Myten at man kan stole 100% på matrikkeldokumenter

Matrikkel og bruksnummerlister - Skal man ta alt bokstavelig og ende opp med ei utrolig spøkelsehistorie - eller skal man anta at det også i Øksendalen var vanlig å overføre bruk fra far til sønn?

Den som bestemmer historia bestemmer fremtiden- og i verste fall får dommere til å vedta urimelige jordskiftedommer!
Noen tror at framtida er bestemt av avgjørelser i nåtida og at fortida ikke har noe betydning for hvordan framtida vil bli. En jordskiftesak på Øksendal i 2011 viser at den som klarer å få mennesker til å tro på bestemte myter i fortida kan lure dommere til å vedta de mest utrolige jordskiftedommer.

To alternative brukshistorier for Øksendal
Sannsynligvis var brukshistorien i Sirdal 4 som er nedskrevet i Sirdal 4 1988 hovedårsaken til at dommeren vedtok det som de fleste mener er en helt urimelig jordskiftedom. I den aktuelle Klomransaken fra 2011 var det presentert to mulige brukshistorier og her vil jeg prøve å gi en kort innføring i hva som kjennetegner disse.

I alle rettsaker finnes det minst to mulige historieforløp og her vil jeg vektlegge den alternative brukshistoria jeg har hørt fra Bestefar og som jeg har funnet igjen i alle de offisielle dokumentene jeg har lest. Den er da kort fortalt at hovedbrukene hadde sin nåværende plassering alerede før 1801. Om det en gang har vært et klyngetun som det som er beskrevet i Sirdal 4, på Øksendal i vikingtiden, så burde det uansett ikke ha innvirkning på en jordskiftedom i 2011.  Jeg tror videre at bestefar si historie var den rådende fram til 1988 da det kom en alternativ historie på trykk i Sirdal4 (Bygdeboka: Sirdal Gard og ætt bind IV). Påstanden min er altså at en falsk historisk oversikt i Sirdal 4 over brukene på Øksendal har "forblindet" naboer og dommere fra Flekkefjord. Min tanke er videre at andre utenforstående kanskje kan være interessert i denne utrolige historien utfra følgende generelle spørsmål: Er det mulig å forfalske historien mindre enn 100 år bakover i tida? Etter høyerteretts ankeavslag i 2012 medførte at ca 20 naboer eier av beiteteigen Klomran rett bak løa mi på grunn av en dom hvor man valgte å tro at Sirdal4 var korrekt. Jeg tror vel at naboene valgte å tro på mytene i Sirdal 4 fordi de hadde utsikt til å få utvidet sin eiendomsrett, men jeg håper da at andre utenforstående vil gi meg rett i at det her er snakk om en dom som er bygd på myter.

Oversikt over brukene på Øksendal
Bildet til venstre viser Øksendal i 2008, og jeg har da påført de gamle bruksnummerene som ble innført ved matrikkelrevisjonen i 1838 sammen med grenser som jeg tror gjaldt den gangen (store brukstall der tunet var og mindre tall på adskilte teiger).  Grensene er da fra kartet knyttet til innmarksjordskiftet i 1877(kart). Alt tyder på at antall bruk den gangen var 11(bakgrunn matrikkelliste 1838), men dette er kanskje også det eneste som er pålitelig i den aktuelle lista. Det finnes sterke grunner for å tro at kolonna med bruksnavn (DerHeime,Vodlen...) og kolonna med eiernavn er manipulert i det aktuelle matrikkelskrivet som da i ettertid er trykket i ei bok. Kun to av brukene har bruksnavn selv om disse var disse navnene var de viktigste kjennemerket på bruk den gangen.

Hovedgrunnen for å påstå at det er feil i listene er at noen navn ikke kan samordnes med slektshistoriene vi finner i folketellingene og kirkebøkene, som jeg da tror vanskeligere å manipulere. Generelt vil jeg si at hverken kirkebøker, folketellinger  eller matrikkellister er ufeilbarlige, men det er da enklere å justere ei enkeltstående matrikkelliste en de andre dokumentene som er mye mer komplekse. Det finnes videre et klart mønster i byttingen av bruksnummer, og jeg tror derfor at de aktuelle "røverne" som har hatt tilgang til arkivene i Flekkefjord for det første har forenklet svindlerprosessen ved å fjerne bruksnavn i flest mulig offentlige dokument. Dernest har de endret på noen eiernavn.

Her følger et forsøk på å lage en "tilbakejustert" matrikkelliste for å illustrere hva slags justeringer det er snakk om. Alt med grønn skrift er tilføyet av meg med bakgunn i fakta fra andre offentlige papirer. Navnene i parentes er så langt jeg forstår omplasserte personer eller oppdiktede navn(spøkelser). Hensikten med manipuleringen av matrikkellistene sannsynligvis på begynnelsen av 1900-tallet, har da vært å støtte  en overføring av bruk på Øksendal fra de slektene som eide dem på 1800-tallet til nye slekter som ble eiere på 1900-tallet.

Denne ovennevnte lista er et resultat av et omfattende sleksttududium knyttet til brukene på Øksendal og det er ikke mulig å begrunne den her, men den illustrerer da hva eventuelle svindlere har gjort. Tre navn er markert med rødt og disse er da sannsynligvis nylaget ved f.eks. å bytte om på fornavn og etternavn. Ellers har det tydligvis vært et ønske å "spre" slekta som jeg kaller sigbjørnslekta ut fra 645DerAust der de bodde til to andre bruk, nemlig 643DerHeime og 650Nosegbakken. Det var da disse tre brukene som ble overført til nye eiere på begynnelsen av 1900-tallet og det var tydligvis et behov for å justere litt i gamle dokument for at de nye eierforholdene skulle bli troverdige. Merk videre at noen navn er ombyttet og Johannes Jørgensen er f.eks. flyttet fra 650Nosebakken hvor jeg tror han bodde til 645DerAust.

I ettertid er det ikke vanskelig å se en stratigi bak det som jeg mener er en svindel men her vil jeg bare trekke fram noen eksempler. Jeg vet at de grunneierne på Øksendal som i dag eier eiendommer som skiftet eiere i den aktuelle svindelen, i hovedsak har valgt å tro på Sirdal4 og at den aktuelle trykte matrikkellista fra matrikkelrevisjonen i 1838 er korrekt. Selv mener jeg at alle dokumenter fra 1800-tallet forteller at den umulig kan være korrekt, men vi har jo i Norge frihet til å tro hva vi vil, og dette er da bare en appell om å vurdere troverdigheta til Sirdal 4 en gang til.

Før man leser videre om en mulig svindel knyttet til enkelte bruk, vil jeg her anbefale leseren å "klikke på" bildet ovenfor og dermed få et litt forstørret bilde av brukene på Øksendal fra 1800-tallet. Bruk så litt tid på går gjennom den aktuelle lista og prøv så å huske hvor de ulike brukene befinner seg.

Er det mulig at matrikkellister kan være forfalsket?
De som har sett de tre matrikkellistene som finnes knyttet til Øksendal (1838, 1904 0g 1920), vil kanskje være skeptisk til min påstand om en omfattende forfalskning. Derfor vil jeg kort kommentere et utsnitt som omhandler mitt bruk (DerHeime og 651Monen) fra alle tre matrikkellistene som foreligger i trykt form:

På matrikkelkopiene har jeg markert det som jeg mener er mitt bruk med gult. Det er da typisk at man har utelatt bruksnavnet DerHeime og erstattet det med gårdsnavnet Øxendal. Under Haughom som da var gården før Øksendal i lista har man f.eks. tatt med bruksnavn. Nå vil kanskje noen tenke at den siste lista fra ca 1920 som ikke er knyttet til en offisiell matrikkelrevisjon, kan være en forfalskning. Men de to andre listene kan vel ikke være forfalsket siden de er sider i bøker med eksemplarer over hele Norge? Heller ikke jeg tror at det er mulig å forfalske en tekst etter at en bok er trykket, men så lenge det bare finnes en original av tekst på et kontor i Flekkefjord, så mener jeg at det er mulig. Et hovedspørsmål i denne sammenhengen, er når bøkene ble trykket. Den første matrikkellisten med gotisk skrift ser tilsynelatende ut til å være fra før ca 1905 da jeg tror svindelen startet. Men samtidig vet jeg at onkelen min som var konfirmert omkring 1930 fikk bibel med gotisk skrift. Jeg tenker derfor at også det første dokumentet kan være trykt lenge etter 1838 og faktisk være forfalsket en gang omkring 1920 (± 10 år) som er den tida jeg tror hovedsvindelen knyttet til inmarka på Øksendal foregikk.

Et hovedspørsmål her er hvem som eide bruksnummer 1 fra matrikkelrevisjonen i 1886 og framover. Rammen til høyre viser brukshistorien til dette bruket slik det er fortalt av de som bodde på bruket. En grunn til at jeg tror på Bestefar (Torkil Listøl) sin historieversjon knyttet til disse bruksnummerene, er at den representerer en naturlig overføring av eiendommer gjennom generasjoner uten udokumenterte merkelige eiendomsoverføringer som vi da finner mange av i Sirdal4. Kort fortalt er brukshistoria til DerHeime følgende: En Ole Ejelsen eide bruk 643 og 651 på 1800 tallet og den eldste sønnen Ole overtok da 651 Monen mens nest eldste sønn Andreas fikk hovedbruket 643a. En yngre bror som hadde arbeid tilknyttet Øksendal Sag, fikk da ei såkalt hustomt(643b). Den andre matrikkelrevisjonen ble på Øksendal gjennomført omkring 1900. Da var Ole Olsen død og siden han ikke hadde arvinger var hans bruk delt mellom brødrene slik at Andreas sitt bruk ble 1DerHeime (fra 643a) og 2Monen (fra 651b). I tillegg eide Andreas to andre teiger uten hus: 5Håbakken/Nosebakken(fra 650c) og 6Flådå(fra 649b). Det finnes da ulike tinglyste dokumenter knyttet til dette, som da også inneholder diverse spor av svindlerne, men helheten er et klart vitnesbyrd om at bruket DerHeime bestod av 6 bruksnummer da man innførte de nye bruksnummerene engang omkring 1900.

Tabellen til høyre viser da det som jeg tror er den opprinnelige lista før svindelen omkring 1904. Det er da relativt små justeringer svindlerne har gjort og det viktigste er at man har innført tre navn som jeg mener er spøkelser som da ikke har tilknytning til de aktuelle eiendommene. Svindlerne har tilsynelatende knyttet "Elias Olsen den yngre" opp mot Ole Olsen som da bodde på Monen og "Fredrik Olsen" er da ifølge Sirdal 4 en sønn av Ole Ejelsen født i 1826 som giftet seg til DerAust og fikk med seg bruksnummer 1 over til det nye bruket i strid med vanlige bruksnummertradisjoner. Generelt vil jeg her bare si at disse personene som jeg kaller spøkelser tilsynelatende forsvinner ut av historia uten å etterlate seg slektninger og jeg vil ikke bruke mer tid på dem her. Jeg synes at det er merkelig at jordskiftedommere i Flekkefjord baserer sine dommer på at disse har vært er reelle grunneiere på Øksendal. Det er ellers merkelig at bruksnummer 7, som sannsynligvis var knyttet til det nest eldste bruket på Øksendal, blir tildelt en person som heller ikke har en troverdig historie på Øksendal. De navnene som jeg har ført opp i lista til høyre er derimot etterkommere på de respektive brukene og derfor troverdige eiere. Men det spesielle som skjedde på begynnelsen av 1900-tallet var videre at de tre eierne av de to eldste og største brukene på Øksendal døde omtrent samtidig: Lars Pederesen i 1903, Elias Olsen i 1904 og Andreas Olsen i 1905. Det er i hvert fall det vi kan lese i Sirdal 4.

Så følger ei ny matrikkelliste for Øksendal som jeg antar er fra ca 1920 fordi den inneholder navnet O. T. Dahl som kom tilbake fra USA omkring 1920. Men det mest oppsiktsvekkende med denne lista er da hvem som nå eier de 7 laveste bruksnummerene. I likhet med forrige liste har jeg først ført opp hvem som eide brukene basert på troverdige tinglysinger i den aktuelle perioden på ca 20 år. Deretter har jeg ført opp hvem som var eiere ifølge matrikkellista fra jordskiftekontoret i Flekkefjord.

Er matrikkellistene pålitelige?
Det store spørsmålet her er da om de aktuelle matrikkellistene som er vist her er  ufeilbarliger og 100% pålitelige. Jordskiftedommeren fra Flekkefjord som i 2011 bestemte at Klomran ikke lenger skulle tilhøre mitt bruk, har da valgt å overse mine argumenter knyttet til at den påståtte eierlisten er basert på en svindel. Dommere ellers vil vanligvis høre ulike historier knyttet til tvister og her vil jeg kort fortelle den historien som ligger bak de to eierlistende for de 7 første bruksnummerne på Øksendal. Leseren får så selv vurdere om hvilke eierliste som er mest troverdig.

Etter at Lars Pedersen på Vodlen og Elias Olsen og Andreas Olsen DerHeime var døde, var det arvingene Lars Kristian Larsen, Anna Eliasdatter og Jonas Andreassen som eide brukene med bruksnummer 1-7. Problemet var da at Lars Kristian Larsen ble gift med søstera til Jonas Andreassen og siden Jonas var mye i USA på begynnelsen av 1900-tallet var det LarsKristian som da bodde DerrHeime som drev de to største gårdene på Øksendal alene. Endel av jorda ble følgelig leid/lånt ut. Anna Eliasdatter var enslig mor og bodde endel i Flekkefjord den tida hvor hun hadde en jobb og følgelig leide også hun ut jorda og to hus. Men da Jonas kom tilbake fra USA omkring 1915 og flyttet inn DerHeime mens svogeren Lars Kristian flyttet hjem til Vodlen, så viste det seg svært vanskelig å få tilbake det som rettmessig tilhørte dem.

Bildet til høyre viser de nye bruksnummerene som er kommet til før svindelen på 1950-tallet. De gamle hovedbrukene har grønt nummer og de underbrukene som da er utskilt med gule linjer har da føtt gult bruksnummer. Merk at kartet viser bruksnummerene slik de vart før svindelen. Det er da mulig å klikke på dette kartet og få åpnet dette i et nytt vindu som kan være åpemnt mens den etterfølgende teksta om noen utvalgte bruk leses.

Kjernen i problemet var sannsynligvis Peder A. Thoresen som sannsynligvis via 8Resbrekka hadde etablert seg sør for elva og rett og slett tok over bruksnummer 7 og eiendommen til bruksnummer 3 og slo det sammen under navnet 7Myran hvor han flyttet inn på den tida. Jeg har da ikke funnet noen troverdige offisielle papirer som begrunner hvorfor bruksnummer 7 tilsynelatende overtar eiendommen til bruksnummer 3 og det nærmeste jeg har kommet noe som beviser at eiendomsrett til noe på Øksendal er en skyldsætningsforretning fra 1900 (30-155). Det fortelles her at det fra 'gaarden "Myran" kaldet beholdt brugsno 7' ble skilt ut to parseller:'1. "Lien", kjøbt af Ole Larsen..brugsno 24' og '2. "Monen", kjøbt av Gabriel Pedersen..brugsno 25' og underskrevet av blant annet: 'Peder T. Houghom, B.T. Konstadli'. Jeg tror da at dette er en omskriving av en ekte skyldelingsforretning hvor Andreas Olsen skilte ut de to hustomtene vi finner vest for veien i dag. Men jeg fatter da ikke at en jordsliftedommer fra Flekkefjord ikke innser at det meste er mistenkelig med det aktuelle dokumentet og det at det mangler tidligere dokument som viste at Peder T. Haughom eide aktuelle eiendom som han her delte opp. Jeg husker ellers at dommeren i Klomransaken i 2011 hadde samme etternavn som B.T.Konstadli som tilsynelatende var hoveddommeren den gangen og jeg ser da ikke bort fra at det kanskje er snakk en bestefar. Kan det være en grunn til at dommeren fra Flekkefjord overså alle mine antydninger om en manipulering i  jordskiftepapirer som har vært oppbevart på lager i Flekkefjord? Merk ellers at Peder T. Haughom døde i 1929 ifølge Sirdal 4, og det er da sannsynligvis sønnen Salve som siden eide dette bruksnummeret som har gjort hoveddelen av "justeringene" i gamle jordskiftepapirer.

Den andre nye eieren i matrikkellisten fra omkring 1920 er Tønnes Tønnesen. Han kommer fra nabogården DerFramme og det fortelles at han hjalp Elias Olsen med gårdsarbeidet den siste tida han levde. Rykter sa også at han var far til barnet som Anna Eliasdatter fikk i 1900. Han giftet seg da senere med ei annen pike, men har da overtatt 4DerHeime etter at Anna Eliasdatter flyttet til Flekkefjord. Nå er det ikke urimelig å tenke at han en gang mellom 1904 lista og 1920 lista har kjøpt bruket fra Anna Eliasdatter men jeg har da ikke funnet slike salgsdokumenter. Derimot er det er påfallende at det finnes et dokument tinglyst i 1923(39/247) som forteller at gården til Elias Tønnesen ble solgt på tvangsauksjon i 1904, det året Elias døde. Det var da Bakke Fattigstyre(!) som var kjøper, men allerede året etter (24/6-1905) ble gården videresolgt til Tønnes Tønnesen for 3000 kr. Det er da ikke noe seriøst som tyder på at Elias Olsen trengte hjelp fra fattigstyret, og jeg mener derfor at alt tyder på at den aktuelle tinglysingen er en forfalskning og at Tønnes og senere Ingmar T Øksendal egentlig aldri har hatt et legalt skjøte til den aktuelle hustomta som er nærmeste nabo til mitt hus. I folketellingen fra 1910 finner man f.eks. 2 husstander på bruk 4 som da bare hadde ett hus. Jeg har da hørt at tønnes bodde på Ovedal de første årene etter han var gift og at Olena, enka etter Elias , hennes datter Anna og hennes barn Lovise bodde på Øksendal til Olena døde i 1912. Den ene husstanden i folketellingen er da Tønnes Tønnesen med familie som jeg da tror bodde andre steder så lenge Anna bodde på 4Derheime. Problemet her er at den andre husstanden på bruk 4 bestod av "Ole Andr. Osmundsen", "Toline" og "Anna". Dette er da mennesker uten naturlig tilhørighet til dette bruket. Uten å begrunne det noe nærmere her, vil jeg bare si at alt tyder på at vi her har et av mange bevis for at svindlerne også har manipulert gamle folketellinger. De tre beboerne på 4DerHeime i 1910 var sannsynligvis enka Olena (1840-1912) Anna Eliasdatter (1867-?) og hennes datter Lovise (1900-?). Jeg tror altså at Oline er blitt til Toline, Anna Eliasdatter er blitt til Anna Johnsdatter og Lovise er blitt til Ole Andr. Osmundsen, men jeg innrømmer at det er tidkrevende å bevise det og derfor vil jeg ikke prøve. Men jeg tenker vel at en uhildede dommere vil erkjenne dette problemet og kunne konkludere at det er mye som tyder på at Tønnes Tønnesen ikke eide 4Derheime fra 1905.

Hvem eier hovedbruket DerHeime? Det som imidlertid er et større problem for meg er at folk på 4DerHeime sannsynligvis har fått hjelp av folk på "7Myran" til å bytte om på brukene DerHeime slik at 4DerHeime ble hovedbruket og Jonas Andreassen fikk "underbruket". Jeg har da hørt at folk på 4DerHeime en gang krevde å få tilbake 3Monen fra 7Myran. Eieren av 7Myran har da foreslått å omdanne hustomta "4DerHeime" til hovedbruket ved å trekke tilbake bruksnummenene 1 og 2 som Jonas Andreassen den gangen eide. Hvis Jonas Andreassen bare hadde bruksnummer 5&6 eller eventuelt 6&26 så var 4 mindre enn disse og følgelig kunne man argumentere for at 4DerHeime var hovedbruket! Litt justering av de interne grensene var da også en kurant sak siden Jonas Andreassen hadde latt folk på 4DerHeime drive større deler av egen jord siden de var blitt avskåret fra å drive 3Monen. Det har med andre ord skjedd en større svindel hvor også jordskiftekartet fra 1877 er justert under dekke av at det var et overjordskifte den gangen. Jeg vil ikke gå i detalj på dette her, men bare si at alle troverdige dokument tyder på at Jonas Andreassen satt på hovedbruket der heime mens Anna Eliasdatter hadde ei hustomt(4DerHeime). Men i brukshistoria i Sidral 4 som for en stor del er forfattet av folk på 7Myran, så kan vi lese at bruk 4 er hovedbruket DerHeime selv om alt tyder på at det ikke var hus på dette bruket under innmarksjordskiftet. Den gangen var det plass til begge brødrene (Andreas og Elias) i det huset som nå er blitt tildelt bruksnunner 6 men som hadde bruksnummer 1 før svindelen.

Hvorfor er to bruksnummer forsvunnet? I utgangspunktet har Tønnes og senere sønnen Ingmar alltid hevdet at de eide to bruksnummer, nemlig 3 og 4, selv etter at noen skrev følgende på matrikkelsiden til M4:
'23 Gnr. 48 bnr.3 Øksendal av sk. m. 0,49 sammenføyd med denne eiendom den 1/10-1947'
Dette gjorde at bruket økte fra 1.77 til 2.23 skyldmark. Spørsmålet her er da hva som ble innlemmet i 4. Samme dato var det en oppsiktsvekkende skyldelingsforretning(1014/1947) hvor Håbakken som tidligere hadde bruksnummer 5 ble overført til bror av Ingmar og teigen har i ettertid hatt bruksnummer 45. I tillegg fordelte skyldelingsforretningen diverse utmark som da var felleseie før utmarksjordskiftet. Alt tyder da på at det ikke er snakk om et legalt jordskifte med seriøse jordskiftedommere. Historia jeg har hørt er at det på 1950 tallet ble et "press" fra Ingmar Øksendal om å "få tilbake" jorda knyttet til 3Monen. som da var omdøpt til 7Myran. I stedet for å gi tilbake denne jorda som da "tilhørte" Salve P Haughom (sønn til Peder A Thoresen), så valgte man å "fikse" det slik at  5Håbakken ble overført fra Bestefar til Ingmar Øksendal.

Noen vil kanskje si at bruksnummer 5 hadde opphørt å eksistere allerede i 1905 slik som skrevet i M6: '8 Begjæring av 14/2 05 fra Andreas Olsen Øksendal om at dette bruk og Brnr 5 sammenføres, og attest av 4/2 05 fra lendsmand Bakke thl. 21/2 1905 ' . Selv mener jeg at alt tyden på at dette er en tilføyelse gjort på 1950-tallet. Merk at pantebok-henvisning mangler. Videre vil jeg si at det er flere bevis for at dette bruksnummeret er brukt etter dette tidspunktet og dessuten er det uforståelig hva nytte Andreas Olsen hadde av denne sammenslåinga. På den andre siden hadde svindlerne et behov for å unngå dobbeltregistrering av Håbakken etter at den var overført til Ingmar og så videre til hans bror i et dokument som var tilbakedatert til 1947. Om man har tilgang til arkivet for gamle offentlige dokument er det vel heller ikke så vanskelig å føye til et nytt punkt i matrikkelsiden M6 og tilbakedatere dette til 1905. Resultatet var ihvertfall at bruksnummer 3 og 5 opphørte å eksistere og selv om matrikkelsidene sier at det skjedde i 1905 og 1947 så tror jeg det skjedde på 1950-tallet i forbindelse med en intern krangel mellom svindlerne Salve Haughom og Ingmar Øksendal. Det er imidlertid verre å få "alt til å passe" når man illegalt fjerner to bruksnummer og overfører Håbakken fra ei slekt til ei annen. Jeg håper da at seriøse uhildede dommere vil være enige med meg i at det er noe mistenkelig her.

I matrikkellista som jeg kaller 1920-lista er det Severine Fredriksdatter som eier bruksnummer 1 som svindlerne mener er knyttet til DerAust og ikke til DerHeime som mine kilder alltid har hevdet. Jeg kan da ikke nekte noen å tro dette, men selv tror jeg da at Severine og faren hennes Fredrik Olsen er "spøkelser" som aldri har eid bruk på Øksendal. De er da i ettertid er satt opp som eiere av diverse bruksnummer som så senere med letthet kunne overføres til dem som svindlerne har ment fortjener de aktuelle brukene. Om vi sjekker med matrikkelsiden for dette bruket M1, er det påfallende at man tilsynelatende ikke har prøvd å vise til tinglysinger som viser at Fredrik Olsen har eid dette bruket. Det er vel i seg selv et sterkt argument for at han ikke har eide dette bruksnummeret eller det underliggende gamle bruksnummeret. Den eneste tinglysingen som viser at dette bruket er overført til "Fredrik-familien" er følgende tinglysing fra 1899: '9 Obligation. fra Severine Fredriksd. Øxendal til landhandler Atlak G. Olsen for 155kr pant i BrNo 1 dat 24/11 thl. 4/12 99 30-15 No7'
Severien har altså tinglyst en pant i bruksnummer 1 på Øksendal for å få handle videre hos kjøpmannen på Osen(Sira). Selv opplever jeg det mistenkelig at dommere og andre tilsynelatenede mener at dette er en tilfredsstillende dokumentasjon som beviser at Severine har eid bruksnummer 1. Hun skal ifølge Sirdal 4 ha solgt bruket i 1913 og reiste da fra bygda før hun døde. (s294). Min tanke er da at man ikke trenger å begrave spøkelser og for å unngå at noen leter etter graven etter en hovedbrukeier Severine Fredriksdatter på Øksendal, så var det fornuftig å skrive at hun solgte alt og forlot bygda.

Hva med bruksnummer 2? Et tredje bruksnummer som er utelatt i 1960-lista men som har dukket opp igjen som et valgfritt alternativ til 29Nygård i vår tid, er bruksnummer 2. Min påstand er da at dette bruksnummeret ble gitt til den andre halvdelen av Monen som ble delt mellom to brødre da ungkaren OleOlsen døde omkring 1896. Alt tyder på at det var Andreas Olsen som eide 2Monen i 1904 mens 1904-lista påstår at bruksnummeret var eid av Elias Olsen den yngre. Jeg tror da at han var et spøkelse. Det interessante her er da å se hvem som senere fikk tildelt denne parsellen hvorfra det i 1900 var utskilt to hustomter og hvor det fortsatt var hus og løe både i 1904 og 1920. Den lista som jeg kaller 1920-lista forteller da at det var Sigbjørn Sigbjørnsen(1819-1908) som eide dette bruksnummeret. Men det er ihvertfall urimelig slik jeg ser det.

Tilsynelatende er navnet "Sigbjørn Sigbjørnsen" et problem for min påstand om at lista er fra ca 1920. Jeg bygger da min "datering" på at vi i lista finner Ole T. Dahl som eier av bruksnummer 20 og han kom da tilbake fra USA omkring 1920. Historia i Sirdal4 som blant annet sier: "O. T. Dahl fikk auksjonsskjøte på eiendommen den 26.1.1905. Ved skjøte av 24.6.1937 kjøpte Ragnhild Dahl efter mannens død bnr. 1, «Der aust», og hun drev senere brukene samlet. Våningshuset flyttet O. T. Dahl til sin nuværende plass efter hjemkomsten fra Amerika."(s307) er ikke troverdig, men det vil jeg ikke bruke tid på å begrunne her. Poenget her er da bare at tilstedeværelsen av navnet O. T. Dahl tilsier en dato etter 1920 mens tilstedeværelsen av navnet Sigbjørn Sigbjørnsen tilsier en dato før 1909 da han døde. Jeg selv tror da at lista er skrevet i forbindelsen med hovedsvindelen en gang på 1950 tallet og det er da ikke så viktig å fastsette en dato for når svindlerne mente at lista gjaldt. Det som derimot er viktig i denne sammenhengen er at jordskiftedommeren fra Klomransaken i 2011 tilsynelatende har valgt å tro at denne lista representerer sannheten om eiendomsforholdene på Øksendal, og om jeg skal ha noe håp om å få tilbake noe av det som bestefar mistet i den aktuelel svinelen, så trenger jeg å få noen andre dommere til å se nærmere på saken.

Her vil jeg ellers kort nevne at Sirdal 4 også har "laget" en åpning for at lista kan være fra etter 1909 siden det på side 248 fortelles at Sigbjørn giftet seg om igjen i 1872 53 år gammel og samme året fikk sønnen Sigbjørn Sigbjørnsen. Denne sønnen kan i prinsippet ha eid bruksnummer 2 etter 1909, men Sirdal 4 sier da bare at han drog til USA. Uten at jeg har studert det så nøye, så antar jeg her at denne andre kona og hennes barn er det jeg kaller spøkelser som svindlerne har innført også i kirkebøkene for å støtte opp om svindelen. Problemet er ellers at Sigbjørn eide 22Monen ifølge Sirdal 4, mens folketellingen fra 1900(SS1900) sier at Sigbjørn Sigbjørnsen var forpakter på bruk 2. På matrikkelsida M22 finner vi ellers følgende punkt:
"7 Skjøte fra Sigbjørn Sigbjørnsen til Erik Pedersen Øxendal paa dette bruk for 1900 kr dat 25/1 thl. 27/1 96 28-208 (No1)"

Det er med andre ord stor forvirring knyttet til Sigbjørn Sigbjørnsens siste leveår og årsaken tror jeg er at han og senere dattera Ingeborg var rettmessige arvtakere av bruket DerAust som illegalt ble overført til nye eiere på begynnelsen av 1900-tallet. Svindlerne som sannsynligvis var mest aktiv på 1950-tallet, hadde da sannsynligvis tilgang til både pantebøker, folketellinger og kirkebøker, og jeg mener da at dagens innhold i disse er et bevis for at noen har drevet med illegal "justering" i gamle arkiver. Men hovedpoenget her er at det bruket som hette 2Monen og som Bestefar hadde kjøpt i 1922 forsvant i forbindelse med det såkalte "overjordskiftet" omkring 1960. Mer om hvem som tok over i andre skriv. Jeg mener imidlertid at det er så mange selvmotsigelser i aktuelle dokumenter at en uhildet dommer bør vurdere min antakelse om at svindlere fra 1950 årene har latt bruksnummer 2 blitt omdannet til bruksnummer 22 og den tilhørende jorda er så blitt spredt ut til venner og kjente.

Dokumenter knyttet til 1DerHeime

En siste oppsiktsvekkende ting med 1920-lista som jeg da fikk tilsendt fra dommeren i Flekkefjord i forbindelse med Klomransaken er det at den viser to eiere av et bruksnummer, nemlig bruksnummer 6. Det var da videre dette bruksnummeret 6 som ble "påtvunget" Bestefar i 1922 selv om bestefar og selgeren Jonas Andreassen mente at salget gjaldt bruksnummerne 1,2,5 og 6.  Mitt spørsmål til folk som innehar det jeg kaller sunt bondevett er da om ikke dette tyder på at det er noe mistenkelig knyttet til de aktuelle matrikkellistene for Øksendal. Kan de være laget av seriøse jordskiftefolk? Selv mener jeg at det er åpenbart for alle det er noe feil med alle 4 listene (1838, 1904, 1920 og 1960) og de undeliggende eiendomstransaksjonene som er beskrevet i diverse matrikkelsider og pantebøker. Jeg skjønner da ikke hvordan jordskiftedommere i fra Flekkefjord kan overse dette med mindre de selv har vært medansvarlige for svindelen.

I det følgende vil jeg plukke ut noen punkt fra matrikkelsiden til bruk 6 og 26 samtidig som jeg siterer litt fra de tilhørende bantedokumentene. Den aktuelle eierlista som jeg har datert til ca 1920 forteller da om to eiere til bruk 6. Den ene eieren er Jonas Andreassen som i 1906 arvet 1DerHeime sammen med bruksnummerene 1, 2, 5 og 6 fra faren Andreas Olsen. Den andre eieren er Lars Kristian Larsen som sannsynligvis arvet 7Vodlen fra sin far, men som videre var gift med datter av Andreas Olsen og følgelig bodde på 1DerHeime mens Jonas Andreassen var i USA. Da Jonas kom tilbake fra USA for godt omkring 1915 flyttet han da inn på 1DerHeime mens Lars Kristian Larsen flyttet med sin familie til 7Vodlen. Denne historia er da radikalt forskjellig fra den historia vi finner i Sirdal 4 og følgende oppsiktsvekkende tinglyste dokumenter som da aldri har vært akseptert av familiene som bodde på brukene 1DerHeime og 7Vodlen. Men likevel har dommerne fra Flekkefjord lagt dem til grunn i diverse jordskiftesaker. Her følger så noen sitater fra pantebøkene som sannsynligvis illegalt er lagt inn i 1950-årene og tilbakedatert til tida før 1920:

Dette er da de viktigste tinglyste dokumentene knyttet til mitt bruk før bestefar kjøpte det i 1922. Her vil jeg innledningsvis si at jeg mener at det ovenfor er snakk om 4 pantebokdokument som ikke kan være legalt tinglyst den tida de påståes å være fra. En hovedgrunn for denne påstanden er min kjennskap til involverte parter og hva de gjorde på de ulike tidspunktene, men jeg vil da komme tilbake til dette i en annen sammenheng. Her vil jeg konsentrere meg om hva de aktuelle dokumentene egentlig sier og så bruke det for å sannsynliggjøre at det her er snakk om en svindel. Selv har jeg da store problemer med å forstå at  dommeren i Flekkefjord som jeg har diskutert med, kan tro at det her er snakk om legale dokument på tross av mine innspill med påstander om illegal manipuulering av diverse dokument. Slik jeg forstår det representerer disse dokumentene brudd med all de rutinene/reglene jeg mener må være til stede før man aksepterer noe som legalt tinglyst og rettskraftig i senere jordskiftetvister.

På bildet til høyre har jeg markert med grønt de parsellene som jeg mener bestefar kjøpte av Jonas Andreassen i 1922 og det er nødvendig å ha en oversikt over disse for å forstå den teksten jeg har plukket ut fra de aktuelle pantebøkene. De aktuelle pantebøkene kaller da tunet til 643DerHeime for "Tuften".  Hommen som den gangen var et beiteområde tilhørende bruk 1DerHeime som ligger lenger vest er da kalt Hommen som er et akseptert navn. Den tinglyste teksten nevner også Lien, og det er da et navn som svindlerne har brukt om det folket DerHeime kalte Håbakken.

Det første dokumentet som da er påstått å være fortfattet og tinglyst i 1906 er da ei såkalt skyldelingsforretning som normalt blir utført av profesjonelle jordskiftefolk, og resultatet er da ei såkalt skyldeling som i ettertid kan være til hjelp med å vite hvem som eier hva. Det er derfor vanlig at slike skyldelinger beskriver grenser i tillegg til at området beskrives ved bruk av navn og skatteskyldverdier ol.. I dette tilfellet har jeg ikke funnet noen henvisninger til grenser og dessuten handler det meste om utmark som da formelt sett ikke kunne skyldeles uten at alle brukene på Øksendal var involvert. Merk at utmarksjordskiftet for Øksendal var i 1957 og før den tida var utmarka en slags felleseiendom hvor man bare hadde muntlige avtaler om hvem som kunne utnytte skog, slått og beite de ulike stedene. Dette er i seg selv et tegn på at den aktuelle tinglysingen er basert på en illegal jordskifteprosess. Men her vil jeg heller vektlegge noen andre sidenr ved denne tinglysingen som klart viser at den sannsynligvis er skrevet inn i pantebøkene i ettertid.

Et eksempel er at Tønnes Tønnesen er nevnt som medeier et par steder selv om alt tyder på at han ikke var beboer på bruk 4 føre etter folketllingen i 1910. Diverse datoer tyder på at man har hatt diverse "etterjusteringer" her og i dokumentet 39/247 . Men det merkeligste er vel at en svigersønnen fra nabogården som da var arving til denne(644Vodlen) "erholdt ... hele hjemmeteigen"(644DerHeime) og odelsønnen bare fikk "Hommen" (26Hommen). Noen har spekulert på om faren Andreas og sønnen Jonas har blitt uvenner året før Andreas døde og at det er grunnen til at Jonas bare arvet Hommen som da var ei beitemark uten hus på den tida. Jeg tror da heller at dette viser at svindlerne fra 1950 årene har hatt minimal kunnskap om de som bodde DerHeime omkring 1905 og hvordan det den gangen så ut i Hommen. Det er f.eks. påfallende at man skriver at Lars Kristian Larsens sin halvdel av husene i Hommen skal være fraflyttet innen et år. Alt tyder på at Jonas og Lars Kristian var godt forlikt og at begge hadde huset huset DerHeime som bosted mens Jonas selv var mye i USA og prøvde å tjene noen penger Lars Kristian tok seg av svigerforeldrene. Det var da ikke hus i Hommen på begynnelsen av 1900-tallet, men svindleren som på 1950-tallet skrev om fraflytting av hus i Hommen innen et år har da sannsynlgvis bare funnet en tekst i en annen panteboks som så er kopiert inn her og så har man glemt å justere teksten i forhold tila at hverken Jonas eller Lars Kristian har bodd i Hommen.

Det er videre oppsiktsvekkende at man tilsynelatende først i 1914 oppdaget at man ikke hadde tinglyst dokumentet som viste at Andreas hadde overført eiendommen til sønnen Jonas og svigersønnen Lars Kristian. Dokumentet som ovenfor kalles Skjøde og Follaugskontrakt er da tinglyst i 1914 men underskrevet i 1905 av Andreas som da døde året etter. Jeg tenker vel om de som gjennomførte skyldelingen i 1905 var virkelige jordskiftefolk, så ville de vel sikre at de grunnleggende eiendomsforholdene var sikret ved tinglysing før de selv tinglyste skyldelingen. Men det er også en oppsiktsvekkende detaljrikdom i den aktuelle skjøten som da ender opp med at de to "sønnene" hver skal betale henholdsvis kr 2006,08 og kr 1506,08 til de gamle. Jeg vil ikke gå inn på detaljer her, men jeg mener at  det meste er mistenkelig og jeg skjønner da rett og slett ikke at jordskiftefolk ansatt på jordskiftekontoret i Flekkefjord i dag tilsynelatende ikke finner det aktuelt å vurdere om slike tinglysinger kan være legale.

Om noen synes at det er rart at barna skal betale slike høye summer til foreldrene når de overtar et gårdsbruk, så er det vel den aktuelle follaugskontrakten enda mer mistenkelig. Jeg har ovenfor bare tatt med et par punkt fra originalen som finnes på internett.  Jeg tror da ikke at folk som tok over et gårdsbruk på Øksendal på begynnelsen av 1900 tallet var spesielt velstående og jeg synes da at det er rart at de tenkte at de kunne levere alt i den aktuelle follougslista til sine gamle foreldre hvert år. Lars kritian hadde den gangen egne barn og Jonnas fikk det senere, Det kan da ikke være rett at foreldrene skal ha mange hundre kilo med flatbrød fra ulike kornsorter årlig i tillegg til 7,5 kg kaffe. Betyr dette at egne barn måtte sulte ved evenytell dårlig avling.  Selv har jeg da bare hørt positive ting om Andreas og hans kone og jeg tror da ikke at de har krevd dette av barna sine. Men det betyr vel sannsynligvis at det her er snakk om en manipulering av tinglyste dokumenter i pantebøkene, og selv tenker jeg at livet kunne vært mye enklere om dagens ansatte på jordskiftekontoret i Flekkefjord kunne innrømmet at det kanskje er feil i de dokumentene som har vært lagret i Flekkefjord.

Nå virker det faktisk slik som at svindlerne selv har angret på at de lot Lars Kristian få halve bruket som Jonas egentlig var arving til, og derfor finner vi et annen skjøte fra 1914 hvor Lars Kristian selger sin part tilbake til Jonas. Dette har nok helt sikker sammenheng med at Jonas kom tilbake fra USA for godt omkring 1915 og giftet seg og prøvde å ta over det bruket han hadde arvet fra faren. Det er vel ikke noe spesielt urimelig med selve skjøten, men det er vel litt uvanlig at det ikke inneholder noe om kjøpesum. Kanskje tenkte svindlerne at det ble vel mye tall i foregående skjøte og kanskje burde man ikke skrive ting som i ettertid kan tale for at det er snakk om en svindel. Men siden det finnes et annet tinglyst dokument skrevet vel en måned før det aktuelle salget hvor Jonas låner 2500 kroner fra banken, så kan det vel tenkes at det var disse pengene han siden brukte for å få tilbake skjøtet på hele farsgården. Den aktuelle tinglysinga av panteobligasjonen fra 1914 inneholder imidlertid en oppsiktsvekkende detalj, nemlig at han fikk lånet med pant i bruksnummer 5 og 6. Som nevnt tidligere hadde svindlerne føyd til en linje i matiikkelsideen for bruk 6 om at bruk 5 inngikk i dette bruket og derfor opphørte å eksistere i 1905. Hvordan er det da mulig for Jonas å få lån med pant i en eiendom som ikke eksisterer. Her vil jeg ikke gå i detalj om svindelen med bruksnummer, men bare si at det synes som om svindlerne av en eller annen grunn har ville omdøpe bruksnummern 5 til bruksnummer 26, men de har da glemt å oppdatere noen pantedokument. Jeg tror da at sorenskriveren ikke ville ha sluppet gjennom slike glipp om det var han som "la siste hånd på" de aktuelle pantebøkene.

Her vil jeg kort gjenta at bestefar sa at han kjøpte 4 bruksnummer av Jonas Andreassen i 1022 og to av dem var da 5 og 6 som da er nevnt i pantebøker i f.eks. 1914. I tillegg til at svinlerne har fjernet bruksnummer fra Øksendal har de også omdøpt bruksnummer og her vil jeg da bare nevne at bruksnummer 6 opprinnelig var bruksnummeret til en teig øst for der heime som ble kjøpt fra Flåda på 1850 tallet i forbindelse med at en herfra drog til USA. Teigen er markert på bildet. Bruksnummer 5 ble da også oppkjøpt på 1800 tallet i forbindelse med en refinansiering av Øxendal Sag og det var da bruket 650Nosebakken som den gangen måtte selge noe fordi det hadde tapt endel i driften av Øxendal Sag. I Skylddelingsforretningen ovenfor er Lien nevnt som et fellesområde, og her vil jeg kort si at svindlerne tilsynelatende har brukt dette navnet om beitemarka øst for brukene 650Nosebakken, 651Monen og 652 Resbrekka. I dette tilfelle er det da snakk om det område som er kalt 5Håbakken på bildet og det har da vært en diskusjon om sønnene Andreas og Elias begge fikk deler av dette etter at de arvet faren.

Det sterkeste argumentet for at dette beiteområdet bare ble tildelt 1DerHeime og ikke 4DerHeime er 1904-lista som jeg mener klart forteller at Andreas eide 1,2, 5 og 6 mens Elias eide 3 og 4 hvis man luker ut det som svindlerne har tilføyd. Sannsynligvis har Elias en gang eid noe i Håbakken, men ifølge bestefar ble det overført til Andreas i bytte med at Elias fikk tilsvarende mer av Monen i oppgjøret etter broren Ole omkring 1896.  Når det gjelder bruksnummer 1, så var det opprinnelig knyttet til alt nord for elva, (Derheime og Hommen), mens bruksnummer 2 var knytte til det sm er markert med grønt lengs nede på bildet. På bildet har jeg da tatt med bruksnummer 24, 25 og 26 som jeg tror ble utskilt fra henholdsvis 8Resbrekka og 2Monen på begynnelsen av 1900-tallet. Det resterende som er markert med grønt og tallet 2, er da det Bestefar kjøpte i 1922 og som siden har forsvunnet i sin helhet på grunn av en svindel. Til slutt vil jeg nevne at Bestefar solgte ei hustomt på Monen på 1930-tallet til en nevø (John Listøl) og derfor er ikke bildet oppdatert til moderne tid, men jeg vil da si at grønnfargen viser bestefar sin eiendom på 1920 tallet.

En oppsummering
Det var da i Bestefar si tid og ikke mens Jonas Andreassen eide de aktuelle bruksnummerene at overføringen av jord foregikk og her vil jeg da bare kort beskrive den svindelen som jeg har hørt foregikk på 1950 tallet knyttet til de eiendommene som er markert med grønt. Som antydet tidligere er det snakk om en svindel med illegal overføring av eiendommer og jeg tenker da at det må være en slags hjerne bak side man tilsynelatende har lykkes så langt. Om vi vil bygge et hus trenger vi en hovedarkitekt og om man skal lage ei historie som skal klare å lure de som er blitt svindlet trenger man sannsynligvis en hjerne bak.

Tilsynelatende er det slekta som på begynnelsen av 1900-tallet flyttet til bruket som kalles 3Monen på kartet men som i dag kalles 7Myran som er hjernen bak. Jeg har da i ettertid hørt at den lokale hovedkontaktet på Øksendal i forbindelse med skrivingen av bygdebøkene bodde på 7Myran. Når jeg her hevder at Sirdal 4 er feil med hensyn på Øksendals historie, må jeg samtidig regne med at det kan vise seg at det er feil i denne alternative historia. Men inntil  jeg får presentert beviser for at det jeg her tror er feil, så vil jeg likevel presentere den historie som tilsynelatende kan forklare flest mulig av de uforklarlige eiendomsoverføringene som skjedde når bestefar mistet storparten av det bruket han trodde han hadde kjøpt fra Jonas Andreassen. Poenget her er ikke å henge ut enkeltpersoner som har levd på Øksendal, men å fortelle en mest mulig helhetslig historie som da kan forklare den eiendomsfordelingene som vi finner i 1960-lista og som jeg mener noen andre enn dommerne fra Flekkefjord jordskifterett bør vurdere. Denne historia vil da samtidig være et utgangspunkt for å finne motbevis fra de som mener at dagens eiendomsfordeling på Øksendal er rett, men jeg forventer da at de kan finne sterkere støtte for denne eiendomsfordelingen enn jeg har funnet så langt.

Den første myten jeg har omtalt er at dommere aldri kan gjøre feil. Den andre myten jeg har nevnt i dette skrivet er at offentlige dokument og ting som er kommet mellom to permer slik som Srierdal 4 er ufeilbarlig. Jeg tror at begge disse mytene er feil og det er da spesielt viktig at en dommer fra Flekkefjord får høre det. Men den aktuelle eiendomssvindelen i Øksendalen hadde sannsynligvis heller ikke lykkes om ikke svindlerne hadde tenkt ut noen andre myter. Det var da noen andre myter som sannsynligvis gjorde at jeg i 2011 mistet eiendomsretten til tunveien i tunet mitt og beiteteigen Klomran bak løa. Jeg oppfatter dette som ei grov røverhistorie styrt av en dommer i fra Flekkefjord.

Et hovedspørsmål here er hvordan det er mulig at slike grove røverhistorier kan skje i rettstaten Norge. Sannsynligvis vil det være mennesker som ikke tror på min versjon av eiendomshistoria på Øksendal slik som f.eks. dommeren fra 2011-jordskiftet, men jeg tenker likevel at alle bør være interessert i å vite mer om påståtte eiendomssvindler for at vi skal unngå noe liknende i framtida. Generelt vil jeg si at myter er en slags hovedsvar på hvorfor urettferdighet kan skje, og jeg vil da i neste skrive nevne noen flere myter.