3 Myten om et Klyngetun på Øksendal

- Har brukene på Øksendal blitt "flyttet ut" fra DerHeime eller har de oppsått der vi finner dem i dag?

Mens de to foregående mytene har generell relevans i forhold til alle eiendomskonflikter på Øksendal, så er denne myten på en måte mer "spesialsydd" i forhold til eierskapsspørsmålet til Klomran som er navnet på et beiteområde nord for bruket DerHeime. Men det som følger her har likevel en generell relevans i forhold til om troverdigheten som strekker seg langt bort fra utgangspunktet. I Sirdal4 og noen tinglyste dokument kan vi finne beskrivelser av bruk som har en overraskende spredt lokalisering og spørsmålet er da om denne spredte eiendomsfordelingen er basert på en svindel. Eller finnes det historiske begrunnelser basert på sunt bondevett som jeg tror bøndene hadde i gamle dager, for at et bruk eier parseller og har sterke rettigheter langt fra eget hjemmetun.

 Bildet til venstre viser Øksendal med litt omliggende utmark og med gult har jeg da markert hvor Sirdal 4 påstår at det var et klyngetun fram til 1870-tallet. Det betyr altså at de brukene som er skrevet med rød tekst en gang har vært flyttet fra klyngetunet hvor den aktuelle slekta bodde fra 1600 eller 1700 tallet til sin nåværende plass. Det betyr med andre ord at alle bruk på Øksendal en gangg hadde hus i Klyngetunet og siden har beholdt eierrettighetene til en felles kyrevei og tømmervei gjennom Klomran opp til beiter og skog på Vestheia eller innover Øksendalen som er til høyre for bildet. De gule strekene markere steder hvor man har hentet hjem tømmer og de grønne strekene markerer hvor man førte kyr og andre husdyr til beite i utmarka i gamle dager. Siden 1870-tallet er det da bare brukene DerHeime og Haugen som er igjen i Klyngetunet ifølge Sirdal 4, men fortsatt er det ifølge en jordskiftedomdom fra 2011 nødvendig at alle bruk eier Klomran som da er definert til å være en felles buvei og tømmerlagringsplass.

Min generelle tolkning av denne uforståelige dommen er at den er basert på ei myte som Dommeren har akseptert  uten motforestillinger. Jeg vet da ikke om andre enn dommeren og vel også noen naboer som mente de har klare rettigheter til å være mediere i dette beitet rett bak løa mi. På den andre siden var det ingen av dem som var interessert i å vurdere om det aktuelle stykket egentlig hørte med til innmarka som var fordelt i innmarksjordskiftet i 1877 og jeg syntes vel at hele den aktuelle jordskifteprosessen var en skremmende opplevelse med hensyn på om vi har et fungerende rettsystem i landet vårt.

Både før og under jordskiftesaken så var klyngetun et stikkord som gikk igjen i motpartens argumenter og jeg hadde da to motargumenter. 1)Det ene var at jeg synes det var for utrolig til å være sant at alle brukene på Øksendal hadde hovedhus og uthus i ei klynge omkring der husene DerHeime står i dag. Det andre var at jeg ikke skjønte at et felles klyngetun som gjaldt i første del av 1800 tallet måtte være avgjørende for at alle i bygda skulle eie Klomran på 2000 taller.

Selv hadde jeg da forberedt saken med bakgrunn i at jeg tolket innmarksjorsdkiftet fra 1877 slik at Klomran var et innmarksbeite og når det dessuten var skrevet "innmark" i Klomran på utmarkskartet fra utmarksjordskiftet i 1957(!), så tenkte jeg vel at en norsk dommer ville akseptere min grunnleggended tanke og høre på de argumentene jeg hadde samlet sammen for at Klomran egnetlig tilhørte mitt bruk. Men det skjede da ikke. Dommeren valgt mot all fornuft å behandle eierspørsmålet som en utmarksssak. Jeg vil ikke gå inn på det urimelige i denne konkrete dommen her, men sette spørsmålstegne med dommerens behandling av det jeg her kaller en myte.

Fra motparten som da var et flertall av de andre brukseierne på Øksendal, ble det under jordskiftesaken hevdet at Klomran var en felleseiendom da husene på Øksendal var samlet i det aktuelle klyngetuent og derfor kunne ikke jeg frata dem rettigheter som de hadde hatt ved å si at dette området tilhørte mitt bruk. De la da ikke fram noen bevis for den aktuelel påstanden i form av gamle dokumenter men viste da til Sirdal 4 som da kom i 1988. Merk ellers at det aldri har vært snakk om å hindre noen rett til buvei eller kjøring med tømmerslede som jeg ikke har noen motforestilling mot selvom de vel ikke har skjedd de siste 50 årene og er lite sannsynlig om det igjen kommer hest og kyr på Øksendal. Poenget er hvem som skulle eie grunnen og da f.eks. bestemme om det var rett av naboen å sette opp et sauefjøs rett ovenfor brønnen min.

I utganspunktet forstår jeg vel at det kan være vanskelige for mennesker å tenke klart når det er utsikter for å bli medeier i ei steinmrark på ca 3 dekar hvor det også renner en bekk som ved en eventuell utbygging kan gi inntekter selvom ingen eksperter tror at det aktuelle fallet er lønnsomt å bygge ut. Jeg innrømmer at jeg ble skuffet over de som jeg trodde var vennene mine som da ikke kunne unne meg at jeg ble eiere av denne beitemarka rett bak løa mi som er esensiel for framtid gårdsdrift med dyr i løa mi. Men jeg har vel akseptert av vi mennesker er egoister som tenker mest på oss selv, og siden jeg til og med opplevde at svogeren min som da støttet meg på alle punkt, opplevde at han av dommerne ble innlemmet i gruppa "motpart" som da ble eier av Klomran fordi han var for sen til å melde fra at han ikke hadde noe ønske om å bli eier av Klomran.

Men det som var min store overraskelse i denne saken var at dommeren totalt overså mine argumenter og valgte å dømme slik de aktive naboene mente, selvom de ikke hadde lagt fram det jeg kaller troverdige bevis for at de burde eie Klomran. Det var da argumentet om et Klyngetun som jeg oppfattet som det sentrale og da betydde det da ikke noe at man i utmarksjordskiftet fra 1857 hadde beskerevet en annen vei enn gjennom tunet mitt for å ta ned tømmer fra vestheia.

Jeg tenkte da at en ekstern dommer kunne skjære igjennom det som jeg oppfattet som en uforstålige "låsing" til en klyngetun-teori som innebar at alle bruk måtte ha tilgang til utmarka gjennom mitt tun selvom de hadde andre tilkomster til utmarka i dag. Men det skjedde da ikke. I stedet fikk jeg tilsendt det aktuelle hovedsitatet fra Sirdal4 fra dommeren og jeg skjønte da ikke riktig hva jeg skulle tro.

Følgende sitat fra Sirdal 4 ble avmerket av dommeren og sendt partene som en del av jordskiftesaken i 2011:
 Utskiftningskartet av 1873 viser faktisk at det på det tidspunkt, før selve utskiftningen fant sted, kun var 4 bruk igjen i det gamle klyngetunet. Det var de 2 brukene «Der heima» som hadde blitt delt i 1861, videre var det «Haugen» samt et bruk hvis navn vi ikke kjenner, men som svarer til det som senere ble til «Brekkå» og «Monen».(s220) 
Nå er jeg usikker på hvilke konklusjoner dommeren trakk av utsendt dokument, for det skrev han ikke men jeg oppfattet det da som et argument mot min påstand om at det ikke var et klyngetun på 1800-tallet. Jeg tror at  hovedårsaken til den aktuelle påstanden er at disse to brukene (21Brekkå og 22Monen) som i Sirdal 4 regnes som gamle hovedbruk, ikke er markert med hverken hus eller løe på kartet fra 1873.  Svindlerne som da skrev ned de aktuelle "gamle tradisjonene" omkring 1988 fikk da et problem når de oppdaget det. Derfor valgte de å påstå at disse brukene flyttet ut fra "klyngetunet" etter 1873. Her vil jeg bare tilføye at jeg tror at Brekkå var en del av DerAust i 1873 og følgelig ikke gammelt hovedbruk, mens bruket som i dag heter 22Monen var sannsynligvis hovedbruket til 650Nosebakken og alt tyder på at noen har visket vekk et gårdstun sør for elva på det aktuelle kartet under et illegalt "overjordskifte" knyttet til immnarksjordskiftet .

Nå synes jeg at den aktuelle klyngetunteorien var så urimelig at jeg fant det unødvendig å sette meg inn i den, men etter at dommeren tilsynelatene aksepterte den så hra jeg lest aktuelle sidere i Sirdal 4 og biildet til høyre illustrerer da den aktuelle utflyttinga fra klyngetunet.
På bildet har jeg da markert alle flyttinger mellom 1792 og 1873 med blå piler og det inkluderer da den første som gikk til DerAust (645/1) og "Kort tid efter dette, senest i 1805, ble bnr. 7, «Myran» utskilt fra «Der aust»."(s220). Selv synes jeg at det er litt påfallende at bruket "Myran" dukker opp så tidlig som i 1805, samtidig som andre papirer tyder på at dette var et bruksnavn som ikke var i vanlig bruk før langt ute på 1900-tallet. Den siste forflyttingen er da den som er markert med  grønne til bruksnummer 21 og 22 og som man påstår har skjedd etter innmarksjordskiftet. Merk at jeg på de aktuelle bildet bruker bruksnummerene fra Sirdal 4.

Poenget her er at jeg ikke skjønner at dommere og motparter i den aktuelle jordskiftesaken kan tro at dette er den sanne historien til brukene på Øksendal. Det strider da mot det jeg kaller sunt bondevett og det er da ikke spor etter det aktuelle klyngetunet her jeg bor eller i offisielle dokument. Selv tror jeg da at svindlerne hadde et behov for å bryte med bruksoversikten som vi f.eks finner i matrikkellisten fra 1838 og derfor blandet de alle brukene sammen i et "klyngetun" for så å plukke dem ut igjen tilpasset den nye eiiendomsfordelingen etter eiendomssvindel. Merk her at svindelen har vart fra omkring 1920 til omkring 1960 og ulike mennesker har vært involvert. Derfor mangler svindelen en enhetlig plan, og det var sannsynligvis dette som forfatterne av den aktuelle brukshistoria i 1988 har prøvd å få til. Med to grønne piler har jeg også markert noen delinger fra 1900 (etter 1873) og det er da påfallende at eier av bruk 7 Myran nå synes å være den nye "storbonden" som deler ut eiendom til nye bruk.

Merk ellers at det var et unntak til hovedregelen om at fyttingen fra det aktuelle klyngetunet skjedde før innmarkskartet ble tegnet i 1873. Unntak er Brekkå(21) og Monen(22) som man påstår man finner igjen i Klyngetunet på aktuelle kart. Dette er på ingen måte opplagt. Faktum er at bruksoversikten sier at disse ble delt i 1858 og jeg har da ikke hørt at noen kan peke på steder det finnes mulighet for to bruksenheter (hus/løe) i det aktuelle "klyngetunet" i tillegg til to bruk kalt DerHeime og et bruk kalt Haugen.

Hva bygger klyngetunteorien egentlig på?

Om man skal konkludere med at myten om et klyngetun på Øksendal på 1800-tallet er falskt, så er det naturlig vurdere argumenter for denne teorien. Jeg har da ikke hørt eller lest noen uttalte argumenter for denne teorien boortsett fra at Ingmar og andre gamle folk sier at det var slik. Det enest argumentet jeg kan tenke meg for at det var et klyngetun på Øksendal er det eldste kartet som ifølge Sirdal 4 skal være tegnet ferdig på 1870-tallet. Kartutsnittet til høyre er fra innmarkskartet over Øksendal som offisielt er tegnet i 1873 og senere ble påtegnet de nye grensene fra  innmarkjordskiftet i 1877. På kartet har jeg da forsterket bekken men litt blått og aktuelle veier med litt grått, men elles er det snakk om originalkartet. Men det er da dannsynligvis ikke bare meg som har gjort endringer i det etter at det ble tegnet på 1870-tallet. Jeg mener da at jeg kan bevise at noen har gjort relativt store endringer i dette kartet sannsynligvis på 1920 tallet og 1950-tallet. En måte å teste hva som er sant og falskt i dette kartet er å sammenlikne det med et moderne kart basert på flyfoto.

 Samme kartutsnittet er da vis i en digital utgave til venstre som var tegnet på slutten av 1900 tallet og som tilsynelatende er identisk med det som ble resultatet etter siste jordskifte i 2011. Inntrykket mitt er altså at Dommeren i jordskiftesaken bare kopierte det kartet vi fikk tilsendt før jordskiftesaken i 2011.

Men han har da også laget et nytt kart hvor han har slått fast hva slags hus som fantes i klyngetunet i 1873. Dette kartet er vist til høyre. De brune husene er da dagens bygninger men de grønne er da de bygningene som dommeren mener var i tunet DerHeime i 1873 basert på kartutsnittet ovenfor. Selv mener jeg da at det dommeren her har avlevert viser et påfallende dårlig håndtverk fra hans side som jeg vil nevne mer om nedenfor. Men jeg vil først kort knyttet noen tanker til kartet fra slytten av 1900-tallet som sannsynligvis er laget "administrativt" av en ingeniør ved jordskiftekontoret i Flekkefjord basert på ensidig informasjon fra Ingmar Øksendal.

Jeg har i hvert fall hørt at dette kartet ble laget uten at man tok hensyn til noe av det som var sagt fra mi side av grensa. Onkelen min Josef Listøl som da bodde i mitt hus sa at jordskiftefolkene som tegne de nye digitale kartene valgte å legge grensa gjennom tunet på feil side av veien og videre har de laget en merkelig dobbelgrense på vestsida av naboens hus og videre nevnte han at grensa sør for huset mitt er tegnet på feil side av vegen. Jeg har selv hørt diskusjonener med naboen knyttet til disse tingene, og jeg skjønner da ikke hvorfor jordskiftefolkene tilsynelatende har akseptert alt naboen har sagt uten å ta hensyn til noen argumenter fra vår side og diverse dokument som er blitt fremlagt. Den aktuelle grensa som tangerer hushjørnet og løehjørnet mitt er likevel det som er mest oppsiktsvekkende på det aktuelle kartet. Selv har jeg da prøvd å sammenlikne ulike kart over dette sentrale "klyngetunet" og min konklusjon er da bare at here er mange spor av en gradvis forskyving av grenser som da sannsynligvis har skjedd fra 1920 tallet og fram til i dag i flere omganger. Jeg vil da ikke her gå inn i det som jeg kaller justeringer men heller konsentrere meg om noen ting som jeg mener er klare beviser for at 1873-kartet er illegalt manipulert etter 1877 for å stemme med naboens tanker om hvor grensen burde gå.

Hvor naiv er det mulig for en dommer å være og fortsatt beholde jobben?
Nå er det oppsiktsvekkende at dommeren påstår at den grønne linjen på kartet er min påstand om hvor grensen gikk. Det har jeg da aldri sagt, men jeg oppfattet da dommeren som det mest arrogante mennesket jeg har møtt, og at han derfor ikke har fått med seg noe særlig av det jeg sa er vel forståelig siden han ikke hørte etter hva jeg sa. Men det er da dommerens klippetro på at alt det som naboen Ingmar Øksendal sa, som forundrer meg mest sammen med hans naivitet knyttet til at det aktuelle jordskiftekartet fra 1873 ikke kan være manipulert i ettertid av folk ved jordskiftekontoret i Flekkefjord. Her følger noen punkter knyttet til de tre kartene som jeg mener beviser at det aktuelle 1873-kartet har blitt manipulert og at det ikke har vært noe klyngetun i det aktuelle området.

1 Håndstein i Klomranveien
Naboen hevdet f.eks. at faren hans hadde ei løe hvor hjørnesteinen("Håndsteinen") fortsatt fantes i tunveien/klomranveien og denne er markert med 88 av dommeren.  På grunn av en mur som Ingmar har laget er klomranvegen forskjøvet spesielt langt østover i dette punktet. Men det som overrasker meg mest er at dommeren lar dette punktet være ene hjørnet i ei påfallende smal løe som jeg mener han i tillegg har "vridd litt på" for å få "terrenget til å passe med kartet". Selv mener jeg at alt tyder på at i dette punktet en stein som de på østsida av grensen (Andreas/Jonas/Bestefar) har brukt som markør for østsida av tunveien som da i dette punktet svingte over mot den nederste av de to bruene som er markert på 1873-kartet.

2 Hvor var bygningene til 643bDerHeime (senere 4DerHeime)?
 I 1861 ble det urtskilt ei hustomt til Elias, men så langt jeg forstår er hverken hus eller løe på det nye bruket inntegnet på det aktuelle kartet. Elias giftet seg i 1867 og hans eldre bror Andreas giftet seg først i 1972. Men siden foreldrene og ei søster på denne tida hadde flyttet til 651Monen hos deres eldste bror Ole, så var det sannsynligvis ikke behov for mer enn ett hus DerHeime på 1970-tallet. Elias bodde sannsynligvis i huset til broren sammen med kone og ei datter til etter at det aktuelle innmarksjordskiftet var ferdig og derfor er ikke hverken hus eller løe som Elias har bygd vist på det aktuelle 1873kartet. Det aktuelle bildet nedenfor fra 1940-tallet viser da hvor Elias bygde hus og løe. De 5 byggene som dommeren har tegnet inn på det som jeg tror er Elias si hustomt er da så langt jeg forstår tegnet inn illegalt i ettertid. Det er hverken logiske grunner for å bygge noe så nær den aktuelle bekken som kunne være "farlig stor" i spesielle regnfulle perioder og det finnes heller ikke noen spor av bygninger på disse plassene i dag.

Det som først overbeviste meg om at noen er føyd til noe illegalt på kartet fra 1973 er alt det vi finner på Naboens siden mellom grensa og bekken. Dommeren fra 2011 har da antatt at det her er 5 bygg i 1873. En langt og smalt figur som er tegnet inn langs grensen har han tydeligvis tenkt er løa til naboen siden Naboen har da sagt at det her var en gammel løe. Det eldste bildet som finnes fra området er fra ca 1920 og et utsnitt er vist ovenfor. Her er det da både ei stor løe og et stort hus på nabotomta. Men det er verd å merke seg at ingen av disse er tegnet inn på kartet fra 1873.

3 Hvor var bygningene til 643aDerHeime (senere 1DerHeime)?
Det huset jeg bor i er gammelt og alt tyder på at det også var hus her i 1873 selv om dommeren av en eller annen grunn har laget en liten forskyvning i forhold til huset fra 1873-kartet. På den andre siden er den aktuelle doble løa på 1873-kartet litt mistenkelig. Jeg har da hørt at Ingmar har sagt at den vestre løa egentlig var hans og jeg tror faktisk at han hadde sagt det så mange ganger at han har trodde det selv. Selv har jeg hatt en større jobb med å drenere omkring dagens løe og jeg er da i hvertfall 100% overbevist om at den østre løa på 1873-kartet ikke har eksistert slik dommeren har tegnet den. Den er da på dommerkartet tegnet opp til en større stein hvor alt tyder på at man ikke tidligere har gravd ned en grunnmur og jeg tror derfor at denne løa er tegnet inn i ettertid basert på Ingmar sine påstander og bildet fra ca 1920. Et utsnitt av dette bildet er vist til høyre.

Selv tror jeg at det var min bestefar som bygde nåværende løe på 1920 tallet og det vi ser på bildet virker å være ei slags midlertidig høyløe som da kanskje har vært i bruk mens man holdt på med grunnmuren til den egentlige løa. Tanken min som jeg da ønsker at uavhengige dommere skal vurdere er om ikke det er en viss sannsynlighet for at den østre løa på 1873-kartet er tegnet inn med bakgrunn i dette bilde fra ca 1920.

Nå er jeg ellers usikker på historien til løene i tunet der heime som da er vist på dette blldet og senere bilder slik som det som er vist til venstre fra ca 2010. De to bildene viser da at det bare er mitt hus og naboens løe som er felles på begge bildene og videre er det faktum at naboens løe er blitt påbygd i den mellomliggende perioden.

Hvem bodde hvor på begynnelsen av 1900-tallet?
Et spørsmål knyttet til byggene i det såkalte klyngetunet som jeg mener bør oppklares før man kan si noe sikkert om klyngetunet på Øksendal er hvor Jonas Andreassen som eide 1DerHeime og  Anna Eliasdatter som eide 4Derheime bodde på begynnelsen av 1900-tallet. På bildet fra 1920 er disse husene klart synlig mens huset 16Monen  i forgrunnen er mer skjult mellom noen trær.  Hvor hadde folkene DerHeime dyrene sine i tida etter at Elias og Andreas var døde omkring 1905?

Jeg tror at Anna Eliasdatter bodde på 4DerHeime på  i f.eks. 1910 sammen med mor og datter. Jeg tror da ikke at Tønnes Tønnesen bodde her samtidig på et tidspunkt hvor han hadde kone og ca 4 barn. Jeg tror med andre ord at noen har manipulert folketellingen i 1910 som sier at det var to husstander på bruksnummer 4 og ingen på 1DerHeime. Grunnen til at Jonas ikke er nevnt er nok at han var i USA den gangen, men det er et faktum at mora hans Karen og søstera hans Antonette bodde på 1DerHeime sammen med hennes familie som i 1910 bestod av 6 personer til sammen. Problemet er at folketellingen i 1910 har "flyttet" dem til 15Vodlen som da er en "omskriving" av 7Vodlen som Lars Kristian da eide. Men han flyttet til Vodlen først omkring 1915 da svogeren Jonas giftet seg og flyttet inn på bruket 1DerHeime. Generelt kan man vel si at tunet DerHeime var et slags fellestun for tre familier som flyttet ut herfra i tiden mellom 1910 og 1922. Og det er vel en grunn til at svindlerne i ettertid ved hjelp av historier i Sirdal 4 har klart å overbevise "alle andre" om at alle på Øksendal har retter til eiendom i dette området da har vært et "felles klyngetun". Her vil jeg da bare si at også jeg er av de aktuelle historiene i Sirdal 4 blitt påvirket til å tro ting som jeg i ettertid ser er ulogisk og imot det jeg har hørt fra Bestefar. Når jeg har hatt besøk har det ofte hendt at man har tatt dedt for gitt at den løa som ligger rett bak huset mitt er mi løe knyttet til mitt bruk, og jeg har da prøvd å forklare at det egentlig er naboens løe selv om det ikke ser slik ut. I etter tid har jeg da tenkt at kanskje også jeg er blitt villedet til å tro at den løa som delvis dette huset mitt på bildet tilhørte nabohuset som da er huset til høyre på bildet. Er det naturlig å tenke at et bruk bygger sin egen løe mye nærmere naboens hus en eget hus og er det naturlig å tenke at det som opprinnelig var ei hustomt tildelt en yngre bror egentlig skal eie det som tilsynelatende er den eldste løa på bruket. Det eldste bildet av DerHeime viser da ei løe rett bak huset mitt omkring 1920 og bare ei høyløe der bestefar senere bygde det som er løa på bruket mitt. På bildet fra ca 20 år senere er tilsynelatende høyløa flyttet litt sørøstover nederst i den teigen som høyet var samlet fra. Løa som bestefar bygde har nettopp fått sin siste utvidelse mot øst hvor taktekkingen tilsynelatende ikke er ferdig.

Som en parenter vil jeg her bare nevne at det var relativt mange høyløer i innmarka den tida Bestefar drev bruket på Øksendal. Det var da vanlig at høy ble lagret i disse til utpå vinteren og det ble da fraktet derfra til  fjøset i løpet av vinteren. Grunnen til at jeg bruker litt tid på dette er at jeg har hørt at Naboen har sagt at hans bruk eide en av de to løene vi ser på kartet fra 1873. Det vil i tilfelle si den delen i mitt fjøs hvor dyrene stod. Den østre delen inneholdt da høy og et versksted. Jeg tror da at denne misforståelsen/svindelen er oppstått som følge av at man på det aktuelle bildet har funnet kun ett fjøs som ser ut til å ha inneholdt dyr. På 1873-kartet er det da ingen av de byggene i tunet som ser ut til å være vanlig fjøs/låve med låvebro hvor man kan kjøre inn høy et nivå over og gjøsselkjeller hvor man får tak i gjødsel et lavere nivå. Terrenget omkring de aktuelle husene som jeg mener er tilført i ettertid er da ikke slik man forventer terrenget omkring ei løe. Min konklusjon er da bare at det ikke kan være bønder med sunt bondevett som har satt opp disse byggene, men noen svindlere på et kontor i Flekkefjord som har tegnet dem inn på et gammelt kart i ettertid.

Hvor var dyrene på begynnelsen av 1900-tallet?
Et viktig spørsmål i denne sammenhengen er hvor beboerne i de to husene hadde dyrene sine? En ting er hvor man selv bor. Det som betyr mer i forhold til hvem som er eiere av et gårdsbruk er hvor man hadde dyrene sine. I vår tid er det relativt vanlig at bønder ikke eier jord og driftsbygninger som de selv eier, men jeg tror da ikke at det var tilfelle omkring 1900. Her vil jeg bruke bildet fra ca 1920 som et argument for at den løa vi ser på bildet og fortsatt finnes i dag, egentlig tilhører hovedbruket 1DerHeime og ikke hustomta 4Derheime.  Bildet til høyre viser det samme tunet sett fra nord og dette bildet er da tatt omkring 1940 da det gamle huset på 4Derheime fortsatt stod. På bildet ser vi da tre gamle bygg, mitt hus som var med på kartet fra 1873 og naboens hus lengst vest som da er bygget en gang etter innmarksjordskiftet i 1877. Det siste gamle bygget fra før 1920 er da løa som naboen påstår har tilhørt 4DerHeime. Problemet er at dette ikke finnes på 1873-kartet og her vil jeg da kort påstå at det er fordi svindlerne har visket det vekk. Jeg tror at Andreas Olsen var den som drev best på 1800-tallet og som faktisk hadde penger til å kjøpe jordlapper fra naboer som strevde økonomisk. Hans låve var da plassert rett bak hovedhuset der vi på 1940-bildet finner en restaurert og utvidet låvebygning. Men poenget her er at både Andreas Olsen og sønnen Jonas Andreassen som eide 1DerHeime hadde løa si der naboen har løa si i dag. Det var først på 1920-tallet at det ble et alternativt sted for å ha dyr Derheime, og det var da Bestefar som kjøpte 1DerHeime i 1922 som bygget denne nye låven lenger øst.

Hovedpoenget her er da at 4DerHeime alltid har vært ei hustomt og sannsynligvis har ikke Elias bygget noe låve DerHeime. Etter at han overtok 3Monen var her både hus og låve og den tida han ikke hadde dyr på Monen, har han helt sikkert fått leie seg inn med noen dyr hos broren som da eide 1DerHeime. Dattera Anna har sikkert hatt en tilsgvarende avtale med søskenbarna sine Jonas og Antonette. Det er da ikke noe som tyder på at de som har vært legale eiere av 4DerHeime har eid den aktuelle låven eller tomta den står på. Men etter at Tønnes Tønnesen flyttet til 4DerHeime etter at Anna drog til Flekkefjord, så har sannsynligvis både Jonas og senere Bestefar synes synd på familien i nabohuset med 13 barn og de har da fått tilgang til de gamle låvebygningene og endel av jorda tilhørende 1Derheime. Men ingen av dem forutså da at Tønnes og senere sønnen hans Ingmar i ettertid skulle overta eiendomsretten til bruksnummer 4 uten å betale noe til Anna Eliasdatter og i tillegg store deler av 1DerHeime ved at bestefar ble fratatt bruksnummer 1 og fikk bruksnummer 6 som erstatning. Naboen har da fått "full støtte" fra Sirdal 4 som kom i 1988 som da forteller at 4DerHeime er hovedbruket mens det som Bestefar eide er et underbruk som ble utskilt i 1861. Jeg vil ellers komme tilbake til en nærmere redgjørekse for grensene mellom de to brukene som kalles DerHeime.

4 Et annet eksempel på "bildebakgrunn" for 1873-kartet.
 Bildet ovenfor fra 1940-tallet kan ellers vre utgangspunktet for at vi på 1973-kartet finner et større bygg sør for 4Derheime. Det jeg ønsker å henlede oppmerksomheten til her er en mørkere firkant på jordet sør for huset som Elias bygde men som nå er revet. På 1873-kartet er det på samme sted tegnet inn et større bygg som jeg da ikke vet noe om og jeg har da heller ikke hørt at andre har viss hvem sitt hus som har ligget her mens det etter sigende var et klyngetun her. Spørsmålet mitt til nye dommere er da bare rett og slett om ikke det kan tenkes at dette som kanskje var en liten potetåker eller liknende er feiltolket av svindlere på f.eks. 1960 tallet til å være hustufter etter et gammelt hus der noen påstod at det var et klyngetun i gamle dager. Jeg har da funnet mange tilsvarende påfallende sammenhengen mellom nye bilder og gamle kart og om ikke motparten har troverdige bevis for at det virkelig var et større bygg her, bør man vel vurdere om klyngetunteorien bør forkastes.

5 Har svindlerne tegnet inn et hus fra 1913 på 1873-kartet?
Om vi så flytter oppmerksomheten fra klyngetunet(DerHeime og Haugen) og ser på bruket vest for disse som kalles 12DerFramme i dag, så mener jeg at vi finner det sterkeste beviset for at 1873-kartet er manipulert. De to byggene lengst vest på digitalkartet ovenfor er da dette bruket som jeg da tror er ei hustomt som ble utskilt fra haugen i 1913 og som da egentlig burde kalles 17Haugen. Jeg vil ikke her gå inn på de mange bevisene jeg mener finnes for at dette bruket er utskilt etter 1900, men jeg vil dedrimot kort knyttet noen tanker til hva det betyr at dette bruket sannsynligvis er tegnet inn på 1873-kartet. Ti venstre har jeg kopiert de to kartene ovenfor og lagt dem oppå hverandre. Nå forventer jeg ikke at alt vil stemme, men mitt generelle inntrykk er at jordskiftefoklene på 1800-talle tgjorde ne nøyaktig og god jobb og tegnet derfor kart som stemmer bra med de moderne kartene som er basert på flyfoto. Det er mulig å klikke på kartet til høyre og få et litt klarere utsnitt som da f.eks. viser bygninger der vi i dag finner rester etter hus og løe på 14DerFramme(lengst vest) .

Men det som er oppsiktsvekkende er at både hus og løe på 12DerFramme har blitt tegnet inn vel amatørmessig. De er altså ikke tegnet der vi finner dem i dag og det er da lite trolig at de revet og flyttet mellom 1873 og 1900-tallet. Problemet med huset er ikke bare posisjonen, men også orienteringen i forhold til himmelretningene. Men den inntegnede løa på 1873-kartet har da store problemer med både plassering og himmelretninger og jeg ser det som utelukket at det er seriøse jordskiftefolk fra 1873 som har tegnet inn disse byggene. Alternativet er da at det er utro tjenere ved jordskiftekontoret i Flekkefjord som har bidraddd til at noen har manipulert med det aktuelle originalkartet.

Jeg håper da at uavhengiige lesere som da ikke har eierinteresser i knyttet til Øksendal vil forstå at det her sannsyhligvis dreier seg om en grensetvist hvor en av partene har gjort noe illegalt. Jeg håper da å få fra dommere og andre om at den aktuelle klyngetunteorien ikke bare er basert på en uskyldig myte, men kanskje på en bevisst svindele som har skjed en gang før det aktuelle 1873- kartet som da har vært oppbevart i Flekkefjord inntil det ble avfotografert og digitalisert en eller annen gang på 1990-tallet.

Her vil jeg da bare kort konkludere med at det i 1873 sannsynligvis bare var 3 hus i det aktuelle kartutsnittet. Disser er da mitt hus hvor de to sønnene som delte DerHeime bodde sammen, huset på nabogården 647Haugen, og huset på bruket 14DerFramme som er revet i dag og gjennoppbygd utenfor aktuelle kartutsnitt.

Litt om alder på brukene som på ulike tidspunkt ble "flytte ut av klyngetunet"

For å vurdere om kjyngetunteorien er troverdig kan det være nyttig å lage en tabell som viser hvor lenge de ulike brukene på Øksendal har eksistert. Vi kan da lett danne oss et bilde av hvor lenge det har vært et klyngetun på Øksendal og hvor mange bruk som var samlet i klyngetunet da utflyttingen startet omkring 1792:

De 8 brukene vi hadde her fra 1670 var «Der heima» (ett bruk), «Der framme», det udelte «Brekkå» og «Monen», «Vodlen» (bnr. 8), «Haugen», «Skoltran», «Flådå» og «Der aust». Efter gammel tradisjon lå alle disse 8 brukene i sin tid sammen «i ei klyngje» omtrent der hvor «Der heima» ligger i dag. Dette stemmer nok helt med de faktiske forhold.
Som rimelig kan være ble det efter hvert trange forhold der heime i garden. Det ble bruket «Der aust» som først flyttet ut. Dette skjedde i 1792 eller kort tid før. Eieren søkte nemlig om premie fra Det Danske Landhusholdningsselskab dette året fordi han hadde «flyttet alle sine Huuse». Kort tid efter dette, senest i 1805, ble bnr. 7, «Myran» utskilt fra «Der aust» (Sirdal 4 side 220)

Dette sitatet fra Sirdal 4 forteller at åtte bruk var samlet i et klyngetun fra ca 1670 til ca 1800 og selv om forfatteren mener at "Dette stemmer nok helt med de faktiske forhold.", så klarer ikke jeg å tro på det. Jeg tror da at alle med normalt sunt bondevett ser problemene knyttet til å bo så tett og så senere flyttet "alle sine Huse" dit de ulike brukene befinner seg i dag. Sannsynligvis ble alle husene på Øksendal bygd der de befinner seg i dag.

Tabellen til høyre viser i de to kolonnene lengst til vensrtre når jeg tror at de ulike brukene oppstod basert på et omfattende studium av gamle dokument. Med gult har jeg da markert de brukene som ble utskilt før matrikkelrevisjonen i 1838 og følgelig var med i den såkalte 1838-lista. Jeg har da brukt det jeg tror var de originale nye bruksnummerne. I parentes har jeg skrevet navnet på den som jeg tror var første eier. Jeg har videre lagt inn noen lenker til tinglysingene jeg har funnet som jeg mener er relevante for de aktuelle skyldelingene.

I kolonnene lengst til venstre finner vi da de samme brukene igjen med de bruksnavn og tid for utskillelse slik vi finner i Sirdal 4. Det fremgår da at et flertall avb brukene har skiftet bruksnummer som følge av svindelen og jeg tror da at det er en viktig årsak til at svindlerne har lykkes. Man trengte på en måte å lage "full forvirring" om historien til de aktuelele brukene og det har da skjedd ved å delvis endre bruksnummer og delvis å påstå at alle de gamle gårdsbrukene var samlet i et klyngetun på 1800-tallet og følgelig er det håpløst å prøve å finne en vanlig type brukshistorie på Øksendal hvor enkelte slekter har bodd på enkelte steder, slik som vanlig i brukshistorier andre steder.

Skal man skjønne at noe er rotet til er det en fordel å vite hvordan ting var før svindelen begynte. De to kolonnene til høyre viser da hvordan bruksnummerene sannsynligvis hadde vært om ikke svindlere hadde rotet med bruksnummerne. Bilde under viser da et tilhørende bilde hvor gamle og nye bruksnummer er påført. De hvite linjene markerer da skillelinjene mellom de gamle og opprinnelige bruksnummerene mens de gule linjene markerer da nye grenser som er laget i forbindelse med senere oppdeling av de aktuelle brukene.

Den mest sannsynlige brukshistoria
Hva kjennetegner så alternativet til denne brukshistoria som jeg har fått overlevert fra slekta mi. Først og fremst at det er snakk om normale arveoverføring fra far til sønn samt noen troverdige tinglyste salg mellom bruk. Men hovedprinsippet er da at bruksnummerene følger de opprinnelige brukene slik at det er enkelt å forstå opprinnelsene til dagens bruksnummer.  Utgangspunktet er da gamle bruksnummer fra 1800-tallet og de mest sannsynlige grensene fra den gangen som er markert med hvitt på bildet . De gule grensene er da nye grenser som er oppstått når bruk er delt og det finnes da en historie til disse som også gjenspeiles i pantebøkene. De fargede tallene representerer så de nye bruksnummerene som kom etter matrikkelrevisjonen i 1886 og ifølge bestefar er det korrekt at bruksnummerene 643-653 ble overført til bruksnummrene 1-23 en gang omkring 1900. Men ifølge bestefar var ikke alle bruksnummerene i bruk fra starten og det gjelder da sannsynligvis bruksnummer 13, 17 og 20 som jeg ikke finner plass til på gamle kart. Årsaken til at disse stod ubrukte var at eieren av bruk 14 ikke ønsket bruksnummer 13 som han først fikk tilbud om. Videre ønsket eierne av 16 Haugen og 19 Flåda å ha et nærliggende bruksnummer til disposisjon i tilfelle det skulle bli en framtidig deling av brukene. Et hovedargument for at de bruksnummerene som er gjengitt på bildet er de opprinnelige og dermed også korrekte bruksnummerene på Øksendal i dag, er at de representerer en naturlig kronologisk overgang fra forrige revisjon hvor 643a ble til 1 og 653 ble til 23 som da høyeste bruksnummer.

Det er da naturlig å kommentere det aktuelle bildet, men det vil vi da gjøre i tilknytning til neste myte. Men her vil jeg bare avslutte "myten om utflytting fra DerHeime" med at jeg tror at det har vært en slik utflytting omkring 1915. Kanskje er det denne "fjæra som er blitt til ti høns" i neste omgang. Lars Kristian Larsen giftet seg som nevnt med dattera på 1DerHeime og bodde da her i ca 10 år mens svogeren Jonas tilbrakte mye av tida i USA. Men da Jonas flyttet hjem og giftet seg i 1915 far det tid for Lars Kriistian Larsen med familie å flytte hjem til sitt barndomshjem 7Vodlen som er markert 7 på bildet ovenfor. Familien på dette bruket var da nærmeste vennene til vår slekt som da senere flyttet til 1DerHeime og jeg husker da at jeg flere ganger har hørt om da Larsen-slekta flyttet ut fra DerHeime. Sannsynligvis har også svindlerne hørt om dette og kanskje har denne sanne historia vært en medvirkende årsak til at de fleste på Øksendal synes å ha akseptert klyngetunteorien.