4 Myte at større illegale eiendomstyverier ville blitt stoppet av naboprotester

- Litt om hvorfor man ofte aksepterer den urett som ikke angår oss selv

Sannsynligvis vil mange som har lest foregående skriv om det jeg kalle ei røverhistorie i Øksendalen, tenke at det er for utrolig til å være sant. Kanskje aksepterer man at dommere kan gjøre feil og at noen kan har gjort endringer i gamle arkivdokumenter. Men en slik stor illegal eiendomsoverføring i tida omkring 1960 ville vel bli "oppdaget" av naboer og disse ville vel gi sin støtte til offerene. Det var da også min opprinnelige tanke, men jo mer jeg har satt meg inn i den aktuelle saken jo mindre tro har jeg på at naboer vil støtte til offere i eksisterende eiendomstvister.  Den aktuelle eiendomskonflikten hadde et høydepunt omkring 1960 i forbindelse med det såkalte "overjordskiftet" som da formaliserte tidlige svindeler. Her vil jeg da først si at Bestefar og onkelen min Josef har fortalt om at de fikk støtte fra noen naboer, men da i hovedsak av de som selv var blitt svindlet. Men siden målet her er å prøve å forklare hvorfor svindelen likevel skjedd på tross av gode naboforhold, så vil jeg konsentrere meg om de tingene som kan forklare hvorfor svindelen likevel skjedde. De positive sidene ved naboer vil da eventuelt komme i neste bok.

Nå er historia sannsynligvis mye mer komplisert enn den forholdsvis enkle røverhistoria jeg presenterer her. Men jeg håper da at de som er i slekt med noen av de jeg her fremstiller som røvere, har forståelse for at jeg er nødt til å gjøre visse forenklinger i denne fremstillingen for at den skal bli forståelig for folk flest. Jeg vil videre si at jeg har lest Jesu ord om at "den som er uten synd skal kaste den første stein". Generelt vil jeg da si at jeg har prøvd å satt meg inn i situasjonen til noen av dem som jeg mener tilfeldigvis er blitt involvert i svindenel, og jeg kan da ikke si med sikkerhet at jeg ville gjort noe annet enn det de har gjort. Jeg har da skjønt at det kan være nyttig å be "led oss ikke inn i fristelse" og generelt tror jeg da at det er best i lengden å ikke "pynte på virkeligheta" men være åpen om det som har skjedd og å tilgi hverandre. Vi trenger vel alle tilgivelse for ting vi har gjort.

Finnes det en hjerne bak?
Jeg erkjenner at jeg gjennom disse skrivene sannsynligvis vil ha en viss innflytelser på hva folk i ettertid tenker om det jeg kaller røverhistoria i Øksendalen. Før jeg skriver en mest mulig enhetlig beskrivelse må jeg da ta stilling til hvem jeg tror står bak svindelen. For at historia mi ikke skal sprike i alle retninger og bli en kilde til forvirring i stedet for oppklaring så må jeg gjøre diverse valg. Min tanke here er da at den aktuelle svindelen er for genial og for godt gjennomført til å være et resultat av mange røvere som tilfeldigvis har lyktes i sine forsøk på å teilegen seg mer jord fordi andre røvere har gjort noe tilsvarende. Generelt tror jeg vel også at en slik svindel som involverer manipulering med diverse arkivdokument forutsetter en høy grad av samordning, koordinering og "lojalitet". Jeg tror da ikke at det er blant selvstendige egoistiske røvere man finner mest av slike egenskaper. Jeg har derfor valgt å tro at det finnes en hjerne bak og siden den aktuelle svindelen sannsynligvis har skjedd i tidsrommet fra 1904 til 2011 hvor vi fikk den oppsiktsvekkende Klomran-dommen. Jeg tenker videre at det er tre generasjoner beboerer på bruket som i dag kalles 7Myran som er hjernen bak. Disse har sannsynligvis hatt både motiv og mulighet for å stå bak det som jeg oppfatter som en enhetlig svindel. Men disse har da selvfølgelig ikke operert alene og de har da hatt venner som har gjort mye av jobben mot at de har fått ulike typer belønninger. I perioder har det også vært interne konflikter mellom svindlerne som jeg har hørt om, men det er da sannsynligvis "hjernen bak" som har rodd det hele i land. Men jeg tror vel at den siste jordskiftedommen i 2011 gikk litt for langt siden representanten for 7Monen tilsynelatende mente at dommeren her gikk vel langt. Det var da den siste dommen som gjorde det umulig for meg å drive det bruket jeg har overtatt fra Bestefar på en forsvarlig måte, og det er da grunnen til at jeg vil gjøre alt som står i min makt for å få omgjort den aktuelle svindelen. Det er altså takket være en urimelig dom i 2011 fra en jordskiftedommer i Flekkefjord at jeg nå har brukt nærmere 2 år av livet mitt på å studere eiendomshistoria til Øksendalen. Selv må jeg da si at "jeg trodde ikke at det var mulig før jeg fikk se det med egne øyner".

I forbindelse med ulike svindler bruker man ofte uttrykket "høk over høk" om det at en røver etter at han har fanget byttet oppdager at det er en overordnet "hauk" som kanskje har fanget ham. Selv føler jeg meg vel som en "fugl" som er fanget av en svindel i og med at jeg ikke klarer å slutte å kjempe for rettferdighet. Jeg har da så langt brukt så mye tid på svindelen at jeg ikke kan slutte nå uten å "tape alt". Men jeg tror da også på Gud. I den senere tid er jeg vel blitt mer overbevist at Gud kanskje er en slags overordnet "Hauk" som ønsker at jeg skal gjennomføre det aktuelle forsøket på å bekjempe den aktuelle svinelen i Øksendalen hvor det da ikke bare er mi slekt som er offer. Tanken min er med andre ord at kanskje Gud selv ønsker at sannheten om eiendomsvindler i Øksendalen skal komme for dagen slik at vi som bor her i dag kan legge bak oss "gamle synder" som har plaget mange. Kanskje kan Øksendalen til slutt 'komme opp av "Myran"'.

Hvorfor var alle mot meg?
Da jeg i 2010 reiste en sak for å oppklare en gammel eiendomstvist mellom meg og naboen knyttet til tunet DerHeime og et beite rett bak som kalles Klomran, så regnet jeg ikke med at stort sett alle andre naboer på Øksendal ble innnkludert som mine motparter. Men med bakgrunn i teorien om det gamle "klyngetunet" hevdet man da at alle hadde eiendomsrett til Klomran og derfor ble det slik. Mitt bruk(6) fikk da ikke eiendomsrett der selvom det var nærmeste nabo. Jeg fikk likevel fikk en andel via en teig som var byttet til mitt bruk på 1970-tallet. Det var da ikke mitt forslag, men et tilsynelatende "triks" fra den aktuelle dommeren for å vise at det var han som var sjefen, og han stod da fritt til å overse alle mine innspill.

Men det er naboene og ikke dommeren som er tema her. Hvorfor var det ingen av dem som sa noe mot det som jeg oppfattet som hovedkravet fra motparten at de skulle eie Klomran? De fleste var da tause på de aktuelle rettsmøtene, men de signaliserte da tydelig at de alle stod bak dem som hevdet at det var de og ikke mitt bruk som eide Klomran. Man var f.eks. ikke interessert i mine argument om at det bare var 1DerHeime og 4DerHeine som hadde hatt beitedyr der og andre ting jeg la fram på møtene.  

Da jeg tre år tidligere flyttet til Øksendal følte jeg meg velkommen og jeg viste da ikke om at jeg hadde arvet noen gamle konflikter som tilsa at man ønsket å gjøre det mest mulig vanskelig for meg å bo på Øksendal. Jeg følte med andre ord at jeg kom godt overens med alle naboene i starten, og her vil jeg da si at den aktuelle "kuvendinga" i den aktuelle jordskiftesaken var det  sterkeste jeg noen sinne har opplevd i forhold til å ikke forstå "hvorfor alle var mot meg".  Jeg har da opplevd diverse motstand i forbindelse med jobb og annet, men da har det alltid vært noen som har tatt mitt parti og støttet meg. Nå vil jeg ellers komme tilbake til  "myten om kyreslepp" som kanskje var årsaken til "kuvendinga" som motparten vil legge fram som grunn for at de måtte eie Klomran. Men her er poenget at jeg føler et sterkt behov for å forstå hvorfor alle naboer på Øksendal som var til stede på rettsmøtene tilsynelatende stod bak dommerens urimelige dom hvor de ble eiere av Klomran.

Jeg tenkte først at det var noe med at jeg var tilflytter og selv om bruket mitt var barndomshjemmet til mor mi, så måtte man forstå at det var de som hadde bodd på Øksendal i alle år som da hadde rettighetene til å eie jord. I ettertid tror jeg ikke at dette er grunnen. Man er glad for å få innflytere på Øksendal.

Men hvorfor kunne da ikke naboene unne meg eierskapet til en 3 dekar stor beiteteig og tunveien gjennom tunet mitt? kanskje gjorde de egentlig det, eller i hvert fall et flertall av dem, men de turde da bare ikke si noe mot de som forvaltet sannheten om eierforholdene på Øksendal. Min konklusjon er med andre ord at det er et urimelig stort "komfirmitetspress" eller press "om å gå i takt" i Øksendalen. Jeg har da i diverse andre skriv nevnt eksempler som viser at man ikke tør eller ikke vil si noe mot det som er akseptert brukshistorie fo Øksendalen. Her vil jeg da bare uten å begrunne det kort påstå at jeg tror at den historia vi finner i Sirdal 4 er en slags "Bibel" for folk i Øksendalen og de som setter spørsmålstegne med noe her blir da utstøtt av "det gode selskap". Uten å begrunne påstandene mine her med eksempler vil jeg kort si at jeg tror at slekten på Myran på en måte er bokens høyeste vokter siden brukshistoria for Øksendal sannsynligvis er skrevet av "Salve på Myran". Merk at det er den offisielle forfatteren Per Seland som har skaffet fram slektshistoriene, men jeg tror da at det er Salve som da har bestemt hvordan de ulike slektene skal plasseres på ulike bruk og han har sannsynligvis også lagt til diverse historier som jeg finner lite troverdige.

Konklusjonen så langt er da bare at grunnen til at naboer på Øksendal ikke har protestert på det som jeg kaller illegale eiendomsoverføringer i Øksendalen er at det er et utrolig sterkt press om å ikke rokke ved "sannhetene" om hvem som eier hva som da følger av brukshistoria i Sirdal 4. I det følgende vil jeg da prøve å forklar hvordan en så sterk dominans fra det som jeg mener er en åpenbar svindelhistorie kunne oppstå. Hva var "gulrota" og hva var "riset bak speilet" som fikk alle naboene i Øksendalen til å akseptere brukshistoria slik den er fremstilt i Sirdal 4.

Den sanne brukshistoria?
For å forstå hva som er historieforfalskning trenger vi å kjenne den sanne historia om brukene på Øksendaql. Noen vil kanskje si at det er umulig å vite sikkert hva som har skjedd og historia i Sirdal 4 er da like troverdig som andre historier. Min hovedgrunn tiol å forkaste historia fra Sirdal 4 som den sanne historia er da at den ikke stemmer med geografiske forhold. Man forventer med andre ord at et etablert bruk bil befinnes seg på samme sted hele tiden og eventuelle forandringer er da at bruk kan deles opp i nye bruk, men disse nye brukene vil da også være på samme stedet som det gamle bruket var.

Bildet under gir da en bakgrunn for å forstå det jeg vil kalle den sanne brukshistoria for brukene på Øksendal fra matrikkelrevisjonen i 1838 og fram til i dag hvis man plukker vekk de tilføyelsene som svindlerne har gjort i forbindelse med "overjordskiftet" omkring 1960. Hvite grenser og tall viser da brukene slik de var på 1800-tallet. De gule linjene markerer da nye grenser som følge av jordskifter hvor endel av de opprinnelige brukene er delt i ettertid. De grønne nummerene er da de resterende hovedbrukene og de gule tallene viser da utskilte bruk/hustomter.

Målet her er å forklare hvordan det har vært mulig å forfalske brukshistorie på en slik måte at naboer ikke har klart å stoppe svindelen og den tilhørende eiendomsoverføringen. Hovedforklaringen er knyttet til en tidsforskjell hvor de gamle og legale eierforholdene fungerte til omkring 1920 mens de nye eierforholdene begynte å virke en gang etter 1960 og den gangen var det da få gjenlevende som husket de egentlige eierforholdene på Øksendal. Svindlerne hadde da i tida mellom disse tidspunktene vært aktive med å gjøre endringer i diverse arkiverte dokument og så kom i tillegg Sirdal 4 i 1988 som da fremstod som en formell bekreftelse på at de aktuelle endringene var legale.

Fem større bruk Før jeg nevner konkrete ting som svindlerne har gjort vil jeg bare kort si at det var fem større bruk på Øksendal og disse er på bildet ovenfor markert med grønne bruksnummer 1, 3, 7, 9 og 21. Generelt vil jeg si at alle disse, bortsett fra mitt bruk 1Derheime hadde problemer med å få nye generasjoner til å ta over driften på 1900-tallet, og det er nok en grunn til at andre har overtatt større eniendommer som i første omgang sannsynligvis var leid.

Fem mindre bruk De andre hovedbruken som eksisterte i 1838 er da betydelig mindre bruk og disse er markert med grønne bruksnummer 8, 14, 16, 18 og 19 på bildet ovenfor. Generelt vil jeg da si at de alle har vært for små til å leve av og i den aktuelle svindelen har de da sannsynligvis heller ikke mistet noe vesentlig siden det her var lite å hente for svindlerne. Men på den andre siden har noen slike mindre utskilte bruk vokst betraktelig i forbindelse med den aktuelle svindelen.

Et hovedresultat av svindelen er da tre bruksnummer 3, 8 og 9 forsvant ut av familiene som rettmessig hadde eid dem, og jeg har da ikke unnet noen dokument som tyder på at her har skjedde det vi kaller legale salg av eiendom til nye slekter.

Tabellen til høyre viser bruk med hus som varetablert før svindelen og de to første kolonnene viser da hvordan brukene er registrert i dagens matrikkellister mens de to kolonnene viser navn og bruksnummer om ikke svindelen hadde funnet sted.

Hvordan har svindlerne klart å lure naboene?

Min påstand er at det på øksendal har skjedd en eiendomsvindel mellom ca 1920 og ca 1970 jeg tror da at det i hovedsak er eiere av to bruk som står bak svindelen. Disse brukene er da markert med rødt i lista til høyre og her følger da en forenklet historie av hvorfor en slig svindel kan har foregått på tross av at vi i Norge har ett av verdens beste rettsystem.

Jeg opplever at den aktuelle svindelen er så bra gjennomført at jeg tror at det er snakk om en hjerne bak. Jeg vil i det følgende bruke navnet "Bruker7" om vedkommende som har tenkt ut svindelen fordi jeg tror at det er de som har bodd på bruket som jeg kaller 3Monen men som er omdøpt til 7Myran en gang på 1900-tallet som egentlig står bak de store tapene som mitt bruk har lidd. Omtrent på den tida som Bruker7 leide et hus på Monen så var den en som jeg kaller "Bruker3" som flyttet inn og leide nabohuset DerHeime. Jeg mener da at det er disse to brukerne og deres etterkommere som er hovedrøverne på Øksendal, men det er da også andre som har fått økt eiendommen sin betraktelig i den aktuelle svindelen, men jeg tenker da at disse er  såkalte "venner og familie" som har fått "lønn" for å støtte svindlerne. De har med andre ord hatt en mer passiv rolle og selv erkjenner jeg at hvis man blir tilbudt å eie ting fra folk som sier de representerer offisielle myndigheter så har jeg forståelse for at noen har takket ja. Men jeg mener da at etterslekta ikke nødvendigsvis skal eie eiendommer som man klart kan bevise er stjålet fra andre eiendommer i forbindelse med den aktuelle svindelen omkring 1960.

Generelt tror jeg at Bruker7  har fått støtte for svindelen av naboer ved å dele ut rundhåndet av den eiendommen som da er stjålet fra noen få bruk. Men det er da i utgangspunktet vanskelig å tenke seg at en leieboer på et bruk på Øksendal har fått så stor inflytelse i hele Øksendalen etter at han sannsynligvis flyttet til Monen/Myran en gang etter at Elias Olsen døde i 1904 og dattera hadde tatt over. Mitt generelle inntrykk av denne slekta er at det er folk som har klart å skaffe seg innflytelse ved at de er flinke til å markedsføre seg selv de fleste steder.   

Hvem var Per T Haughom?

Om man skal forstå eieendomssvindelen i Øksendalen trenger man først og fremst å forstå mannen som jeg her vil kalle Per T Haughom men som også kalles Peder i endel dokument. Han bodde på bruket 7Myran som da opprinnelig hette 3Monen og var da far til Salve som jeg tror er hovedsvindleren. Det å kjenne en person handler da litt om hvor vedkommende kommer fra. I Sirdal 4 og i et hefte kalt Haughom kapell kan vi lese om denne personen som man påstår var født i Kvinlog og gjorde senere en karriere i Øksendalen og andre steder. Kartet til høyre viser hvor han har flyttet, først til Haughom hvor han etter skal ha giftet eg med ei odelsdatter på Haughom før han flyttet til Øksendal.

Merk her at personen heter Peder i overskrifta men Per i teksta. Det aktuelle heftet er da trykket etter at Per var død og kapellet var bygd og hensikten synees å være å skryte av Per som da sannsynligvis ikke har hatt så mye med kapellet å gjjøre. Selv tror jeg da heller ikke at Per har eid så mye som dverse dokumenter forteller at han har eid, men poenget jer er at om man i ettertid har har tilegnet ham mer eiendom enn det han virkelig hadde, så bør man vel skryte litt av personen for at historiene skal fremstå som troverdige. Uten at jeg vil gå i detalj vil jeg bare her si at jeg ikke skjønner at folk og dommere kan tro på de ulike historiene om Per T Haughom. Jeg vil her bare nevne at Sirdalsvannet er ca 5 km bredet ved Sporkland og jeg fatter da ikke at noen kan tro at Per har hengt opp en laupestreng tvers over Sirdalsvannet.

Nå er det uklart når Per flyttet til 7Myran på Øksendal men i Sirdal 4 i kapittelet for Haughom kan vi blant annet lese det som er vist i rammen nedenfor til høyre.

Jeg vil heller ikke her gå i detalj knyttet til de aktuelle påstandene i denne teksten. Det er da ikke mi slekt og og om de som i dag bor på dette bruket mener at det her er snakk om ei sann brukshistorie ønsker jeg ikke å starete en diskusjom om hva som er sant. Men jeg tror da at første slektsledd (Johannes Olsen) og andre slektsledd (svigersønnen Per T Haughom) er oppspinn. Men det er da et faktuem at det på dette bruket ble født en Svein Person(?) som har drevet bruket, men jeg tror da at han da ikke var sønn av Per T. Haughom. Det er ellers typiske for enndel slektshistorier at mange drog til USA eller andre stedere langt unna, og det betyr da at det er vanskelig å sjekke om folk virkelig har levd. Jeg har da ikke tatt meg til å sjekke om disse personene virkelig har levd.

Hovedfokus her er hvor Per T Haughom kom fra og hva han har eid i ulike faser av livet. Teksten til venstre sier da at han eide bruknummer 2, 3 og 9 på Haughom i tillegg til to skogteiger undr Skibeli. Teksta ovenfor forteller da at han har eid noe skog på Sporkland. På karten her jeg da markert hvor disse bygdene ligger men ikke prøvd å tegne inn de aktuelle eiendommene. Det fortelles da at Per T Haughom " var en uhyre driftig person", men jeg har da problemer med å forstå hvordan det kunne resultere i at han ble eier av store eiendommer i ulike bygder uten at jeg har funnet troverdige tinglyste dokument knyttet til disse eiendommene.

Her vil jeg da konsentrere meg om de eiendommene han sannsynligvis underla seg etter at han ifølge teksta til høyre flyttet til Øksendal i 1905. Det var da året før Salve ble født og selv tenker jeg da at det var omtrent på denne tida at Per T Haughom tok over bruk 3Monen som da senere er blitt omdøbt til 7Myran. På satilittbildet ovenfor har jeg markert noen områder knyttet til Øksendal som han eller sønnen har eid og spørsmålet her er da hvordan er det mulig for en innflytter fra nabobygda Haughom å ta over så store eiendommer på Øksendal uten at naboer på Øksendal har reagert. Mitt svar på det spørsmålet er da at jeg tror at Per T Haughom egentlig var en innfødt Øksendalsgutt og det er da letter for den som er arving til noe i ei bygd å ta over mer uten at det vekker mistanke.

Det første som Per T Haughom overtok på Øksendal var da bruk 7Myran og allerede i 1900, fire år før han flyttet til 7Myran har han da skilt ut to tomter fra Monen (30-155 No04). Selv mener jeg at det var eier av 1Derheime som foretok denne utskillingen og det aktuelle pantedokumentet er da forfalsket i ettertid.

Det neste vi kan lese om som har vært eid av Per/Salve er  et stort område langs Sirdalsvannet med navnet Strandskogen skal være skyldelt i 1929 (40/448 No20) Selv om tinglysinga er uklar og synes å være en forfalskning, så synes det som om jordskiftekontoret i Flekkefjord har aksepterty at Salve P Haughom(fra 7Myran) og Jonas T. Øksendal(fra 14DerFramme) var eiere før skiftet og det ble da delt ut til diverse personer sannsynligvis gratis. Hovedspørsmålet her er da hvordan Salve eller eventuelt faren Per ble eier av dette store området som i hovedsak var utmark, men det inkluderte også 653Strandskogen som da var innmark og hadde eget bruksnummer fra 1838.

Til 7Myran er det da også knyttet en stor utmarksteig helt nord på Øksendalsheia (egentlig på Ovedal sin side av Tollaks-vassdraget) som jeg har markert på bildet ovenfor. Dette ble da tildelt sønnen Salve i forbindelese med "overjordskiftet" omkring 1960. Det er da så vidt jeg vet ingen tinglyste dokument som forklarer hvorfor 7Myran har eiendomsinteresser så langt nord, og det hele tyder da på at eierne av 7Myran har vært flinke til å øke sin eiendom der de har sett en mulighet.

Det mest uforståelige eiendomsforholdet som Per T Haughom har hatt er vel en større teig på Jødestøl som tilsynelatende er kalt Galthom. Geografisk er det knyttet til Jødestøl, men i matrikkelen er det da overført til Ovedal. I pantebøkene fra 1912 finner vi da en skjøte med følgende innhold:

Skjøte Undertegnede Peder A Thoresen Haughom sælger skjøte og overdrager heved på vegne av min hustru Karen Oline Salvesd Ovedals vegne den hende med skjøte av 2 februar 1894 tilhjemlede anpart i Ovedal under grno 61 brno 6 av skyld 0 mark 6 øre med paastaaende huse og tilliggende herligheter og rettigheter til Salve Andresen Ovedal for den kjøpesum kr 1150 elleve hundre og femti kroner. Da kjøpesummen er betalt meddeles benevnte Salve Andreson Ovedal dette eiendomskjøte for sig hustru og børn, paa ovennevnte gards og bruksnummer i Bakke sogn og tinglag og forbliver jeg kjøberens hjemmelsmand efter loven. Ovedal ? Januar 1912 Peder T Haughom Karen Oline Salvesd Ovedal m.p.p.  (36/194 No33).

Det er ting som tyder på at det som Sirdal4 kaller "6Liæ" på Ovedal (s 430) egentlig er bruksnummer 1 på Jødestøl og jeg vil komme tilbake til et skjøte hvor ei ved navn Karen har kjøpt dette bruket. Men alt som står om dette bruket i Sirdal 4 tyder på at man her har en svindel hvor forfatteren i ettertid har diktet opp bruket 6Liæ og Galthom (s432) som sannsynligvis begge er knyttet til bruknummer 1 på Jødestøl. Jeg vil komme tilbake til dette seinere siden jeg tror at min oldefar delte et bruk på Jødestøl med Karen.

Her vil jeg bare oppsummere med at det vel synes å at det vel er for god til å være sant at Per T Haughom først giftet seg til hovedbruket på Haughom og eide mye der før han så giftet seg til hovedbruket på Jødestøl og dermed ble storeier også her. Til slutt endte han da opp på Øksendal mellom disse to bygdene hvor etterslekta eier 7Myran som fremstår som et av de største brukene i dag. Noen vil vel kanskje være enig om at det høres utrolig ut, men hvis han var så uhyre driftig som Sirdal 4 sier, så kan det vel være mulig? Generelt synes jeg at det er ok at naboer tenker best mulig om sine naboer, men jeg har problemer når jordskiftedommer fra Flekkefjord tilsynelatende ikke var villig til å vurdere om det som er skrevet om Per T Haughom er en svindel. Jeg har da hørt ei annen mulig historie som jeg mener forklarer hvorfor han klarte å etablere seg på Øksendal sør for elva uten at naboene opplevde det som mistenkelig.

 Var Per T bror av Lars Kristian?

 Bildet til venstre er hentet fra Sirdal4 (s278) og viser Lars Kristian Larsen (1862-1954). Lars Kristian var da en nær venn av Bestefar og mye av det jeg har hørt fra min slekt om forholdene på Øksendal fra tida før Bestefar flyttet til Øksendal, stammer nok fra Lars Kristian. Lars kristian har da selv bodd i det huset jeg bor i, men siden han var fra 7Vodlen flyttet han tilbake dit omkring 1915 og bodde der til han døde.

I Sirdal4 kan vi videre lese (s276):
 Vodlen Bnr. 15
Dette er det andre av de to brukene i Vodlen. Det ble utskilt fra bnr. 16, «Haugen» ved skylddeling i 1855 og 1858. Den første oppsitter her var Lars Pedersen Øksendal.....
1) Lars Pedersen Øksendal, f. 4.11.1821, død 30.10.1903, ..
Gift 1) den 18.6.1849 med Valborg Torgrimsdatter Seland ... Barn:
1) Per Tobias Larsen, f. 1.2.1850. Dro i 1868 til Amerika hvor han kalte seg Larson. ....
Gift 2) den 27.12.1851 med Antonette Olsdatter Øksendal, ....Barn:
2) Valborg Larsdatter, f. 3.12.1853, gift 14.6.1875 med Ole Iverson Haughom II, bnr. 4.
3) Ole Andreas Larsen, f. 4.10.1859,
4) Lars Kristian Larsen 27.12.1862, se senere. ....

Innledninga her om at Vodlen ble utskilt fra Haugen i 1855 er etter min mening tull, og det vil jeg da bevise andre steder. Men jeg tror da at det er sant at det på Vodlen bodde en som hette Lars som da fikk sønnene Per Tobias og Lars Kristian. Bildet til venstre viser den yngste Lars Kristian og bildet til høyre viser da en Per T Haughom: Det er da ikke bare meg som mener at her er visse " familielikhet". Jeg har da hørt fra mine kilder at Per T Haughom ikke var født i Kvinlog slik som Sirdal4 sier, men på 7Vodlen og han var da i tilfelle var eldstesønn og odelsgutten på dette bruket. Jeg har videre hørt at han reiste bort når han ble voksen. Sirdal4 forteller at han reiste til USA og forble der. Men jeg har da hørt at han reiste til Sverige og det kan da være en årsak til at han kalte seg "Larson" i stedet for "Larsen". Det er ellers påfallende mye svenske formuleringer i f.eks. heftet Haughom kapell og endel av de tvilsomme dokumentene jeg har funnet er da tilsynelatende skrevet på  en svensk skrivemaskin med svensk 'ö'. Nå har jeg naturligvis lite konkret å vise til når det gjelder historia til PerTobias, siden etterslekta forfekter en annen historie. Siden de sannsynligvis har skrevet om historia, har de nok også fjernet alt det som støtter det som jeg menere er den sanne historia. Men jeg tror da at Per Tobias har flyttet til Øksendal på et eller annet tidspunkt omkring 1906 da Salve Person Haughom ble født. Mora Karen var da 44 år og Per Tobias var da 56 år.  Så langt jeg forstår har han ikke bodd på Haughom slik Sirdal4 sier, og jeg tror vel også at han har vært ungkar inntil han traff Karen siden jeg ikke har hørt om andre arvinger enn Salve til 7Myran.

Om vi så i  Sirdal4 sjekker det bruket hvor Per T Haughom bodde til han døde, så finner vi:

 Myran Bnr. 7
Dette bruket ble utskilt fra bnr. 1, «Der aust», ved delingsforretning av 4.10.1805. Det var Ansten Sigbjørnsen Øksendal som da delte gården sin mellom sønnene Sigbjørn og Torjei. ...
3) Bernt Tobias Tønnessen Øksendal f. 10.11.1853....Bernt Tønnessen Øksendal kjøpte gården i 1880. Før den tid hadde han i ca. 5 års tid bodd på Listøl, bnr. 4. De 2 eldste barna er således født der. I året 1900 kjøpte han et bruk på Midtfjellså i Nes og flyttet dit. Bruket her på Øksendal solgte han til Per Toresen Haughom hvis sønn Salve ble den neste brukeren......
4) Salve Person Haughom, f. 16.1.1906, ....Barn:
1) Per Arnold Salvesen, f. 15.8.1939, død 10.2.1947.
2) Marta Salvesdatter, f. 8.7.1941, gift med Odd Høgetveit. Bosatt: Kristiansand.
3) Karin Olaug Salvesdatter, f. 13.4.1945, gift med Kåre Olsen. Bosatt: Borhaug på Lista.
4) Reidun Salvesdatter, f. 3.10.1948, gift med Steinar Tønnessen. Bosatt: Borhaug på Lista.
5) Alfhild Salvesdatter, f. 15.4.1948. Bosatt: Drammen.
6) Per Roald Salvesen Haughom, f. 13.11.1950, ugift. Sønnen Per Roald overtok gården i 1974.

 Generelt vil jeg bare bemerke at det er påfallende at Peder T Haughom ikke en gang er oppført som bruker på dette bruket og det er da et slags "sort hull" i driften av dette bruket fra 1900 da Bernt (er sannsynligvis spøkelse?) solgte og forlot bruket og til sønnen tok over en gang mellom 1929 da faren døde og 1938 da sønnen Salve giftet seg. Jeg mener da at det som kalles "7Myran" i dag egentlig hette 3Monen og det var da eid av dattera av Elias Olsen inntil Salve tok over. Denne eiendomsoverføringen er sannsynligvis illegal siden jeg ikke har funnet tinglyste dokumenter som forklarer overgangen.

På bildet til høyre befinner 7Myran/3Monen seg rett nord for den større rosa firkanten. Hovedpoenget her er å finne ut hvor Per T Haughom har levd etter at han vente tilbake til Øksendal og til han døde i 1929. Bakgrunnen for mine spekulasjoner her er da at Per T vart en eldre bror av Lars Kristian. Per T tilbrakte da mestedelen av sitt yrkesaktive liv i USA eller Sverige og kom så hjem på begynnelsen av 1900-tallet. Kanskje var disse brødrene de formelle eierne av 7Volden og 8Resbrekka som var administrert av Lars Kristian mens han selv hadde bodd en tid på 1Derheime fordi han var gift med dattera der. Det var da minst 3 hus knyttet til det som disse brødrene eide, og jeg tror vel at det var en avtale mellom brødrene at Lars Kristian skulle ha 7Vodlen mens Per T skulle få 8Resbrekka . På bildet har jeg tegnet to firkanter som jeg tror begge tilhørte 8 Resbrekka. Den historiske grunnen for at dette bruket var delt slik var at den første som eide dette bruket ønsket å bo "hjemme" selv om han hadde hoveddelen av jorda si sør for elva.

Problemet for Per T da han kom hjem, var at jord og hus sør for elva sannsynligvis var opptatt av andre som kanskje hadde et slags "hevd" på dette bruket siden han vel hadde vært hjemmenfra i mer enn 30 år. Jeg tror da at Per T har bodd i ulike hus, men etter at Elias Olsen og kona Olena døde (1912) har han sannsynligvis fått leie husene på 3Monen. Det er da nabohuset til 8Resbrekka og i ettertid har da sønn til Per T disponert begge disse brukene. Jeg tror da at naboene på Øksendal ville ha protestert om en utenforstående som er født på Kvinlog og som eide et hovedbruk på Haughom, skulle ta over bruk 3Monen og 8Resbrekka på begynnelsen av 1900-tallet. Men om det var snakk om en hjemvendt odelsgutt til 7Vodlen som på et tidspunkt flyttet inn i et nabohus til 8Resbrekka som han kanskje også var arving til, så er det ikke sikkert at man protesterte. Jeg vet da at forholdet mellom Per T og hans yngre bror Lars Kristian ble sterkt forverret etter at den aktuelle svindelen ble iverksatt, men det ble da sannsynligvis bare oppfattet som en intern familiekonflikt av naboer og det er da ikke vanlig å blande seg inn i slike ting.

Kanskje hadde det også forblitt en intern familikonflikt om ikke man også hadde involvert folk knyttet til jordskiftekontoret. Det er f.eks. skrevet i heftet Haughom kapell (se ovenfor) at "Per var en allsidig og tiltaksam kar som slo på litt av hvert". Sannsynligvis har han også skaffet seg venner ved jordskiftekontoret i Flekkefjord og kirkekontoret i Bakke som da har vært villige til å gjøre noen "rettinger" i diverse dokument som han da har hevdet var feil. Det hele startet kanskje med noen mindre endringer av bruksnummer innen en familie (7,8 og 15), men sannsynligvis har det så utviklet seg til større endringer. Sannsynligvis har man da også truet med å "slå på litt av hvert" eller avsløre tidligere mistak om man ikke fortsatte å skjule de endringene som var gjort med nye endringer.

Det som er skrevet her er da mine spekulasjoner knyttet til hvorfor Per T har gjort det jeg tror han har gjort. Jeg kan da ikke bevise det jeg skriver her, men håpet er at det skal få naboer og andre som tror at Per T var en helt, kanskje hadde sine feil han også. Jeg tenker at Per T har følt at han er blitt frarøvet noe og senere har han vell hatt problemer med å få tilbake den han mente han hadde odelsretten til siden han jo var eldre enn den hjemmeværende sønnen. Jeg tror ikke at Per T tenkte at han som eldste sønn burde arve hovedbruket 7Volden, og jeg kjenner heller ikke til at han har gjort noen forsøk på å kaste ut broren fra det som senere ble kalt 15Vodlen. Jeg tror at utgangspunktet at brødrene var enige om at hvis det viste seg at Per T hadde rett på å overta eiendom etter mer en 30 år i utlendighet, så måtte det være 8Resbrekka han burde konsentrere seg om. Men her var det da andre som hadde drevet jorda i alle år og bodd i de to aktuelle husene.  Jeg tror da at Per Tfikk problemer knyttet til ønsket om å få overta eiendommer på Øksendal da han flyttet tilbake hit. Men ideen som da til slutt gjorde ham til brukseier var da å gjøre manipuleringer med bruksnummer.

Starten på svindelen med bruksnummer?
Sannsynligvis er det Per T Haughom som er årsaken til at svært mange bruk på Øksendal byttet brusnummer på begynnelsen av 1900-tallet. Jeg tror at etter at han hadde flyttet inn på 3Monen, så har han tenkt ut følgende plan. Han kunne ikke ta over 7Vodlen hvor hans yngre bror var etablert. Men i stedet for å kjøpe det bruket han selv bodde på kunne han kanskje overbevise folk på jordskiftekontoret om at han nå bodde på det bruket som hadde tilhørt Vodlen. Da det var 3 hus knyttet til gamle Vodlen men bare to bruksnummer, fikk han da sannsynlig gjennomslag for ideen om at han som eldstemann fikk med seg bruksnummer 7 og da kunne kalle sitt bruk for Myran. Det opprinnelige bruket fikk da nytt navn 15Vodlen og hustomta i det gamle tunet nord for elva fikk da beholde bruksnummer 8 og fikk navnet 8Vodlen. Hun som den gangen eide det bruket Per T bodde på, visste sannsynligvis lite om den aktuelle brukshistoria og på en eller annen måte har han da klart å "arve" bruksnummer 7 siden han var eldst og så knyttet han dette til "sitt nye bruk" som han da gav et nytt navn 7Myran i stedet for 3Monen. Han måtte da finne et nytt bruksnummer til broren sitt bruk og da valgte han da 15 som var ledig i påvente av at bruk 14DerFramme eventuelt ville bli delt.

Men det var også et problem knyttet til bruksnummerene 2 og 3 som da var knyttet til det gamle bruket som hette Monen og som var eid av DerHeime. Svindelen så langt hadde medført at Monen nå hadde mistet halvdelen av jorda. Bruksnummer 3 måtte da fjernes og "formelt" skjedde det først i 1947 da punkt 23 forteller at bruk 3 og 4 er sammenføyet (M3), men i praksis skjedde det da 7Myran ble "skapt". Det var da videre et ønske om å fjerne alle minnene etter et bruk kalt Monen og derfor ble 2Monen som Bestefar kjøpte omtrent på denne tida overført til "glemmeboka" Dette skjedd da ved at 21Nosebakken ble omdøpt til 22Monen og så har man utelatt bruksnummer 2 i alle senere offisielle dokument som f. eks. overjordskiftet omkring 1960.

Svindelen har med andre ord begynt som en liten intern justering av bruksnummer i ei slekt, som da har skalert fordi de fleste justeringene skapte nye problem som så i sin tid måtte skjules med nye justeringer. "Totalsummen" av de justeringene som jeg har nevnt så langt er at to bruksnummer er forsvunnet (2 og 3) ett nytt er tatt i bruk (15) men viktigst er kanskje at den store firkanten på flyfotoet, som jeg tror hette Resbrekka mistet bruksnummeret sitt. I ettertid har svindlerne kaldt denne eiendommen for 11Myran og den er da sannsynligvis innlemmet i det som senere har vært disponert av Salve P Haughom. En annen forvirrende ting her er at større deler av denne eiendommen synes å være overført fra Øksendal til Haughom i forbidndelsen med den aktuelle svindelen. Men det området hvor husene stod har fått navnet 11Myran. og er sannsynligvis i ettertid overtatt av sønnen til Per T.

Et annet problem var at navnet Resbrekka  ifølge diverse gamle tinglyste dokument var et bruk som tilhørte Vodlen. Kanskje har det blitt et press mot brukerne på 7Monen om å "levere tilbake" Resbrekka til Vodlen. kanskje har et eller annet " klokt hode" tenkt at slike ubehagelige krav kanskje kan løses en gang for alle ved å "flytte navn". Det er et faktum at Lars Kristian på 15Vodlen en gang bodde på 1DerHeime og i den sammenhengen har han nok også brukt beiteområdet og jorder i området som kalles Klomran nord for tunet. Hvorfor ikke da si at en del av Klomran egentlig heter Revsbrekka siden det ligger sør for Revura og så lage til en historie om at det var dette området som var eid av 15Vodlen. Resultatet finner vi da beskrevet i Sirdal 4. Et problem her var at det aldri har vært hus oppunder Revura, men det var det da ikke noe vits i å fortelle om dette til "sekretæren" på jordskiftekontoret som etterhvert fikk hendene fulle med å justere kart og dokument slik at de stemte med den virkeligheten som sannsynligvis hadde sin opprinnelse hos Per T eller sønnen Salve P.

Den aktuelle "flyttinga" av Resbrekka/Revsbrekka kan synes å være en liten justering siden det aktuelle området i Klomran har liten verdi sett fra en landbruksmessig synsvinkel. Men samtidig er det noe en av de mest geniale justeringene som svindlerne har gjort siden den skapte splid mellom de to hovedbrukene som da ikke lenger utgjorde en felles front mot svindelen. Jeg tror da ikke at Lars Kristian som bodde på 7Monen og som tidligere hadde bodd på 1DerHeime støttet den aktuelle overføringa og det er vel også ting som tyder på at den først kom til overflaten etter at han døde i 1954. Jeg har da fra Bestefar alltid hørt at han og Lars Kristian var enige om eiendomsforholdene på Øksendal, og når han i ettertid omtalte den aktuelle svindelen, så la Bestefar ofte til: "Der hadde ikke skjedd om Lars Kristian hadde levd". Men poenget her er da at det var andre enn Lars Kristian som representerte Vodlen da utmarksjordskiftet sluttet enn da det startet. Jeg har da hørt fra Bestefar at Anton Larsen, sønn av Lars Kristian, ble så påvrket av Salve Person, sønn av Per T, at enigheten mellom de to gamle hovedbrukene ble omdannet til en diskusjon om hvem som skulle eie Revsbrekka.  

Nå har jeg ikke selv truffet hverken Per T eller sønnen Salve Person, men jeg har da truffet barnebarnet til Per T som da heter Per R. Visse egenskaper kan sannsynligvis arves i flere generasjoner, og generelt vil jeg si at jeg har fått et klart inntrykk av at "sannheten" om brukene på Øksendal tilsynelatende finnes hos slekta fra Myran. Ingen naboer eller jordskiftedommere tør tilsynelatende å være uenige med denne sannheten. I vår tid har Per R en forholdsvis sterk innflytelse på hva som er sannheten om brukene på Øksendal, og jeg har derfor ikke noen problemer med å tenke at hans farfar Per T har klart å overbevise noen svake sjeler på jordskiftekontoret i Flekkefjord om at man burde gjøre noen "ukonvensjonelle endringer" i f.eks. bruksnummerene fordi de som fantes før svindelen ikke var "formålstjenelige". Jeg vil ellers bare nevne at vi som var til stede i jordskiftesaken om Klomran som ble avsluttet i 2011 fikk en overbevisende demonstrasjon av at den aktuelle dommeren fra Flekkefjord var helt "prisgitt" Per R Haughom og Sven Haughom i forhold til det å velge hvilke brukshistorie han ville tro på. På det siste møtet ba han rett og slett disse to "motparten" om å fortelle meg hva som var den "rette" brukshistoria som vi da finner i Sirdal4 som jeg da mente var skrevet av far til Per T Haughom. Tanke min er da at selv om kontorfolk på et jordskiftekontor kan villedes til å gjøre endringer med bakgrunn i argumenter fra bare en part, så tenker jeg at de som er utdannet jordskiftedommer og også opptrer som slike er forpliktet til å høre på argumentene fra begge partene før man fatter vedtak.

Målet here r ikke å kritisere en tidligere jordskiftesak, men å sette spørsmålstegne med myten om at det er umulig for en svindlere å gjøre store og vidtrekkende endringer i eiendomsforholdene på Øksendal uten at naboer og andre vil protestere. Min påstand her er da at det som alle som ikke er direkte involvert i den aktuelle konflikten vel vil karakteriseres som "rot med bruksnumer" utover det man bør tillate på et seriøst jordskiftekomntor, har skjedd omkring 1920, og jeg har da her prøvd å forklare den mennesklige sida av hvorfor det skjedde. Vi er vel alle enige om at slike justeringer med bruksnummer som får store konsekvenser for eierfiorhold ikke bør forekomme i rettstaten Norge. Men når det da er noen som påstår at det likevel har skjedd, så har jeg problemer med å forstå den motstanden jeg har opplevd fra en dommer i Flekkefjord og endel naboer mot at en uavhengig rett skal se nærmere på om det har skjedd en svindel eller ikke.

Konklusjonen knyttet til denne relativt lange ugreiingen om hvem Per T Haughom var, er da at der er feil å konkludere med at han må ha tilegnet seg eiendommen sine på Øksendal på legalt vis med følgende begrunnelse: Hvis ikke disse store eiendomsoverføringene er legale så ville naboer ha protestert og jordskiftedommere i Flekkefjord ville ha tilbakestilt eventuelle svindelforsøk.

Hva slags menneske var Per T Haughom?

Når man diskuterer ting i en jordskiftekak er det vel ikke mulig å se bort fra mennesklige sider hos de som har vært involvert i tidligere historie. I min første sak som jeg reiste ved jordskiftekontoret i Flekkefjord, så konsentrerte jeg meg om dokumenter og fysiske forhold og opplevde vel at dommeren ikke tok noe av det jeg sa alvorlig. Dette skrivet er da et av flere innledende skriv hvor jeg konsentererer meg mer om det jeg vil kalle mennesklige forhold. Jeg tror da kort fortalt at dommeren valgte å tro 100% på motparten fordi de bygget sine argument på det som stod skrevet i Sirdal4 jeg mener er sterkt preget av to personer, nemlig Per T Haughom og hans sønn Salve P Haughom. Skal jeg ha noen håp om at dmmere og naboer skal lytte til meg i den neste jordskiftesaken, så ser jeg ikke noen vei utenom å så tvil om autoriteten til de autoritetene man har brukt så langt. Spørsmålet mitt her er da om Per T Haughom var så bra som ovennevnte skriftlige kilder forteller. Jeg vil da innledningsvis si at jeg ikke tror at "Per Toresen var en uhyre driftig person." slik vi kan lese i Sirdal 4 (se ovenfor). Men han var sannsynligvis en kreativ person som satt igang mye forskjellig og har da også lyktes å bli eier av endel eiendommer på Øksendal.  

Stod han bak et mislykket veiprosjekt?
I skriftlige kilden finner man mye positivt om Per T, men jeg har da hørt diverse annet fra mine kilder. Jeg tror f.eks. at han kan være knyttet opp mot det som jeg tror var et mislykket veiprosjekt mellom Haughom og Ovedal. Sør for elva i det området som jeg kaller 5Håbakken kan vi i nordøst finne starten på ei veistubb på et par hundre meter som da ender i ura på østsiden av Øksendalselva. Bildet til høyre viser da start og stopp av en veibit som er brei nok til biler. Jeg har da hørt at Per T Haughom var initiativtaker til en brufri vei fra Haughom til Ovedal og den aktuelle vistubben som ikke synes å tjene andre hensikter kan da være en start.

I pantebøkene har jeg videre funnet en "Kontrakt ang. veianlegget Haughom-Sandvant, tingl. 1935"(46/169No 31) Jeg har vel aldri hørt om noenj som virkelig har forstått hensikten med denne kontrakten og selv fatter jeg ikke at de oppgitte personene fra dalføret vårt kan ha vært intereessert i å gi arbeidstid og penger til en vei som ender på Sandvand. Men jeg har da hørt at denne kontrakten kanskje er en omskrevet kontrakt av et veiprosjekt mellom Haughom og Ovedal og da er den mer forståelig. Et problem er tinglysingddato, men med bakgrunn i mye annet mistenkelig i omtalte pantebøker så ser jeg ikke bort fra at annlegsperioden var i 1920 årene mens Per T fortsatt levde. Fra den aktuelle teksten har jeg da klippet ut følgende:

No 31
Kontrakt ang. grunnavståelse m.v. til veianlegg Haughom - Sandvand verdisatt til kr 20000...
Tegnet bidrag:
  25   4 Espetveit Kristian Johnsen
  25   7 Espetveit Enok Espetveit
  25 23 Haughom Torkel A Ovedal
500 20 Øksendal O.T. Dahl
100 24 Øksendal Peder P Haughom
  20 11 Øksendal Bertine Feed
    5 13 Øksendal Bertha Haughom
  50   ? Øksendal Torkel A Øksendal
100 29 Haughom Johan Høyby Haughom
100   4 Haughom  Andr A Øksendal
(sum 950 kroner  og arbeidsbidrag på 6 Vår og 10 Høst  fra de fleste av 62 bruk)
Det lovte arbeidsbidrag, jord og skogskade, samt gjenholdt ydels på betingelse av at den av Eikestøl opskrevne veilinje over ....Veien må ikke legges på østsiden av våningshusene (Thor Skibelis anmerkning)

Det er mange detaljer i aktuelle skriv som tyder på justeringer, men jeg vil ikke kommetere disse her. Jeg vil bare si at jeg tror at Per T Haughom sannsynligvis er endret til Peder P Haughom og  Salve P Haughom synes da å være tilføyd som en av de mange som ikke har bidratt med penger. Som antydet med grønn tilføyelse så er det totaklt snakk om ca 62 personer som da har bidradd med i størrelsorden 16 arbeidstimer hver. Men jeg synes f,eks. at det er endel mistenkelig med både navn og arvbeidstid og jeg stoler da ikke på at lista er autentisk. Men jeg tror faktisk at det kan være rett at man har hatt et veiprosjekt kalkulert til 20 000 fra Haughom til Ovedal og at f.eks O.T. Dahl har bidratt med 500 kroner til dette prosjektet. Til sammen viser da lista at man fikk inn 950 av totalt 20 000 og det kan vel tenkes at de aktuelle pengene ble brukt til  veistubben som er vist på bildet. Merk at jeg ikke har noe annet en muntlige overleveringer som tyder på at Per T Haughom var leder for dete veiprosjektet, men om så var føler jeg at endel brikker faller på plass knyttet til ting som jeg ellers oppfatter som uforståelig. Jeg tenker da at det er sønnen Salve P Haughom som har gjort ulike justeringer i aktuelle pantebøker og også sørget for at nåværende tinglysing er tinglyst etter at Per T. Haughom var død.

Lønningsfond
En annen tinglysing som kan kobles til Per T Haughom som en populær arbeidsgiver er en tinglysing fra 1912: 36/261 No5 Den kan kanskje kobles opp mot følgende sitat i Haughom kapell: "Han hadde lett for å få folk og var godt likt som arbeidsgiver." (gjengitt ovenfor). Dette dokumentet er da bare en kvittering for penger som er sendt til et Lønningsfornd. Side det meste ellers er uklart mener jeg at den mest sannsynlige bakgrunnen for denne tinglysinga er at sønn til Per T Haughom kanskje har ønsket å ha noe å henvise til for å underbygge at faren var "godt likt". Merk at disse pengene er sendt fra folk som sannsynligvis var kjenninger av Per T og det aktuelle dokumentet forteller på en måte om en snill arbeidsgiver/arbeidsleder som da sender penger til en som skal være formann i lønningsfondet. Jeg betviler da at det har eksistert et slikt lønningsfornd, men det aktuelle dokumentet vitner da om en slags ukjent velgjører som tenker på arbeidernes beste som da sender pengene fra Haughom-området.  

"Semja" - en kreativ måte å underlegge seg ny jord
Det kunne vært trekt fram mange tinglyste dokument som forteller om Per T sine aktiviteter og som vel også forteller hva slags menneske han var. Her vil jeg da trekke fram et dokument som har følgende beskrivelse i matrikkelen M7: 
12 Semja (overenskomst) av 11/9-1919 thl.30/1-20 mellom Peder T. Haughom og Torkell Netland ifl. fuldmakt for Ole T. Dahl om furuskogteiger i "Bratteli" 38/267

Selve teksta er kort og i sin helhet gjengitt her:

No23 Semja Aar 1919 den 11te September vart underskrivne Per T. Haughom eigar av gr.nr 48 br.nr 7 "Myran" og Ole T.Dahl - eigar av gr.nr 48, br.no. 20 Øksendal i Bakke herad samd um aa gaa upp bytelina og setja ned steinar millom fureskogteigane aat dei tvo bruki i "Bratteli". Partane vard samd um aa faa med Elias E. Øksendal og Ole G. Øksendal, som eldre og paalitande Kjendtmenn til å syna eller peika paa bytelina. Etter at partane hadde gjenge upp lina og etter uttak fraa dei nemde menn, vart dei samde um at byte skulde gaa såleis:
Fraa ein eldre bytestein nedanfor undre kant av eit svart svaberg yvst i "Bratteli" derfra i rett lina etter 11 - elleve - nedsette steinar nedetter "Bratteli" paa venstre side av eit skod (dalsøkk) - gjeng øve skodet nederst og tvers yver Køyrevegen og ned til øvre Kant av ein holme i Øksendalslselvi - i retning mot upsedraget i "Hellebrekka". Bytelina held ogsaa fram i same retning fraa "Bratteli" og uppyver "Brynane" til skoggrensa paa fjellet. Denne semja skal vera endlig.
For Ole T. Dahl Torkell Netland ifølge fuldmakt         Peder T. Haughom

No24 Fuldmagt Serenson & Dahl, general Merechandise Vinoqua? Wise 1Aug 12-1916
Hr. Torkel Netland, lendsmand i Siredalen, Tonstad pr. Fl-Fjord Norge
Jeg giver dig heved magt og myndighed til paa mine Vegne at opprette skiftet mellom mig og Peder Toresen i Bratteli  Tegnet O.T. Dahl

 Merk først at dette er et eksempel på at hovedpersonen vår har to navn: Per T og Peder T, og selv tror jeg at svindlerne kanskje har prøvd å omdøpe ham fra Per til Peder uten å lykkes. Men jeg har da ikke hørt at noen mener at det her er snakk om to ulike personer. Nå er det videre oppsiktsvekkende at man her tilsynelatende foretar en skyldeling uten å bruke godkjente jordskiftedommere men lager til ei "Semje" mellom en part og en lendsmann fra nabosognet som da er sagt å representere en person som bodde i USA og som sannsynligvis heller ikke  eide noe på Øksendal den gangen. Bruksnummer 20Flåda var den gangen ikke tatt i bruk, men det var vel omtrent på den tiden at man omdøpte 6Flåda som Bestefar senere kjøpte, til 20Flåda. Videre har jeg også nevnt at 7Myran er et nytt navn på 3Monen og det er da heller ikke noen troverdige offisielle dokument som tyder på at hvis det virkelig var 4 personer som vandret rundt og fant/satte ned byttesteiner i 1918 så var det sannsynligvis ingen av disse eiere eller representanter for eiere i det området de vandret. Selv mener jeg da at alt med den aktuelle tinglysinga tyder på at det er en illegal tilføyelse i ettertid som sønnen til Per T står bak. Men så lenge det finnes dommere i Flekkefjord som mener at Per T var en reell eier av større eiendommer i Øksendalen, så mener jeg art det er relevant å se litt nærmere på de dokumentene som etterslekta hans mener beviser diverse eierskap.

Kjentmenn
Her vil jeg kort beskrive de to pålitelige kjentmennene litt mer. Det er på en måte betryggende at Per T tar med en lendsmann når han skal fastsette grensene sine og når han i tillegg tar med to eldre naboer, så virker det jo betryggende i hver tall med første øyekast. Det at man erstatte et etternavn med en bokstav, er typisk for mange av de dokumentene jeg mener er manipulert i ettertid. Grunnen til at man har gjort det er da sannsynligvis få skape problemer for de som i ettertid vil vite hvilke personer som er involvert. Så langt jeg forstår kan "Elias E. Øksendal"bare bety Ole Elias Edvertsen/Evertsen (1854-1936) gårdbruker på 19Flåda. Han er nevnt i folketellingen i 1865, 1900 og 1910 men hadde da sannsynligvis ikek noe eiendom sør for elva og var følgelige ikke den beste kjentmannen å ha med. Når det gjelder "Ole G. Øksendal" er det ikke så enkelt. Sannsynligvis er etternavnet Gabrielsen og det er da kanskje snakk om en sønn på 6Resbrekka av Gabriel Olsen(1814-1886). Han er nevnt i folketellingene i 1965. Han mangler i 1900-folketellinga men er så oppført på 12DerFramme i 1910. Mye tyder på at dette bruket ikke fantes i 1910, men det er ei annen historie.  Tilsynelatende forteller Sirdal 4 at faren Gabriel Olsen fikk to sønner med navnet Ole og dessuten skal det være født en Ole Gabrielsen på Ovedal. Den eldste sønnen født 1845 drog til Osen ifølge Sirdal4 s 317 og den yngste født 1854 har fått det jeg kaller en uklar historie i Sirdal 4. Jeg tror da at han var snekker og bygde blant annet 24Maurbakken som var utskilt fra 8Resbrekka. Siden giftet han seg med ei datter på 16Haugen og bygde her et hus omkring 1913 som jeg tror hadde navnet 17Hauger men som svindlerne har omdøpt til 12DerFramme. Jeg har omtalt denne delen av svindelen andre steder, men poenget her er at en snekker som sannsynligvis bare eide ei tomt og ikke et helt gårdsbruk var sannsynligvis ikke noen god kjentmann i den aktuelle befaringen.

Resultatet av "Semja"
Nå forteller vel den "kreative fremgangsmåten" litt om Per T. Selv om han ikke selv var til stede i den aktuelle befaringa som jeg tror er oppdiktet i sin helhet. Men jeg tror at Per T var et kreativt mennesker med kontakter i diverse høytstående stillinger som da kunne hjelpe ham med det han ønsket å få gjennomført. Jeg tror da at sønnen ikke hadde skrevet det aktuelle historia i ettertid om den ikke på en måte var typisk for det som faren hadde drevet med.

Men det er da selve resultatet av Semja som er mest interessan her. Jeg tror at denne Semja var en av de grunnleggende svindelene knyttet til fysiske eiendommer på Øksendal og i tilfelle kan den forklar hvorfor folk flest på Øksendal i tiden etter overjordskiftet i 1960 aksepterte at Per T hadde vært en stor grunneier på Øksendal før han døde i 1929.  Sønnen Salve har da "bare arvet det faren eide", og da forventer man ikke at sønnen behøver å forklare hvorfor han eide diverse parseller etter 1929.

Bildet til høyre er fra den tida som eiendomsvindelen startet (omkring 1920) og det viser da brukene sør for elva der Per T hadde sitt hovedvirke. Med grønt har jeg da skrevet navnen på de brukene som var her da Per T kom til Øksendal omkring 1905. Omkring 1900 hadde man da skilt ut 24Maurbakken(til høyre for bilderammen) fra 8Resbrekka og hustomtene 25Monen og 26Monen fra 2Monen.  Ellers var det også et bruk 22Nosebakken til venstre for bilderammen. Her er det ellers verd å merke seg at husene på 2Monen og 3Monen sannsynligvis var ledige siden eieren bodde på henholdsvis 1DerHeine og 4DerHeime og det var ellers et ekstra hus knyttet til 8Resbrekka nord for elva. Per T kan ha bodd i ulike hus, men i 1919 var han nok etablert i 3Monen som da er omdøpt til 7Myran i det aktuelle dokumentet. Her vil jeg videre nevne at det på Øksendal hadde vært et innmarksjordskifte i 1877, mens utmarka ikke var formelt fordelt utover det at de enkelte bruk hadde muntlig hevd på hogst og slått på bestemte steder. Det aktuelle dokumnetet her er da så langt jeg forstår første skiftedokument hvor man definerer eiere til utmarka som utgjør hoveddelen av det som var kalt Bratteli av svindlerne. Men det er da også litt innmark inkludert i Bratteli og det er da en teig som før svindelen ble kalt 5Håbakken (utskilt fra 21Nosebakken på 1800-tallet) og var eid av 1Derheime .  Denne teigen ble gjennom denne Semja overført til Per T sammen med endel utmark da kun kunne overføres til bestemte eiere i et formelt jordskifte hvor alle grunneierne var med.

Nå tror jeg kanskje ikke etterkommerne av Per T vil anerkjenne dette dokumentet som et seriøst dokument i dag siden det tilsynelatende bare beskriver det som Per T fikk og ikke det som O.T. Dahl fikk. Videre kan det nok være tvil om hvor de grensen man beskriver egentlig går, og jeg har da hørt antydninger om at det er snakk om et mye mindre område et eller annet sted som man ikke vet hvor er i dag. Selv mener jeg da at den aktuelle beskrivelsen som da omtaler "køyreveg" og en holme i "Øksendalselvi" bare kan være den parsellen som er markert med gult på bildet ovenfor. Nå er jeg usikker på f.eks. Hellebrekka men jeg tror da at det er noe i forbindelse med stølsveien opp på Østheia fra Monen.  Jeg mener videre at det bare finnes et sted hvor man har et karakteristisk "svart svaberg" og det er da godt synlig på det aktuelle bildet. Flyfotoet til venstre viser videre Bildet viser ellers at ei "rett lina" mellom nedenfor "svart svaberg" og holmen i Øksendalselva vil krysse kjøreveien til Ovedal. På det aktuelle flyfotoet  har jeg også tegnet inn den veistubben som jeg tror Per T fikk bygget en gang omkring 1920 og det meste tyder da på at slekta på 7Myran her var involvert i det jeg vil kalle illegal annektering av eiendom på Øksendal. I dag eier ikke dette bruket den aktuelle innmarka og nedre deler av furuskogen, men de eier da større deler av den øvre delen fortsatt. De er ellers ei ganske interessant historie knyttet til hvordan 7Myran mistet innmarksdelen som opprinnelig hette 5Håbakken. Jeg vil da i en annen sammenheng beskrive hvordan en annen svindler ved hjelp av et annet tvilsomt tinglyst dokument har overtatt storparten av denne teigen fra 7Myran. Lærdommen her er da bare at man kanskje bør være forsiktig med å samarbeide med svindlere, og man må vel også være forberedt på å ikke få støtte fra andre om man er i ferd med å miste noe man selv har svindlet til seg.

En konklusjon her er da bare at Per T sannsynligvis har vært kreativ med hensyn på å undrerlegge seg eiendommer og da med støtte av diverse offisielle personer. Når han i dette tilfellet valgte å "samarbeide" med lensmannen på Tonstand i stedet med Lensmannen i Bakke som hadde ansvar for Øksendal, så kan det ha sammenheng med at denne siste lensmannen kanskje kunne ha avslørt svindelen som en forfalskning. Jeg tror da videre at Per T har vært aktiv og skaffet diverse papirer på at han eide alle de teigene som er markert med gult på kartet til høyre da han døde i 1929(?!). Heftet Haughom kapell forteller: "Per var en allsidig og tiltaksam kar som slo på litt av hvert. To tomme hender begynte han med, men kom seg fram til god velstand etter den tid å regne. Mest kjend er han som skogskar, kjøpte seg, skogteiger til uthogst både her i bygda og andre steder."

Kartet til høyre er et utsnitt av et moderne kart som viser dagens grenser og bruksnummer. På dette har jeg da markert med mørk gulfarge hva som hører til 7Monen i dag, og det er vel derfor rimelig å tenke at dette også har tilhørt Per T siden jeg ikke kjenner til at man har kjøpt mer jord i ettertid. Utmarksjortdskiftet var da i prinsippet en formalisering av et muntlig akseptert eierskap. Nederst på kartet er Haughom sitt areal markert med rødt og i tillegg er de parsellene på Øksendal, som av en eller annen uforståelig grunn er registrert under Haughom,  markert med røde tall.

Det gule området i sørøst består da av det gamle 652/8Resbrekka som da kanskje legalt har vært eid av Per T. Alt dette er i ettertid overført til andre eller solgt til Kommunen som tomter, sannsynligvis av sønnen Salve. Det som videre nordover er markert med bruksnummer 7 er da grovt sett det gamle bruket 3Monen som jeg ikke tror at Per T har eid legalt siden jeg ikke har funne noen troverdige papirer på at han eide det. Resten av det lysegule området i sørøst er da knyttet til Bratteli som Per T tilsynelatende overtok ved hjelp av den tingslyste "Semja" som er omtalt ovenfor. I ettertid har så sønnen Salve gitt fra seg dette området til diverse andre personer som da sannsynligvis til gjengjeld har støttet ham i det aktuelle overjordskiftet som var omkring 1960.

den store teigen langs Sirdalsvannet som er markert ned gult på kartet til høyre er imatrikkelen kalt 653/23Strandskogen og denne var da eid av Salve Person Haughom i 1929 (M23). Den aktuelle historia vi finner i matrikkelen er lite troverdig og jeg velger da bare å tro at det her er snakk om et av flere fiktive oppkjøp av skogteiger av den "alsidige og tiltaksame" skogkaren Per T Haughom. Men sønnen Salve har vel innsett da faren døde at dette var en eiendom som det var vanskelig å forsvare eierskapet til, og derfor har han ihverksatt en oppsplitting og utdeling av denne eiendommen til "verdig trengende" i 1929. Sannsynligvis har det aktuelle dokumentet (40/448 No20) blitt laget seinere, kanskje så sent som på 1950-tallet og Salve har da selv bare beholdt en mindre del. Slike handlinger kan vel være en medvirkende grunn til at naboer støttet salve i det etterfølgende "overjordskiftet". Jeg vil komme tilbake til hvem som sannsynligvis urettmessig ble tildelt jord den gangen.

På kartutsnittet er det også visit en skogteig med mørk gulfarge oppe i nordøst, som jeg ikke vil kommentere her. Men jeg vil i stedet nevne at Per T sannsynligvis har blitt registrert som eier av en stor heiteig (bruksnummer 52) lengst nord på Øksendalsheia. Merk at utmarksjordskifter i 1957 i praksis var en slags formalisering av hva brukerne tidligere har eiet og drevet selv om de ikke hadde papirer på det. Det er klart at 7Myran fikk den aktuelle heiteigene i "overjordskiftet" omkring 1960, men jeg etterlyser da noe som stadfester at 7Myran har hatt "eierinteresser" her fordi de f.eks. har hatt utmarkslått i disse områdene. En mulig begrunnelser for at 7Myran skulle eie en stor heiteig som narturlig hører med til Ovedal er da historia om Galthom som vi finner sist i Sirdal4 (s432). Bakgrunnen er at Per T var gift med ei fra Ovedal som da sannsynligvis hadde kjøpt seg inn i et bruk på Jødestøl. Jeg vil komme tilbake til den historia, men generelt kan det tenkes at den aktuelle historie om Galthom som jeg mener er oppspinn, kanskje er et forsøk på å begrunne hvorfor Salve skulle være rettmessig eier til den aktuelle heiteigen.

Om det fortsatt er noen som mener at det er troverdig at etterkommerne av Per T er rettmessige eiere av det de mørkegule områdene på kartet ovenfor, så hjelper det vel ikke å lese videre i de dokumentene som jeg vil diskutere alternative eierstrukturer. Uansett kan man vel hevde at Salve eller Per har trodd at de har eid ting så lenge at de har fått hevd på den aktuelle jorda. Selv mener jeg da at det kan skje at folk i god tro tar over jord som de så i ettertid bruker og forbedrer. Jeg mener da at det i slike tilfeller er urimelig å tilbakeføre ting til folk som aldri har hatt noe med aktuelle jord å gjøre. Men om det er slik at både dagens eier og de som jeg mener er rettmessig eier er like fjerne i forhold til jorda, så mener jeg at rettsystemet sender ut feil signaler om man konkluderere med at han som i dag eier 7Myran bør beholde alt det fedrene hans har beviselig har svindlet til seg, selvom han er utflyttet fra Øksendal og har solgt huset.

Om å ha de rette kontaktene

Som antydet ovenfor så tror jeg at Per T har hatt kontakter i det offentlige systemet som har hjulpet ham med å manipulere diverse offentlige dokument. men jeg tror da ikke at svindelen hadde vært mulig om han ikke også hadde hatt "respekterte" kontakten med en viss innflytelse. Om man skal fremheve en person som kan karakteriseres som "Øksendals store sønn" så kan jeg her nevne tre mulige kandidater som da alle sannsynligvis er født på Øksendal og som har vednt tilbake til Øksendal etter opphold i USA og andre steder. Per T Haughom er da en mulig kandidat som da startet med "to tomme hender" og som tilsynelatende hadde mye eiendom da han døde. En annen kandidat er TDahl som kom tilbake fra USA i ca 1920 og som tok mange bilder som jeg og andre er glade for at han tok. Et eksempel er bildet nedenfor fra ca 1920 og han bodde da i huset som er markert med 8 som han tilsynelatende fikk oppgradert til et bruk (8Vodlen) i foirbindeles med overjordskiftet omkring 1960. En tredje kandidat til denne tittelen som jeg vil konsentrere meg om her er som kalles O.T.Dahl. Han kom da også tilbake fra USA omkring 1920, men i motsetning til de andre hadde han sannsynligvis med seg endel penger. Han møtte da "kjærligheten" på Øksendal og bygget et hus til seg og familien på den teigen som er markert med 29 på bildet nedenfor. Han er da f.eks. omtalt i heftet Haughom kapell som en viktig person bak byggingen av Haughom kapell og han har sannsynligvis også bidratt med penger til veiprosjekter og annet som nevnt tidligere. O.T.Dahl var relativt gammel da han kom hjem til gamlelandet og han døde da allerede i 1937. Men enka Ragnhild Dahl var da ved "overjordskiftet" omkring 1960 eier av to andre bruksnummer: 1 og 20. Et viktig spørsmål her er hvordan disse underliggende eiendommer er blitt overført til Dahl-familien. På kartet til høyre har jeg markert de parsellene som Dahl-familien fikk tildelt ved overejordskiftet omkring 1960, og selv mener jeg at det er snakk om illegale eiendomsoverføringer bortsett fra den opprinnelige tomta 28Dynjan (M28). Jordskiftekontoret har da i ettertid gitt også denne tomta bruksnummer 20. Merk ellers at Dahl-slekta ikke lenger disponerer bruksnummer 1 fordi de etter sigende har solgt aktuelle jord, og det er da markert med at det som sannsynligvis var tunet til "1DerAust" er markert med lys gul farge.

Generelt vil jeg her si at det er mulig for svindlere å skaffe seg ting på mange forskjellige måter, men kunsten er da å kunne beholde det man har skaffet. Ved tyveri av f.eks. penger er det på den ene siden snakk om å få noen til å "holde tett" og det kan f.eks. skje ved bestikkelse. Videre er det ofte behov for "hvitvasking" av de aktuelle pengene, og da trenger man hjelp av seriøse lovlydige borgere eller firma. Jeg tror da at den aktuelle historia her er et eksempel på at hovedpersonen O.T.Dahl ikke har fått vite om den aktuelle svindelen fordi han var død da den startet. Men hans ry som en rik og seriøs mann kunne da brukes til "hvitvasking" av eiendom. Jeg vet da ikke hvorfor tomta der O.T.Dahl bodde er blitt kalt "Dynjan", men det på en måte et "profetisk" navn hvis det er sant at noen har brukt eieren  i en større eiendomssvindel i ettertid. Problemet med å stjele eiendom eller penger er at om disse går for raskt fra tidligere eier til tyven, så er det mistenkelig. Man trenger da et gjemmested hvor man kan oppbevare utbyttet til folk flest har glemt. Jeg tror da i utgangspunktet at det er mer enn det jeg har markert på kartet som har vært innom den aktuelle "Dynjan". Om aktuelle svindler utad har vært en venn av O.T.Dahl som folk trodde hadde mange penger, så var det på en måte letter å akseptere at disse to eide ting. Problemet for svindlerne var da at sønn til O.T.Dahl sannsynligvis ikke var interessert i å "levere tilbake" alt og derfor har f.eks. O.T.Dahl blitt definert som eier av en relativt stor andel av fallrettighetene i jordskiftesaken fra 1999. Jordskiftefolkene fra Flekkefjord har altså tildelt fallrettigheter til en person som har vært død i 62 år, sannsynligvis fordi ingen på det aktuelle møtet turde å si at det fantes en død mann på den aktuelle lista. Man hadde med andre ord forklaringsproblemer knyttet til eiendomsforholdene på Øksendal og ingen ville vel bli anklaget for å være den som gjorde dommeren oppmerksom på at noe kanskje var galt med grunnlaget for å fordele fallrettigheter. I senere tid er det vel han som er oppført med bruk 1 og 10 som er tildelt den erstatningen som tilfalt Ole T. Dahl og som han naturlig nok ikke kunne ta imot.

Jeg kommer tilbake til fallrettigheter senere, men her vil jeg bare avslutte "innledningen" med å si at jeg tror at O.T.Dahl ikke viste om den aktuelle svindelen. Han trodde altså at han trodde at han kun eide 28Dynjan. Det er fordi at jeg husker at bestefar sa at han var en god venn av O.T.Dahl og han spekulerte da av og til høyt knyttet til om O.T.Dahl kunne være klar over at de to bruksnummerene som ble tildelt Dahl-familien (1 og 20) i realiteten var to av de bruksnummerene han selv hadde mistet (1 og 6). Hans konklusjon var da at siden han selv fikk vite om dette etter at O.T.Dahl var død, så kunne heller ikke O.T.Dahl ha vist om det. Jeg husker videre at Bestefar sa at enka etter O.T.Dahl hadde sagt at hun ville gjøre alt hun kunne for at uretten skulle gjøres opp da hun fikk høre om den aktuelle svindelen.  En grunn til at det ikke ble et slikt oppgjør var da det var sønnene av O.T.Dahl som den gangen disponerte boet, og de var naturlig nok skeptiske til å levere tilbake det de var blitt tildelt av et "overjordskifte".

Den mest utrolige historia i eiendomssvindelen?
O.T.Dahl an skal ifølge Sirdal4 være sønn av en Osmund Osmundsen(1831-USA) født på 19Flåda og en yngre bror av Evert Osmundsen(1813-1886). Mora var i tilfelle 41 år da han ble født som nr 7 i barneflokken. Det som kanskje er mer mistenkelig med ham er at Sirdal4 forteller at han ble gift i 1859 og bosatte seg på 20Flåda. Ikke en gang kartet i Sirdal4 på s 228 kan fortelle hvor dette huset var, og alt tyder da på at svindlerne har omdøpt den teigen som på bildet under har bruksnummer 6 til bruksnummer 20 og tenkt seg at her er et hus som noen kan bo i. Jeg har hørt fra noen som sympatiserer med svindlerne at det kan ha vært et hus her før det aktuelle bildet er tatt i 1920. Tanken min er da bare at det da bør være mylig å finne en grunnmur eller andre spor av et bruk på denne teigen. Det er ellers mistenkelig at bruk 20 også er nevnt i folketellingen i 1900 og da skal det i dette huset ha bodd ei dame med navn Ingebor Listøl her. Det er da sannsynligvis et alias for Ingeborg Sigbjørrnsdatter som bodde på 9DerAust. Noen har da hatt et behov for å flytte henne vekk herfra og hun har da havnet på et bruk som ingen vet hvor er. I folketellingen i 1910 er det ikke noe som tyder på at det var to bruk på Flåda.  Men i 1865 bodde det da en familie hvor husfaren er Osmund Osmundsen her (på 645b som svindlerne omgjorde til bruk 20).  Men det meste ellers tyder på at dette er en såkalt "spøkelsefamilie" som da er innført av svindlerne for å støtte opp om en eller annen myte. Merk at O.T.Dahl ble født i 1873 og han ville da uansett ikke være med i folketellinga i 1965. Myten i dette tilfellet er da at far til O.T.Dahl kom fra 20Flåda og at sønnen kjøpte dette bruket mens han ennå var i USA slik at han hadde et sted å bo før han flyttet inn i sitt nye hus som ble bygd på 28Dynjan i 1927 ifølge Sirdal 4. (s306). Men det er da tydelig utrfra bildet nedenfor at det ikke er et andre hus på Flåda omkring 1920 da det aktuelle bildet ble tatt. Derfor har svindlerne sannsynligvis brukt endel energi på den dekkhistoria som da skal forklare hvorfor O.T.Dahl eide bruksnummer 20.

Jeg har da hørt at man hoppet over bruksnummer 20 ved matrikkelrevisjonen omkring 1900 da man innførte dagens bruksnummer på Øksendal. Grunnen var da at eieren av bruksnummer 19 ønsket å ha et nummer til disposisjon om det skulle bli snakk om en senere deling. Videre har jeg hørt at det finnes argumenter for at slrktshistoria til O.T.Dahl i Sirdal 4 er feil, men jeg vil da ikke bruke mye tid på det her. Det viktigste er at han kom tilbake til Øksendal omkring 1920 og bygde et hus som skiller seg litt ut fra de andre husene og som da står der vi finner tallet 28 på bildet under. Mine kilder har da fortalt at husbyggingen skjedde nærmere 1920 enn 1927, men det der heller ikke noe poeng i å finne en nøyaktig dato for innflytting. Men poenget her er at svindlerne har et behov for å overbevise naboer og andre om at O T Dahl virkelig har eid bruksnummer 20 og her følger da det som jeg tror er den rette historia om hvordan dette bruksnummeret oppstod.

Alle er enige om at 649Flåda på et eller annet tidspunkt ble delt i det som enten ble 19Flåda og 20Flåda eller 19Flåda og 6Flåda som jeg har hørt. Jeg har da funnet tre tinglyste dokument fra 1800-tallet som kan forteller noe om den aktuelle delingen. Disse er vist i tabellen til høyre. Det miderste er gjengitt i sin helhet fordi det i 1972 ble laget en offisiell utskrift, kanskje etter forespørsel fra onkelen min som da forberedte en sak for å få tilbake noe av det hans bruk hadde mistet i det ulykksalige "overjordskiftet" omkring 1960.  

 Som bakgrunn for å forstå de ulike tolkningene av disse tre tinglysingene vil jeg her da kort beskrive situasjonen på bruket vest for denne parsellen. Her var det da En Andreas Olsen som eide, og i hans tid ble 3 bruksnummer tillagt det som den gangen hadde bruksnummer 643aDerHeime. På grunn av økonomiske problemer i Øxsendal sag  tok dette bruket over en teig sør for elva som vi kan kalle 650c og som senere fikk bruksnummer 5. Da eldstebroren til Andreas (Ole Osen) døde uten å etterlate seg arvinger på 1890-tallet tok Andreas over 651b og det fikk senere bruksnummer 2. Ingen av disse parsellene er vist på bildet ovenfor og er da mindre relevant her. Men jeg har da hørt at mens Ole Olsen levde så fikk Andreas Olsen tilbud om å kjøpe litt av Flåda, sannsynligvis i forbindelse med at noen herfra trengte penger til å reise til USA. Den teigen som er markert med bruksnummer 6 fikk da bruksnummer 649b og ble da kjøpt av Andreas Olsen sannsynligvis med støtte av Ole Olsen og brødrene hadde da en intern avtaleom å overføre andre eiendommer mellom seg uten at jeg vet hvilke. Men poenget her er at det var Andreas Olsen og senere hans sønn Jonas Andreassen som eide følgende bruk da dette bildet ble tatt: 1DerHeime, 6Flåda, 2Monen og 5Håbakken/Nosebakken. De to siste er da ikke med på bildet.

På det tidspunktet som dette blidet er tatt var det da kommet en ny slekt i huset lengst til venstre som alle er enige om heter 4DerHeime. Svindlerne hevder imidlertid at 4DerHeime var hovedbruket. Selv mener jeg at alt bortsett fra Sirdal 4 og diverse lite troverdige dokument tyder på at 4 var ei hustomt som var utskilt til Andreas sin yngre bror Elias Olsen. På det tidspunktet som dette bildet er tatt, var det sannsynligvis dattera hans Anna Eliasdatter som eide 4Derheime. Problemet var at hun hadde flyttet til Flekkefjord og en Tønnes Tønnesen med kone og mange barn var da flyttet inn i stedet. Etterhvert hadde han da også fått leie den aktuelle løa som vi ser på bildet og mye av jorda som tilhørte hovedbruket. Denne Tønnes Tønnesen har da sannsynligvis blitt kjent med Per T Haughom som da har hjulpet han med å overta "hovedbruket" DerHeime ved hjelp av manipulering av diverse offentlige dokument. Men det er da ei annen historie som jeg vil komme tilbake til.

Bilder lyver ikke - men Sirdal4 og pantedokument kan vel gjøre det
Som bakgrunn for å forstå O.T.Dahls eierskap på Øksendal vil jeg bruke to bilder, ett fra omkring 1920 og et fra omkring 1930 som da er vist ovenfor. Omkring 1930 var O.T.Dahl etablert i huset som er markert med 28 på bildet ovenfor. Det er alle enige om. Problemet er om han også eide parsellen som er kalt 6 på bildet som da Sirdal4 har gitt bruksnummer 20.

For at man skal forstå arghumentene knyttet til dette eierskapet trenger man å vite løitt om hvem som har bodd på begge sidene av denne parsellen, og en oversik over de aktuelle familinene finnes i tabellen til høyre. Her vil jeg bare henlede oppmerksomheten til det som synes å være grensa mellom 1DerHeime og 6Flåda omkring 1920. Det er da generell enighet om at det den gangen var han jeg kaller Besteefar, men som egentlig hette Torkil Listøl, som bodde på det bruket jeg har kalt 1DerHeime, som eide 6Flåda. Det sterkeste "bildebeviset" er vel det faktum at det siste bildet fra ca 1930 er tatt en gang på forsommeren hvor det bare er på 6Flåda at man har slått og laget hesjer. De aktuelle hesjene klikner da på steingjerder, men de er da plassert steder hvor det aldri har vært steingjerder, og konklusjonen min er at det er snakk om hesjer. Problemet for svindleren som sier at O.T.Dahl eide d6Flåda er da å forklare hvorfor hesja med høyet Fra den nederste delen er satt opp i "tunet" til 1DerHeime. Jeg kan da ikke huske noen konkret grunn for at Bestefar det året ikke satt opp hesja der høyet var slått, men på andre sida av gjerdet, men jeg mener da i ettertid at dette er et sterkt bevis for at det var samme eiere på begge sidene av dette gjerdet. Jeg klarer da ikke å tenke ut noen rimelige grunner for denne forflyttingen av høy hvis det var ulike eiere på begge sidene av gjerdet.

 Et annet argument for at det var samme eier på begge sidene av dette gjerdet mellom 1DerHeime og 6Flåda er selve gjerdet. På bildet fra ca 1920 som da er tatt før Bestefar kjøpte brukene er det en større sving på gjerndet ovenfor den aktuelle høyløa på vestsida av gjerdet. Jeg husker da at Bestefar har sagt at ham selv og hans gamle far Jon gjorde en større jobb i dette området på 1920-tallet og resultatet var blant annet at jordet på østsida ble utvidet litt og gjerdet ble rettet ut. Hadde det den gangen vært ulike eiere på begge sidene av gjerdet burde vi forvente en tingslysing som sa at noe eiendom hadde blitt overført fra en eier til en annen, men det har jeg da ikke funnet.

Et tredje punkt hvor bildene støtter Bestefar sin historieversjon er da at det på det første bildet ikke er rester etter noe hus som i tilfelle skulle ha vært bebodd av Osmund Osmundesen ved forlketellingen i 1865 og av Ingebor Listøl i 1900. På det neste bildet fra ca 1930 er det imidlertid tre små høyløer på teigen 6Flåda. Jeg har da hørt at den som er nærmest den nye løæa som bestefar bygde er den som før bestefar tok over stod på løetomta. Det var altså Bestefar som flyttet den over gjerdet da han bygget et nytt fjøs på den gamle tomta. Men jeg har da også hørt at siden O.T.Dahl hadde vel lite slåttemark for kua si og eventuelt andre dyr han hadde, så hadde han en leieavtale med Bestefar hvor han slo noe av 6Flåda og jeg tror da at han bygde ei høløe i den forbindelsene. Konklusjonen her er da bare at det to bildene som er vist ovenfor forteller at det sannsynligvis er samme eier av bruksnummerene 1 og 6, men jeg tror da at O.T.Dahl har hentet høy fra 6Flåda.

Kan det tenkes at pantebøker lyver?
Tabellen ovenfor viser det jeg tror er mest sannsylige slektshistorie knyttet til Flåd som da skiller seg litt fra det som står i Sirdal4. Siste eier av et samla Flådavar da Evert Osmundsen som da fikk to sønner. Det var da den yngste som tok over gården da faren døde, men den eldste har da på et eller annet tidspunkt reist til USA. Jeg har da hørt at salget av 649b som tilsvarer det nye bruksnummeret 6 var et lett i å skaffe reisepenger for den eldste sønnen som da hadde giftet seg og fått barn. Salg av eiendom vil vanligvis være tinglyst og jeg har da funnet tre dokumenter som kan være relevante for å forstå hva som egentlig skjedde. Disser er da vist i rammen under.

Nå tror jeg at det er samme svindlere som har gjort endringer i pantebøkene og som har forfattet brukshistoria i Sirdal4, men så langt har jeg ikke funnet noen enhetlig svindlerhistorie. Men det synes i Sirdal4 å være et forsøk på å lage ei historie hvor det mellom 1813 og 1831 ble født følgende tre gutter på Flåda: Evert Osmundsen, Tønnes Osmundsen og Osmund Osmundsen. Den eldste arvet da 19Flåda som det da er generell enighet om. Den neste overtok da 18Skoltran på et mystisk vis og den siste skal da ha bodd på 20Flåda før han drog til USA. Poenget mitt her er da bare at den første tinglysingen til høyre heller ikke gir noen mening om man tror på  svindlerhistoria i Sirdal4, og her vil jeg da bare overse denne som en tilføyelse i pantebøkene hvis hensikt er å skape forvirring og å skjule den virkelige historia.

Det neste dokumentet fra 1868 er et merkelig dokument som ikke gir noe klar mening. Men det viktige med det er at de nevner bruksmnummer 649b og 643a. Det var da Andreas Olsen på 643aDerHeime eventuelt sammen med broren Ole Olsen som kjøpted den aktuelle parsellen fra 649b fra enten Osmund Evertsen som drog til USA eller broren Ole Elias Evertsen som i ettertid bodde på 649aFlåda. Det er oppsiktsvekkende at det eneste lokale navnet som er nevnt er  "Elias Øxendal den Yngre" som jeg da tror er et "svindler-alias" for Ole Olsen eller Andreas Olsen. Jeg tror da at Tønnes Tønnesen som bodde på 4Derheime i tida da svindelen foregikk, hadde et ønske om at bruksnummeret 643a skulle knyttes til Elias Olsen som var  bror av Ole Olsen og Andreas Olsen. Derfor er da dette navnet nevnt her, men det er da ellers ingenting som knyttet Elias Olsen til et event salg av 6Flåda. Jeg husker da at onkelen min Josef Listøl som sannsynligvis var den som fikk folk på Arkivet i Kristiansand til å lage en avskrft i 1972, kommenterte dette skrivet. Hverken han eller andre har skjønt de praktiske konsekvensene det jordskiftedommerne har skrevet, og i ettertid mener jeg vel at innholdet i dette skrivet beviser at man her har å gjøre med en forfalskning. Men man nevner da noen bruksnummer som var involvert i et salg fra omtrent denne tiden, og følgelig har det en verdi i den aktuelle debatten om hvem som egentlig eier 6Flåda i dag.

Det siste dokumentet ovenfor fra 1888 kan sannsynligvis også knyttes til dette salget da O.T.Dahl sin far tok med seg familien og drog til  USA. Merk at jeg tror at faren hette Osmund Evertsen, mens Sirdal4 påstår at han hette Osmund Osmundsen(s305). Bakgrunnen for det følgende forsøket på å "tilbakestille" det aktuelle dokumentet til noe som likner mer på originalen før svindlerne omkring 1920 gjort sine justeringer, er at onkelen min sa at svindlerne ofte byttet om på navn. Når jeg her ved mine "grønne kommentarer" foreslår at man byttet etternavn mellom far og sønn, så er det da fordi jeg har hørt om denne muligheten fra onkelen min. Etter et omfattende studium av kirkebøker og andre dokument er min konklusjon at undertegnede far "Osmund Olsen" og begunstiget sønn "Ole Andreas Osmundsen" ikke har levd på Øksendal i aktuelle tidsrom. Det er med andre ord snakk om spøkelser som svindlerne har skapt gjennom diverse forfalsknuinger. Hensikten er da å skaffe støtte for senere illegal eiendomsoverføring. Men er det da mulig å rekonstruere selve svindelen og tilbakestille dokumentet til sin opprinnelige form? Svindlere er vel som folk flest, ikke interessert i å gjøre mer arbeid enn nødvendig, og jeg tenker meg da at de da i det aktuelle arkivet har sittet med et ark foran seg hvor det har vært nødvendig å gjøre visse forandringer for at ikke den aktuelle svindelen skal bli avslørt. I praksis tror jeg at svinlerne har erstattet hele ark i den aktuelle panteboka og det betyr da at de vanligvis må skrive to sider (framsida og baksida) før de kan kaste det gamle arket og sette inn det nye. Jeg tror videre at svindlerne har skreve om mange ark i aktuelle pantebøker og man har da sannsynligvis hatt visse rutiner hvor man f.eks.- ikke gjør større endringer enn nødvendig.

I dette tilfellet tror jeg da at årstallet 1888 kan være rett og at en Osmund Evertsen da drog til USA sammen med familien sin. Svindlerne hadde da i utgangspunktet endret navnet hans til Osmund Osmundsen som da i tiilfelle var bror av eieren på Flåda fram til han døde i 1886 i stedet for sønnen hans. Tanken min er da at for å skjule hva som egentlig foregikk i 1988, så har man byttet om etternavn på selger og kjøper i dokumentet fra 1888. Men ellers var det et poeng å forandre de to bruksnummerene og derfor har man valgt 645a og 645b2 som da er knyttet til DerAust som i praksis ble "slaktet" i den aktuelle svindelen. Itfra det jeg har hørt fra Bestefar via selgeren Jonas Andreassen, så hadde da hans far en gang på 1800-tallet kjøpt 6Flåda fra Osmund Evertsen med medvirkning fra hans bror Elias Evertsen da man trengte penger for å reise til USA. Andreas hadde da ikke nok penger selv, men hans eldre bror Ole Olsen ble da med i kjøpet og den aktuelle tinglysinga har da sannsynligvis inneholdt noe om en mindre omrfordeling av eiendommer mellom disse to brødrene i forbindelse med at begge bidrog med penger. Jeg kan da tenke meg følgende start på tinglysinga i den opprinnelige tinglysinga: "Undertegnede Osmund Osmundsen Øxendal tilstaar herved og gjør vitterlig have solgt  og avhended liesom jeg herved selger skjødet og avhænder til Ole og Andreas Olsen....."

Et annet argument for at det er samme eier av 643a og 649b er Matriselisten fra ca 1904 hvor begge disse er knyttet til bruksnummer 2. Som nevnt tidligere er den der oppgitte eieren Elias Olsen d.y. Jeg tror at "Elias Olsen den yngre" et spøkelse og alt tyder på at det var Andreas Olsen som eide begge disse bruksnummerene i 1904.

Hovedbeviset for at O.T.Dahl ikke eide 20Flåda
Noen vil kanskje tenke at bevisene for at det var Bestefar som eide 6Flåda omkring 1830 ikke er sterke nok for å oppgi troen på den eierhistoria vi finner i Sirdal4. Her vil jeg da bare si det argumentet som jeg føler er sterkest i denne sammenhengen er pantedokumentene som prøver å bevise at det var O.T.Dahl som eide 20Flåda omkring 1930. Jeg har med andre ord store problemere med å fatte at dommere fra Flekkefjord og andre kan tro at de dokumentene som viser at O.T.Dahl har eide 20Flåda er troverdige.

Bakgrunnen for Auksjonsskjøtet til venstre fra 1905 er da at Ole Tobias Osmundsen kanskje var 15 år i 1888 da han sammen med familien drog til USA. Tidligere har jeg nevnt at jeg tror det var snakk om et frivillig salg av eiendom som finansierte reisa, men her sies det da at det i 1888 var en tvangsauksjon knyttet til 649b hvor ei forretning fra Flekkefjord kjøpte gården for 1500 kroner. I utgangspunktet er det mistenkelig at dette først er tinglyst 17 år seinere. Det neste mistenkelige er da at dette samme firmaet sitter på eiendommen i alle disse 17 årene og så selger den for samme pris som de kjøptegården for til O.T. Dahl som den gangen fra 32 år gammel og bodde i USA.

Er det rimelig å tenke at O.T:Dahl allerede da planla å flytte tilbake til gamlelandet og derfor kjøpte det som sannsynligvis bare var et eng/beitestykke på i størrelsorden 9 dekar. Er det videre rimelig å tenke at et firma(forretning) i Flekkefjord som sannsynligvis også levde av å kjøpe opp ting på tvangsauksjon, skulle kjøpe den aktuelle eiendommen på Øksendal i 1888 for 1500kr og så selge denne videre i 1905 for nøyaktig sanne kjøpesum. Det er vel vanlig at slik firma lever av at de selger ting for mer enn det de gir for det. Jeg mener da at alt, innholdet i tinglysinga, og generell kunskap om hva slags eiendom som kan føres tilbake til O.T.Dahl, tyder på at det her er snakk om en forsfalsknuing. Jeg tror altså ikka at sorenskriveren i Flekkefjord har tinglyste et slikt merkelig skriv i 1905.

 I matrikkelsiden for bruksnummer 20 (M20) er det da ovvennenvte dokument som det henvises til som det som viser at O.T.Dahl ble eier av dette bruksnummeret. Det finnes imidlertid et senere dokument som også tilsynelatende forteller at O.T.Dahl var aktiv med å handle eiendommer på Øksendal selv om han bodde i USA. Det er vist til høyre og forteller at O.T.Dahl selger til Regine Listøl det som sannsynligvis er 29Nygaard men som her er kalt Liteigen. Dette kan da ikke være snakk om en legal eiendomsoverføring fra det angitte året, men sannsynligvis et av de klareste bevisene for at her har skjedd en svindel hvor bestefar sin eiendom var hovedmålet. Regine Listøl var da svigerinna til Bestefar som da sammen med sønnen fikk kjøpe ei hustomt(29Nygaard) på Monen av Bestefar omkring 1930 etter at bror til Bestefar var død. Det er da ingen grunn til å tro at Regine mens hun og mannen bodde på Listøl skulle gå hen å kjøpe Liteigen fra O.T.Dahl som da bodde i USA uten at noen i hennes egen familie visste om det. Men hun bodde da sine siste leveår på 29Nygaard som da er i nærheten av det stykket som svindlerne kaller Liteigen men som folkene som eide parsellen kalte 5Håbakken. Jeg vil ikke gå i detalj her, men bare nevne at bestefar fikk problemer med å få tinglyst ei skjøte hvor alle bruksnummerene han kjøpte var nevnt: 1DerHeime, 2Monen, 5Håbakken og 6Flåda. Han fikk da bare bruke brusnummere 6 og det siste var da egentlig var brukt en gang før, men begge disse ble da knyttet til det som opprinnelig var 1DerHeime. Jeg vet at Bestefar i alle år etter har arbeidet for å få tilbake bruksnummerene 1, 2 og 5 som da sannsynligvis først kom i ny bru under andre eiere på 1950-tallet. Man kunne da ikke bruke dem knyttet til andre eiere før mange nok at de som kjente forholdene før var borte.

Det som er hovedpoenget i dette skrivet er å skjønne hvordan det var mulig for svindlerne å overføre bruk mellom ulike brukere uten at naboer reagerte. Og jeg tror da at O.T. Dahl var en viktig brikke her og det er også derfor man har kalt det han eide for "Dynjan"(M28). Tidligere har jeg nevnt at O.T.Dahl selv sannsynligvis ikke har hatt noe som  helst med svindelen å gjøre fordi de aktuelle skrivene sannsynliggvis er tilføyd i pantebøkene etter at O.T.Dahl var død. Det finnes da et dokument som er knyttet til det året O.T.Dahl døde og det er vel en  indikasjon om at O.T.Dahl selv var en ærlig mann som svindlerne ikke fikk aktiv med i den aktuelle svindelen.  

En gang på 30 tallet gikk man over fra å skrive av skjøter og liknende til å legge inn kopier av skjøter og liknende. Det innebar da at det ikke var mere enn et dokument på et ark og det var da lettere å legge arkene inn på et ønsket tidspunkt i ettertid. Før det måtte man ofte fjerne en gammel tinglysine hvis man ønsket en ny tinglysing da det var et prinsipp at tinglysingene var numerert og at det ikke skulle være plass på sidene til å føye til ting i ettertid.

Dokumentet til venstre viser  pantedokumentet som da ligger til grunn for at O.T.Dahl ble registrert som eier avb bruk nr 1 i f.eks.  listene i jordskiftesaken fra 1999 som avgjorde hvem som skylle få millionerstatninger fra SiraKvina. O.T.Dahl skal selv ha dødd 17.2. 1937 og siden datoen på dette brevet er 26.4 så har han vel formelt ikke vært eier av dette bruksnummeret selv om enka kjøpte det i ettertid. Det at en jordskiftedom i 1999 tildeler fallrettigheter til en person som døde i 1937 og som heller ikke utfra de papirene som svindlerne har laget var eier av dette bruksnummeret er vel i seg selv en grunn til å se nærmere på erstatningsfordelingen knyttet til Øksendalsvassdraget. Det som jeg ellers vil nevne her er at jeg tror at selgeren i det aktuelle dokumentet Lars Torkilsen er et spøkelse i forhold til det å ha eiet bruksnummer 1 på Øksendal. Den siste som skal ha bodd på dette bruket før enka etter O.T.Dahl overtok skal ifølge Sirdal4 være Severine Fredriksdatter (1856-1930). Men hun solgte da gården i 1913 ifølge Sirdal4 og det aktuelle salgsdokumentet er sannsynligvis det som er vist under.

Et problem here er at jeg ikke har funnet noen troverdige bevis for at hun ha levd og enda mindre at hun har levd på et bruk som hadde bruksnummer 1(M1). Alt tyder da på at noen svindlere begynte å bruke bruksnummer 1 om det som tidligere var 9DerAust etter at husene her var blitt fraflyttet. Jeg tror da at man ikke brukte bruksnummer 1 om DerAust før i forbindelse med "overjordskiftet" omkring 1960. Om noen kan bevise noe annet så vil jeg gjerne høre om det. Jeg aksepterer da ikke tinglysinger som sier at f.eks. Fredrik Olsen eller Severine Fredriksdatter har bodd på dette bruksnummeret som bevis fordi jeg tror disse personene er oppdiktet av svindlerne og har sannsynligvis ikke bodd på Øksendal.

Merk ellers at tinglysinga til venstre(36/355) sier at 28Dynjan ble utskilt fra DerAust og det er da korrekt, men det skjedde sannsynligvis seinere. Dette bruket ble da solgt til Enok Gabrielsen som da var en virkelig person, men det er da ikke skrevet noe om pris, og det har vel sammenheng med at spøkelser ikke trenger penger for å "leve". Om vi så følger historia til 28Dynjan videre i matrikkelista for dette bruket (M28), ser vi at Enok Gabrielsen overførte Dynjan videre til Tønnes J. Øksendal som jeg kanskje tror er et spøkelse(38/461). Det var da snakk om et bytte/makeskifte men 28Dynjan var den gangen verdsatt til 1000kr og det betyr vel at Enok Gabrilesen har tjent litt på å sitte med eiendommen i 8 år. Men Tønnes J. Øksendal som jeg tror bare har eksistert i Sirdal4 har da også kjent på å være eier av 28Dynjan siden den siste tinglysinga knyttet til dette bruksnummeret viser at O.T.Dahl kjøpte tomta si i 1926 for 2000kr(40/154). Det at O.T.Dahl ventet i ca 6 år fra han giftet seg til at familien på 5 flyttet inn i det huset han bygde er ellers litt uventet. Jeg vet da ikke hvor de har bodd i mellomtiden, og generelt mener jeg at alt tyder på at historia i Sirdal 4 knyttet til O.T. Dahls sine eiendommer har mange feil.

Merk ellers at alle bruksnummerene som ble svindlet bort fra Besteefar i tida fra 1920 til 1960 vært innom O.T.Dahl. Hvorfor? Disse bruksnummerene er da 1, 2, 5 og 6. Merk at Bestefar fikk beholde bruksnummer 6 men ikke den underliggende teigen som nå eies av etterkommerne av O.T.Dahl. Videre har O.T.Dahl ifølge svindlerne vært eier av det svindlerne kaller Liteigen som da svarer til det bestefar kalte 5Håbakken. Jeg vet ikke om noen skriv som direkte sier at O.T.Dahl eide 2Monen, men fullmakten(37/237) fra 1913 som er vist ovenfor, forteller da at det var O.T.Dahl som solgte Nygaard som da har tilhørt 2Monen til Regine som da var svigerinna til Bestefar. Bruksnummer 1 var da ifølge svindlerne kjøpt av enka etter O.T.Dahl omtrent da han døde og hun forvaltet da dette bruksnummert til "overjordsliftet" omkring 1960 var over. Men selv så sent som i 1999 finner vi en jordskiftedom som sier at O.T.Dahl eide bruk nr 1 sine fiskerettigheter og fallrettigheter. Vedkommende som i dag har tatt over bruksnummer 1 har kanskje fått/kjøpt det etter år 1999. Selv mener jeg at jordskiftekontor i Flekkefjord ikke bør drive med å flytte bruksnummer mellom ulike eiere slik som nevnt her. Siden bruksnummer 1 har fått ny eier relativt nylig (etter 1999) så tenker jeg vel at det ikke er snakk om foreldelse når jeg her ber dommere om å vurdere å levere bruksnummer tilbake tog slik sett gjenskape det som jeg mener er det bruksnummersystemet som var innført omkring 1900.

Tilsynelatende er det snakk om en stor svindel både med bruksnummer og underliggende eiendommer og noen vil fortsatt tenke at det ikke er mulig at det har skjedd en så stor svindel etter ca 1920 uten at naboer har protestert. Her vil jeg bare si at erfaring har vist at det er mulig å "hvitvaske" store pengesummer ved hjelp at store og anerkjente firma. Jeg mener da at vi på Øksendal har en parallell hvor O.T.Dahl, uten at han selv har vært klar over det, er blitt brukt som et slags mellomlager for store eiendommer og viktige bruksnummer (Dynjan), slik at det i neste omgang var enklere å overføre disse til svinlerne eller venner av svindlerne.  Jeg vet ikke om O.T.Dahl var så rik og vellykket som ryktene sier, men jeg tror da at svinlerne har støttet opp om et rykte at han på den ene siden var så rik at han kunne kjøpe hva som helst og på den andre siden var svært gavemild og gav store gaver til dem som trengte det. Videre tror jeg at Bestefar hadde rett i at O.T.Dahl var en av hans nærmeste venner, og det kan vel også være en medvirkende årsak til at andre naboer ikke har reagert, når O.T.Dahls slekt plutselig i forbindelese med "overjordskiftet" var presentert som nåværende eller tidligere eier av det meste som Bestefar hadde eid. Jeg har da hørt om stor forvirring i tida omkring 1960, men siden de fleste naboene hadde blitt tildelt teiger som de sannsynligvis ikke var rettmessig eier til i det aktuelle overjordskiftet, så var det svært få som støttet Josef Listøl i hans forsøk på å rydde opp på 1960 og 1970-tallet. Så kom da Sirdal4 på 1980-tallet og på en måte "semmenterte" den alternative brukshistoria. Men jeg håper da at vi i Norge har et rettsystem som ikke tror at den endelige sannheten finnes i ei bygdebok fra 1988 som da sannsynligvis stammer fra han som Josef mente var hovedsvindleren.