid ble 2 bruk "på Flådå"....

7) Evert Brynildsen Øksendal H, døpt 12.4.1759, begr. 4.5.1800, skifte 5.12.1800, gift 4.11.1781 med Liva Åsulvsdatter Jødestøl, bnr. 2, «Brodet», døpt 20.3.1756, død 12.11.1831, datter til Åsulv Torjeison Jødestøl (fra Lindefjeld i Fjotland) og Tøri Salvesdatter Jødestøl. Barn:
1) Brynild Evertsen Øksendal II, døpt 21.9.1783, se senere.(Bryngle i 1801-folketellingen)
2) Osmund Evertsen Øksendal, døpt 1.4.1786, gift 4.11.1812 med Ingeborg Tønnesdatter vestre Ersdal fra Bakke. Se senere.
3) Helga Evertsdatter, døpt 1.3.1789, gift 15.6.1827 med Jonas Trondsen nedre Saurdal i Sokndal, Rogaland.
4) Kristian Evertsen, døpt 14.8.1791. Var i live i 1811.
5) Tøri Evertsdatter, døpt 11.11.1798, gift 14.6.1824 med Ole Karlsen Li fra Gyland (Flekkefjord). Bodde: Øksendal, bnr. 2-29, «Nygård».

Punk 7) er i pakt med 1801-folketellingen, men punkt 8) er mindre interessant siden det sans vis er Osmund som har overtatt gården

Evert døde forholdsvis ung, og hans kone giftet seg påny den 14.7.1814 med Peder Torkelsen Øksendal, bnr. 18, «Skoltran».
8) Brynild Evertsen Øksendal II, døpt 21.9.1783, antagelig død før 1811.
Brynild overtok gården, og han står fortsatt som eier i 1819. Imidlertid er han ikke nevnt i live på skiftet efter moren den 15.11.1811.
Efter tradisjonen var Brynild underoffiser, og han deltok i syvårskrigen 1807-1814. Laurids Erikson Rasvåg fra Hidra kunne fortelle følgende om Brynild: «Brynjulv, bror til Osmund, var underoffiser. Han kalla seg Tønnesen etter bestefaren. Då me var i krig med svensken førde han tropp med folk herifrå. Dei hogg seg veg gjennom ein skog, og dreiv på som karar. Etter velgjort verk gav Brynjulv dei fri eit bil. Då kom kapteinen, ein tunn spirrevipp og gav kjeft. Soldaten skulde haldast under stram disiplin, må vita. Då kokte det yver for karane, og dei heldt på å skræma livet av kapteinen. Han klaga til obersten, men det gjekk av seg utan straff. Obersten talde kapteinen til å halda seg langt fyre eller og langt bakum Tønnesen». Efter alt å dømme var ikke Brynild gift, og han kan ikke ha efterlatt seg barn. Kan hende han falt i krigen, noe før 1811. Gården ble i hvert fall overtatt av broren Osmund Evert-sen.

9) Osmund Evertsen Øksendal, døpt 1.4.1786, død 21.10.1858, gift 4.11.1812 med Ingeborg Tønnesdatter vestre Ersdal fra Bakke, døpt 3.3.1790, datter til Tønnes Tormundsen vestre Ersdal (fra Moi i Lund) og Helga Atlaksdatter ytre Sandmark fra Bakke. Barn:
1) Evert Osmundsen Øksendal, døpt 18.4.1813, se senere. (Edvert i 1965-folketellingen)
2) Berte Helene Osmundsdatter, døpt 19.2.1815, gift 5.4.1857 med Jens Tønnes-sen Rasvåg på Hidra.
3) Tønnes Osmundsen Øksendal, f. 7.8.1817, gift 26.11.1842 med Berte Madsdatter Lindefjeld fra Fjotland. Bosatt: Øksendal, bnr. 18, «Skoltran».
4) Lisabeth Osmundsdatter, f. 12.10.1819, gift 21.10.1841 med Petter Andreas Berntsen Hummerås på Hidra.
5) Ingeborg Osmundsdatter, f. 4.7.1825, («Ingeborg los»), gift 16.4.1854 med Reinert Andreas Osen i Lund. Bodde på Hidra.
6) Bolette Osmundsdatter, f. 15.9.1828, gift 30.6.1851 med Hans Berntsen Hummerås på Hidra.
7) OsmundOsmundsen Øksendal, f.16.9.1831, gift 1.7.1859 med Tøri Asbjørnsdatter Tonstad fra plassen «Søkkja» nr. 1.Bodde: Øksendal, bnr. 20, «Flådå».
Osmund og Ingeborg hadde også 3 barn til som alle døde som små.
Osmund Evertsen var en tid skoleholder. Ifølge Lauris Erikson Rasvåg var han «namngjeten for klokskapen sin. Han skreiv utruleg fin skrift, og skreiv skøyte og dokument for mange. Dei kom heilt fra høgt i Sirdalen til han og bar med papir og skrivesaker. Det kunde henda dei fann han på stølen, då la han skinntrøya -på berget og bruka ho til skrivebord».
Hele 4 av Osmunds døtre ble gift til Hidra. En av dem var den berømte «Ingeborg los» som ved sin tapperhet bidro sterkt til at man fikk loset et engelsk dampskip i havsnød inn til Flekkefjord. Se mer om henne under eget kapitel i Kulturbindet.
Laurids Eriksen Rasvåg på Hidra var barnebarn til søsteren av Ingeborg Los, og han fortalte at bestemoren Lisabeth hadde så meget gammelt å fortelle fra Øksendal. Mye av dette er trykt i «Grannen» gjennom årene. Noe av dette er tatt med under kapitlet «Sagn og historier».
Den 14.7.1845 overdro Osmund gården til den eldste sønnen Evert. Kjøpesummen var 300 spd.

I folketelling 1865 finner vi en liknende familie til 10): Edvert Osmunds(1812) g.m. Ingebør Olsd(1818) har barn: Osmund(1842), Anne(1847), Oline(1850) Elias(1853) Johannes(1856)

10) Evert Osmundsen Øksendal, døpt 18.4.1813, død 15.5.1886, gift 3.7.1940 med Ingeborg Olsdatter Eigeland fra Fjotland (Kvinesdal), døpt 11.6.1815, død 7.4.1890, datter til Ole Johnsen Eigeland og Anna Asbjørnsdatter Risøyne, begge fra gårder i Fjotland. Barn:
1) Ingeborg Evertsdatter, f. 31.12.1840, død 29.1.1858. Ugift.
2) Osmund Evertsen, f. 1.8.1843, død 10.4.1918. Ugift.
3) Anna Evertsdatter, f. 1.7.1848, gift 3.6.1874 med Ommund Mikkelsen Virak fra Bakke. Bodde: Soland i Nes. Se bygdebok for Nes, bind I, s. 640.
4) Oline Evertsdatter, f. 27.11.1850, død 6.2.1924. Ugift.
5) Ole Elias Evertsen Øksendal, f. 18.1.1854, se senere.
6) Johannes  Evertsen
Evert bodde hos svigerforeldrene på Eige-land i Fjotland i 1843. Sønnen Osmund ble født der. Gården her overtok han i 1845. I 1855 delte han fra halve gården til broren Osmund. Det ga opphav til bnr. 20, som også ble liggende «på Flådå». På sine eldre dager overdro Evert gården sin til sønnen Ole Elias ved skjøte av 22.11.1875 for 100 spd. + føderåd. Den eldste sønnen Osmund døde som fattiglem på Helledal i Bakke.
Ingeborg Eliasdatter Øksendal, f. 1880. Senere gift med Kristen Johnsen Birkeland i Sør-Audnedal.

11) (Ole) Elias Evertsen Øksendal, f. 18.1.1854, død 24.2.1936, gift 18.3.1880 med Berte Tonette Pedersdatter Skibeli, bnr. 9, «Steine-bruket», f. 22.2.1852, død 19.2.1942. Datter til PederLarsen Skibeli og Tøri Øyusdatter Oftedal. Barn:
1) Ingeborg Eliasdatter, f. 13.12.1880, gift med Kristen Johnsen Birkeland i Sør-Audnedal (Lindesnes).
2) Edvard (Evert) Eliassen Øksendal, f. 10.1.1883. Dro til Amerika.
3) Tøri Eliasdatter, f. 8.6.1885, gift 22.12.1906 med Lars Christian Pedersen Øksendal, bnr. 16, «Haugen». Siden dro de til Amerika.
4) Pauline Eliasdatter, f. 5.3.1891, død 16.6.1906.
5) Peder Eliassen Øksendal, f. 16.5.1895, se senere.
Sønnen Edvard fikk med Teoline Olsdatter Øksendal fra bnr. 18, «Skoltran», en sønn som ble født i 1907. Han fikk navnet Torvald.
Ole Elias overdro gården til sønnen Peder ved skjøte av 9.10.1912 for kr. 2000.- + føderåd. Ole Elias ble døpt med 2 fornavn, men til daglig ble han kun kalt Elias.

12) Peder Eliassen Øksendal, f. 16.5.1895, død 5.7.1975. Ugift. Han overdro gården til brorsønnen Torvald i 1970.

13) Torvald Edvardsen Dahl, f. 9.10.1907. Sønn til Edvard Eliassen Øksendal og Teoline Olsdatter Øksendal.
Torvald er gift i Amerika og har barn der. Han hadde farm i Nord-Dakota. På sine eldre dager flyttet han inn til byen Williston i samme stat. I 1970 var han hjemme i Norge, og han fikk da kjøpe gården av farbroren Peder. Gården er for tiden ubebodd.

Flådå/Flada Bnr.20 (649b)

Dette bruket ble utskilt fra det andre bruket på «Flådå» ved skylddelingsforretning av 9.7.1855. Bruket fikk en skyld av 2V2 engelsk. Ved matrikkelrevisjonen i 1886 fikk bruket bnr. 20 med en skyld av 103 øre. Den første oppsitter på dette bruket var:

1) OsmundOsmundsen Øksendal, f. 16.9.1831, død 1910 i Amerika, sønn til Osmund Evert-sen Øksendal, bnr. 19, «Flådå» og Ingeborg Tønnesdatter vestre Ersdal i Bakke. Gift 1.7.1859 med Tøri Asbjørnsdatter østre Tonstad fra plassen «Søkkja», nr. 1, f. 18.2.1837, død i Amerika 1894, datter til Asbjørn Ommundsen Tonstad (fra Liland) og Todne Vedlesdatter Josdal. Barn:
1) OleOsmundsen, f. 1.12.1859, gift i Amerika 1) i 1890 med Tillie Amundson Houghom. Gift 2) i 1900 med Bentine Tollackson. Bodde: Viroqua, Wisconsin.
2) Ingeborg Osmundsdatter, f. 1.10.1861, gift 1895 med Peter Erickson. Bosatt: Viroqua, Wisconsin.
3) Tønnes Andreas Osmundsen,  f. 26.12.1864, død 1891. Ugift. Bosatt: Viroqua, Wisconsin. (Ole Andreas Osmundsen1864 Garardbruker og enkemann på  bruk 8 i 1900 og gift på bruk 4 som Garardbruker(leilending))
4) Bernt Tobias Osmundsen, f. 25.12.1868, gift 1898 med Tena Julia Christianson. Bosatt: Viroqua.
5) Ole Tobias Osmundsen Dahl, f. 10.2.1873. Se senere.
Osmund og hele hans familie dro til Amerika. Kun sønnen Ole Tobias kom senere tilbake. OleOsmundsens første kone var antagelig datter til Øyu Ommundsen Haughom. (J. Ommundson) fra Haughom, bnr. 15. Han var kjøpmann i Viroqua.

2) Ole Tobias Osmundsen Dahl, f. 10.2.1873, død 17.2.1937, gift 18.12.1920 med Ragnhild Salvesdatter Øksendal, bnr. 21, «Brekkå», f. 6.10.1892, død 8.6.1974. Datter til Salve Ivarson Øksendal (fra Haughom) og Berte Persdatter Haughom. Barn:
1) Harald Obert Dahl, f. 26.10.1921, se senere.
2) Selmer Dahl, f. 23.6.1923, gift 1944 med Asgjerd Isaksdatter Netland fra Haughom, bnr. 34, «Utsyn». Bosatt: Sira. Lensmann i Bakke.
3) Torolf Erling Dahl, f. 20.12.1924, gift med Signy Torkelsdatter Netland fra Fintland, bnr. 30, «Siratun». Lektor. Bopel: Hornnes.
Ole Tobias Dahl var i flere år i Amerika, og han kalte seg der Dahl. Efter hjemkomsten til Norge (ca 1920 ca 47 år gammel?) gikk han stort sett under navn av O. T. Dahl. Det var først og fremst han som var den drivende kraft bak reisningen av Haughom kapell som stod ferdig til innvielse i 1930.
O. T. Dahl fikk auksjonsskjøte på eiendommen den 26.1.1905. Ved skjøte av 24.6.1937 kjøpte Ragnhild Dahl efter mannens død bnr. 1, «Der aust», og hun drev senere brukene samlet. Våningshuset flyttet O. T. Dahl til sin nuværende plass efter hjemkomsten fra Amerika.

3) Harald Dahl, f. 26.10.1921, gift 22.6.1945 med Anne Lovise Svensdatter Haughom, bnr. 2-3-9, f. 28.5.1919, datter til Sven Elias Person Haughom og Esther Lovise Gabrielsdatter Ovedal. Barn:
1) Ragnhild Barbro Dahl, f. 28.5.1948, gift 1972 med Jan Sigbjørnsen Josdal, bnr. 20, «Øvrebø». Bosatt: Tonstad.
2) Olav Torbjørn Dahl, f. 16.7.1953. Ugift. Bosatt: Oslo.
Harald Dahl er eier av gården, men familien bor på Sandnes. Gården er for tiden ubebodd.

Husmannsplasser (s307)

Det har vært flere plasser under Øksendal, men alle oppstod efter år 1800. De aller fleste av disse plassene ble tidlig selveier ord, i noen tilfelle kanskje helt fra de ble ryddet. En viss grad av arbeidsplikt hadde likevel disse plassmennene, men denne utgjorde aldri mer enn maksimalt 6 arbeidsdager i året.
Til denne gruppen små bruk hører bnr. 11 «Myran», bnr. 13, «Monen» og bnr. 2 (senere også bnr. 29) «Monen», nu kalt «Nygård». Alle disse plassene lå nede på «Monen», med andre ord i et område som tidligere var felles bumark.
Like ved grensen til Haughom lå plassen «Maurbakken» som nu blant annet har bnr.24 under Øksendal. Opprinnelig ble nok denne plassen ryddet i Haughoms utmark, men nu består bruket av 2 parseller fra Haughom og 3 parseller fra Øksendal. Her i boken er «Maurbakken» derfor rubrisert under Øksendal.
Like ovenfor gården, rett nedenfor Revura, lå plassen Revsbrekkå eller Ressbrekkå, som den gjerne ble kalt. Efter utskiftningskartet fra 1873 kan det se ut som om det var 2 plasser her, men efter tradisjonen skal det bare ha vært én. De 4 førstnevnte plassene eksisterer fortsatt som selvstendige bruk på Øksendal, men plassen Revsbrekkå ble tidlig nedlagt.

Myran Bnr. 11

Dette bruket var opprinnelig en plass, og den kaltes tidligere Lieteigen. Det er vanskelig å avgjøre hvem som var den første som bodde her, men man har ikke holdepunkter for at det har bodd noen her før i 1827.
Dette året, den 10. 10. 1827 utstedte Jørgen Johannessen Øksendal på bnr. 8, «Vodlen» et såkalt arvefesteskjøte til søsteren Marta Johannesdatter og hennes mann Åsulv Sigbjørn-sen Øksendal.
Plassen bestod av «endel jord og skogstykker med beite for 1 ko og 8 smaafæ» og prisen var 140 spd. Dertil skulle Åsulv svare 6 arbeidsdager i året eller betale en avgift på 1 spd årlig.
Det at prisen var så høy som 140 spd. tyder på at det må ha stått hus her på forhånd, men det kan ha sin forklaring ved at utleieren kanskje selv hadde satt dem opp nylig.
Plassen ble først skyldsatt den 25.6.1850. På det tidspunkt var «Vodlen» delt i brukene «Grøve» og «Vodlen», og det ble da tatt utmark og heimark fra begge brukene og tildelt plassen.
Det heter i skylddelingsforretningen av 1850 at det som skal høre til eiendommen var plassen Lieteigen «med Ager og Eng samt Skov som tilforn var udstenet». Videre skulle eiendommen ha et «jordstykke Lievandslien kaldet paa vestre Side Retviisbækken til Livans-Osen». Dertil et jordstykke i søndre ende av Sandtjønndalen, en lyngteig «Halsen kaldet» og en løvskogteig «Østreløngkjørnlien kaldet».
Fortsatt skulle man ha beiterett for 1 ku og 8 smaler, så man regnet den ikke for å være større enn en husmannsplass. Eiendommen fikk lnr. 645 c og en skyld av 16 skilling. I 1889 ble det endret til bnr. 11 med en skyld av 37 øre.
Ved folketellingen i 1865 var plassen ubebodd, men i 1875 hadde man en buskap på 2 kuer, 9 sauer og Il geiter, og man hadde en utsæd på V2 tønne havre og satte 3 tønner poteter.
Den første oppsitter her på stedet var:

1) Åsulv Sigbjørnsen Øksendal, døpt 27.3.1808, død 21.10.1829, sønn til Sigbjørn Anstensen Øksendal 11, bnr. 1, «Der aust», og Ingrid Åsulvsdatter Lindefjeld fra Fjotland. Gift 8.11.1827 med Marta Johannesdatter Øksendal, bnr. 8, «Vodlen», døpt 13.5.1804, død 6.11.1872, datter til Johannes Johannessen Øksendal og Torid Jørgensdatter vestre Tonstad. Barn:
1) Ellen Tonette Åsulvsdatter, f. 3.3.1829, gift 28.6.1850 med Atlak Torkelsen vestre Tonstad, bnr. 12, «Der framme».
Åsulv gikk hen og druknet, 21 år gammel, og hans kone giftet seg påny ca. Il år senere med:

2) Karl Eriksen Visland, døpt 2.6.1793, død 6.3.1853, sønn til Erik Asbjørnsen Virak og Adlaug Olsdatter. Begge fra gårder i Bakke. Gift 8.5.1840 med foregående brukers enke Marta Johannesdatter Øksendal, , døpt 13.5.1804 død 6.11.1872. Barn:
1) Anne Berte Karlsdatter, f. 28.5.1840, dro i 1864 til Stavanger.
2) Erik Karlsen Øksendal, f. 31.8.1842, se senere.
3) Ole Karlsen, f. 28.8.1844.
Familien hadde også en sønn som døde som liten. Det var i Karls tid at gården ble selv-eier ord.
Da Marta giftet seg for annen gang måtte hun holde skifte efter sin første mann. Gården ble da taksert til 100 spd.

3) Erik Karlsen Øksendal, f. 31.8.1842, død 6.12.1929, gift med Anne Serena Nilsdatter fra Horten under Mæle i Årdal i Ryfylke, f. 1833, død 11.3.1917, datter til Nils Nilsen og Marta Pedersdatter, f. 1813, død på Øksendal 8.8.1891.
Erik og Serena hadde ingen barn. I 1927 opplevde Erik den sorg at husene brant ned.
Bertine Asbjørnsdatter Feed stelte i mange år for Erik og Serena. Den 18.12.1922 utstedte Erik et gavebrev hvor han bestemte at gården efter hans død skulle tilfalle Bertine.

4) Bertine Asbjørnsdatter Feed, f. 26.12.1873, død 8.8.1952, datter til Asbjørn Tor eison Feed 111, bnr. 1, og Karen Gurine Knutsdatter Finsnes fra Seland, bnr. 7.
Bertine var ugift. Gården ble i 1952 overdradd til søsteren Siri Seland.

5) Sigrid (Siri) Tovette Asbjørnsdatter Feed, f. 9.4.1879, død 7.2.1970.
Søster til foregående bruker. Gift 27.8.1901 med Torjei Salvesev Seland H fra bnr. 7, f. 5.11.1882, død i Amerika. Sønn til Salve Torjeison Seland og Ingeborg Serena Karlsdatter Liland, bnr. 11. Barn:
1) Ingeborg Torjeisdatter, f. 25.11.1902, se senere.
2) Asbjørn Torjeison Seland, f. 19.12.1904, død 27.10.1949. Ugift.
Sigrid var gift med Torjei Seland. Han dro til Amerika og kom ikke tilbake.

6) Ingeborg Torjeisdatter Seland, f. 25.11.1902, gift 7.7.1927 med Karl Størkersen fra Leikvik nær Harstad. Barn:
1) Judith Størkersen, f. 28.5.1929, gift 1949 med Steinar Albriktsen.
2) Sigmund Størkersen, f. 3.4.1933, gift 1958 med Elna Hermansen.
3) Karen Størkersen, f. 19.5.1934, gift 1959 med Johan Johansen.
Ingeborg Størkersen ble formelt eier av gården i 1970. Hun bor her av og til. Sigmunds datter Inger Lise og hennes mann Paul Øksendal fra bnr. 16, «Haugen» har nu bygd nytt hus på dette bruket og bosatt seg her.

Moen  Bnr. 13

Dette var opprinnelig en husmannsplass. Det er noe usikkert når den først ble ryddet, men en av de første som bodde her var antagelig Tønnes Trondsen Øksendal fra bnr. 12, «Der framme ».
Ved folketellingen i 1865 bodde hans sønn Tønnes Tønnessen her, og han hadde som buskap 1 hest og 7 geiter, og på plassen ble det satt 2V2 tønne poteter det året. At det var hest på en husmannsplass var meget uvanlig, men Tønnes har nok benyttet den til transportvirksomhet. Antagelig hadde han ikke råd til å ha den i særlig mange år.
Ved folketellingen i 1875 var buskapen 1 kvige, 1 sau og 4 geiter, og det året sådde man 1/24 tønne bygg og satte 11/2 tønne poteter.
Da TobiasOmmundsen Listøl overtok plassen omkring 1872 arbeidet han for å få kjøpt den fri. Plassen lå i felles mark tilhørende de 2 brukene «Der framme» og «Brekkå» og bnr. 22, «Monen». Det ble avholdt skylddeling 23. september 1876 og plassen ble skyldsaft til 8 skilling. I 1886 ble dette forandret til 10 øre.

1) Tønnes Trondsen Øksendal, døpt 18.12.1774, død 10.10.1831, skifte 18.12.1835, sønn til Trond Stålesen Øksendal, bnr. 12, «Der framme», og Berte Eielsdatter Skibeli. Gift 27.7.1816 med Helga Salvesdatter Bakke, døpt 16.10.1791, død 31.1.1869, datter til Salve Nilsen Bakke og Sara Torkelsdatter Loga fra Nes (Flekkefjord). Barn:
1) Berte Tønnesdatter, f. 8.10.1816, gift 1) 28.12.1842 med Ole Larsen Skibeli på plassen «Molkebakken». Gift 2) den 5.11.1844 med Hans Tollaksen øvre Sandsmark fra Bakke. Bosatt: Oftedal, bnr. 2, «Ytre Monen».
2) Sara Tønnesdatter, f. 1.11.1819, gift 18.5.1844 med Sven Nilsen Skjerpesund fra ÅdnØyna i Høle. Var da husmann under Ims i Forsand.
3) Tøri Serena Tønnesdatter, f. 5.4.1823, gift 12.6.1850 med Ivar Torkelsen Risnes i Fjotland (Kvinesdal).
4) Siri Tønnesdatter, f. 29.1.1826, gift 5.7.1850 med Svale Torjussen Vigesdal i Bjerkreim.
5) Tønnes Tønnessen  Øksendal, f. 15.6.1828, se senere.
6) Helene Tønnesdatter, f. 15.6.1828. Gift 21.10.1854 med Halvard Halvardson Maudal i Bjerkreim (nu i Gjesdal).
Tønnes omkom ved et ulykkestilfelle ved at «En Stock faldt over hans Hals og han blev qvalt under samme». Hans kone Helga giftet seg påny den 25.6.1835 med enkemannen Hans Olsen Øksendal på bnr. 16, «Haugen».
På skiftet efter Tønnes i 1835 ble boets brutto formue taksert til 41 spd. og nettoformuen til 37 spd. Husene bestod av «en Stuebygning med Flor og Lade», antagelig som skikken var bygd «i ei lån». Selve våningshuset ble verdsatt til 10 spd.

2) Tønnes Tønnessen Øksendal, f. 15.6.1828, gift 27.12.1850 med Tøri Helene Sigbjørnsdatter Øksendal, bnr. 21, «Brekkå», f. 10.3.1826, datter til Sigbjørn Olsen Øksendal II og Ingeborg Larsdatter Espetveit fra Bakke (Flekkefjord). Barn:
1) Ingeborg Tønnesdatter, f. 17.11.1851.
2) Helene Tønnesdatter, f. 1.5.1855, gift 2.6.1875 med Atlak Olsen ytre Sandsmask i Bakke.
3) Tonette Tønnesdatter, f. 14.9.1862.
4) Tønnes Tønnessen, f. 31.5.1867.
Tønnes dro over til Amerika i 1871. 2 år efterpå, i 1873, dro Tøri over sammen med de to yngste barna. Familien hadde forøvrig 3 barn til som alle døde som små.

3) TobiasOmmundsen Listøl/Øksendal, døpt 28.8.1814, død 3.11.1880, sønn til OmmundOmmundsen Listøl, bnr. 1, og Tora Toresdatter Mydland fra Gyland (Flekkefjord). Gift 3.11.1872 med Inger Serena Ivarsdatter Netlandsneset fra Fjotland, (Kvinesdal), f. 20.8.1833. Datter til Ivar Tostensen Netlandsneset og Ingrid Gunnarsdatter Seland, begge fra gårder i Fjotland. Barn:
1) Ola Tobias Tobiassen Øksendal, f. 1874.
Tobias ble den første selveier på denne plassen. Dette skjedde i 1876. 4 år senere døde han. Hans kone Serena ble fortsatt boende heri mange år. Hun hadde fra før en datter Ingeborg Pedersdatter som var født i Bakke.

4) Ingeborg Pedersdatter Øksendal, f. 18.5.1864, datter til Inger Serena Ivarsdatter Netlandsneset og Peder Tollaksen Sporkland fra Bakke.
Ingeborg overtok gården efter moren. Hun gikk gjerne under navn av «Ingeborg a'Serena». Den 1.11.1892 fikk Ingeborg en datter som ble kalt Gunhild Sofie. Faren var Sigbjørn Sigbjørnsen Øksendal fra bnr. 22, «Monen». Sofie ble i 1925 gift med Bernt Andreas Atlaksen ytre Sandsmark (B.A. Sandsmark) i Bakke (Flekkefjord).

5) Ommund Ommundsen Haughom, f. 20.4.1855, død 1.10.1929, sønn til Ommund Olsen Haughom fra en plass nær «Ytsta plasset», bnr. 3, og Siri Torgrimsdatter Røyland fra Fjotiand. Gift 1) den 12.11.1880 med Saueran Pedersdatter Skibeta, bnr. 9, «Steine-bruket», f. 18.4.1854, datter til PederLarsen Skibela og TøriØytisdatter Oftedal. Barn:
1) Oscar Gustav Severin Ommundsen, f. 19.1.1883, gift med Marta Bjåland fra Porsgrunn. Død i Pennsylvania. 4 barn.
2) Peder Ommundsen, f. 13.6.1885, gift og bosatt i California. 1 datter.
3) Torvald Ommundsen, f. 7.1.1890, gift i Amerika. Bodde: St. Paul.
4) Sigurd Ommundsen, f. 23.4.1892, gift med Esther Bjåland fra Porsgrunn. Bodde: Winnipeg, Canada. 4 barn. Olga Ommundsdatter, f. 18.3.1895, gift med Theodor Preuss. Bosatt: Porsgrunn.
Gift 2) med Berte Olsdatter Øksendal, bnr. 18, «Skoltran», f. 3.6.1875, død 30.4.1955. Datter til Ole Mikal Tønnessen Øksendal og Karen Sofie Ivarsdatter Haughom. Barn:
6) Olav Ommundsen Haughom, f. 3.8.1916. Gift 1978 med Ingrid Pedersdatter Øksendal/Berg på bnr. 61, «Solhom».
Ommund Ommundsen Haughom bodde flere steder, blant annet på Skjeggestad i Bakke, derefter i flere år i Strandela som han kjøpte i 1912 og solgte igjen i 1925. Der bodde han visstnok kun kort tid. Ellers var han i flere år kjøpmann i Flekkefjord.
Når han kjøpte dette bruket vites ikke, men han døde her i 1929. Hans sønn Olav Ommundsen overtok bruket i 1939, og bor her fortsatt.

Nygård/Nygard (Monen) Bnr. 2 og 29

Dette bruket var opprinnelig en plass på «Monen». Den ble antagelig ryddet omkring 1825. Plassmannen fikk imidlertid kjøpt plassen ved skylddeling av 2.10.1868. Den bestod da av en parsell fra bnr. 1, «Der aust», og en parsell fra bnr. 20, «Flådå». Ved matrikkelrevisjonen i 1886 ble disse parseller slått sammen til bnr. 2 med en skyld av 2 øre.
I 1918 ble parsellen «Nygård» kjøpt fra bnr. 20, «Flådå». Den fikk en skyld av 20 øre. Bruket figurerer nå i grunnboken som «Nygård», men det blir i daglig tale kalt «Monen».
I 1875 hadde eieren av plassen, Elias Olsen, en buskap bestående av 1 ku, 1 sau og 6 geiter. På den tiden losjerte også hans søster og søsterdatter i huset, og disse hadde 1 ku, 3 sauer og 1 geit. Dette året sådde man 1/4 tønne bygg og satte 1 tønne poteter.

1) Ole Karlsen Li, døpt 1.9.1799, død på Jødestøl 23.12.1880, sønn til Karl Olsen Li i Gyland og Torborg Olsdatter Espetveit i Bakke (Flekkefjord).
Gift 1) den 14.6.1825 med Tøri Evertsdatter Øksendal, bnr. 19, «Flådå», døpt 11.11.1798, død 29.5.1829. Datter til Evert Brynildsen Øksendal og Liva Åsulvsdatter Jødestøl. Barn:
1) Karl Olsen, f. 25.8.1825, gift i Frue kirke i Stavanger med Åselena Gabrielsdatter Omland fra Lyngdal. Bodde antagelig nær Stavanger.
Gift 2) den 7.7.1830 med Inger Larsdatter Skibeli, bnr. 7, «Der åt», døpt 16.2.1794, datter til Lars Osmundsen Skibeli (fra Øksendal) og Mari Torjeisdatter Skibeli. Barn:
2) Lars Tobias Olsen Jødestøl, f. 27.3.1834, gift 10.10.1852 med Anna Gunnarsdatter Seland fra Fjotland (Kvinesdal). Bosatt: Jødestøl, bnr. 4, «Der nere».
Ole Karlsen Li må antas å være den første plassmannen her. Hans første kone døde på barselseng, «uforløst», som det het. Det ble holdt skifte efter henne den 6.9.1830. Boets brutto formue ble anslått til kun 7 speciedaler, og nettoformuen ble 3 speciedaler. Til boets inntekt hørte blant annet «Floer med Lade» og «en rødsiet Koe».
Ole Karlsen må ha overdradd plassen til Elias Olsen Øksendal omkring 1860 eller før. Han bodde i alle fall på Øksendal så sent som i 1856. Det er mulig at familien bodde i en annen bygd en tid, for de finnes ikke i Øksendal-grenda ved folketellingen i 1865. Oles annen kone var død før 1875. Selv bodde han de siste årene hos sønnen på Jødestøl.

2) Elias Olsen Øksendal d.y., f. 29.3.1835, død 31.5.1917, sønn til Ole Eielsen Øksendal, bnr. 12, «Der framme», og Ingeborg Fredriksdatter Oftedal. Gift 1) den 3.11.1860 med Tgri Svensdatter Liland, bnr. 11, «Stabekk», f. 9.8.1826, død 11.3.1865. Datter til Sven Vermundsen Liland og Ragnhild Ommundsdatter Liland. Barn:
1) Ingeborg Eliasdatter, f. 22.6.1861, død 7.12.1863.
2) Rakel Eliasdatter, f. 2.7.1863. Var i live i 1875.
Gift 2) den 12.7.1868 med Ellen Tonetre Tors-datter Seland fra Fjotland (Kvinesdal), f. 19.6.1837, død 22.10.1932. Datter til Tor Gunnarson Seland og Gura Torgrimsdatter Eigeland, begge fra gårder i Fjotland. Barn:
3) Ola Eliasson Lavold, f. 26.8.1871, død 2.10.1970, gift med Karen Tonetta Asbjørnsdatter Oftedal, bnr. 4, «Ytre Monen». Skilt.
4) Ingeborg Eliasdatter, f. 31.5.1874, gift med Emil Håland, nær Buhølen ved Mandal.
5) Tønnes Elias Eliassen, f. 14.10.1876. Ugift. Ble drept ved lynnedslag.
6) Gurine Eliasdatter, f. 13.1.1880, gift med Ånen Håland, bror av søsterens mann.
Elias Olsen var den første selveieren på denne plassen. Han ble gjerne kalt Elias Olsen d.y. for å skille ham fra navnebroren Elias Olsen den eldre på bnr. 4, «Der heiroa».
Elias bodde her så sent som i 1876, men før 1880 hadde han flyttet til Oftedal der den yngste datteren ble født. På Oftedal kjøpte han den nederste plassen på indre Oftedalsmonen, bnr. 7-20-24.
På skiftet i 1868 efter Elias' første kone ble plassen med hus verdsatt til 80 spd. Boets netto formue var dog kun 16 spd.
Elias og hans familie er også omtalt underOftedal. Efterat Elias flyttet til Oftedal var det hans søster Helene som overtok plassen.
Sønnen Ola Eliasson ble gjerne kalt Ola Lavold. Han var en tur i Amerika og giftet seg der borte. Ifølge tradisjonen skulle Elias og konen ha måttet selge gården forar sønnen skulle få penger for å kunne skille seg fra konen. Det stemmer neppe helt for Ola var kun ca. 9 år gammel da de flyttet fra Øksendal.
Ola Eliasson giftet seg andre gangen med Karen Tonetta Asbjørnsdatter Oftedal, som også delvis vokste opp i Jødestøl og Øksendal. Hun hadde fra før en datter Antobine Gabrielsdatter, hvis far var Gabriel Gabriel-sen Haughom fra «toaurbakken».
Ola og Karen Tonetta bodde noen år sammen på Øksendal, men de ble efter hvert uvenner, og Karen skilte seg fra mannen og dro til Amerika. Hennes datter hadde da dradd dit flere år i forveien. Antobine bodde i Vernon County i Wisconsin, ca. 30 miles fra den lille byen Viroqua.
Ola Eliasson flyttet senere til Lavold i Nes. Der døde han 2.10.1970, nær innpå 100 år gammel.

3) Helene Olsdatter Øksendal, f. 23.6.1832, død 22.2.1923, søster til foregående bruker. Var enke efter Ole Olsen Listøl d.y. på bnr. 2. Barn:
1) Siri Olsdatter, f. 18.9.1867, gift 16.11.1898 med Ole Tønnessen Øksendal, bnr. 14, «Der framme». Bodde: Haughom, bnr. 20.
Helene leide vel helst gården. Hun sees å ha vært bosatt her så sent som i 1893. Efterat datteren giftet seg flyttet hun med ned til Haughom.

Gården ble så overtatt av:
4) Sigbjørn Sigbjørnsen Øksendal, f. 5.6.1819, død 18.8.1908.
Han er nærmere omtalt under bnr. 22, «Monen» hvor han tidligere hadde bodd. Bruket der hadde han måttet selge i 1896. Se mer om ham og hans familie under bnr. 22.
Gården her ble senere solgt til Regine Listøl.

5) Regine Larsdatter Listøl, f. 31.5.1871, død 1950, datter til Lars Pedersen Øksendal, bnr. 15, «Vodlen», og Antonette Olsdatter Øksendal. Gift 1.5.1906 med Tønnes Jonsen Listøl, bnr. 1, f. 8.1.1872, død 15.8.1913. Sønn til Jon Todussen Listøl og Ingrid Torjusdatter Net-land fra Fjotland. Barn:
1) Ida Tønnesdatter Listøl, f. 27.2.1907, gift med Trygve Olsen. Bosatt: Mandal.
2) Alma Tønnesdatter, f. 26.1.1909. Død 1962, ugift.
3) Johanne Tønnesdatter, f. 16.3.1911, gift mede Mathiassen Kåda fra Hidra. Bosatt: Rasvåg på Hidra.
4) John Tønnessen Listøl, f. 21.6.1913. Se senere.
Regine hadde bodd på Listøl tidligere, men efter mannens død kjøpte hun dette bruket på Øksendal. Hun overdro gården til sønnen John i 1934.

6) John Tønnessen Listøl, f. 21.6.1913. Ugift. Driver gården.

Maurbakken Bnr. 24

Dette bruket ligger faktisk på grensen mellom Øksendal og Haughom, og dertil like ved de 2 brukene på «Myran» på Øksendal. Folk på Øksendal h"net dette for å være et bruk der på gården, mens folk i Haughom nok har regnet med at det hørte under den gården.
Opprinnelig oppstod bruket som en plass, og av folketellingen i 1865 ser man at de lokalkjente folk som den gang bistod med tellingen alt da hadde problemer. Plassen er oppført under Øksendal, men i margen har man efterpå skrevet følgende:
«Feiltagelse. Gabriel Olsen (husmannen, P.S.) er inført for Øxendal, men hører til Svend Ommundsen Houkhoms Brug LøbeNo 638a og 640a».
Ved folketellingene i 1875 og 1891 er plassen oppført under Haughom, men i 1930 er den oppført under Øksendal. Det samme kan man se i verket «Norges bebyggelse» fra 1956 hvor bruket figurerer under Øksendal som bnr. 24.
Forklaringen på dette er nok at plassen som anført i 1865 opprinnelig hørte inn under bnr. 15 i Haughom. Den ble selveierbruk i 1891 etterat A. C. Modalsli begynte å lappedele sitt bruk i Haughom. Plassen fikk da bnr. 19 i Haughom med en skyld av 6 øre, og denne parsellen ble i matrikkelen betegnet «Maure-bakken».
Senere er flere mindre parseller tilkjøpt, blant annet bnr. 10, «Slåtteheien», i Haughom, av skyld 6 øre. Dertil ble i 1900 kjøpt parsellen «Lien» av bnr. 7, «Myran», på Øk-sendal. Denne parsellen fikk bnr. 24 under Øksendal med en skyld av 8 øre.
Siden ble i 1912 kjøpt parsellen «Kroteigen» fra bnr. 22, «Monen» på Øksendåd. Den fikk bnr. 27 av skyld 6 øre, og i 1960 ble tilkjøpt parsellen «Lia» fra bnr. 8, «Vodlen». Den fikk bnr. 58 under Øksendal med en skyld av 7 øre. I 1980 bestod således «Maur-bakken» av 5 forskjellige parseller, 2 fra Haughom og 3 fra Øksendal.
1 1865 kunne man her på plassen fø 2 kuer, 6 sauer og 4 geiter. Man sådde intet korn, men kunne sette lfz tønne poteter.
I 1875 var buskapen på 1 ku, 4 sauer og 5 geiter, og man satte det året 3 tønner poteter. Fortsatt hadde man ingen utsæd av korn.
Den første plassmannen her var Gabriel Olsen Rygg fra Gyland.

1)Gabriel Olsen ~ døpt 3.10.1813, død 27 .9.1886, sønn til Ole Nilsen Rygg og Randi Gunnarsdatter Åtland, begge fra gårder i Gyland. Gift 13.1.1844 med Berte Olsdatter Haughom fra bnr. 1, «Ytsta plasse», f. 9.12.1818, død 3.6,1895. Datter til Ole Ommundsen Haughom og Ingeborg Mikkelsdatter. Barn:
1) Rakel Gabrielsdatter, f. 10.1.1845, død 9.11.1872. Ugift.
2) Ole Gabrielsen Haughom d.e., f. 15.7.1847, død 2.2.1918, gift 1) den 16.12.1896 med Margrethe Kristiansdatter Helledal i Bakke.
Gift 2) den 6.12.1915 med Elisabeth Sigbjørnsdatter Birkeland fra Bakke. Bosatt: Osen i Bakke.
3) Ingeborg Gabrielsdatter,f. 17.8.1849, gift -2.6.1882 med Gabriel Svensen indre Jen-dal fra Bakke. Bosatt: Oftedal, bnr. 1, «Me' åna».
4) Berte Gabrielsdatter, f. 24.7.1852, gift 7.7.1882 med Torkel Halvardson Josdal, bnr. 14, «Der inne».
5) Ole Gabrielsen Haughom d.y., f. 18.12.1854, gift 19.9.1889 med Karen To-nette Stålesdatter Øksendal, fra bnr. 12, «Der framme». Bodde samme sted.
6) Gabriel Gabrielsen Øksendal, f. 30.8.1857, gift 1) den 2.6.1882 med Anna Tor usdatter Rosseland fra Bjelland (Marnardal), gift 2) i Amerika med Karen Dorthea (Thea) Asbjørnsdatter Oftedal fra bnr. 4, «Ytre Monen». Bodde: Haughom, bnr. 10, «Slåtteheien».
7) Tønnes Elias Gabrielsen, f. 20.8.1860, dro i 1881 til Amerika.
8) Siri Gabrielsdatter, f. 6.6.1864, gift 8.3.1891 med Bernt Eriksen Oftedal, bnr. 14, «Der framme». Bodde, indre Oftedalsmonen, bnr. 7-20-24.
Gabriel Olsen Rygg var født på Rygg i Gyland. Han kalte seg alltid Gabriel Rygg og ble benevnt det også av andre. Omkring 1843 kom han og brødrene Per, Lars og Ole til Haughom for å arbeide ved det teglverket som da var kommet i gang. Hvor det siden ble av Ole vites ikke, men brødrene Lars og Per ble boende i Haughom.
Hvor Gabriel bodde de første årene vites ikke, men det var nok et sted nær teglverket i Haughom. Han arbeidet der omkring 5 år, inntil han ca. 1848 flyttet til Ovedal hvor han ved skjøte av 5.10.1849 kjøpte seg en plass. Det ble bnr. 6, «Liæ», i Ovedal. Her ble familien boende i nær innpå 14 år. Men ved skjøte av 4.6.1862 solgte Gabriel plassen i Ovedal og flyttet til «Maurbakken» hvor han siden ble boende.
Det fins i dag flere gjenstander efter Gabriel Rygg.

2) Ole Gabrielsen Haughom, f. 18.12.1854, død 20.3.1927.
Han overtok plassen efter faren, og det var han som ble den første selveier ved at han kjøpte plassen i 1891. Han gikk til vanlig under navn av «Ola i Maurbakkjen».
Det kan ikke ha vært så mange årene han bodde her for i året 1900 bodde han på bnr. 1, «Ytsta plasse» og senere på bnr. 12, «Der framme» under Øksendal. Omkring 1890 overtok han også broren plass bnr. 10, «Slåtteheten».
Ole Gabrielsen og hans familie er mer utførlig omtalt under Øksendal, bnr. 12, «Der framme».
Plassen i «Maurbakken» solgte han før år 1900 til søskenbarnet Ole Larsen Haughom, sønn til Lars Olsen Rygg.

3) Ole Larsen Haughom, f. 27.10.1856, død 13.4.1941.
Han ble kun boende her noen få år. Omkring 1904, eller kanskje noe før, solgte han gården til søskenbarnet Lars Andreas Person Haughom fra bnr. 1, «Ytsta plasse». Selv flyttet Ole Larsen til Øksendal, bnr. 22, «Monen», Der er han og familien mer utførlig omtalt.
Ole Larsen var svigersønn til Sigbjørn Sigbjørnsen Øksendal som tidligere hadde eid «Monen», og det som skjedde var nok nærmest et makeskifte idet det var Lars Andreas Person som satt i «Monen» på dette tidspunkt.

4) Lars Andreas Person Haughom, f. 1.5.1862, død 27.2.1932, sønn til Peder Person Haug-Haughom, bnr. 7, «Ytre Vodlan», og Berte Malene Olsdatter Haughom.
Gift 21.4.1899 med Juliane Eriksdatter Øksendal, bnr. 22, «Monen», f. 6.2.1867. Datter til Erik Pedersen Øksendal (Erik i Neset) og Mari Johnsdatter Risnes fra Fjotland. Ingen barn.
Ved skjøte av 25.1.1935 solgte Lars Andreas' enke Juliane Eriksdatter gården til sin manns brorsønn Peder Pedersen Haughom. Kjøpesummen var kr. 4000.-.

5) Peder Pedersen Haughom, f. 22.7.1885, død 30.7.1968, sønn til Peder Person Haughom, bnr. 13, «Neset», og Marta Johannes-datter fra Leirvik på Stord.
Gift 30.5.1931 med Tora Olsdatter Haughom, bnr. 20, «Plassen», f. 16.7.1901. Datter til Ole Tønnessen Haughom og Siri Olsdatter Listøl. Ingen barn.
Tora solgte den 4.6.1975 gården til brorsønnen Olav Martin Tønnessen Haughom.

6) Olav Martin Tønnessen Haughom, f. 16.8.1941, sønn til Tønnes Olsen Haughom, bnr. 41, «Haugen», og Anne Tonette Pers-datter Homstøl.

Revsbrekka Lnr. 652

Denne plassen lå oppunder Revura. Den ble av de gamle alltid regnet som en plass, men plassmannen var likevel helt fra begynnelsen selveier. Til tross for det hadde han likevel en viss form for arbeidsplikt, nemlig til å gjete en del dager i året.
Plassen oppstod i 1808. Det året overtok Hans Olsen Øksendal bnr. 16, «Haugen» efter sine foreldre. Samme året, ved skjøte av 2.6.1808, overdro han 2 jordstykker til broren Herjus Olsen og dennes hustru Guri Karlsdatter. Dett 'var nok Revsbrekkå eller i hvert fall en del av den jorden som hørte under plassen.
Herjus fikk skjøte på plassen sin, men matrikulert ble den først efterat kommisjonen som skulle revidere matrikkelen reiste rundt i 1819. Det heter da om «Pladsen Refsbrækken» at «Dette Plads er Opsidderen Her us Olsens Ejendom, men ej hidtil matriquleret».
I 1838 fikk plassen løpenummer 652 med en skyld på 5 skilling. Den stedlige uttale av plassen er Ressbrekkå.
På utskiftningskartet fra 1873 kan man få inntrykk av at det var 2 plasser i Revsbrekkå, men det er ingen tradisjon om det i dag. Plassen er nevnt bosatt så sent som i 1855, men den ble antagelig nedlagt kort efter, for det året overtok den daværende plassmann bnr. 15, «Vodlen» og flyttet dit. Ved folketel-lingene i 1865 og 1875 er plassen ikke bosatt.
Ved folketellingen, i 1835 og 1845 nevnes plassen særskilt. Buskapen på plassen i 1835 var 1 ku, 4 sauer og 3 geiter, og man kunne på plassen så V2  tønne havre og sette 1 tønne poteter.
I tiåret som fulgte må plassmannen Herjus Olsen ha forbedret plassen betydelig for i 1845 hadde han en buskap på 4 kuer, 5 sauer og 8 geiter. Utsæden var da 1/8 tønne bygg og 1/2 tønne havre og man satte 4 tønner poteter.
Den første oppsitter her var således:

1) Herjus Olsen Øksendal, døpt 27.1.1771, død 25.3.1850, sønn til Ole Hansen Øksendal, bnr. 16, «Haugen», og Torid (Tøri) Herjurdatter Åsen fra Heskestad. Gift med Guri Karlsdatter av ukjent herkomst, død 1.2.1854. Barn (som kjennes):
1) Ole Johannes Heijussen, f. 22.7.1810, i live 1841.
2) Karl Tobias Heijussen Liland, f. 22.11.1812, gift 16.11.1846 med Berte Ommundsdatter Liland, bnr. 13, «Bortafor». Bosatt samme sted, og senere på plass under Fintland.
Her us kjennes i tradisjonen som «Heijur i Ressbrekkå». Han bodde på denne plassen i nærmere 40 år. Men ved skjøte av 30.12.1847 solgte han imidlertid plassen til broren Hans Olsen Øksendals sønnesønn Lars Pedersen Øksendal. Kjøpesummen var 50 spd.
Sønnen Karl Tobias slo seg ned på svigerfarens bruk på Liland, og både Herjus og hans kone fulgte da med dit. Begge døde på Liland.
Her us' mor Torid Herjurdatter var datter til Herjus Sveinungsen Liland som en tid bodde på plassen «Andemyr» under Liland.
Hvor konen til Her us var fra har det ikke lykkes å finne ut. Hun gikk gjerne under navn av «Herjus-Guri». På den tiden hadde Hans Nilsen Hauge mange «venner» rundt om i landet. På Øksendal skulle det ha vært 2 av konene som var blant hans tilhengere, og den ene av dem var Herjus-Guri.
Berte Berntsdatter Øksendal (1878-1958) kunne fortelle følgende om dette: «Herjus-Guri heldt mange gudelege samlingar om sumaren, serleg sundagskveldane når folk låg på stølane, som låg ikkje så langt derifrå, aust i heiane.Det var ein plass dei kalla Maretangen, der var samlingsplassen mang ein sundagskveld, når Herjus-Guri heldt sine møter. Der kom folk heilt frå Netlandsstølane i Fjotland og var med i samlingane når Guri talte til folket».

2) Lars Pedersen Øksendal, f. 4.11.1821, død 30.10.1903.
Lars var sønn til Peder Hansen Øksendal på bnr. 16, «Haugen». Han overtok imidlertid halvparten av farsgården efterat denne ble delt ved skylddelingen i 1855 og 1858. «Revsbrekkå» ble i grunnen først slått sammen med «Haugen» og siden delt i 2 mellom brukene «Haugen» og «Vodlen», bnr. 15.
Ifølge folketellingen i 1855 bodde det 9 personer i Revsbrekkå. Det var nok Lars Pedersen og hans familie. Kort tid efterpå må han ha flyttet til «Vodlen». Se mer om Lars Pedersen under det bruket.