^Fossiler - hvor?

Den første brikka handler om hvor vi finner fossilene. Både evolusjonistene og kreasjonistene henter ofte argumentene sine herfra, og jeg vil derfor først se litt nøyere på de konklusjonene de trekker utfra fossilenes plassering.

Noen fakta:
Fossilene er rester av planter og dyr som har levd på jorda før. Dette er alle enige om. Hvis vi så tenker oss et snitt gjennom den øverste delen av jordskorpa, vil man oftest finne et bestemt mønster slik som første figur til høyre viser. Øverst finner man som regel løsmasser: jord, sand, grus osv. Under finner man ofte bergarter som er lagdelt eller på andre måter viser tegn på at de en gang har vært løsmasse som ofte er avsatt i horisontale lag. Lenger nede finner man ofte mer homogene bergarter som bærer preg av at de er dannet ved høy temperatur og trykk og disse bergartene regner man med er dannet i jordas første tid.

Når det gjelder fossiler som er vist på figuren helt til høyre, finner man dem i de øvre lagene som kan være mer eller mindre harde. Innhold av reste etter levende organismer betyr da at disse lagene er blit dannet etter at løsmasser har begravd de aktuelle fossilene. Fossilene er i sin tur rester eller avtrykk av planter og dyr som har levde på jorda.

Så langt er det vanskelig å finne noen argumenter for den ene eller den andre modellen. Det neste som derfor må sies om fossilenes plassering er at man ofte finner dem i et bestemt system hvor ulike dyrearter og plantearter er plassert ulike steder. Et lag inneholder f.eks. bare enkelte fossiler og disse vil da oftest være forskjellig fra de som man finner i lag over eller under. I de tilfellene man finner flere lag oppå hverandre finner man oftest bunnlevende sjødyr nederst. Videre oppover kan man så finne fisker, krypdyr og pattedyr. Menneskefossilene, som forøvrig er forsvinnende få, finner man som regel øverst. Dette systemet bør så ha ei forklaring og det er her evolusjonistene og kreasjonistene er uenige.

Evolusjonistene forklarer dette med at hvert lag representerer ulike tidsperioder i jordas historie og fossilene er rester etter de dyrene og plantene som levde i den bestemte perioden. Kreasjonistene forklarer det ved at hvert lag representerer ulike økologisk soner (levested, naturtyper.. ), og disse ble så begravd i den store verdensomspennende flomkatastrofen (Noahs flom) i den rekkefølgen vi finner dem.

Geologiske perioder
Her må vi først se litt nærmere på noe som jeg her kalles geologiske perioder som da er et svært forvirrende begrep både med hensyn på navn og betydning. Den blå rammen til venstre viser hvordan dette "fenomenet/tryllebegrepet" er presentert i ulike fora fra 1907 og fram til i dag og her vil jeg innledningsvis advare leseren om at det som kalles Geologisk periode/Geologisk profil/Geologisk tidskala er et av de mest forvirrende fenomenene jeg har møtt i mitt naturfagstudium. Det er derfor nærliggende å tenke at målet har vært forvirring i stedet for forståelse. Kan det med andre ord tenkes at man her har laget et naturfaglig begrep som har den virkningen at de som prøver å forstå det, havner i en slags forvirring som gjør dem ute av stand til å tenke klart og eventuelt forlate teorien når interne selvmotsigelser dukker opp.

Vitenskapelig tenkemåte er et viktig verktøy for alle som diskuterer hva slags sannheter som finnes i naturen. På samme måten som snekkere trenger hammer og sag for å bygge hus, trenger vi mennesker noen verktøy for å bygge tankebygninger i hodene våre som vi kan kalle natuforståelse. Ulike tankebygninger kan da være mer eller mindre i samsvar med naturen omkring oss, og generelt vil jeg da definere sannheten som de tankebygningene som er mest i pakt med naturen som vi observerer omkring oss.

Det som kjennetegner vår tid er vel at det finnes mange eksperter som formidler mange tankebygninger,. Det er derfor viktig å bruke det som kalles vitenskapelig tenkemåte hvor vi velge å bare bruke de nyttigste begrepene (rett verktøy og materiale) for å lage oss ei mest mulig sann tankebygning.  

Å finne sannheten om naturen kan da sammenlikknes med å finne tilbake til "ei tapt arbeidstegning" for et hus ved å studere huset. I denne sammenhengen er det nyttig å konsentrere oss litt om de mest grunnleggende begrepene først. og maturens mest grunnleggende begtrep er vel TID. Nå er jeg usikker på om evolusjonistene(de som tror på evolusjonen)  vil akseptere tid som et grunnleggende begrep, men jeg tror da at kreasjonistene (de som tror på en skapelse) vil akseptere at dette er et grunnleggende begrep siden den boka som de tror at skaperen (Gud) har gitt oss, begynner med et tidsbegrep: "i begynnelsen skapte Gud himmel og jord..." (1.Mos.1.1). Generelt kan vi vel tenke oss at begynnelsen/starttidspunktet er grunnlaget for begrepet TID, og om vi forstår den, så har vi forstått det viktigste om vår tid.

OM Å FORSTÅ TID
Når menneskers oppfatning eller forståelse av vår verden har endret seg gjennom tidene, så har det sammenheng med hva man har lært videre til de neste generasjonene. Enhver generasjon er med andre ord blitt påvirket eller indoktrinert til en forståelse av konkrete ord og begreper som på en måte summeres opp til et helt livssyn. Jeg vil derfor her fokusere litt på tidsbegrepet og se litt nærmere på hvordan man presenterte det for nye generasjoner før og nå. Figuren til høyre er da det man kan kalle en klassisk fremstilling av hva vi mener med tid og som da er nyttig for å forstå hvordan vi kan finne ulike tidssverdier. Jeg har da gjort bakgrunnen rødlig for å markere at det vel bare er de som tror på en skaper som vil bruke en slik figur som grunnlag for opplæring i "tidsbegrepet". De som på den andre siden tror på evolusjonen vil da vanligvis ta utgangspunkt i jordas alder eller livets alder, og ikke det vi kan kalle et menneskeliv som er vist til høyre. Den blå rammen til venstre er da et eksempel på grafiske fremstillinger som de som tror på evolusjonsteorien mener er det viktig som kommende slekter må få høre om tidlig i livet.

Generelt er det vel et ordtak som sier at vi mennesker kan "lære av historia" eller "det som har skjedd før vår tid". Dette er vel et prinsipp som alle mennesker er enige om, men likevel kan lærdommen bli radikalt forskjellig når den når fram til f.eks. ei jente på ca 10 år som lurer på det vi kan kalle grunnleggende spørsmål. For å forstå dagens barn og unge ikke får det vi kan kalle en optimal presentasjoner av det vi kan kalle livsvisdom, men heller blir utsatt for en slags forvirringstratigi hvor målet synes å være å gjøre neste generasjon så "rotløs at de blir prisgitt hva ekspertene forteller".  Selv tenker jeg  at hvis vi virkelig vil hjelpe neste generasjon å bygge nyttige tankebygningrer eller en rett forståelse av naturen så trenger man først noen solide grunnsteiner og ikke det jeg vil kalle utrolige spekulasjoner bygget omkring begrepet "geologiske perioder". Min erfaring er videre at det ikke er de som har fått utdanning og titler innen geofag som er flinkest til å lytte til det jeg kaller sunn fornuft. Det betyr i neste omgang at vis noen f.eks. går til diverse eksperter på det som jeg kaller geologiske perioder, men i dag kalles geologisk tidskala, så er erfaringa mi at man vil fordømme det jeg skriver her i sterke ordlag. Men selv ønsker jeg da bare å understreke at dette i seg selv er en støtte for at geologisk tidsregning mangler det vi kan kalle argumenter som står på egne bein. Men det viktigste lærdommen jeg selv har tatt med meg fra diverse "historiske" diskusjoner om jordas alder, er at det er i såkalte akademiske miljø man finner minst av det jeg kaller sunn fornuft og mest av det jeg kaller manglende evne til å innrømme at man har tatt feil. Men det er vel også forståelig i og med at disse miljøene blir betalt for å "utvikle ny forskning" , som man så i neste omgang trenger nye stillinger til, og ingen vil vel forvente at noen i disse miljøene vil "sage over den greina de selv sitter på".  

Litt om den underliggende "symbolkrigen"

Om vi skal forstå debatten mellom dem jeg kaller evolusjonister og kreasjonister, er det viktig å være klar over at det primært handler om en "krig" om å bestemme regler og betydning av ord som brukes og hvordan man skal tolke naturfaglige fenomen. Det beste ordet for denne "krigen" er vel livssynsdebatt eller livssynskamp. . Her vil jeg derfor kort nevne noen eksempler på det vi kan kalle "mindre kamper/slag" hvor evolusjonnistene tilsynelatende har overtaket i vår tid. Det er med andre ord evolusjonistene som klarer å samle flest ivrige "disipler" som frimodig forkynner det vi kan kalle et "A-budskap" i samfunnet vårt. Noen begrep/symboler som jeg her mener karakteriserer dette budskapet er da ordene Ateisme, Agnostiker og Anerki, hvor jeg tenker at det siste er en frukt av de to første. Det andre livssynsbudskapet som da inkluderer de fleste religionene i vår verden,  vil jeg kalle G-budskap som da kan sammenfattes i uttrykket "Gud er God". De levereglene han da har gitt oss gjennom ulike religioner som i seg selv kan være mer eller mindre rett, er da gitt oss for vår del. De er altså ikke et uttrykk for at Gud ønsker seg mange "tilbedere", men en samling av leveregler som menneskene må følge om verden skal bli et godt sted for alle. Noen vil kanskje tenke at jeg her bringer inn for mye religion, i det som er annonsert som et vitenskapelig forsøk på å forstå naturen. Til dem vil jeg da bare her si at jeg tror ikke at det er mulig å skaffe seg et objektivt og sant bilde av naturen, hvis man i utgangspunktet har bestemt seg for at man vil ende opp med en naturforstålse uten en bakenforliggende skaper som da sannsynligvis også har sendt oss det vi kan kalle ei "bruksanvisning".

Jesus har i sine ulike taler, sammenliknet oss mennesker med sauer, og grunnen er sannsynligvis at det som styrer oss er mer det vi kan kalle "flokkmentalitet" enn det vi kan kalle fornuft eller gode argumenter. Her vil jeg da generelt si at jeg i forbindelse med mitt største forskningsprosjekt ble mer og mer forundret over hvor vanskelig det var for folk å akseptere de konklusjonene jeg kom fram til i dette store puslespillet. Men etter at jeg leste litt av Jesu forkynnelse, forstår jeg nå hvorfor. Men her vil jeg da bare utfra erfaring konkludere med følgende livsvisdom:

Den som får flest disipler for sine begrep og forklaringer vil vinne fordi det ikke finnes det vi kan kalle entydige naturvitenskapelige argument i dette spørsmålet som alle må erkjenne. (Gud har gitt oss fri vilje) Det som da sannsynligvis er avgjørende for hva slags konklusjoner enkeltmennesker havner på, er om de er villig til å underordne seg noen gudgitte bud, eller om de vil være "sin egen lykke smed".

Gi meg et fast punkt - og jeg skal rokke verden er et kjent uttrykk. Jeg tror da det er sant på mange nivå og her vil jeg først omtale det vi kan kalle historiens nullpunkt. etter en generell innledning om ROM og TID.

Naturvitenskapen er i stor grad et tankesystem som alle er enige om og et kjennetegn på denne er videre at den bygger på mer eller mindre grunnleggende begrep som da alle har en mest mulig entydig definisjon. I denne tankestrukturen finnes det da to grunnleggende begrep ROM og TID som da ikke er en fysisk del av naturen, men som er en nødvendig forutsetning for å forstå og beskrive naturen.

Innenfor begrepet ROM er da lengde-begrepet det mest grunnleggende og her vil jeg da bare si at det som kalles handel og utveksling av varer i vår verden hadde blitt mye vanskeligere om ikke alle verdens nasjoner hadde blitt enige om å akseptere meteren i Frangkriket som sin "gud" dvs den som bestemmer hvor lang en korrekt meter skal være. All senere forskning av verden vår bugger da at man er enige om denne standard-lengden. Nå er det vel ingen garanti for at det ikke vil kunne dukke opp en fanatiker som ikke lnger vil akseptere prototypen som er oppbevart i Frankrike som sin "gud" , men siden alle vil være tapere i en konflikt om hvor lang meteren egentlig er, så tror jeg ikke at det vil skje.

Når det gjelder tid har man blitt enig om en standard måte å definere hvor lenge et sekund varer. Den aktuelle bestemmelsen kan da gjøres hvor som helst og derfor kan alle som har kunnskap og teknologi finne ut hvor lenge et korrekt minutt og en korrekt timer varer. Derfor er det ikke noen grunn til å tro at det kan bli "konflikter" knyttet til hvem som "eier sekundet" som alle må innrette seg etter. Men for at verden skal kunne kommunisere med moderne digitale hastigheter, er det nødvendig å synkronisere alle klokker til ei standardtid som da starter når solar står i sør i I Grenwich i England (på null-medianen). Nå er det i utgangspunktet sola sin posisjon(jorda sin dreiing) som bestemmer standardtiden (Greenwich mean time), og jeg tror vel ikke at det er noen mennesker som tror at vi mennesker kan påvirke jordas dreiehastighet. Men i prinippet kunne det vel vært mulig å tenke seg at kineserene som og andre folk i østen som vel er ledene på moderne teknologi, vil ønske å flytt 0-medianen fra Grenwich til Kina, men problemet her er at alle sannsynligvis ville blitt tapere i en slik omstillingsprosess, og slike dyre reformer vil sannsynligvis aldri skje.

Hvorfor vil noen erstatte benevningen eKr med evt?
I tillegg til at vi trenger et nøyaktig 0-startpunkt for døgnet trenger vi også et 0-punkt for det vi kan kalle verdens historie. "Tida går" for oss alle og vi trenger da å gi nye år et nytt navn som her i vesten har vært et tall som viser antall år etter at Jesus ble født(eKr). Nå er vel alle enige om at det ville skape for mye problemer om man fulgte romernes prinsipp om å flytte nyllpunktet til tidspunkt hvor populære keisere gjorde noe viktig. Før Jesus ble født i daværende romerrike, så var vel daværende tidsregning knyttet til en tidligere keiser. Men da keiseren senere ble kristen ble man enige om at kristendommen var et bedre grunnlag for å bygge et godt samfunn, og derfor flyttet 0-punktet til Jesu fødsel. De kristne vestlige nasjonene har i ettertid ikke hatt noen problemer med å videreføre denne tidsregningen. Men i vår tid finnes det en slags "folkebevegelse" som ønsker å "justere" det vi kan kalle nullpunktet for historisk tid. Alle er da sannsynligvis enige om at nullpunktet bør være uforandret, siden alternativet ville være at man måtte omskrive alle bøker som inneholder årstall, Men man vil da ha bort navnet på den personen som var født omkring år 0 og som var utgangspunktet for denne tidsregningen. I nyere tid har derfor noen byttet benevninga  'år etter Kristi fødsel' (eKr) med  'år etter vår tidsregning'(evt). Grunnen kan  være ulike, men siden jeg i utgangspunket er åpen for at Gud sendte Jesus til jorda for å hjelpe oss med problemene vi opplever, så kan man vel tenke at de som har skiftet ut benevninga gjennom dette signaliserer at man ikke vil ha noen innflytelser eller innblanding fra Gud som eventuelt skapte jorda. Selv tenker jeg at hvis det var slik at romerriket opplevde en positiv utvikling etter at kristendommen ble statsreligion, så er vel det noe som gjerne kan følge de årstallene vi har "arvet fra romerriket". Selv tenker jeg at det virker vel fanatisk å trekke ut av benevningen det som historisk sett var det som gjorde at man startet en ny tidsregning på det tidspunktet. Selv mener jeg at dette tyder på at det står fanatikere bak som ønsker å indoktrinere senere generasjoner til å bli ateister. Men jeg tenker vel at  det også i framtiden vil dukke opp barn som f.eks. ikke er fornøyd med ei slik intedsigende og vel også selvmotsidgende benevning som 'etter vår tidsregning'. Selvmotsigelsen vil sannsynligvis bli synlig om man spør om "hvem er vi" som har laget benevningen og lagt inn ordet 'vår'. Så langt jeg forstår er det snakk om ateister som, har problemer med å innrømme at kristendommen har hatt positiv innvirkning på kulturer til ulike tider og på ulike steder. Løsningen for dem er da å fjerne Gud og Jesus fra alle offentlige dokumenter.

Kampen om ordet GENERASJON (og SLEKT og MENNESKEALDER)

Sett fra min synsvinkel er den mest alvorlig lysskjy manipuleringen knyttt til forståelsen av noen sentrale ord knyttet til det som vi kan kalle historieforskning. Som nevnt er det fleste enige om at vi mennesker, både barn og voksne, kan og vel også bør lære av historien og dermed unngå å gjøre samme feil om og om igjen.

Her vil jeg da, for om mulig å få de som tror at norske leksikon og Wikipedia forteller sannheten, til å bruke litt ekstra tid på å prøve å forstå begrepet GENERASJON og hva det kan brukes til og hvorfor det er blitt "ubrukelig" i vår tid. Jeg vil med andre ord si at noen i det skjulte har "ødelagt" to nyttige norske ord knyttet tid som er vist på tidslinja ovenfor til høyre. Disse er 1)menneskealder og 2)gnerasjon

Generelt vil jeg si at den mest effektive måten å manipulerer mennesker til å tro eller mene det motsatte av hva f.eks. foreldrene ønsket at barna skulle lære, er å forandre forståelsene av de ordene som brukes. Men da gjøre det "i det skjulte" på en måte som gjør at f.eks. foreldre og barn legger ulike ting i de aktuelle begrepene. Som eksempel kan jeg nevne 'oppdragelse' og 'moral' som mine foreldre oppfattet som positive uttrykk, men som dagens generasjoner oppfatter som negative uttrykk. Jeg husker selv at når noen foreslo 'etikk' som erstatning for 'moral', så tenkte jeg at det var lettere for elevene å "fordøye", men i ettertid ser jeg vel at jeg vel var med i det som min far ville kalt en moralsk utglidning. Generelt tenker jeg i dag at det er mulig for lærere og foreldre å konsentrere seg så mye om å ikke "formulere seg støtende" at man til slutt har silt bort det moralske budskapet som barna/elevene egentlig trengte for å "kunne leve lenge i landet som Gud har gitt dem".

Når det gjelder ordet generasjon, så er ikke det "moralsk støtende", og jeg tenker at barn og voksne i alle tidsperioder vil ta imot det jeg kaller en rett forståelse av dette med åpne armer. Men problemet er at det tradisjonelt sett har vært et av de viktigste begrepene i den historieforskningen som man ikke lenger hører om. Grunnen er nok at man har funnet ut at den beste måten å fjerne den på er å la være å nevne den eller eventuelt avvise den som uvitenskapelig om noen skulle komme til å henvise til den. Den mest effektive måten og avvise den på er videre å spille overrasket, omsorgsfull og hjelpende og så bruke mange ord på å fortelle hva vitenskapen vet om jordas historie, uten å gå i detalj på hva som er galt med den gamle historieforkningen fordi man vil unngå at de som tror på de gamle metodene "blir mobbeoffer".

Rammen ovenfor viser tittelsidene på de to viktigste bøkene som bidrog til en radikal endring av det vi kan kalle vitenskapelige konklusjoner.

I løpet av  en til to "profesor-generasjoner" var så gamle teorier om ei verdenshistorie på ca 6000 år og troen på at det stod en skaper bak naturen(skaperverket) blitt forbudt i det vi kan kalle vitenskapelige kretser. En viktig betingelse for å få jobb på universiteter ble da at man "bekjente en tro på evolusjonen og ei gammel jord".  I fortsettelsen vil jeg her kalle de som står bak det jeg vil kalle sensurering av "teorien om en skaper som kanskje kan forteller oss mennesker hvordan vi bør behandle skaperverket", for disipler av evolusjonen. Noen vil kanskje bli veldig provosert av en slik språkbruk, men jeg tenker at det sannsynligvis ikke er noe stort tap om noen "forherdede evolusjonister" ramler av her, nettopp fordi de er forherdet. Men jeg tenker da at andre vil ha nytte av å lese videre og disse vil jeg karakterisere som de som lar seg påvirke av sunn fornuft, og også forstår at man av og til må  "kaller en spade for en spade", og "setter ting på spissen" for at man skal forstå at "en sak alltid har to sider" som derfor  "kan ramle ned to veier".  

Men den viktigste grunnen til at jeg her har valgt noen formuleringer som kan virke "frastøtene" på de som tror på "Vitenskapen", er at hvis man skal kunne våkne av den "hypnosen" som "disiplene av evolusjonen" har lagt over "folk flest", så må jeg bruke de ordene som jeg føler at "Samvittigheten" ber meg om å bruke.

Hva er så problemet med å legge nye betydninger i gamle ord? Rammen til venstre viser hvordan "disiplene av evolusjonen" definerer noen ord som tidligere var sentrale i det vi kan kalle historievitenskapen. Om vi da skal vurdere den aktuelle "gamle" historievitenskapen som var før man "baserte historievitenskapen på evolusjonsteorien", så trenger man å forstå de ordene som var brukt før CharlesLyell foreslo at Jorda og livet på den kunne være veldig gamle og CharlesDarwin foreslo at vi mennekser egentlig kunne har utviklet seg fra enkle organismer ved hjelp av "survival of the fittest"(den mest tilpassede varianten overlever)

Nå er det også mulig å spekulere på hvorfor disse to personene og deres mange senere tilhengere, valgte å tro på disse nye teoriene. Det mest nærliggende er vel at man trodde at livet kunne bli bedre om man frigjorde seg fra den "undertrykkinga som kirken stod bak". Nå består kirken av menesker og mye av kritikken mot kirka gjennom tidene, er nok berettiget. Men det å innrette seg etter et sett av bud, er så langt jeg forstår en nødvendighet, og verden skal bli et godt sted for mange mennesker. Jeg tror med andre ord at det er det vi kaller mennesklig egoisme som har gjort at mange mennesker foretrekker en vitenskapsteori som ikke involverer en Gud som har fortalt at det mye av det vi kan tenke oss er synd, og hvis vi fjerner Gud fra tilværelsen vil vel den dårlige samvittigheten også forsvinne.

Men hvorfor skulle det å forandre betydningen av ordet generasjon, være en del av "en større åndskamp", Er ikke de som hevder noe sånt, trangsynte religiøse fanatikere?

Et kort svar er da at tidsbegrepet generasjon vel er det viktigste begrepet i det jeg vil kalle troverdig historieforskning. Det er "av natur" ikke et svært eksakt begrep, men noe som har fulgt menneskeslekta helt fra det første mennesket. Det kan da ikke gi oss eksakte aldrer eller årstall, men det er det vi kan kalle cirkatall som da i neste omgang kan brukes for å vurdere troverdigheten til ulike historiske historier.

Generelt er det viktig at den som skal studere historia errkjenner at han er en del av historia selv, og om man gjør som CharlesLyell og utvikle et nytt "verktøy" ('geologiske perioder' som har millioner år som benevning) som egentlig ikke henger sammen med den historievitenskapen man  den gangen hadde, så er ikke det i seg selv troverdig. Lyell gjorde med andre ord et slags "kvantesprang" og etterlot en ide om at "vår gamle verdenshistorie" og hans "nye geologiske periode" var to sider av samme sak. Dette var sannsynligvis det vi kan kalle "en genistrek" som han kanskje ikke skjønte rekkeviden av selv. Men på den ene siden er teorien så uforståelig at hans senere disipler ikke har skjønt noe særlig, men har gav dem derfor et "stort forskningsprosjekt" som de kunne fremlegge for myndighetene som kunne gjøre geologimiljøet til et stort og innflytelsesrikt forskermiljø. På den andre siden skjønte heller ikke skeptikerne hva som var bra med denne nye ideen eller hvorfor myndigheter og diverse mennesker støttet den. Det var derfor relativt lett for nyansatte geologer å avvise all kritikk

For at vi skal forstå at ord som generasjon kan representere en slags snublestein for 'teorien om en gammel jord', så vil vi her kort prøver å vise hvordan dette ordet kan brukes på det vi kan kalle  'en vitenskapelig sunn måte'. Målet er med andre ord å vise at dette ord med sin opprinnelige betydning og kombinert med diverse slektsrekker er et sterkt argument for at det ikke har levd mennesker på jorda mer enn ca 6000 år.  

Først det jeg gi kalle to "opprinnelige definisjoner" definisjoner slik jeg mener de burde vært.:
Mannsalder/menneskealder: Gjennomsnittlig eller forventet levealder for mennesker i aktuelle tid og samfunn (bare tidsbegrep)
Generasjon: gjennomsnittlig tid mellom to slektsledd som kan variere fra ca 25 år i vår tid til over 100 år i verdens første tid hvis v tror på ættelistene i Bibelen. (tidsbegrepet). Men vi bruker da også ordet generasjon om en "horisontal gruppe i et slektstre" og sier f.eks. at barnebarn tilhører samme generasjonen. I dette tilfellet er genrasjon er en gruppe mennesker som er født omtrent samtidig (navneliste). Merk at det gir lite mening å prøve å definere klare grener mellom generasjoner.  Det finnes f.eks. mange eksempler på at ei mor får et siste barn etter at ei datter har fått sitt første barn, og i dette tilfelle ble da neste generasjon født før forrige generasjon. Svært gamle menn kan også få barn som gjør at generasjon i en utvalgt slekt kan bli radikalt forlenget i forhold til det normale. Derfor kan vi si at generasjon i begge betydningene er et generelt begrep som det er vanskelig å konkretisere, men som vi skal illustrere her, er de svært nyttig når vi skal beskrive historien og vurdere ulike historiske kilder og tidfeste disse.

Det finnes også en 'lære om generasjoner' som kalles 'generalogy'. Dette var lenge et ukjent ord for meg fordi ingen i Norge har prøvd å lage et norsk ord for det litt forvirrende engelske ordet som vel også brukes i Norge.

Det var da jeg så forvirringen knyttt til begrepet generasjon hos dagens eksperter at jeg "hørte en stemme" som sa at jeg ikke må forvente at det er mulig å "omvende" folk fra troen på geologiske perioder/geologisk tidsskala før man sier noe om "den gudgitte Generalogien" som folk flest ikke vet eksisterer. Jeg tenker med andre ord at Gud mener at det er viktig å "kjenne sine røtter" og ikke diverse utdødde dyrearter, når vi skal tidfeste hiatoria vår. Derfor har  han  i Bibelen sørget for at vi har fått generasjonene fra Adam til Abraham i tre utgaver som vist i tabellen til venstre. Noen vil kanskje tenke at det hadde vært mer overbevisende om han bare hadde gitt oss den sanne versjonen. Selv tenker jeg da at Gud på denne måten har tatt høyde for at alle mennesker gjør feil, enten bevist og ubevisst og derfor sier han i 5.Mos19,15: Ett vitne alene er ikke nok til å felle en mann i spørsmål om skyld eller lovbrudd, uansett hvilket lovbrudd han anklages for, men etter to eller tre vitners utsagn skal saken stå fast. Nå kan det vel diskuteres om det er et lovbrudd å forandre tall i Bibelen, men selv opplevde jeg det som en bekreftelse på at Gud stod bak Bibelen, når jeg fant ut at det i alle generasjonene som er vist her, var minst to tall som var like (understreket). Mer om dette i del 2 av 7 tidsperioder.

Generelt tenker jeg da at noen mennesker som da ikke likte at folk flest trodde på Guds ord, fant ut at hvis man, når det gjalt verdens historie og tidsrom i denne, valgte å glemme Genealogy og heller satse på at Geology (læren om jorda) kunne gi oss den rette vitenskapelige tidsskalaen. For at den aktuelle "vekkelsen" til å "ikke tro på Bibelen" skulle fungere måtte man på den ene siden "tone ned" menneskenes skriftelige historier, og da gi inntrykk av at alle disse var upålitelige fordi de sannsynligvis var manipulert av religiøse fanatikere eller ufaglærte sløvinger som da ikke forstod vitenskapelig metode. Men den viktigste grunnen til at det som jeg  kaller geologiske perioder, ble en suksess, er at de er så forvirrende at ingen egentlig skjønner dem. Svindelen eller "forførelsen" hadde da ikke blitt en suksess om det var noe forståelig i den nye teorien, som noen utenforstående kunne bruke som "det faste punkt" som kunne "velte hele teorien".  

Hvis vi så spør oss hva må til for at de "grunnsolide geologiske periodene" skal miste sin troverdighet og bli "kastet på søppelhaugen"? Jeg vil da beskrive geologiske perioder som en "falsk tidskala" som er hentet opp fra jorda hvor man i starten bare brukte metermål og ikke "klokker". Jeg vil komme tilbake til såkalte "radioaktive klokker" som er mer knyttet til mitt fagfelt fysikk enn Goologi. Så langt jeg forstår er eneste mulighet at mer enn 50 prosent av verdens geologimiljø erkjenner at de egentlig ikke har noen beviser for at tidsskalaen er sann. Men jeg tror vel ikke at det noen gang vil skje fordi det innebærere at "de sager av den ene greina de sitter på" og en konsekvens kan bli mange arbeidsledige geologer.

Som en parentes vil jeg også nevne at det kanskje var verdens fysikkmiljø, mer enn administrasjon og ledelse ved HVO, som var årsaken til at undervisningsheftene i fysikk ble forbudt ved Høgskulen i Volda. Jeg tror da at unervisningsopplegget mitt var bra og jeg tror at det kunne ha blitt spredd til hele landet og medført at norske barn ville få en bedre naturfagkunnskap og på lang sikt styrke Norge som en "teknologinasjon". Men verdens fysikkmiljø er da et slags "sammensveiset ellitelag" som nyter stor respekt blant folk flest for å ha forstått naturen gjennom diverse vanskelige teorier som evolusjonsteori, kvantefysikk mm. Men når så jeg omkring 1990 begynte å fortelle lærerstudenter at det finnes en "enkel" elekromagnetisk forklaring som blant annet stammer fra Michael Faraday og som kan forklare hele naturen, så frykter man, kanskje med rette at fysikkmiljøet ville miste "prestisje" og bli arbeidsledig. Det var på en måte enklere for dem i støtte ledelsen ved HVO i at det var best for alle å avskjedige bare meg. Her vil jeg da bare si at jeg tror at både ledelsen, verdens fysikkmiljø og Gud var enige om å frata meg jobben, siden dette er hovedgrunnen til at jeg i dag kan legge opp diverse skriv på nettsida HustakRop. Mer om "fysikksaken"  i fire EM-hefter.

Forskjellen på Geologiske perioder og Genealogi, er vel i hovdsak at den siste handler primært om tid, mens den første handler primært om rom og de aktuelle tid-konklusjonene er da svært lite troverdige. Men for at vi mennesker skal kunne forlate troen på geologiske perioder, må vi først skjønne alternativet før vi kan tro på dette alternativet. Som et eksempel vil jeg her trekke fram meg selv og min slekt som et eksempel som ei neste omgang kan gjøre at vi forstår styrke og svagheter i dateringsmetoder basert på Genealogy.

Merk her at vi som et minimum trenger navn for å lage til ei slik slektsrekke som vist til høyre. Nå er ikke alle navn med her, men ifølge onkelen min som har vært med å finne navnene, så er det vist ikke så vanskelig for oss normenn å føre slekta vår tilbake til HaraldHårfagre om vi er så heldig å komme inn på ei adelslekt før kirkebøkene blir så få og uleselig at det stopper opp, Ifølge Wikipedia innførte kongen kirkebøker i hele landet på 1600 tallet som betyr at det kanskje baare er de to siste kolonnene som har navn fra kirkebøker. Men det kan da være en stor jobb å gå 19 generasjoner tilbake. Fordi vi har to foreldre vil hvert steg bakover bety en dobling av antall aner og i teorien skulle jeg da ha 1440 aner 10 generasjoner bakover i tid. Dette er da ikke tilfelle i praksis fordi det er vanlig å gifte seg med slektninger, selvom vi vanligvis ikke gifter oss med søsken , søskenbarn og tremenninger. En annen måte å si det på at det blir færre og færre personer bakover i tida som ikke allerede er mine aner og det er derfor vanlig å anta at hvis vi kommer tilbake til HaraldHårfagre så vil storparten av norges befolkning være i slekt med ham. Om vi snur på flisa og prøve å se det hele fra Hårfagres sin synsvinkel, så har man sannsynligvis sikret seg mot at hans etterkommere giftet seg med tremenninger, men at det da har skjedd ekteskap mellom firmenninger eller høyere er svært sannsynlig fordi ingen hadde oversikter som kunne hindre det, og det var vel heller ikke noen grun til å hindre det og sist men ikke minst var man nødt til å gifte seg med en "fjern slektning" fordi alle sannsynligvis var "i fjern slekt" . Selv tenker jeg at vi normenn kan betrakte oss som en storfamilie som stammer fra HaraldHårfagre, men det er da bare de heldige som traff på ei adelslekt før kirkebøkene opphørte som kan vise slektskapet ved hjelp av ei navnerekke.

Nå tror jeg vel at andre kristne land har hatt kirkebøker lenger tilbake enn i Norge. Men her vil jeg understreke at det kanskje var Gud som inspirerte lovgiverne til å nettopp registrere da man ble født, da man fikk barn som da gjør at man kan legge sammen levetid før man fikk barnet, og så finne ut hvor lang tid som har gått fra man selv ble født til våre forfedre ble født. I praksis er det mer praktisk  å bruke vår tidsregning å angi fødsel/dåp i vår tidsregning som da har "nullpunkt" omtrent da Kristus ble født.

Men hva gjorde man så før kristendommen valgte å føre kirkebøker hvor alle skulle registreres. I navnelista som går tilbake til HaraldHårfagre så har vel ikke de med nummer 25 og lavere vært med i norske kirkebåker. Men jeg anta da at det på skofteland i hjemkommunen min har bodd ei litt velstående adelslekt som har hatt overskudd til å videreføre ættelister bakove kanskje til man kom tilbake til de norske kongerekkene. Nå er det vel ikke alle som mener at vi trenger adelslekter som har mer enn oss vanlige folk, men i dette tilfellet ser jeg at rikdom og makt til adelslekter og kongerekker, har medført at vi i Norge kan føre slekta vår 1000 år tilbake i tid. Ellers er det viktig å merke seg at svært mange i navnelista ovenfor er konger, og det har sammenheng med at det har vært vanlig i alle kulturer å knytte tid til de som styrte landet og var konger og keisere: Da Jesus f.eks. ble født har man henvist til at det skjedde da  Keiser Augustus arransjerte mantall og mens Kvirenius var landshøvding i Syria. Det var med andre ord en slags uskrevet tradisjon om å bruke de som "regjerte som kalender" og side det gav prestisje og autoritet tilbake til herskerne, så har også de sørget for å skrive ned tall som  i ettertid kan brukes til å utvikle ei tidsregning som overlapper flere herskere.

Siden jeg har et mål om å starte nettsida HustakRop på lillejulaften, stopper jeg her i første omgang. Målet videre er da å forklare enda mer  hvordan man forsket i historie før geologiske perioder og arkeologenes "steinalder", "jernalder mm så dagens lys og i løpet av en svært kort tid "utkonkurerte" det som jeg kaller sunn historieforskning omkring 1900.

Den første figuren ovenfor er da en matematisk korrekt tidslinje ned logaritmisk skala hvor det er mulig å vise lange og korte tidsrom samtidig. Det er ikke meg som har oppfunnet slike logaritmiske tidslinjer, men jeg vet da ikke om andre som har brukt den for å vurdere om den radikale forlengingen av jordas alder som skjedde omkring 1900 er troverdig eller ikke. Senere vil jeg da fortelle hva denne tidslinja har fortalt meg, men intil det skjer er det mulig å bruke litt tid på se om den kan hjelpe med å forstå forskjelleer på korte og lange tisdrom.

Her vil jeg vil jeg også  den figuren fra hisoriebøker fra min generasjon som jeg tror har hatt størst påvirkningskraft på godtroende barn i forhold til å akseptere "moderne geologisk tidsregning". Under  har jeg videre plasser en enda større "klikkbar" figur  hvor jeg presenterer denne tidsregninga sammen med den gamle tidsregninga. Selv vil jeg da påstå at den nederste tidslinja er mest i samsvar med Bibelen og alle vitenskaqpelige funn i alle vitenskapelige disipliner. som jeg ønsker å begrunne i dette heftet når det blir ferdig.

Merk f.eks. hvor jernøksa er plassert på de to figurene. Ifølge moderne forskning kom jernet i bruk i norge ca 500fKr mens Bibelen forteller at man laget jernredskaper før flommen , som da sannsynligvis ble brukt da Noah laget arken. Sitatet nedenfor fra Wikipedia forteller ellers om noen eldre funn. Men selv har jeg hørt at

Jernalderen W
.....Bevis fra arkeologi har identifisert begynnelsen på jernproduksjon i Anatolia en gang rundt 1200 fvt., skjønt en del arkeologiske spor antyder også tidligere dato. En gang rundt 3000 fvt. var jern et sjeldent og kostbart metall i Det nære østen

Nå har jeg ikke fjernet reten av dette kapittelet, men jeg tenker at man bør forstå den gamle måten å finne historiske tidspunkt , for å få maksimalt utbytte av å lese det som følger.

Dette har medført at det tradisjonelt har vært historikere som vel har hatt siste ordet når det gjelder å bestemme når visse ting har skjedd ved å samholde sktiftlige henvininger til tid fra ulike kilder laget en slags forankring i hustoriske hendelser fra nyere tid som det er generell enighet om. Nå har jeg ikke studert dette så mye, men fra folk som har studert dette og som da ikke har akseptert geologer og arkeologer som forvalter de sikreste tidsangivelsene, så

 Nå gjelder det nok også fortsatt tilfelle i mange tilfeller, men når det gjelder starten for ulike "kulturer" som "steinalder "jernalder" osv , så er det tilsynelatende arkeologer og geologer som vel er de som mest bruker ulike radiodateringsmetoder.

lage ætteliste slekt jeg ikke nevnt navnene fra de aktuelle Adelslektene  innføre arvingen seg og da man fikk barn

har en slags dobbeltbetydning. På den ene siden kan man tenke på dem som tidsperioder langs ei tidslinje, men den mest vanlige betydningen er da lagformasjoner hvor aksen er vertikal nedover i bakken og  hvor man merker øvre og nedre grense for såkalte perioder. Et eksempel er perioden karbon som vi kan se på et snitt gjennom den berømte dalen Grand Canyon i USA som er tegnet av nedenfor. Denne inneholder da såvidt jeg forstår relativt mye karbon som sannsynligvis er rester av planter og eventuelt dyr, og evolusjonistene tolker det da slik at dette flere meter tykke laget ble lagt ned i bunde

Før vi begynner å bruke GeologiskPeriode til å finne sannheten om hva som har skjedd i jorda si historie, så må vi vite at GP er noe helt annet enn f.eks. tidslinjer eller avstandslinjer som da skal hjelpe oss å forstå ulike tidsrom eller avstander. Avstand-tidsrom-skala

helt annet enn  viktig å skjønne at Geologisk periode er noe helt annet enn tidslinjer eller avstandslinjer. vite at den  er totalt avhengig av at evolusjonsteorien er rett, for at den i seg skal "gi mening". Men selv vil jeg si at det   som er en slags mellomting mellom en tidslinje og en z-akse som som da er den vertikale delen av så er det viMerk her at   De fleste som har jobbet med fossiler har akseptert evulosjonen som et slags grunnleggende faktum, og vi kan derfor si at de geologiske perioder bare har mening i evolusjonen.

Grand Canyon i USA er et av de best kjente stedene i verden hvor man kan observere mange forskjellige geologiske perioder oppå hverandre. Her finner man periodene: Kambrium, Devon, Karbon og Perm. Det som skiller to perioder fra hverandre er de fossilene de inneholder. Nå finner man som regel samme fossiler mange steder i verden, og da regner evolusjonistene med at funnsteder med samme fossiler tilhører samme geologiske periode. Navnene på periodene stammer som regel fra det stedet der denne perioden først ble oppdaget.

I lærebøker om fossiler har de geologiske periodene en sentral plass, Også kreasjonistene bruker disse. De geologiske periodene er en måte å samordne fossilfunn fra hele verden, og vi kan tenke oss at de er blitt til slik:

I praksis vil man ikke finne de samme geologiske periodene alle steder. Man kan for eksempel tenke seg et sted hvor man finner devon over Kambrium slik som i Grand Canyon, men i tillegg viser fossilene at det er en tredje geologisk periode mellom dem (eks Silur). Utfra dette antar så evolusjonistene at det har vær et tidsrom mellom Kambrium og Devon som ikke har gitt avsetninger i Grand Canyon. Man regner likvel med at denne nye geologiske perioden har eksistert, men at den f.eks. er errodert (slitt) bort i Grand Canyon før devon ble avsatt.

På grunnlag av mange slike geologiske perioder som er funnet oppå hverandre fra hele verden og evolusjonsmodellens ide om at hver periode tilsvarer en tidsperiode i jordas historie, har man så satt det hele sammen i et sjema som viser den "sanne" rekkefølgen av de geologiske periodene. Denne er vist til høyre. Prekambrium tilsvarer stort sett det vi kalte grunnfjell.

Merk at de geologiske periodene bygger på evolusjonsmodellen, men er nyttig for alle som vil lære noe om fossiler. Man finner maksimalt 4-5 geologiske perioder på ett sted. Som regel bare en eller to i tillegg til grunnfjellet. Det er videre noen få karakteristiske fossiler (indeksfossiler) som brukes når man avgjør hvilke periode en bergart tilhører. Eksempler på slike indeksfossiler er vist på figuren.

Den første brikka handler om hvor vi finner fossilene. Både evolusjonistene og kreasjonistene henter ofte argumentene sine herfra, og jeg vil derfor først se litt nøyere på de konklusjonene de trekker utfra fossilenes plassering.

xxxxxx

 xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

I praksis vil man ikke finne de samme geologiske periodene alle steder. Man kan for eksempel tenke seg et sted hvor man finner devon over Kambrium slik som i Grand Canyon, men i tillegg viser fossilene at det er en tredje geologisk periode mellom dem (eks Silur). Utfra dette antar så evolusjonistene at det har vær et tidsrom mellom Kambrium og Devon som ikke har gitt avsetninger i Grand Canyon. Man regner likvel med at denne nye geologiske perioden har eksistert, men at den f.eks. er errodert (slitt) bort i Grand Canyon før devon ble avsatt.

På grunnlag av mange slike geologiske perioder som er funnet oppå hverandre fra hele verden og evolusjonsmodellens ide om at hver periode tilsvarer en tidsperiode i jordas historie, har man så satt det hele sammen i et sjema som viser den "sanne" rekkefølgen av de geologiske periodene. Denne er vist til høyre. Prekambrium tilsvarer stort sett det vi kalte grunnfjell.

Merk at de geologiske periodene bygger på evolusjonsmodellen, men er nyttig for alle som vil lære noe om fossiler. Man finner maksimalt 4-5 geologiske perioder på ett sted. Som regel bare en eller to i tillegg til grunnfjellet. Det er videre noen få karakteristiske fossiler (indeksfossiler) som brukes når man avgjør hvilke periode en bergart tilhører. Eksempler på slike indeksfossiler er vist på figuren.

Litt systematikk

Før vi ser nærmere på argumentene for de to modellene er det nødvendig å si litt mer om de plantene og dyrene som man finner som fossiler. For å få en oversikt over de mange dyr og planter som finnes på jorda har man delt dem opp i "båser" eller grupper slik at dyr/planter i samme gruppe har visse fellestrekk. Gruppene kan ha forskjellig størrelse alt etter hvor mye plantene/dyrene har felles. Hvis man f.eks. ser på gruppetypen som vi kaller rekker(phyla) så har dyreriket ca.30 slike. Bakgrunnen for å plassere dyr i samme rekke er da at de har samme bygningsplan. Eksempler på rekker er f. eks. ryggstrengsdyr, leddyr, bløtdyr osv

.

Når man så skal prøve å danne seg ei oversikt over hvor man finner de forskjellige dyr/planter i de geologiske periodene er det vanlig å undersøke når de forskjellige gruppene dukker opp første gang. Hvis man også finner levende eksemplarer fra gruppen regner man med at den aktuelle dyregruppen har eksistert hele tiden fra perioden den dukket opp til i dag. Til venstre vises to eksempler på hvordan man kan fremstille dette ved hjelp av et skjema. Ved å velge ut de rette gruppene kan man så få skjemaet til å støtte den ene eller den andre modellen. Skjemaene bygger på vanlige kilder, men valget av båser er nok ikke tilfeldig.

Nå er det imidlertid slik at alle båsene ikke er like vanlige, og derfor velger man oftest ut de mest tallrike eller vanlige båsene uavhengig av inndelingen ovenfor. Nedenfor vises to vanlige måter å sette opp slike sjema. Når man skal tolke slike skjema er det viktig å skille mellom det som er et resultat av fossilfunn og det som er et resultat av forfatterens tro (på evolusjon eller skapelse)

Dette skjemaet viser et utvalg av arter som evolusjonistene ofte bruker. Skjemaet gir da et inntrykk av at dyregruppene dukker opp til ulike tider i jordas historie, og det er da de mest "høytstående" dyrene som dukker opp sist.

Dette skjemaet er mindre vanlig. Det har da den fordelen at det viser om det er gjort mange eller få funn av de ulike dyreartene.

manglende mellomledd

I mitt studium av fossiler støtte jeg stadig på endel spørsmål som sjeldent eller aldri ble skikkelig forklart i vanlige lærebøker. For at en modell skal være troverdige bør den derfor kunne forklare alle slike problem. Jeg tenkte derfor først å prøve modellene ved å spørre tilhengerne om de kunne forklare de tingene som ihvertfall ved første øyekast syntes å være problematiske.

Jeg begynte med evolusjonsmodellen og spurte om det jeg syntes måtte være hovedproblemet for denne modellen, nemlig de såkalte manglende mellomledd (missing link). Slik jeg så det syntes det som om alle planter og dyr dukket opp plutselig i de geologiske periodene uten at man fant spor av mellomformer. Hvorfor finner man så ikke slike mellomformer når evolusjonsmodellen sier at de har eksistert?

Ett svar gikk ut på at det var funnet mange mellomformer, og når det var noen som fortsatt ikke var funnet så var ikke det noe problem. Det skylles sannsynligvis at de av en eller annen grunn ikke var bevart eller at vi ikke har funnet dem ennå. Selv opplevde jeg dette som en slags strutsepolitikk hvor man bevisst unngår å se realitetene, eller så betyr begrepet gradvis forandring noe annet for dem enn for meg.

Andre var enige om at manglende mellomformer var et problem for den tradisjonelle nydarvinismen, og at den derfor måtte forkastes. Utviklinga hadde ifølge disse foregått i større plutselige hopp (punktuerte likevekter) Nå innrømmet de imidlertid at disse hoppene var mindre en hullene vi finner mellom fossilene. De mente f.eks. ikke at den første fuglen var klekket av et krypdyregg som noen engang har foreslått. De forklarte derfor at hoppene hadde foregått i små populasjoner som av en eller annen grunn var isolert fra omverdenen. Sannsynligheten er da liten for å finne rester etter disse mellomformene. De hadde ellers ikke noen eksempler på slike hopp fra moderne forskning, og de kjente ikke mekanismen som hadde forårsaket disse hoppene.
[ Punktuerte likevekter=PUNCTUATED EQUILIBRIA. Teorien ble foreslått av Dr.Gould of Harvard og Dr.N. Eldredfe of the American Museum of Natural History in New York i 1972.]

Andre igjen innrømmet at måten evolusjonen hadde foregått på er ukjent. Noen av disse mener likevel at evolusjonen er et faktum. Det er ikke alltid enkelt å forstå menneskers tankegang og selv må jeg si at jeg har problemer her. Jeg synes med andre ord at det virker litt selvmotsigende å tro at en naturlig mekanisme som ingen har observert i naturen eller kan forklare, kan være årsaken til den naturen. Når finnes det imidlertid historier om at storken kommer med nyfødte barn og at julenissen kommer med julegaver og det er vel en grunn til at slike historier oppstår. Selv synes jeg imidlertid at det er mer redelig å si at man ikke vet eller at man ikke vil fortelle ting, enn å bli dogmatisk. Jeg har forståelse for dem som sier at de tror at alt liv er blitt til via en foreløpig ukjent evolusjon, men jeg har problemer med å følge dem som mener at det er snakk om et faktum som skal serveres uimotsagt til dagens barn og unge i lærebøker og i medier.

Interne problemer blant evolusjonister og kreasjonister

Etter denne samtalen fant jeg ut at metoden med å spørre eksperter ikke var ideell. Hovedgrunnene er følgende:

Det er vanskelig å prøve en modell hvor tilhengerene er uenige om hva modellen egentlig består i. Det oppstår lett den situasjonen at det en ikke kan forklare kan den andre. Enda vanskeligere er det kanskje å prøve en modell som tilhengerene ikke kan gi en konkret beskrivelse av. Man må altså vite litt om hvordan evolusjonen har foregått for å kunne prøve den.

Et stort problem er det også når vitenskapsmenn "ser" forskjellige ting når de betrakter samme tingen. Noen så ikke noen problemer for nydarvinismen i de såkalte manglende mellomledd, mens andre mente at nydarvinismen burde forkastes på grunn av disse. Når i tillegg noen mener at evolusjonen er et faktum, begynner man å lure på om noen bevist prøver å forvrenge sannheten.

At mange vitenskapsmenn i løpet av forholdsvis kort tid har forlatt nydarvinismen til fordel for punktuerte likevekter som er en mekanisme som man foreløpig ikke har noen vitenskapelig forklaring på, er også litt oppsiktsvekkende. Spesielt føles det vel slik for dem som trodde at vitenskapsmenn alltid har solide vitenskapelige grunner for alt de mener.

Nå var det ikke bare hos evolusjonistene jeg støtte på problemer. Her er noen av de problemene jeg støtte på da jeg snakket med kreasjonistene:

I utgangspunktet kan en kreasjonist forklare alt bare ved å henvise til den overnaturlig skaperen. Dette er et problem, og jeg stilte derfor krav om at de måtte gi fornuftige naturbaserte grunner for at de velger overnaturlige og ikke naturlige forklaringer. Dette er da nødvendig hvis modellen skal kunne prøves ved hjelp av vitenskapelige opplysninger.

Ellers var det også endel uenigheter blant kreasjonistene. Spesielt skaper det problem når endel av dem som kaller seg kreasjonister tilsynelatende inkluderer lang tid og gradvis utvikling i deres versjon av hvordan alt er blitt til. De sier med andre ord at verden ble til på en måte som er en mellomting mellom evolusjonsteorien og skapelsesteorien. Dette skaper forvirring og her har jeg derfor valgt å bare lytte til de kreasjonistene som virkelig tror at verden er skapt slik som vi vanligvis oppfatter en skapelse: i løpet av relativt kort tid og i en mest mulig ferdig form. Hvis det virkelig finnes en overnaturlig skaper, så er det vel ikke noen logiske grunner for å anta at han brukte en metode som i ettertid tyder på at det har foregått en evolusjon.

Mer om skapelsemodellen

På grunn av problemene som er skissert foran fant jeg ut at jeg måtte prøve å vurdere modellene selv på grunnlag av de stikkordene jeg fikk i begynnelsen. Men først er det nødvendig å få en litt nærmere beskrivelse av hvordan kreasjonistene tenkte seg at fossilene var kommet ned i jorda. Jeg spurte derfor en av dem om det var slik at det var skaperen som hadde gravd fossilene mange kilometer ned i jorda eller om de geologiske periodene hadde ei naturlig forklaring.

Han mente da at det ikke var noen grunn til å trekke skaperen direkte inn i forklaringen av fossilene og han mente videre at det som var overnaturlig var selve skapelsen av universet med mennesker, dyr og planter. Det som har skjedd på jorda etterpå mente han at man kunne forklare ved hjelp av kjente naturlover. Han delte så jordas historie inn i tre perioder:

(1) FØR FLOMKATASTROFEN Klimaet på jorda var mye bedre. Dette vises blant annet av at man finner fossiler av varmekjære planter og dyr nær polene (eks. Svalbard) Grunnen til dette gode klimaet var sannsynligvis et større innhold av ozon(0₃) karbondioksyd(CO₂) og vanndamp(H₂0) i de øvre delene av atmosfæren. Dette førte til en drivhuseffekt som gav et jevnt og godt klima over hele jorda. På grunn av de store mengder av fossile planter dekket sannsynligvis havet en mindre del av jordoverflata den gangen.

(2) FLOMKATASTROFEN Årsaken til flomkatastrofen er uklar, men man kan tenke seg flere (Eks: meteornedslag o.a.). Jordskorpen er forholdsvis tynn, og hvis det for eksempel oppstod spenninger eller uregelmessigheter i bevegelsene av de flytende massene inni jorda kunne det resultere i større jordskjelv, vulkanutbrudd og fjellfoldninger. Disse ville videre ha en viss varighet i tid, og vannmassene på jorden ville i en slik urolig tid forårsake store forflytninger av løsmasser. Større hevinger og senkninger av jordoverflata ville føre til vannstrømmer innover land. Månens tiltrekningskraft ville videre føre til tidevannsbølger med periode på et halvt døgn som da ville gi periodiske avsetninger slik vi observerer i de fleste sedimentære bergartene. Vannet ville også ta med seg dyr, planter og løsmasse etterhvert som vannet steg. Dette ble så avsatt på havbunnen i ulike lag. En slik hendelse kan da også forklare samlingen av ulike fossiler i ulike lag og hvorfor sedimentlagene er mange kilometer tykke noen steder. Om katastrofen var stor er det heller ikke noe problem å forklare hvorfor man finner fossiler fra sjødyr i fjellområder som i dag ligger langt over havflaten. Sannsynligvis døde noen typer dyr ut under flommen, mens de fleste overlevde.

(3) ETTER FLOMKATASTROFEN ble klimaet radikalt forverret. Rester fra vulkanutbruddene spredte seg i atmosfæren. Dette skygget for solinnstrålingen og resultatet ble avkjøling og istider. Siden har jord skjelvene, vulkanutbruddene og foldnings aktivitetene gradvis avtatt. Luften ble renere og det ble gradvis varmere og tørrere rundt ekvator mens polområdene forble kalde.

Mer om manglende mellomledd

Så langt jeg forstod kunne både evolusjonsmodellen og skapelsemodellen forklare de geologiske periodene. Eneste måte å prøve modellene på var derfor å se litt nærmere på selve fossilene og deres plassering. Hva f.eks. med de såkalte manglende mellomformene (missing link). Totalt sett synes de å være et problem for evolusjonsmodellen mens de var ventet utfra skapelsemodellen. Noen evolusjonister hevder imidlertid at de har eksempler som viser en gradvis utvikling. Vi skal her kort se på et par eksempler

GRADVISE FORANDRINGER
Figuren viser hvordan noen amoritter (utdødd blekksprut) varierer i perioden jura. Tilsvarende forandringer er også blitt observert blant mikroorganismer (foraminifera o.a.). Dette har så vært brukt som bevis for at det har foregått en gradvis utvikling. Til det er det bare å si at slike forandringer også lett lar seg forklare utfra skapelsemodellen. Hvis disse fossilene tilhørte en dyreart med litt variasjon i utseende da de levde, ville en.eventuell flom begrave dem i den rekkefølgen vi finner dem i dag. Små og runde dyr synker raskere mot bunnen enn større dyr med ujevn overflate. Det synes heller ikke som om disse fossilene er mellomformer mellom bestemte dyrearter. Disse forandringene er i alle tilfelle små i forhold til de "gapene" man vanligvis tenker på når det snakkes our manglende mellomledd .Konklusjonen min er derfor at disse gradvise forandringene kan være eksempler på ei gradvis utvikling. Men siden de også kan forklares på andre måter, er det ikke mulig å bruke dette som et argument for evolusjonen.

URFUGLEN (ARCHAEOPTERYX) blir ofte nevnt som et eksempel på et såkalt manglende mellomledd. Den likner mye på et krypdyr blir det sagt fordi den blant annet hadde tenner i nebbet og klør på vingene. Ellers er det ikke noe tvil om at den var en fugl blant annet på grunn av de velutviklede fjærene. Om man vil kalle denne fuglen for et manglende mellomledd er opptil den enkelte. At et dyr har tenner betyr ikke nødvendigvis at det er nært beslektet med krypdyrene Selv om ingen nålevende fugler har tenner, er det ikke noe problem å tenke seg at det har eksistert fugler med og uten tenner slik som vi vet at det f.eks. eksisterer krypdyr med og uten tenner. Når det gjelder klørne på vingene så har f.eks. ungene til Hoasinen(sigøynerfuglen) i Søramerika klør på vingene som de bruker når den klatrer i trærene. Men de blir ikke regnet for halvt krypdyr av den grunn.

Om man likevel skulle regne urfuglen som et manglende mellomledd, gjenstår likevel de store gapene mellom skjell og fjær og mellom framfoter og vinger. Det er disse som er de avgjørende forskjellene mellom krypdyr og fugler. Jeg kan derfor ikke se at urfuglen er noe godt argument for at fuglene par utviklet seg fra krypdyrene.

HESTENS STAMTRE.
Mange evolusjonister mener at hestefossilene er et blant de beste bevisene for at evolusjonen har foregått. Vi skal her kort nevne noen av kreasjonistenes hovedinnvendinger. Eohippus er et lite dyr som oftest er plassert nederst på hestens stamtre. Fossilene som her ligger til grunn likner svært på den nålevende berggrevlingen og har lite til felles med de andre hestefossilene.Som regel viser stamtreet små hester nederst. Også i dag kan man finne små hester og små hestefossiler beviser derfor ingenting. Når det gjelder tretåede hester og tannstillinger som tyder på at noen tidligere hester har levd av blader o.l, kan dette også forklares ved at arvestoffet hos de første hestene inneholdt større variasjon (Se kap. om biologi) Det har også i vår tid vært rapportert om pester med tre tær og dette tyder på at dette arvestoffet fortsatt finnes. Det er også litt uenigheter blant evolusjonistene om enkelte sider ved hestens utvikling, og dette tyder på at hesten ikke er et så sikkert bevis for evolusjonen som enkelte vil ha det til.
[Guide to the Specimen of the Horse Family, British Museum of Natural History 1922]

APEMENNESKET

Det mest kjente av de såkalte manglende mellomledd er vel det såkalte apemennesket. I mange bøker kan man lese om en gradvis utvikling fra noen apeliknende vesener til mennesker. Ofte er disse historiene supplert med fine tegninger av de forskjellige mellomformene uten at det blir skrevet noe om hvor usikre disse fremstillingene egentlig er. På bakgrunn av slike fremstillinger er det mange som ikke lenger regner apemennesket som et manglende mellomledd, men som et virkelig mellomledd. Jeg vil vi se litt nærmere på de fossilfunnene som ligger bak det såkalte apemennesket.

Generelt er det viktig å være klar over at også vitenskapsfolk er mennesker. Fossile apemennesker er svært skjeldne og vanligvis mangler viktige deler. Når så vitenskapsmennene skal tolke funnene og lage rekonstruksjoner (det som mangler på et skjelett eller hodeskalle konstrueres og settes sammen med fossilene til et hele) vil resultatet ofte bli påvirket av forutinntatte ideer eller ønsker. Noen eksempler:

En tann ble funnet i Neabraska i USA i 20-årene. Den ble sendt til forskjellige vitenskapsmenn for å få avgjort hva den hadde tilhørt. De fant at den hadde tilhørt et apemenneske og detaljerte tegninger ble laget av den såkalte neabraskamannen. Senere viste det seg at tanna hadde tilhørt en utdødd griseart.

I 1908 ble det funnet rester av en hodeskalle i England. Senere fant de også tenner og et kjevebein. Vitenskapsmenn fant ut at det hadde tilhørt et apemenneske. Først 40 år seinere oppdaget vitenskapsmennene at de var blitt lurt. Både kjevebeinet og tennene (var opprinnelig fra mennesker) var behandlet med kjemikalier så de skulle se gamle ut, og så var de gravd ned sammen med deler av en apeskalle. Det er ikke kjent hvem som gjorde det, men vedkommened klarte i hvert fall å lure mange vitenskapsmenn.

I 1911 ble det funnet et godt bevart skjelett av et neandertalmenneske i Frankrike. Delene ble satt sammen (av Boul) i en krumbøyd stilling og slik at stortærne pekte innover. Dette gjorde at neandertalene ble fremstilt som svært apelike. Først i 1955 ble feilen oppdaget og rettet. Neandertalene blir i dag ansett for å være fullt menneske (homo sapiens).

Noen mener at oppdagelsene av tidligere feil viser at man kan stole på dagens vitenskapsmenn. Slik jeg ser det har ikke vitenskapsmennene gjennomgått noen radikal forandring siden feilene ble gjort, og jeg tror derfor at slike feil også kan gjøres i dag. Det at vitenskapsmennene ofte er svært uenige om hvordan de skal tolke enkelte funn synes å bekrefte dette.

 Litt fysiologi

Når man skal studere fossilene fra våre forfedre er det viktig å vite hvordan skjelettet til nålevende mennesker og aper ser ut. Siden det vanligvis bare er beinrester som er bevart, er det apelignende og menneskelignende trekk ved disse som avgjør hvor på slektstreet fossilet blir plassert. For å få utbytte av den oversikten over fossilfunn som følger, er det nyttig å kikke litt på figurene nedenfor.

Siden det oftest er kjevebein eller deler av hodeskallen man finner, er forskjellene her viktig. I de tilfellene man finner mer av skjelettet er det særlig hofte- og kneleddet man er interessert i, for å bestemme om fossilet gikk på to eller fire. I denne sammenhengen er det viktig å merke seg at form og størrelse på skjelettdelene varierer mye innenfor nålevende mennesker og aper.

 Oversikten til høyre viser f.eks. hvordan hjernevolumet varierer. I ekstreme tilfeller med sykdom o.l. kan det variere enda mer.

Så vil vi se litt nærmere på hver av de mellomformene som blir brukt som argument for evolusjonen.

CRO-MAGON MENNESKET
I Cro-Magon i Frankrike ble det funnet noen fossiler som i følge evolusjonistene skulle ha levd for ca. 30 000 år siden. Disse er i dag ansett for å være så lik moderne mennesker at det ikke lenger blir ansett å være manglende mellomledd.

NEANDERTALMENNESKET
I Neandertal i Tyskland ble det i 1856 gjort de første funnene av den gruppen som i dag kalles neandertalmennesker. Siden er det gjort flere funn av neandertalmennesker i Tyskland, Frankrike, Italia, Israel, Iran og andre steder Det som kjennetegner neandertalskallene er liten hake, markert øyenbrynsbue og bolleformet bakhode. Disse trekkene ble regnet som litt apelike, og neandertalmennesket ble lenge betraktet som en mellomform mellom aper og mennesker. Neandertalene levde for ca. 40 -100 000 år siden ifølge evolusjonistene.

Nyere funn og rettelser av feil har imidlertid fått de fleste evolusjonister til å tro at neandertalene er en sidegren som utviklet seg fra mer moderne (d.v.s.lik oss) forfedre. Grunnene til dette er blant annet at man i Israel fant neandertalskaller og moderne skaller side om side. Dessuten er det funnet moderne skaller som man mener er eldre en neandertalene. Dessuten hadde neandertalene større gjennomsnittlig hjernevolum enn moderne mennesker. I dag er de plassert i gruppen homo sapiens som betyr at de var vanlige mennesker.

Kreasjonistene på sin side mener at hodeformen til neandertalene viser at de har tilhørt mennesker som ble svært gamle. Det er påvist at hodeskallene hos eldre mennesker forandres mot en neandertalform. Ellers er det verdt å merke seg at de offisielle tidene for når neandertalene levde er slike som evolusjonistene er kommet fram til. De fleste kreasjonistene har en annen tidsskala, men det vil vi komme tilbake til i kapitlene om aldersbestemmelse.

HOMO ERECTUS (det oppreiste mennesket)
Den kanskje mest omdiskuterte gruppen blant evolusjonister og kreasjonister er den som kalles homo erectus. Det som særlig kjennetegner denne gruppa er et forholdsvis lite hjernevolum (900-1100 cc), flat panne og markerte øyenbrynsbuer. Homo erectus skal ifølge evolusjonistene ha levd for ca. 400 000-750 000 år siden. Mange mener i dag at noen av disse funnene er mennesker (homo) mens andre egentlig er aperester.

Det første funnet i denne gruppen ble gjort av nederlenderen Dubois. I 1891 fant han mellom annet en del av en skalle og ca. ett år senere fant han et menneskelig lårbein ca. 15 meter fra det første funnstedet. Disse ble så kombinert, og utfra dem ble den såkalte javamannen rekonstruert. Flere vitenskapsmenn har seinere gransket disse fossilene, og mange er kommet til at hodeskallen stammer fra en stor gibbon (de har skaller som likner endel på menneskets). Til og med Dubois skal ha sagt at fossilene tilhørte en gibbon før han døde.

Det andre kjente eksemplet på homo erectus er det såkalte pekingmennesket:som ble funnet i nærheten av Peking i 1920 og 30 årene. I ei hule med tydelig spor etter lang tids bruk av ild, ble det funnet endel forholdsvis små skaller. alle disse forsvant under andre verdenskrig, og er derfor ikke lenger tilgjengelig for kontroll. Blant de som så dem er det svært motstridende meninger. Noen mener at de er apeskaller som ble knust og spist av dem som bodde i hula, mens andre mener de var apemennesker som selv bodde i hula. Når det gjelder javamannen og pekingmenneskene vil jeg her bare konkludere med at de er svært usikre sett fra et vitenskaplig synspunkt. De er ikke og de bør heller ikke presenteres som bevis for noe som helst.

Nå er det imidlertid gjort endel andre fossilfunn som kan klasifiseres som homo erectus (Kow Swamp,Australia i 1967, Marokko i 1933 osv.) Problemet er at endel av disse er yngre en de burde vært. Mindre kjent er også den menneskeskallen som Dubois fant i samme område som han fant javamannen. Fordi dette var så uventet skjulte han denne under gulvet i huset sitt i ca.20 år. Disse tingene tyder på at homo erectus og homo sapiens levde samtidig og det betyr videre at homo erectus ikke kan være det manglende mellomledd.
["Discoveries of Late Plestocene Man at Kow Swamp, Australia",A.G.Thorne og P.G.Macumber, Nature aug.11 1972 ]

En annen ting som også har gjort homo erectus mindre interessant for evolusjonistene i den seinere tid, er at man har funnet spor etter mennesker i mye eldre fossillag enn dem som er nevnt her. Kreasjonistene på sin side hevder at det er mulig at f.eks. dårlig kost og sykdom kan ha gitt noen mennesker en litt deformert benbygning som kan ha apetrekk. En annen mulighet er at disse fossilene har tilhørt en apeart som var større enn de vi finner i dag.

SØRAPENE (australopithecus) OG HOMO HABILIS
I fossillag som ifølge evolusjonistene skal være 1-4 milioner år, har man funnet spor etter menneskelige boplasser, redskaper og kanskje mest kjent; de 3,7 milioner år gamle fotavtrykkene som Mary Leakey fant i Afrika for ikke så mange år siden. Dette har gjort at de fleste evolusjonistene nå regner med at menneskets utviklingshistorie begynte for ca. 5 millioner år siden i Afrika. Forskerne har derfor konsentrert søkningen etter våre forfedre til dette kontinentet.

Hva er så funnet? Det er gjort mange funn, og det er ikke så lett å få oversikt over dem da det ofte er stor uenighet om de enkelte funnene. I den senere tid har imidlertid de fleste blitt enige om å samle de fleste fossilfunnene i en gruppe som de kaller Australopithecus. Den inneholder bl.a. A.Robustus, A.Afrikanus, A.Afarensis og andre. Disse ansees for å være utdødde aper som ifølge evolusjonistene skulle ha levd samtidig med de første menneskene.

Når det gjelder fossiler av de første menneskene (homo) er det heller sparsomt. Mest kjent er kanskje den gruppen som Louis Leakey kalte homo habilis. Navnet indikerer da at dette var apemennesker som blant annet skulle være i stand til å lage redskaper. Mange av hans funn er senere av de fleste antatt å tilhøre Australopithecus. Et eksemplar som sønnen Richard Leakey fant i 1972 er blitt spesielt godt kjent. 1470-skallen som den kalles, skal ha et forholdsvis stort hjernevolum(775 cc) og ifølge oppdageren, endel andre menneskelige trekk. Andre paleontologer (eks. Alan Walker o.a.) mener at også denne skallen tilhører Australopithecus, rett og slett fordi den likner disse. Det er altså delte meninger blant evolusjonistene om homo habilis virkelig var menneske (homo). Det betyr derfor at heller ikke disse fossilene er noe entydige bevis for at apemennesket har eksistert.

Et annet eksempel på disse tidlige menneskene skal ifølge Donald Johanson være hans funn fra 1973; det såkalte Lucy. Lucy's hjernevolum var på ca. 450 cc altså omtrent som en nålevende ape. Det som ifølge Johanson skiller Lucy fra sørapene var at Lucy gikk oppreist. Han mente at hofte og kneleddet viste dette. Mange evolusjonister er imidlertid uenige med ham. De mener at også disse leddene viser at Lucy var en ape. Nå finnes det også en nålevende ape (Dvergsjimpansen fra Congo) som tilbringer mye av tida på to, og oppreist gange er i alle tilfelle ikke noe bevis for at Lucy var menneske.

RAMAPITHECUS
Fra perioden før 4 milioner år har man svært få fossiler som kan settes i forbindelse med mennesker. Man har imidlertid funnet endel kjevebein som ifølge evolusjonistene skal være mellom 8 og 14 milioner år. Hjørnetennene skal være små og kjevens u-form skal vist nok ikke være så utpreget. Dette er de viktigste grunnene for at noen mener at disse hører med til våre forfedre. Nå er det slik at tennene varierer mye blant nålevende aper. Det finn f.eks. en bavian (Gelada-bavianen fra Etiopia) som har små hjørnetenner. Tennenes og kjevens form har videre en nær sammenheng med kosten, og er ikke noe bevis for at disse dyrene var våre forfedre. Mange anser i dag Ramapithecus for rett og slett å være en utdødd apeart.

VÅRE FELLES FORFEDRE
Når det gjelder apenes og menneskenes felles forfedre vet man altså svært lite. Mange evolusjonister regner med at de levde for ca. 30 miliardar år siden, men fossiler er ennå ikke funnet. Figuren til høyre gir en oversikt over de viktigste fssilfunnene som er gjort. Merk at det er evolusjonistene som har bestemt alder og navn.

Hvilke slutninger kan man så trekke utfra fossilfunnene som er gjort? Utfra min vurdering er menneskenes opprinnelse fortsatt svært usikker. Det er f.eks. grunn til å merke seg at vitenskapsmennene kaller funnene enten homo(menneske) eller pithecus (ape), og de fleste vil nok være enige om at de fortsatt mangler viktige mellomformer. Når det gjelder de funnene som er gjort kan ikke jeg se at de viser en gradvis utvikling fra aper til mennesker. De mange fine slektstrærne i forskjellige bøker må derfor være basert på fantasi og ønsketenkning og ikke entydige vitenskapelige funn. Det at man ikke har funnet noen sikre fossil av apemennesket er på den andre siden ikke et bevis for at de ikke har eksistert. Men slik situasjonen er i dag bør man ikke bruke apemennesket som argument for evolusjonsmodellen etter min mening. Selv synes jeg at det magre utbyttet etter enorm vitenskapelig innsats for å finne apemennesket, snarere er et argument for skapelsesmodellen en for evolusjonsmodellen.

"Fossileksplosjonen" i, karnbrium
Nå er det også andre trekk ved fossilene som har vært framme i debatten mellom kreasjonistene og evolusjonistene. Et eksempel er den tilsynelatende plutselige opprinnelsen av en stor mengde dyr i kambrium. Man finner f.eks. fossiler fra alle dyrerikets rekker i kambrium, mens prekambrium inneholder bare noen få tvilsomme eksempler på encellede dyr. Hvis evolusjonen er rett, betyr det at utviklingen av de forskjellige bygningstrekkene i dyre og planteriket må være skjedd i prekambrium siden disse var ferdig utviklet i kambrium. Problemet for evolusjonistene er så å forklare hvorfor man ikke finner fossiler fra flercellede organismer før kambrium. En forklaring er at harde deler (skall, bein o.l.) først utviklet seg i kambrium. Nå har man imidlertid funnet fossiler av dyr som ikke inneholder slike harde deler. Ellers har jeg også litt problemer med å godta at alle rekkene skulle finne på å utvikle harde deler samtidig hvis det er slik at utviklingen styres av naturlig prosesser. Kreasjonistene på sin side forklarer dette ved at kambrium og de overliggende periodene er dannet etter at livet ble skapt. Videre mener de at metoden med å datere bergarter etter fossilinnholdet er tvilsom, siden man også i vår tid med mye liv omkring oss kan oppleve at det dannes bergarter som ikke inneholder fossiler. Generelt vil jeg da her si at det faktum at mange dyr og plantearter dukke opp på en "plutselig" måte uten tidligere mellomformer er et sterkt argument for skapelsesmodellen, men siden man ikke kan utelukke evolusjonistenes forklaringer, så bør man vel vurdere flere moment før man bestemmer seg.

Levende fossil

Endel nålevende dyr og planter synes å være helt like de fossilene man finner langt nede i de geologiske periodene. Ifølge evolusjonen betyr dette at disse dyrene og plantene har vært uforandret i milioner av år. Det er slike dyr/planter som kalles levende fossiler. For evolusjonistene som tror at livet gradvis har forandret seg gjennom jordas historie er disse funnene overraskende. Jeg har ikke sett noen overbevisende forklaring på dette fenomenet fra evolusjonistene. Skapelsemodellen derimot forteller at livet ikke har forandret seg nevneverdig siden skapelsen, og så langt jeg kan se er denne modellen mer i pakt med naturen når det gjelder hva slags fossiler man finner og hvor disse er plassert i forhold til hverandre.