En forklaring av det grunnleggende evolusjon/skapelse-spørsmålet

-ble opprinnelig skrevet i 1991 og senere revidert i 2001 og 2020

Er det mulig å forstå og forklare vår verden uten å først ta stilling til om den er skapt eller oppstått av seg selv?

Den som svarer ja er sannsynligvis "immune" mot å skifte mening og vi andre bør kanskje tenke gjennom følgende:
Er det rett at såkalte "eksperter" får indoktrenere norske elever ved å sensurere bort alle vitenskapelige argumenter for at 'det finnes en Gud bak skaperverket' som eventuelt også kan gi råd om hvordan vi bør løse verdens mange problem.

Indoktrinere betyr å forsøke å forandre et menneskes holdninger og oppfatninger ved systematisk og ensidig påvirkning

utgaven  med en fil for hvert kapittel Web-versjon En fil

Det store puslespillet om begynnelsen

Erling Skaar

   Forord

  Innledning

1 Fossiler - Hva?

2 Fossiler - hvordan

3 Bergarter - hvordan?

4 Geologiske fenomen

5 Kull og olje

6 Fossiler på avveie

7 Biologi - likt og ulikt

8 Mutasjoner 

9 Spor etter ei utvikling?

10 Hva er liv? 

11 Kjemi

12 Sannsynligheter

13 Årsak-virkning-loven

14 Bevaringsloven

15 Entropiloven

16 Radioaktiv datering

17 Andre klokker

 18 Karbon-14

19 Solsystemet

20 Universet

   Avslutning

 

Forord

Hvem er vi? Hvor kommer vi fra?   Hva er meningen med livet? Disse er eksempler på spørsmål som alle mennesker lurer på  av og til. Noen "eksperter" vil da svare at Vitenskapen som kan defineres som "De som forsøker på å forstå verden", har et svar på spørsmålet. Problemet er at de menneskene som i vår tid er "Vitenskapen",  ikke vet alt! Det finnes også en annen litt diffus gruppe mennesker som vi kan kalle "vitenskapens disipler" som da synes å ha som hovedmål å fortelle oss at det Vitenskapen så langt har funnet fram til, er alt vi trenger å vite om verden, for at verden skal bli et godt sted å leve for alle. Men det finnes også andre disipler som tenker litt selv, som da mener at sannheten må være noe større enn det "Vitenskapen" sier at de er blitt enige om, De fleste av disse har da søkt etter en Gud/skaper og funnet sannheten om verden i det som kalles religion. Religion er læren om Gud og hvordan han kommuniserer med oss mennesker.

 Problemet er da kort fortalt at de som jeg her kaller "vitenskapsdisiplene" har lurt til seg en slags "allmakt" i samfunnet vårt som f.eks. gjør at lærere i norsk skoleverk, ikke har lov til å f.eks. si at de har fått hjelp av Gud til å forstå diverse skolefag. Nå vil jeg andre steder på nettsida gi eksempel på hvordan Gud er sensurert ut av vårt norske samfunn, men her vil jeg bare påstå at det i norsk skoleverk skjer en sensur av den kristendommen som i si tid gjorde at Norge ble et godt sted å leve. "Vitenskapsdisiplene" på sin side vil da si at det fortsatt er religionsfrihet og lov til å "snakke om religoner" i skoleverket. Dette er vel sant hvis man reduserer Gud til å være "indre følelser eller løse tanker" som ikke har noe med hverdagen vår å gjøre. I Norge er vi da så tolerante at enhver kan "være salig i si tro" og kanskje vil noen hevde at det bare er under kommunismen og andre diktatoriske styresett at man blir oppsagt, fengslet eller drept for å si at man tror på Gud.

Min erfaring er derimot at man i norsk skole ikke har lov til å virkelig si at det var Gud som skapte verden og at vi må holde hans bud om det skal gå oss vel. Da jeg var ferdig utdannet lærer omkring 1980, så opplevde jeg at den skolen jeg fikk arbeid i var en god og meningsfull skole hvor kristendommen prege alle fag. Vi lærere kunne da "forkynne" (=fortelle med autoritet) hva som var rett og galt og slippe diskusjoner og ulydighet fra elevenes. Dette fordi vi lærere arbeidet  i "en kristen skole" som var basert på det vi kan kalle aksepterte leveregler eller bud. I stedet for å bruke tid på å skape ro og orden gjennom "demokratiske forhandlinger", så kunne vi henvise til Gud og samvittigheten. Selv opplevde jeg at alle kollegaer var lojale (også de ikke kalte seg "personlige kristne"), og jeg vil her bare si at vi hadde en god skole den gangen.

Selvfølgelig fantes det også da "vanskelige elever", som man måtte bruke "ekstra virkemidler" på. Eksempler på disse virkemidlene er det vi kan kalle "fysisk makt" og/eller "sanksjoner/straff". Et hovedproblem i dagens skole er at noen såkalte eksperter tror at de moralske elementene som kalles orden og oppførslel kan læres på samme måten som man lærer gangetabellen eller "byene i Belgia". Videre forteller de at menneskets indre som vi ofte kaller egoet, er "godt i bunnen". Disse forkynner så et budskap om at hvis foreldre og lærere alltid er snille med barna så vil barna bli snille og velge å bli lydige mot lover og myndigheter når de blir voksne. Det vi kaller ondskap i vår verden skylles ifølge disse "profetene" mangel på kjærlighet i oppveksten.  En konsekvens av en slik forkynnelse er da at hvis mennesker ikke har opplevd kjærlighet før de endte opp i fengsel, så har samfunnet et ansvar for å at de får oppleve den kjærligheten de gikk glipp av tidligere i livet, mens de soner fengselstraffen sin. Man har med andre ord avskaffet "straff" som noe som kan brukes for å hindre framtidig ulydighet og ondskap.

Hovedtemaet i dette skrivet er ikke  det vi kaller "moralsk oppdragelse", men jeg tenker at det  jeg vil kalle nivåsenkning i skolens kunnskapsformidling, er en av hovedårsakene til det jeg vil kalle moralsk utglidning i vårt moderne samfunn. Når jeg nå i november 2020 skriver dette, så har vi i verden en såkalt "Koronnakrise" hvor statsministeren og politikerne fra alle leirer har satt seg som mål å bekjempe den med forskjellige tiltak. Men for at dette skal skje. så trenges det samfunnsborgere med "gode karakterer i orden og oppførsel". Et hovedspørsmål er da hvordan man kan "motivere" folk til å gjøre det styresmaktene har bestemt at vi skal gjøre. Da jeg selv gikk i skolen lærte vi f.eks. at vi skulle lyde myndighetene selvom politiet ikke så oss. Grunnen var da at Gud så alt og før eller senere ville straffe all synd.

Nå tror jeg vel at det er få som sier dette i vår moderne oppdragelse i hjem og skole. Begrunnelse og vurdering om dette er bra eller ikke, kan være mange. Men selv tenker jeg at det var fordi at jeg fikk det jeg vil kalle en oppdragelse til "gudsfrykt med nøysomhet" da jeg var barn og ungdom, at jeg senere har valgt å følge Guds bud og underordne meg under myndighetene. En måte å sammenlikner den oppdragelsen jeg fikk på 1960-tallet med den oppdragelsen man gir i dag, er å fokusere på hva man krevde før og nå. Den gangen fokuserte man på å kreve ting av barn og unge som kunne måles med karakterer i "orden og oppførsel". I vår tid finnes det et "altoverskyggende krav til politikere og demokratisk valgte ledere" som ikke gjør nok for barn, unge, arbidsledige, kriminelle, syke og gamle.  Derfor skjønner jeg godt at mange unge og gamle velger å overse myndighetenes krav fordi politikerne/myndighetene ikke har gjort det de skulle for den "svake" gruppa som de selv representerer.

Vi lever  i ei tid hvor det finnes diverse samorganiserte krav fra fagforeninger som inkluderer streik og "folkebevegelser" som inkluderer sivil ulydighet som tilsynelatende gir de størst "gjennomslag" i form av rikdom og ære. Generelt vil jeg her ellers si at om alle menneskene i Norge befant seg i de to gruppene ovenfor: "de som krever forandring" og "de som krever oppreising", så tror jeg at krisen vår hadde vært større. Grunnen til at Norge fortsatt er et godt land å leve i er sannsynligvis at det fortsatt finnes en stor gruppe mennesker som er oppdradd til "gudsfrykt med nøysomhet" og derfor føler seg priviligerte når de får bo i et godt kristent land og har både hus og mat. De velger altså å ikke  fokusere på voksende ulikheter ulike former for urettfersdighet fordi Gud har sagt at vi ikke skal begjære vår neste. Jeg tenker med andre ord at det er disse som er mest fornøyd med livet og bidrar mest til at Norge fortsatt er et godt land å bo i og ikke de som på en måte lever ut "egoismen" og stiller krav til alle andre.

Det som vel ellers kjennetegner vår tid er at politikere ikke en gang klarer å bli enige med seg selv om det var bedre før eller om det er best etter at de har fått gjennomført reformene sine. Her vil jeg derfor bare påstå, uten å gi politikerne sin demokratiske rettighet til å forsvare seg, at vårt norske samfunn fungerte bedre før, den gangen som skolen lærte at det fantes en Gud som har skapt verden og som ser alt som skjer i denne verden. Nå viser vel historia at alle riker/kulturer som har oppnådd det vi kan kalle en høy velstand (babylon, romerriket..) har endt opp i kriser og kaos, og mye tyder på at det samme vil skje med vår moderne verden. Når dette da skjer tror jeg vel at alle vil erkjenne at ting var bedre før. Men det viktigste spørsmålet for oss som lever i den siste (velstands)tid, er da hva vi kan  gjøre allerede i dag for å hjelpe oss selv til å komme tilbake til "de gode gamle dagene", når alle  til slutt vil erkjenne at dagens samfunn ikke er "bærekraftig". Det da nemlig tid å omvende en nasjon fra en ubrukelig grunnfilosofi (humanisme) til en grunnfilosofi som virker (kristendom).

Generelt kan vi si at Gud er involvert i vår verden fra to sider. Den ene siden har med etikk/moral å gjøre og som er omtalt i ovennevnte avsnitt. Temaet for resten av dette skrivet er da den andre siden som har med det vi kan kalle intellektuell forståelse å gjøre. Problemet er kort sagt at hvis noen som fremstår som intellektuelle eksperter sier a naturvitenskapen har vist at denne verden har "oppstått av seg selv" bare ved hjelp av kjente naturlover, så har de egentlig fratatt foreldre og lærere det logiske grunnlaget for å kreve at barn og unge skal oppføre seg og gjøre det de får beskjed om. Hva skal f.eks. lærere og foreldre i disse koronatider si for å få ungdommer til å følge "en-meters-regelen". Forslag: "Vår øverste myndighet, statsministeren har sagt at dere skal gjøre det og derfor skal dere gjøre det! Basta!!"

Alternativet som har gjort at såkalte kristne land har fungert er da basert på budet: Du skal lyde(hedre) din far og din mor, så du kan leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg (2Mos.20,12) og diverse andre oppfordringer til foreldre/lærere om at de skal lære barna å tro på/lyde Gud. Overført til vår verden så betyr det at barn skal lyde foreldre/lærere/myndigheter fordi Gud har sagt det og motivasjonen  er da at lydighet vil gi et langt og godt liv. Problemet i vår tid er imidlertid at noen "vitenskapsdisipler" har laget en ny verden som er "skapt av Evolusjonen". Da jeg var ung hadde jeg ikke sett Gud, men siden man fortalte at Gud var den som hadde skapt verden, så tenkte jeg følgende: Hvis Gud har klart å skape meg, så kan han vel også gi meg et godt liv hvis jeg følger hans bud og en "rettferdig" straff om jeg ikke gjør det. Elever i norsk grunnskole har på den andre siden lært at det ikke er Gud men en Evolusjon som har skapt verden, og siden evolusjon handler om "survival of the fittest" så er det vel naturlig for barn og unge å tenke at det som gir dem det beste livet, er å tidligst mulig å kjempe for seg selv. Vår moderne verdens livsvisdom kan vel sammenfattes i følgende tankerekke "alle tenker på seg selv, derfor må jeg tenke på meg selv for å finne/oppnå meningen med livet" .Historisk sett har denne moderne livsfilosofien hatt en kort levetid og vi har vel enda ikke sett hva slags samfunn som den skaper, men jeg tror at forandringer kan skje fort i landet vårt etter at andelen som sier at de tror på Gud har sunket fra ca 90% til ca 30% på relativt kort tid ifølge meningsmålinger.

Målet for heftet er tredelt.
For det første er det et ønske å gi en enkel og lettfattelig fremstilling av problemet evolusjon eller skapelse - hva foteller naturen selv? Målet er med andre ord at vanlig mennesker uten spesiell bakgrunn i naturvitenskaplige disipliner skal ha utbytte av å lese heftet. De grunnleggende spørsmålene som er nevnt ovenfor er så viktige at alle mennesker bør kjenne til bakgrunnen for de mange påstandene som vi møter i medier og skolebøker.

En annen målsetting er at fremstillingen skal være vitenskapelig og saklig. Det innebærer at blant annet at man konsentrerer seg om saken framfor personer og slagord. Sannheten i ulike påstander er ikke avhengig av hvem som presenterer dem, men om påstandene kan begrunnes eller bevises. Et mål for all popularisering av vitenskapelige forskningsresultater er å unngå å forenkle eller forvrenge virkeligheten på en tendensiøs måte. I alle populære fremstillinger må man gjøre et utvalg og da er det viktig at utvalget er representativt. Å unnlate å nevne relevante moment som taler mot egne konklusjonene eller å overdramatisere enkelte detaljer vekker ikke tillit.

Den tredje målsettingen er at fremstillingen skal være objektiv og redelig. Et hefte hvor forfatteren unnlater å evaluere eller ta stilling til ulike påstander kan bli kjedelig. Men når det skjer en evaluering er det viktig at leseren er klar over det slik at han kan godta eller forkaste forfatterens evalueringer/påstander. Heftets hovedperson, detektiven, vil gjennom hele heftet trekke endel konklusjoner som leseren kan være enig eller uenig i.

Et generelt mål er dessuten at hvert kapittel skal være uavhengig av de andre kapitlene og det er derfor mulig å hoppe over ting som oppleves vanskelig eller uaktuelt og eventuelt komme tilbake til det seinere.

(skrevet 1991, redigert 2001 og 2020) 

 Innledning

 

Problemet

God aften, jeg er detektiv og i dette heftet skal du få lese historien om mitt største oppdrag. Jeg har løst mange store problem i min karriere som detektiv og mottoet mitt var: INTET PROBLEM ER FOR VANSKELIG! Men dette var før jeg tok denne saken.

(merk at personene jeg omtaler her er oppdiktet, men historia er bygd på virkelige hendelser og virkelige personer som da er anonymisert. Nåt det gjelder hovedpersonen så har jeg tatt utgangspunkt i  tegninger av en kjent engelsk detektiv som jeg forøvrig vet lite om, men jeg har da tegnet hovedpersonen med en "karakteristisk klesstil" for å marker at han sannsynligvis er for god til å være sann i vår moderne tid.)

Denne saken startet da jeg en gang overhørte en diskusjon blant noen barn om hvem som var klokest i denne verden. I den sammenhengen opplevde jeg at ei jente trakk fram meg som et slags forbilde uten at jeg grep inn. Da jeg senere traff jenta på en av mine daglige spaserturer, startet det om jeg vil kalle mitt største oppdrag. Selv har jeg sans for mennesker som har en åpen og spørrende holdning til tilværelsen. Jeg tror at dette er en forutsetning for å bli klok, og i mitt overmot tenkte jeg kanskje at jeg kunne gi et bidrag til å finne svar på noen av de spørsmålene den oppvoksende slekten lurer på. Jeg lovet henne derfor at hun skulle få spørre meg et spørsmål som jeg så skulle prøve å finne svaret på for henne. Kunne jeg løse vanskelige kriminalmysterier, så kunne jeg vel finne svar på et spørsmål fra et barn. Hun tenkte seg om ei stund og så kom det: HVORDAN ER ALT VI SER BLITT TIL?

Et løfte er et løfte og selvom jeg hadde mange motforestillinger mot å jobbe med nettopp dette spørsmålet, lovet jeg at det skulle bli underlagt en grundig behandling. Å si at et problem er uløselig før man har forsøke å løse det er imidlertid ikke det beste man kan si til et barn som nettopp har begynt å forske i livets mysterier. Som vanlig når jeg fikk et nytt problem, gikk jeg inn på kontoret mitt og låste døra. Det er viktig å tenke grundig gjennom et problem før man begynner å arbeide med det. Her følger noen tanker fra denne første arbeidsøkten.

(1) For det første er det viktig å ha klart for seg hva problemet egentlig er. For om mulig forenkle den videre prosessen, fant jeg ut at årsaken til "alt" vi så i parken måtte være den sammen som årsaken til naturen. Med naturen menes da jorda, sola, stjernene, dyr, planter, menneske osv.

(2) Videre er det nyttig å formulere ulike hjelpespørsmål. Eksempler på hjelpespørsmål i denne saken: Hvem/hva kan ha gjort det? Hvilke motiver kan man tenke seg? Jeg fant særlig ett spørsmål som jeg mente var nyttig i den videre saksgangen. HVOR ER ÅRSAKEN TIL NATUREN? På dette spørsmålet finnes det nemlig to mulige svar som viste seg å være svært sentrale i den videre etterforskningen. Enten er årsaken å finne i naturen selv (naturlig årsak) eller utenfor naturen (overnaturlig årsak). Hvis jeg kunne finne svaret på dette spørsmålet ville jeg være et langt skritt nærmere svaret på det opprinnelige problemet.

(3) Det neste var å finne fram til noen som kunne hjelpe med opplysninger som kunne oppklare problemet (vitner). Siden det var årsaken til naturen som var problemet, burde naturvitenskapen kunne gi nyttige opplysninger. Jeg planla derfor å snakke med naturvitenskapsmenn.

 

Vitnene

Universitetet ble så neste stopp. Der traff jeg mange hjelpsomme vitenskapsmenn. Alle jeg snakket med forklarte at naturen hadde blitt til ved noe de kalte evolusjon. Jeg spurte hvordan de hadde funnet fram til dette svaret. De viste meg store mengder med vitenskapelige opplysninger samlet i metervis med bibliotekshyller. Disse var samlet av vitenskapsmenn fra hele verden og alt støttet evolusjonsteorien ble det sagt. Jeg fikk se noen av de vitenskapelige opplysningene som de henviste til, og for en uten universitetsbakgrunn virket de ganske imponerende. Men jeg merket meg at de brukte ordet "teori" (evolusjonsteori) og for meg virket det litt mystisk å samtidig omtale evolusjonsteorien nærmest som et faktum.

Jeg fortsatte med å spørre om hva evolusjonen egentlig var for noe. En av dem kom da med en lang og komplisert forklaring på hvordan naturen gradvis hadde utviklet seg til det den er i dag ved hjelp av kjente naturlover. Det hele startet med en stor eksplosjon (The Big Bang/Det store smellet) som dannet universet med stjerner sola og jorda. På jorda skjedde det så ulike kjemiske reaksjoner i det første havet som de kalte urhavet. Resultatet av disse tilfeldige kjemiske reaksjonene var at det en gang på et spesielt gunstig sted ble dannet ei levende celle. Den kunne videre dele seg slik som encellede organismer gjør i dag og på kort tid var havet fullt av slike organismer. I noen av cellene skjedde det så små mutasjoner (forandringer i arvestoffet). Dette gjorde at etterkommerne ble litt anderledes og i løpet av milliarder av år forandret livet på jorda seg litt etter litt. Resultert av denne gradvise forandringen eller evolusjonen er da alt livet vi ser rundt oss i dag. Jeg prøvde også å spørre om årsaken til eksplosjoner,  men her hadde han lite konkret. Jo mer jeg spurte etter konkretiseringer av den generelle beskrivelsen han hadde gitt i starten, jo mer usikre ble svarene, og mitt generelle inntrykk var vel at jeg burde jobbe videre med disse spørsmålene. Når et vitne signaliserer at man har stilt feil spørsmål, er erfaringen min at man har stilt et viktig spørsmål.

Spørsmålene mine vakte ellers litt oppsikt på universitetet og flere vitenskapsmenn samlet seg etter hvert rundt oss. En av disse tok da order og sa at han var enig med det som var sagt. Men han ville bare understreke at forandringene av de første cellene til dyr og mennesker ikke hadde skjedd så gradvis som det den forrige fremstillingen kunne gi inntrykk av. Egentlig hadde utviklingen skjedd ved hjelp av større endringer eller hopp (punktuerte likevekter) som i løpet av relativ kort tid gjorde at livsformene forandret seg relativt mye. Før jeg fikk tid til å spørre nærmere om dette, brøt en tredje vitenskapsmann inn og sa at det de to andre hadde sagt egentlig var litt usikkert. Det kunne nemlig også være at livet var kommet til jorda ute fra universet. Men har understreket at evolusjonen var et faktum og at det ikke var noen grunn til å tvile på det.

Når vitner gir så ulike forklaringer blir jeg mistenksom. Men for å få avsluttet denne første samtalen spurte jeg etter noen kjennetegn på EVOLUSJONSTEORIEN. Etter litt om og men ble vi enige om at følgende stikkord kunne tjene som en karakteristikk av evolusjonen:

NATURLIG,   GRADVIS,   OPPOVER  og LANG TID.

Vel hjemme igjen satte jeg meg ned for å tenke gjennom det jeg hadde hørt og å planlegge neste skritt. Det mest mystiske med intervjuene var den påfallende viljen til å være enige om at evolusjonen hadde skjedd på tross av tilsynelatende uoverensstemmelser når det gjaldt de konkrete beskrivelsene. Dette fikk meg til å tenke på at det måtte finnes en annen forklaring som de prøvde å unngå. Hvorfor skulle de ellers legge så mye vekt på at alle vitenskapsmenn var enige, hvis det ikke var for å unngå oppmerksomhet omkring uønskede alternativer? Evolusjonen var åpenbart en mulig forklaring på hvordan naturen var blitt til. Men jeg bestemte meg for å gjøre flere undersøkelser før jeg avslutte den første fasen i prosjektet.

Neste dag oppsøkte jeg flere vitenskapsmenn og det var tydelig at et flertall av vitenskapsmennene trodde på evolusjonen. Når jeg spurte etter alternativer mente de fleste at det ikke fantes alternativer. Hadde det vært snakk om en naturlov eller liknende som det var mulig å teste vitenskapelig kunne jeg akseptert dette standpunktet. Jeg mener f.eks. at vi må akseptere gravitasjonsloven fordi jeg ser effektene av den hver dag og dessuten har jeg problemer med å se at det kan være nyttig å lete etter alternativer til graviasjonsloven. Men siden evolusjonen handlet om noe som hadde skjedd i fortida som hverken jeg eller de vitenskapsmennene jeg møtte hadde vært vitne til, ble jeg litt skeptisk. I egen forskning er jeg alltid åpen for at sannheten er noe annet enn det jeg tror. Vi bør ikke være for skråsikre i hforhold til historiske hendelser, rett og slett fordi det er umulig å dra tilbake i tida å sjekke opp hva som virkelig har skjedd. Selv etter en rettsgyldig dom kan man ikke være 100% sikker på at vi vet hva som skjedde.

Etter en stund klarte jeg omsider å oppspore en vitenskapsmann som ikke trodde på evolusjonsteorien. Jeg spurte ham hvordan han mente naturen var blitt til. Han forklarte at årsaken til naturen måtte være noe utenom den naturen vi kjenner i dag. Naturen var blitt til ved noe han kalte skapelse. Jeg spurte ham da om han kunne si noe mer om det som var utenom naturen og som hadde skapt naturen. Han svarte at naturvitenskapen ikke kunne fortelle noe særlig om skaperen fordi han befant seg utenfor den naturen som naturvitenskapen studerte, men hvis jeg ville høre hans mening ville han gjerne fortelle. Siden skaperens utseende og andre egenskaper var utenom mitt egentlige oppdrag avbrøt jeg ham der og spurte i stedet om han kunne si noe mer om den skapelsen som etter hans mening var årsaken til naturen. Heller ikke her kunne han si så mye utfra vitenskapelig forskning. Han mente imidlertid at den måtte ha foregått over forholdsvis kort tid fordi alt i den naturen vi kjenner er avhengig av andre deler av naturen, og ingen av delene kunne ha overlevd lenge alene.

Jeg spurte han da videre hvorfor han mente at verden var blitt til ved en skapelse og ikke ved en evolusjon. Da viste han meg en mengde vitenskapelig litteratur. Til min store overraskelse viste det seg å være de samme vitenskapelige opplysningene som de andre vitenskapsmennene hadde brukt for å begrunne evolusjonsteorien. Jeg nevnte dette og han svarte at alle vitenskapsmenn studerte den samme naturen, men at det var ulike måter å tolke funnene på når det gjaldt naturens opprinnelse. Hverken evolusjonsteorien eller skapelsesteorien kan bevises, fordi det ikke er mulig å dra tilbake i tida å sjekke hva som virkelig skjedde. Det vi finner i naturen i dag forteller bare hvordan naturen er i dag, og hvis vi vil bruke dette til å finne ut noe om fortida må vi gjøre visse antakelser. Det er da disse antakelsene som det er uenighet om. Selv om jeg ikke skjønte helt hva han mente virket disse innrømmelsene av vitenskapens begrensninger mer tillitsvekkende enn de andres påstander om at evolusjonen var et faktum.

Men min tid som detektiv har lært meg at jeg ikke skal stole på andre enn meg selv i slike saker, og som bakgrunn for egen forskning spurte jeg da om han kunne gi meg noen kjennetegn på denne SKAPELSESTEORIEN som skilte den fra evolusjonsteorien. Han nevnte følgende stikkord:

Overnaturlig,   Plutselig,   "Nedover",   Katastrofer   og Kort tid.

Han forklarte stikkordene slik: Fordi de naturlovene vi kjenner i dag ikke er i stand til å lage det vi ser rundt oss må opprinnelsen til naturen være overnaturlig. Alt tyder på at dyr og mennesker ikke kan overleve i en halvferdig form og disse må derfor ha blitt til over så kort tid at vi kan bruke ordet plutselig. Dagens forskning viser at livet kan endre karakter over tid (på grunn av mutasjoner). Siden vi bare kjenner til negative og nøytrale endringer mener vi at de forandringene som eventuelt har skjedd i naturen etter at den har blitt skapt har vært negative (utvikling nedover mot dårligere individer). Videre mente han at det var mye som tyder på at jorda har vært utsatt for en eller flere verdensomspennende katastrofer som har forårsaket større endringer i livsforholdene. Til slutt mente han også at jorda og livet på jorda var mye yngre enn det evolusjonsteorien forteller. Det betyr at det har vært liv på jorda i forholdsvis kort tid.

Modeller

Vel hjemme på kontoret prøvde jeg å få en oversikt over problemet. Jeg hadde to forskjellige forklaringer på hvordan naturen var blitt til, en med naturlig og en med overnaturlig årsak. Begge forklaringene bygget på vitenskapelige observasjoner, men samtidig var de så forskjellige at jeg ikke kunne forestille meg at de kunne være rett begge to. En av dem måtte være feil. Nå var det også mulig at ingen av forklaringene var rette og at sannheten f. eks. lå et sted mellom dem. Jeg vurderte denne muligheten. Men jeg hadde selv problemer med å tenke ut sannsynlige kombinasjoner og siden ingen av vitenskapsmennene forsvarte en slik kombinasjon valgte jeg å se bort fra denne muligheten.

Jeg innså videre at det ikke var mulig i denne saken å fremskaffe bevis som ville få noen av de vitenskapsmennene jeg traff til å skifte standpunkt. De hadde tilsynelatende valgt hva de ville tro om naturens opprinnelse før jeg kom inn i bilde og mine antydninger om at de kanskje tok feil ble oversett. Selv hadde jeg imidlertid ikke tatt standpunkt til saken på forhånd og derfor regnet jeg med at jeg skulle komme fram til en objektiv konklusjon. Med bakgrunn i de opplysningene jeg hadde innhentet regnet jeg med at en av forklaringene måtte være feil. Selv om jeg aldri vil finne endelige bevis, mente jeg at jenta jeg hadde snakket med fortjente at jeg gjorde mitt beste.

For å komme videre måtte jeg først arbeide litt med å forstå de to teoriene som jeg fikk presentert. Resultatet av dette studiet kalte jeg så to modeller, evolusjonsmodellen og skapelsesmodellen. Målet videre var da å prøve å finne ut hvilken modell som passet best med naturvitenskaplige fakta.

 

 

Samle opplysninger

At vitner gir ulike forklaringer er ikke nytt for meg, og det bekymret meg ikke så mye i starten. Det som derimot bekymret meg mer var de enorme mengdene med litteratur og vitenskapelige opplysninger som jeg hadde sett på universet. For å finne svaret på problemet mitt måtte jeg raskest mulig skaffe meg en oversikt og så velge ut det som var mest relevant for saken min. Det var umulig å lese alt og jeg måtte derfor gjøre et utvalg. Hvilke opplysninger var altså viktigst for å oppklare den aktuelle saken?

For å finne ut av det pløyet jeg gjennom endel bøker som forsvarte de to modellene og merket med hva slags argumenter som ble brukt. Jeg fant at alle bøkene hentet argumentene fra noen bestemte emner eller fagdisipliner. Disse er satt opp i skissen her:

 

 

Som skissen viser hentet man argumenter fra de fleste av naturvitenskapens fagområder og jeg hadde ikke noe annet å gjøre enn å sette meg inn i disse, område for område, og så vurdere hvilke av modellene som passet best med det jeg fant. Et ytterligere problem som dukket opp, var at det ikke var så enkelt å skille fakta fra fantasier i de aktuelle fagbøkene. Forfatterne hadde tydligvis tatt standpunkt til hvordan naturen var blitt til og bøkene inneholdt derfor mye som var basert på en av de to forannevnte modellene. For å unngå å bygge på påstander og opplysninger som ikke var basert på sunn vitenskapelig forskning prøvde jeg i størst mulig grad å dobbelsjekke påstander og å unngå de opplysningene som ikke henviste til konkrete undersøkelser. Etterhvert oppdaget jeg også at vanlig fornuft var til stor hjelp når jeg skulle vurdere de konklusjonene jeg fant i bøkene.

 

 

Etter et langt og strevsomt studium fant jeg ut at den inndelingen av emner som er nevnt foran var litt for grov. Jeg gjorde derfor en ytterligere oppdeling og resultatet ble det puslespillet som er vist nedenfor. Den videre framgangsmåten, som jeg har kalte puslespillmetoden, er som følger:

Vi har to modeller, evolusjonsmodellen og skapelsesmodellen og disse kan sammenliknes med to tomme puslespillbrett. Modellene er da en slags beskrivelse av hvordan hvert av disse brettene skulle se ut hvis jeg fikk puslespillet til å gå opp. Dessuten hadde jeg selve puslespillbrikkene som er de opplysningene jeg hentet ut fra naturvitenskapelig litteratur. I det som følger vil jeg så prøve brikkene, en etter en, i de to modellene og da vil ulike ting kunne skje.

Mulige resultat av å prøve puslespillbrikker:
1 Brikka passer (tyder på at modellen er rett)
2 Brikka kan tilpasses med noen mindre
   justeringer/antakelser.
3 Brikka passer ikke (tyder på at modellen er feil).

Jeg vil med andre ord gå gjennom ulike naturvitenskapelige funn (brikker) og vurdere om de samsvarer best med evolusjonsmodellen eller skapelsesmodellen. (klikk på brikken gir hopp til filene)

kap 1 Fossiler - hvor?


 

(les til slutt:)

Avslutning

Vi har nå gått igjennom noen av de tingene jeg fant da jeg skulle prøve å finne svaret på hvordan naturen var blitt til. Etter å ha gjennomgått brikkene hver for seg satte jeg dem sammen slik at jeg fikk et helhetsintrykk. På grunnlag av dette trakk jeg så endel konklusjoner.

Årsaken til alt dette arbeidet var altså et spørsmål fra ei jente som hadde vist tillit til meg og jeg gledet meg derfor til å endelig få gi henne et svar. På grunn av den lange tida som hadde gått med til undersøkelsene var det litt vanskelig å få kontakt med henne. Hun var visst opptatt med andre ting enn å lure på de spørsmålene jeg hadde arbeidet med. Da jeg endelig traff henne spurte jeg henne om hun husket hva hun hadde spurt om. Det var vanskelig å skjule skuffelsen min da hun fortalte at hun nok husket spørsmålet. Men i mellomtiden hadde hun da fått svaret gjennom TV, skolen og diverse eksperter. Jeg spurte henne da hva dette svaret var. Hun begynte da å legge ut om hvordan universet var blitt til ved en stor eksplosjon og hvordan livet gradvis hadde utviklet seg på jorda. Da jeg spurte henne om hun ønsket å høre hva jeg hadde kommet fram til, så hadde hun ikke tid, for hun skulle treffe noen venner. Vi gikk så hver til vårt.

Konklusjon1: Hvorfor søke etter sannheten når mennene tilsynelatende  ikke ønsker den?

Konklusjon2: Vi bør likevel ikke slutte med å fortelle om at det finnes en Gud som har skapt oss og vil oss vel. Boka hans, Bibelen, forteller at det vil gå ille for dem som forfører eller forteller løgner til neste generasjon.  (Matt.18:  6Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp.  7Ve denne verden som lokker til fall! Forførelsene må komme, men ve det mennesket som de kommer fra! )

 Hovedinspirasjonskilde bak dette heftet: Henry M. Morris: "Scientific creationism",Creation-life Publishers, San Diego California 1974.