Når noe er urimelig knyttet til eiendomsforhold, så har vi i Flekkefjord en jordskifterett som skal kunne være til hjelp. Det var i hvert fall det jeg trodde da jeg i 2010 krevde en jordskiftesak knyttet til tunet mitt og en beiteteig kalt Klomran rett bak låven min. Jeg hadde nettopp flyttet til Øksendal hvor jeg har arvet et gårdsbruk etter mor mi. Jeg trengte å få fjernet et "sauefjøs" for å kunne få stabilt og rent vann i springen samt å gjøre noen nødvendige endringer i veien gjennom tunet mitt.
Et problem var at en fra nabobruket hadde bygget et sauefjøset omkring 1950. Bestefar og onklene mine påstod at de eide grunnen og protesterte. Men det er ikke typisk for slekta mi som bodde på Øksendal å gå til fysiske mottiltak og f.eks. fjerne noe som naboen har satt opp. Men siden alle som ikke var i slekt med naboen eller var nære venner, støttet bestefar sitt syn, så tenkte vi på vår side av grensen at Naboen før eller siden ville gi seg.
Bildet viser hva som var behandlet i jordskiftesaken: En beiteteig kalt Klomran hvor det står et "sauefjøs" samt tunveien til mitt bruk hvor nabobruket nå har fått eiendomsretten. Merk at gamle bilder og dokument viser at tunveien til nabobruket var på vestsida, men i senere tid har så naboen valgt å bruke bestefar sin tunvei og gjort egen tunvei om til plen.
For ett år siden opplevde jeg at alle "normale" personer som jeg snakket med mente at mitt syn på eiendomsforholdene var mest rimelig. Mitt inntrykk var følgelig at det bare var folk som var involvert i det som jeg tror er en eiendomssvindel på 1900 tallet, som støttet naboens syn. Selv har jeg da aldri skjønt hvorfor naboen må ha et sauefjøs rett bak løa mi, men det er da fortsatt i bruk og blir vedlikeholdt. Det var derfor jeg reiste en jordskiftesak og alle papirer jeg har lest så langt støtter det jeg har hørt fra Bestefar. Min påstand er altså at alle offentlig tilgjengelige dokument knyttet til tunveien og teigen bak løa mi som kalles Klomran, forteller at de alltid har tilhørt mitt bruk.
En svindel på jordskiftekontoret i Flekkefjord og likegyldighet i lagmannsrett
og høyesterett?
Her vil jeg presisere at det finnes formuleringer og streker på kart som
kan brukes som støtte for naboens syn. Men poenget mitt her er at det er så
åpenbart at disse må vært et produkt av en svindel hvor en eller annen utro
tjener har forfalsket jordskiftepapirer og diverse tinglyste dokument. Seriøse
jordskiftefolk og sorenskrivere kan ikke stå bak disse urimelige
formuleringene/strekene. Her vil jeg understreke at jeg ikke har noen grunn
til å tro at aktuelle sorenskrivere eller jordskiftedommere tilknyttet Flekkefjord
(bortsett fra han som stod bak jordskiftedommen i 2011), har gjort noe
galt. Forfalskningene har så langt jeg forstår skjedd i ettertid mens
dokumentene har vært lagret i Flekkefjord, og det aktuelle papirene vitner da
tydelig at det er amatører uten særlig kunnskap om hvordan jordskifter og eiendomsoverdragelser
foregår, som står bak.
Hovedspørsmålet mitt er om en ankeavvisning i høyesterett betyr at jeg må akseptere at mitt bruk skal miste eiendomsretten til veien i eget tun samt beiteteigen Klomran rett bak løa som er viktig knyttet til innlagt vann samt det å kunne ha dyr i fjøset. Ville f.eks. de som i jordskiftesaken i 2011 var mine motparter akseptert å miste råderett over eget tunet og nærbeite uten å protestere offentlig?
Det tragikomiske i situasjonen er at dommeren fra 2011 tegnet en ny grenselinje gjennom løa mi som innebærer at naboen nå eier den vegger hvor tørkerullen til utedoen henger. Jeg fatter ikke hvordan dommeren kan tenke at det er snakk om en framtidsrettet og tjenlig løsning - eller kanskje har han ikke likt de papirene jeg har sendt ham i den aktuelle saken? Siden han tilsynelatende hadde et godt forhold til naboene og trodde alt de sa, så håper han kanskje at jeg får problemer med framtidig papirarbeid når naboen eier der jeg henger dopapiret mitt.
Nabofrykt - hovedgrunn til vedtaket?
Nå vil kanskje noen tenke at dommeren må ha hatt grunner
for overse mine argumenter og legge grensa lenger over på min side enn det selv Naboen
antydet til meg før jordskiftesaken. Her vil jeg da bare si at jeg aldri
har opplevd en slik ensretting og frykt for å si noe som bryter med det aksepterte,
som her på Øksendal. De som ikke "går i takt" når det gjelder å akseptere
gamle tradisjoner og eiendomsforhold på Øksendal har opplevd diverse problemer
helt siden bestefar flyttet til Øksendal i 1922. Jeg har også følt det i den
aktuelle jordskiftesaken. Etter at jeg har brukt mer enn et år å sette mer inn
i Øksendals historie fra 1801 og fram til i dag, så mener jeg at jeg nå forstår
hva som har skjedd.
I tida etter 1900 skjedde det relativt store omveltninger i fordeling av eiendommer på Øksendal og alt tyder på at det er snakk om noen få svindlere som står bak. Men disse har da samtidig sørget for at noe jord er blitt utdelt til de fleste bruk på illegal måte ("bestikkelse") for å skaffe "lojale" støttepartnere. Nå er det kanskje ikke så mange av dagens eiere som er klar over hva som har skjedd, men jeg tror at "svindlerslektene" har styrt bygda relativt "stramt" i ettertid og slått ned ethvert forsøk på å sette spørsmålstegn med "aksepterte fakta".
Da jeg i forberedelsene til saken spurte diverse naboer om fakta knyttet til "Klomranproblemet" var det vanlige svaret "Spør <Naboen>, det er han som har greie på det." Jeg gjorde da det, men jeg fikk ikke noe forståelig begrunnelser ut av ham, og i ettertid når jeg har lest aktuelle offentlige dokument ser jeg at han sannsynligvis var sistlevende av de som var aktivt med i svindelen. Naboen døde i tiden mellom jordskiftedommen og Høyesterett sitt avslag i sommer. Derfor mener jeg at det bør være ok gå litt nærmere inn på svindelen som hadde et høydepunkt etter siste verdenskrig. Jeg arbeider parallelt med ei dokumentarbok knyttet til den aktuelle røverhistoria, men jeg tenker vel at det finnes noen som kan være interessert i en kortfattet innføring i hva som har skjedd på Øksendal siden det er ting som tyder på at noe tilsvarende også kan ha skjedd også andre steder.
Partiske dommere!
Jeg vil også si at jeg aldri har opplevd en så partisk dommere før. Dette kan
ha sammenheng med at Naboen brukte det jeg tror er en gammel og suksessrik taktikk
fra Øksendal. I stedet for å argumentere for at han var eier til Klomran hvor
de har plassert et sauefjøs og beitet etter at Bestefar og Onkel ikke lenger hadde dyr i
vår løe, så var påstanden at "mange eier Klomran". Disse andre ville da
sannsynligvis aldri ha behov for å beite i Klomran og dagens praksis kunne da
fortsette med den forskjellen at naboen kunne hevde beiterett på grunn av eierskap
i stedet for leieavtale som man hevdet på min side av grensen. Men hovedgrunnen
for å gjøre det slik var vel å få til en jordskiftesak hvor en stod mot "alle
andre".
Nå tenkte jeg vel i utgangspunktet at dommeren som gjennomførte en "meningsmåling" på første rettsmøte som viste at alle de andre fremmøtte mente at dette ikke burde være en sak knyttet til innmarksjordskiftet, valgte å følge flertallet for å gjøre det enklest mulig. Både stemningen i møtet og styrkeforholdet ca 20 mot 1 gjorde vel at Dommeren allerede da bestemte seg for at Klomran skulle være "sameie". Nå stusset jeg litt over manglende støtte for mitt standpunkt fra naboer som jeg før regnet som venner. Men i ettertid ser jeg at komformitetspresset var svært sterkt. Svogeren min som da ikke var på møtene, er da den eneste som har støttet meg direkte og han forsøkte også å trekke seg fra "motparten" som da ble eiere av Klomran. Det lyktes ikke og det endte opp med at han ble medeier av Klomran og måtte betale aksomkostninger uten at han hadde gjort noe for å bli med i det som jeg kallere et røveri av en beiteteig som alltid har tilhørt moitt bruk. Men det er da påfallende at Høyesterett som da konkluderte med at "Utvalget finner det enstemmig klart at anken ikke kan føre frem." uten noe som helst form for begrunnelse hadde da inkludert svogeren min som en av motpartene. Poenget her er at det sannsynligvis ikke engang har brydd seg med å lese anken da de ikke har fått med seg hvem som er parter. Det er mye å sette fingeren på i den aktuelle jordskiftesaken og ankesakene som jeg kanskje burde skrive noe om for å advare andre mot å komme i samme uføret som meg.
|
Hva er mest pålitelig?
Nå finnes det i hovedsak 3 kart som er relevant
i den aktuelle saken: innmarkskartet fra 1877, Utmarkskartet fra 1957 og et
økonomisk kart fra 1979. Et utsnitt fra det siste er vist her og alt tyder på
at det er et grundig arbeid som ligger bak. Nå er det også tvilsomme ting på
dette kartet, men det synes å være en naturlig videreføring av de to andre. Hovedpoenget mitt er da at fagfolkene
som var engasjert i å lage dette kartet, deriblant folk fra jordskiftekontoret,
har plassert mitt bruksnummer(57/6) i Klomran! Jeg tenkte derfor at det
var en kurant sak for Dommeren i 2011 og konkludere at Klomran tilhørte mitt
bruk.
En årsak til dommerens urimelige konklusjon er sannsynligvis "Sirdal Gard og ætt bind 4" som kom i 1988. Den inneholder da blant annet Naboens historie om et "klyngetun" på 1800-tallet der vi har husene våre i dag, og utmarken hvor de slapp og hentet beitekyr i gamle dager var da ca 15 m bak løa mi. Dette ble da brukt som argument fra motparten, men det har da ikke støtte i de offentlige papirene jeg har sett. Men dommerens konklusjon var likevel at Klomran var ei utmark som man "glemte å finne eier til" i utmarksjordskiftet i 1957.
Nå kan jeg tenke meg å skrive mer om alle feil jeg har funnet i den aktuelle bygdeboka som jeg kaller Sirdal 4, men det betyr ikke at jeg anklager den offisielle forfatteren Per Seland for disse. Etter studiet av folketellinger og kirkebøker reiste han rundt i bygdene og fikk innspill fra folk som husket. Jeg har da hørt fra pålitelige kilder at det kom spesielt mange endringsforslag fra Øksendal og på grunn av korte tidsfrister ble det i praksis han som jeg tror er hovedpersonen bak eiendomssvindelen på Øksendal, som skrev ferdig kapitlene for Øksendalen. Det er da naturlig at han og Naboen har utvekslet historier som kan bidra med å underbygge svindelen. Men selv synes jeg at det er overraskende at dommeren fra 2011-jordskiftesaken tilsynelatende også stoler blindt på denne boka fra 1988.
|
|
En urimelig dom!
1) Alle (også
jeg) var enige om at de aktuelle veirettene gjennom Klomran som man brukte i argumentasjonen,
skulle gjelde uansett eierforhold. Videre er særeie et mål for jordskifteretten
som også dommeren innrømmet. (Sitat: Det bærende prinsipp ved jordskifte er individualisering. Dette er imidlertid
ikke tilstrekkelig til å utelukke mange sameiere) Likevel
ble dommen at et særeie ble omgjort til felleseie. Det er altså ikke bare snakk om en felles bruksrett, men et felles eie
hvor man da skulle forvente et nytt bruksnummer med minst 20 eiere. Jeg har ikke
sett noe nytt bruksnummer på Klomran (kalt 57/sameie på kartet som fulgte dommen), og årsaken kan kanskje være
at det ikke finnes skjema som takler så mange eiere.
2) Dommerens andre punkt sier at eiendomsretten til tunveien og et hjørne av løa mi tilhører Naboen på tross av gammelt gjerde markerer det som jeg mener er den gamle grenselinjen. Tilsynelatende trodde Dommeren på naboen og Sirdalsboka som hevder at den yngste av brødrene som delte bruket "DerHeime" på 1800-tallet fikk hovedbruket. Min påstand var da at det var den eldste sønnen som fikk hovedbruket. Alle pålitelige offentlige dokument tyder på at jeg bor på hovedbruket som hadde bruksnummer 643a på 1800 tallet og fikk bruksnummer 1 etter matrikkelrevisjonen etter 1886. Tilsynelatende har ikke dommeren brukt noe tid på å undersøke mine påstander. Kanskje fastholdt han antakelsen om at det var bruket "DerAust" som eide laveste bruksnummer (1) fordi dagens eier av dette nummeret syntes å være hovedkilden når Dommeren lurte på noe. Dessuten tenkte han kanskje at saken ville bli for kompleks om han hadde åpne for at det kunne ha skjedd illegale manipuleringer med bruksnummer på 1900 tallet.
Alternativ til domstolene?
Jeg tror at vi i Norge har et godt rettsystem
som vi bør støtte opp om, men siden det er mennesker som er dommere, så kan
det vel også tenkes at de kan gjøre feil. Da dommen i Høyesterett var et faktum
sendte jeg et nytt brev til vår lokale jordskifterett med nye argumenter
jeg har oppdaget i arbeidet mitt etter den første jordskiftedommen og en
anmodning om å få en ny behandling i en overjordskifterett . Avslaget
er sannsynligvis formelt korrekt og dommen er sent til tinglysing.
Jeg tenkte da i utgangspunktet at det var en mulighet for at også dommere kunne
være fleksible i tilfeller hvor det er fare for at de får opinionen mot seg.
Men så lenge vår lokale dommer ikke forstår de store problemene dette vedtaket
skaper for mitt gårdsbruk så er det vel heller ikke noe vits i å prøve å begrunne
for ham hvorfor jeg vil gjøre alt jeg kan for å få det omgjort.
Heldigvis har vi frie medier i Norge og disse kan forhåpentligvis være til hjelp når rettsystemet lager dommer som er urimelige for enkeltpersoner. Problemet mitt i første runde var at jeg tilsynelatende stod alene mot alle naboer på Øksendal som da krevde eiendomsrett til Klomran. Det åpenbare misforholdet i støttespillere var da sannsynligvis det som gjorde at Naboen fikk medhold av dommerne. Håpet mitt i denne saken er da at jeg kanskje kan skaffe meg noen støttespillere utenfor Øksendal som da ikke sitter med eiendommer som er utdelt i forbindelse med en større eiendomssvindel på 1900-tallet og følgelig klarer å se det urimelige i den aktuelle dommen. Jeg vet ikke hvordan det konkret skal skje, men i første omgang håper jeg at mange utenfra synes at de aktuelle "røverhistoriene" fra Øksendal er så interessant at de vil lese innlegg og kanskje kjøper ei bok hvor jeg vil gi en mer grundig innføring i en omfattende svindel som vel også var grunnleggende for hvor millionerstatningene fra SiraKvina havnet i 2011.
30.8.2012 Erling Skaar
