Hagespel på Øksendal mer

SANNHETEN om gullringene fra Øksendal - som arkeologer har gjemt i et lager i Oslo

fremført 20.09.2020

En mulig alternativ tittel: 

En liten men viktig historisk hendelse som var med å gjøre Norge til et bedre sted for alle fordi Astrid for ca 1000 år siden rømte til Sverige

De som da fortsatt ikke skjønner noe særlig om hva hagespelet handler om kan rulle nedover og se det selv.

Skuespillere og et kart som viser hvor vi bor

  1 De som ikke møtte opp på første og eneste fremføring så langt kan få med seg "hagespelet" ved å "rulle" nedover og lese teksten eller starte lydfiler ved hjelp av diverse "lydbokser"  som følger. For de som tenker at det er mye arbeid å lese tekster så er det mulig å starte tekstlesing / sanger ved å "klikke" på lydbokser  som ser ut som den lille "boksen" nedenfor. Bilder fra handlingen vil da dukke opp, og det blir da den som styrer rullingen som får ansvar for å rulle i passe tempo.

10
Velkommen
jeg vil ikke her bruke tid på å presentere det vi skal se og høre, men bare kort si at en hovedtolkning av tittelen på dette hagespelet: "Sannheten om gullringene fra Øksendal" - henspeiler da på en del av historia som Gud planla at vi skulle forstå. Vi som deltar her er da bare mennesker, og klarer ikke å gjenskape en total sannhet, men forhåpentligvis vil manglende tid til øving og andre menneskelige svakheter bidra til å gjøre "gjenskapingen" litt underholdende.

          Guds klokke sett fra sør (på sørlige halvkule)                      Guds klokke slik vi ser den fra nord (i Norge)

Hensikten med denne klokkekopien er å vise at vi i dette skuespillet "fusker" og bryter naturlover ved å "speeder opp tida" og også "dra bakover i tida" enkelte ganger. Dette er da vanlige "triks" i teater, film og historiefortellinger, men om tilhørerne ikke forstår disse "pedagogiske virkemidlene", kan slik "fusking med tid" skape forvirring  og hindre at vi lærer det vi burde lære av historia.

Denne historia vi skal se her, handler om Astrid sin flukt fra Obrestad til Sverige for å berge sønnen sin Olav Trygvason. Det er sannsynlig at Astri rømte omtrent midt i en såkalt "gammel måned" hvor det alltid var fullmåne. I klokketårnet har  vi derfor plassert sola og månen på motsatte sider av jorda som befinner seg midt mellom de to store lysene på himmelen(sola og månen). I praksis betyr det at når sola går ned i vest så vil månen komme opp i øst. Det vil derfor hele tiden komme lys fra himmelen som gjør at mennesker i fullmånetider også kan reise om natta uten kunstig lys fra billys eller gatelys.  

12 (ØVELSE/ RESYME)

Som en øvelse for  "Guds tjener" i klokketårnet og oss andre som ønsker å forstå tida i dette skuespillet, vil vi her først få et sammendrag av hele historien i løpet av ca 40 sekumder, mens Guds tjener  lar sola og månen bevege seg over himmelen.

Det var planen å lage en animert utgave av gildet til høyre hvor den som har "musa" kunne la sol og måne gå rundt synkronisert med teksten i tabellen nedenfor, men jeg feiberegnet hvor lang tid det tar å gjenoppfriske gamle ferdigheter når det gjelder å få nettsider (HTML-koder, Javaskript mm) til å gjøre det som er ønskelig at de gjør. Kanskje blir dette dokumentet oppdatert en gang i framtida.

09
Vi ber så klokketjeneren stille Guds klokke" tilbake til  midnatt den natta Astri rømte, så starter spelet ..

1 Astrid fra Obrestad til Vitskar

10  Gamle svarten
(LYD:Demp ned lyden på siste/tredje kor og start neste lydfil SPEL: rytterne hopper av når koret starter og parkerer hestene når det sies) 

11
Her ser vi Astri med barnet sitt OlavTrygvason og en tjener som har ridd i mange timer helt fra Obrestad på Jæren.  Langs rideveien mellom Lundevannet og Sirdalsvannet så de et vertshus... De parkerer hestene på litt avstand og går mot vertshuset hvor husverten Bjørn tar i mot dem og tilbyr mat og drikke.

12  (LYD startes når Bjørn har servert mens Astri spiser)
Bjørn blir nysgjerrig på hvem reisefølget egentlig er. Klærene tyder på at det er fattigfolk, men er de egentlig det? Bjørn var sannsynligvis en venn av det norske kongehuset. Året før hadde Norges konge som hette Trygve blitt drept og etter det var det blitt lovløshet og nød i landet. Folk som hadde prøvd å støtte det gamle kongedømmet var blitt drept.  
Bjørn hadde videre hørt at kong Trygve hadde fått en sønn etter at han selv var død. Kunne det tenkes at det var dronning Astrid og arvingen til den norske krona som var på besøk. Hvis det var tilfelle kunne han selv bli drept om han hjalp Astrid...  

13  (LYD startes etter en liten kunstpause)
Da Astri var ferdig med å spise, gikk hun bort til Håkon og bad om å få overnatte på vertshuset. Bjørn spurte om de hadde noe å betale med.  Hun tar da fram en sølvmynt. Han skjønte da at det var Astri og kongesønnen OlavTrygvason som var ute og reiste siden fattigfolk ikke hadde slike penger.
Derfor sa Bjørn nei. Astri er trøtt og tryglet om å få overnatte. Men Bjørn henvendte seg til  tjeneren Torolf og visket at de ikke måtte dra videre langs rideveien som også er kalt kongeveien siden fiendene av kongehuset pleier å reise langs den veien. Dra i stedet nordover til et sted som heter Vitskar som få har hørt om. Der får dere sikkert låne ei seng og hjelp til å komme videre.
(LYD lag hovlyder i mikrofon mens Astri rir mot Vitskar)

14  (LYD starter når de er framme)
Sent på natta kom de fram til Vitskar . De blir godt mottatt av husbonden Torstein. Han parkerer hestene for gjestene som er så trøtte at de nesten ikke kan gå. ... Torstein tilbyr dem å sove inne i huset og de tar med glede imot tilbudet. ....
 Da det ikke flere soverom i huset henter Torstein derfor et teppe og legger seg og sover på utsida av huset og stillheten senker seg over Vitskar..

15  Ringdue-Hubro

2 Håkon fra Obrestad til Skogn

20 
Vi ber så klokketjeneren stille Guds klokke" tilbake til den dagen Astri får høre om at det er en hær på vei for å ta Olav Trygvason.

20 [Håkon med sin hær] ... (LYD hovlyder i mikrofonen mens hæren rir: vers 4b-6)

21
Bjørn, eieren av vertshuset, svarte da litt uklart at det tidligere på dagen hadde kommet noen fattigfolk med et lite barn. Men selv hadde han jaget dem bort. Kanskje har de fått mat og husrom et annet sted i området. Dette svaret gjorde Håkon mistenkelig.
Han hoppet ned av hesten og fikk soldatene til å parkere hestene mens  han selv planla en måte å få husverten til å fortelle hele sannheten.
Da Bjørn kom med menyen, så Håkon ikke noe svinesteik. Men i stedet så han en gris i tunet. Han forlangte at den skulle grilles. Bjørn protesterte,.... men Håkon drepte grisen med sverdet sitt. Han forlangte så at Bjørn skulle servere dem mjød og en helstekt gris.
 (hæren setter seg og får servert 1) mjød  2) plasserer grisen og tenner opp . )

22
Mens Bjørn grillet grisen kom en annen mann til vertshuset, og gjemte seg bak huset da han så hæren. Vi kaller ham Mikkel og han var sannsynligvis fra Yksnedal. Men nå var han på vei fra Flekkefjord til Vitskar med ei øks han hadde kjøpt. Han var sulten og ville egentlig spise litt hos Bjørn før han drog videre...
Imens får hærføreren Håkon en ide. Han tar en brennende trefjøl fra bålet og truet så med å sette fyr på vertshuset  hvis ikke Bjørn foreller alt om reisefølge som var innom tidligere på dagen. ....
Bjørn skjønte da at det var alvor og innrømmet da at fattigfolkene som hadde med et lite barn drog videre langs veien til Vitskar, ...
Nå skjønte Håkon at Bjørn sannsynligvis hadde fortalt sannheten, og kastet trefjøla tilbake i bålet og satte seg igjen og drakk mjød og fikk etterhvert servert grisen.

23
Hæren hadde nesten ikke sovet de siste døgnene og noen soldater hadde gått inn i vertshuset og sovnet. Når så Håkon til slutt sovner på benken utenfor, trekker også Bjørn seg tilbake og nattemørket og freden seg over "Dalstrøka innanfor".

(15)  Ringdue-Hubro

Mikkel fra Skogn til Haughom

24
I den lyse sommernatta sitter Mikkel fortsatt bak vertshuset og lurer på hva han skal gjøre. Han har skjønt at hæren neste dag vil dra til Vitskar og fange et barn som sannsynligvis er kongesønnen Olav Trygvason.  Han reiser seg og bestemmer seg for at han vil dra til vennen Torstein på Vitskar og advare ham...

Etter noen timer i måneskinn kommer han så fram til Vitskar og finner Torstein sovende utenfor huset.  Han vekket ham og forteller hva han hadde sett og hørt.... De forstår da begge at de som sover inni huset er dronning Astrid og barnet OlavTrygvason. Hva skulle de gjøre?
Enten kunne de begge rømme og la hæren ta gjestene når de neste dag ville komme til Vitskar ... eller så kunne de prøve å hjelpe dem?
De ble enige om å hjelpe!
Planen de kom fram til var at de fortest mulig må få sendt Astri og barnet videre mot Sverige, Mikkel skulle da ta dem med i båten sin over  Sirdalsvannet.  
Da det ikke var plass til hestene i båten skulle Torstein ta hestene med seg  nordover mot Tonstad og slippe dem der, i håp om at hæren skulle miste sporet på Tonstad og så gi opp.  For å hindre hæren fra å komme over Sirdalsvannet måtte de også få noen til å  gjemme Vitskar-båtene.
Før sola var stått opp, vekker de så gjestene og disse fulgte da Mikkel ned til Sirdalsvannet.

25 Mikkel rodde ifra land
26 Hvem kan segla foruten vind

27
Mikkel tar så med seg flyktningene opp den bratte stien fra Sirdalsvannet mot Yksnedal hvor de tar en pause på noen steiner...

Hæren våkner og vil avslutte jakten

31
Så stiller vi "Guds klokke" tilbake noen timer og ser hva som skjer på vertshuset i skogn. Her vokner Håkon av sola som er i ferd med å stå opp. Han skjønner at de må få opp farten om de skal fange OlavTrygvason. Han kommanderer krigerne opp av sengene og opp på hestene på hesten og i fullt firsprang red de langs stien til Vitskar. (firspranglyd)

32
På Vitskar treffer hæren Torstein. De spør ham om han har sett en mann og en kvinne med et barn. Han rister på hode, men når så Håkon truer med å drepe han, innrømmer at det var noen som drog .. forbi .. mot .. Tonstad .. Håkon blir mistenksom og gir seg ikke før  noen innrømmer at det var noen som  drog ned til Sirdalsvannet. Hæren drar ned til Sirdalsvannet, men de finner ingen båter. Håkon kommanderer soldatene til å lete....

Gud berger Astrid

33

Fra østsida av Sirdalsvannet får Astri se at det er kommet en hær til Vitskar. Hun får panikk og løper videre oppover mot Yksnedal. De tar en ny pause når de ser Øksendalskjønna.  Astrid er fortvilet og  faller ned på kne foran Mikkel og forteller at han må berge sønnen hennes OlavTrygvason fra å bli drept. Mikkel, som bare har ei øks, har lite å stille opp mot hæren på andre siden av Sirdalsvannet. Både Mikkel og tjeneren Torolf bøyer seg også ned og ber om at høyere makter må hjelpe dem. Situasjonen var alvorlig for dem alle, og kanskje bidrog også Olav Trygvason med en bønn på sin måte.

33 barn som gåter

34
Mikkel var kjentmannen på Yksnedal. Sannsynligvis  var det han som fikk bønnesvaret som berget OlavTrygvason fra forfølgerne. Han reiste seg og fikk også de andre til å reise seg.

Han pekte på huset hvor han bodde  og på en sivgrodd holme i kjønna som man kunne vasse til. Planen var at Astri sitt følge skulle vasse til holmen og gjemme seg der. Forfølgerne ville sannsynligvis følge vegen fra Sirdalsvannet på vestsida av Øksendalskjønna som da gikk noen meter fra holmen. Fra gjemmestedet kunne de videre se om hæren også gikk videre oppover dalen. Om dette skjedde måtte Torolf og Astri vasse tilbake til utløpet og over elva og gå sør-østover utenom alle stier og bare søke overnatting på ensomme garder og ikke på vertshus. ..

Astrid skjønte at dette sannsynligvis var et bønnesvar fra Gud.  Hun skjønte nok også at det var svært risikabelt for Mikkel og familien hans. Hun tok da fram gullringene som hun hadde gjemt som "reservekapital" til reisa. På den ene sida ville hun vise sin store takknemmelighet og på den andre siden skjønte hun nok at disse kunne avsløre at hun var dronning og ikke bare ei fattig mor med en fattig sønn.

Astri og Mikkel skilte nå lag i nærheten av nåværende badeplass. Astri sitt følge vasset så ut til holmen som var delvis skjult av siv og gjemte seg der.

Mikkel fulgte stien hjemover. Også han skjønte at han ikke måtte bli tatt med de verdifulle gullringen, og derfor gjemte han gullringen i en bekk på vestsida av Øksendalskjønna før han kom hjem...

Hjemme sa han til foreldrene at det vil komme en hær, og spørre etter et reisefølge med et barn. De skulle da si at det tidligere på dagen hadde hørt noen som drog forbi i retning oppover mot Ovedal. Om hæren spurte, kunne de gjerne fortelle at det fantes en sti fra Øksendalen til Kvinesdal og videre østover. Selv gikk han så denne vegen og sørget for tydelige spor etter seg.

Hæren finner en båt

36 Ro, ro, ro den båt
(Hæren følger stien fra Sirdalsvannet til Yksnedal og speider etter Astri og barnet)

37 Om du finnes Gud (startes når hæren nærmer seg Øksendalskjønna)

38
Straks hæren var ute av syne, vasset Astri sitt følge sørover i Øksendalskjønna og gikk så videre sørøstover i skog og hei mens de kanskje sang den sangen  som henger i klokketårnet og som er basert på salme 25 i Bibelen. Kanskje var det fordi de mente det de sang, at de kom velberget helt fram til Sverige. Syng gjerne med!
39 Opp til deg O Gud (Astri &Co går litt "fram og tilbake" nedover plenen og bort til Sverige skiltet før de på siste verset forsvinner nedover) 

Jakten avsluttes med et mord?

40 
Etter lang tid kommer Mikkel hjem igjen til Yksnedal fordi han tenker at det har gått så lang tid at forfølgerne har gitt opp og hadde reist hjem en annen vei....
Men så plutselig kom hæren likevel tilbake samme vei som de drog og nå var de sinte fordi de skjønte at de var blitt lurt. De truet med å drepe de som bodde i huset om de ikke fortalte hvor Astri hadde dradd.... Sannsynligvis endte denne historia med at Mikkel ble drept fordi han ikke ville fortelle det han viste.... Hæren hentet så  hestene på Vitskar og drog hjem til Gunnhild og fortalte at de ikke fant OlavTrygvason.

Avslutning

  Vi har kommet fram til slutten av selve spelet, men vi venter med applaus siden det ikke passer seg etter et mord!  Det som følger først er da en SENESKIFTEPAUSE og det som følger etterpå  er en utdyping av noen hovedpoeng. Alle som har vært med i spelet må nå komme fram til hovedscenen. Jeg vil videre oppfordre de av publikum som  har fått en dårlig tilskuerplass langt fra scenen om  å flytte nærmere.  Hele plenen er nå tilgjengelig for publikum og om noen vil prøve å sitte der Guds klokketjener satt, så er det også lov.

Før forestillingen hadde jeg samlet endel moment som jeg tenkte var relevant i forhold til hvordan vi kan tolke det som kanskje skjedde for 1000 år siden i vår del av landet. Da selve spelet tok lengere tid enn planlagt, og siden det ble bedre enn jeg fryktet, så tenkte jeg at jeg ikke burde ødelegge den gode stemningen med for mye livsvisdom.

I planleggingen var jeg også inne på tanken om å lage et til litt ekstra action/overraskelse på scenen hvor jeg måtte samle deltakerne for en samlet takk og applaus, for å oppmuntre folk som eventuelt ville si det hadde vært kjedelig. Det var da en grunn til at det på de siste bildene forekommer to vinflasker, som i prinsippet kan være en årsak til lovløshet og nød. Kanskje kunne man aktualisere hovedbudskapet men å be en av deltakerne om å drikke litt fra flaska og så spre resten av vannet(ikke vin!) på de andre deltakerne uten at disse viste noe om dette på forhånd. Kanskje kunne man da sagt til vedkommende i andre enden som var vertshuseier og "hadde skjenkeløyve" at hun hadde frihet til å "ta igjen" med vannet i den andre flaska. Kanskje kunne det blitt litt opprør i båten, som da kunne være en illustrasjom om at både barn og voksne trenger det budskapet som finnes i norgeshistoria og i flagget vårt.

Men jeg innså da også at når foreldrene hadde vist meg den tillit og lånt meg barna, så kunne jeg ikke være den som mest åpenlyst frister barna deres til opprør og lovløshet. En mer rett instruksjon til de to med flasker var da bare at den ene skulle tømme vannet inni båten og den andre skulle tømme det utenfor. og så skulle jeg fortelle følgende visdomsord.

Det finnes et uttrykk som sier at alle mennesker på jorda "er i samme båt". Vi mennesker har videre fått fri vilje til å gjøre det vi vil, og i prinsippet kan pasasjerene på "verdensbåten" gjøre ett av to ting: Enten så auser man vann ut av båten eller så auser man vann inn i båten...
Noen tenker kanskje at man kan være nøytral og ikke gjøre noen av alternativene,.. men om båten ikke er 100% tett så vil de som ikke gjør noe havne i den kategorien som bidrar til at båten vår synker. Noen vil kanskje tenke  at all aktivitet er bra for helsa og siden vi alle en gang skal dø, så er det beste vi kan gjøre å oppleve mest mulig mens vi lever. Men dette sier da ikke Bibelen.

Den planlagte offisielle takken til deltakerne var da som følger:

4)takk (alle på senen reiser seg)
Vi er da mange om spelet og selv vil jeg da si at en viktig grunn til at jeg opplever at arbeidet med spelet har vært en oppbyggelig opplevelse, er de barna som har vært med. Jesus sier at vi skal la barna komme til ham, og min erfaring så langt er at når vi inkluderer dem så blir resultatet mye større enn summen av det vi puttet inn i utgangspunktet. Her vil jeg da til slutt takke dere som står her sammen med meg ---- og siden jeg tror at tilhørerne også ønsker å takke dere, vil vi nå tillate at  de gir oss en applaus.

Men jeg hadde også planlagt å lage en persentasjon av høydepunktene og så lamle deltakere med foreldre i en mimrekveld i løpet av den mørke årstida, men så kom Korona tilbake m,m, Men jeg har en tradisjon med et julebrev, hvor jeg pleier å skryte av det jeg har gjort i løpet av året, og derfor måtte jeg få presentasjonen ferdig før jul. Her vil jeg da oppsummere med å si at nå skjønner jeg hvorfor alle jeg etterpå snakket med syntes spelet var bra bra selvom jeg så mange feil på alle nivå mens spelet gikk. For å uttrykke meg klart vil jeg her bruke "kanans språk" som jeg da har lært i bedehusmiljøet, så vil jeg si at det aktuelle arbeidet med å samle manus og bildene fra Agnar Klungeland er noe av det mest oppbyggelige jeg har opplevd på lenge. Bildene og barna og diverse småfeil støtter på en måte et budskap som er mye større og mer gjennomført enn det jeg tenkte da jeg skrev tekstene. Når jeg her ikke har brydd meg med å finskrive tekster, så er det ikke fordi de er fulkomne, men jeg tenker da at Gud, som jeg opplever har velsignet Hagespelet, får mer ære om vil mennesker som har deltatt har gjort noen småfeil av og til.

Det siste bildet er da min oppsummering av det som jeg håper man vil huske når alt annet er glemt: