Ovedal Gnr. 60

Bruksoppdeling
DerHeima Bnr. 1
DerOppe Bnr. 5
DerBorte Bnr. 3
DerNere Bnr. 4
Vodlen Bnr. 2
Liæ Bnr. 6
Bnr. 8
Galthom 

Eldre matrikkelnummer 1665-1838: 127 )
        1838-1889:      99      i Bakke
        1889-1960:      51 )
Fra 1960 gårdsnummer 60 i Sirdal

Beliggenhet og grenser
Fra gården Øksendal går et dalføre i nordøstlig til nordlig retning. Det er den egentlige Øksendalen. Man passerer først gårdene Li-støl og Jødestøl og kommer så frem til det omkring 1200 meter lange Ovedalsvatnet. I nordenden av dette ligger gården Ovedal. Vannet ligger på 255 meter over havet.
Gården grenser i vest og nord til Tonstad, i Øst til Netland i Fjotland (Kvinesdal) og i syd til Øksendal, Listøl og Jødestøl. Den når ikke frem til Sirdalsvatnet.
Gården ligger lunt til og er omgitt av fjell på 3 kanter, nærmest som i en hom.

Gårdsnavnets opprinnelse
Skrivemåten har variert lite gjennom tidene:
1617: Offedall  1723: Aavedal
1621: Offuedall 1785: Owedal
1665: Ofuedall  1801: Aavedal
1701: Aavedahl  1865: Ovedal
1718: Ovedal    1889: Aavedal
Gårdsnavnet Ovedal finnes også i Brandbu på Hadeland og i Lund i Rogaland. Alle stedene er uttalen åvedal. Betydningen av navnet er ukjent. Man har gjettet på at første ledd skulle inneholde et elvenavn, men det virker litt søkt at Øksendalsåna, som tidligere het Yksna, skulle ha hatt 2 navn over en så kort distanse som her. Hverken i Sirdal, Lund eller Brandbu finnes gamle skriveformer fra middelalderen som kanskje kunne ha bidradd til tydningen av navnet.

Gårdens alder
Gården nevnes første gang i skriftlige kilder i 1617. Den betegnes da som ødegård, og det heter at gården da «birugis under Øxnedall».
Gården hadde alt i 1617 en skyld av 1 hud, og den betalte leding. Dette siste mener man kan tas som bevis for at gården har vært bosatt før Svartedauen i 1349/1350. Utover dette er det vanskelig å ha noen formening om gårdens alder.

Landskyld
Som nevnt ovenfor hadde gården alt i 1617 en skyld på 1 hud eller 12 engelsk. Denne skylden forandret seg ikke før ved matrikkel-revisjonen i 1838. Men gården Galthom som var bosatt omkring tiden 1660-1700 ble noe før 1700 kjøpt av Osmund Olsen Ovedal på bnr. 3. Galthom var på 3 engelsk. Senere ble disse 3 engelsk fordelt på hvert av de 3 hovedbrukene i Ovedal slik at skylden der gikk opp fra 12 engelsk til 15 engelsk. Ved matrikkelrevisjonen i 1889 fikk Ovedal en skyld av 6 skyldmark og 31 øre.

Eldre gårdsbeskrivelser
1 1661 heter det om gården at den hadde « I ringe flum quern» samt at den hadde «Schouff till huusbehof». I 1665 kunne gården fø 1 hest, 5 kyr og 8 smaler, og man mente den hadde en utsæd på 2V2 tønne korn.
I 1723 heter det: «Skoug til Brende og Huusbehov, ingen Sætter». Gården hadde fremdeles en flomkvern, men intet fiskeri. Den ble betegnet som «Landgaard i Soel og Baglie. Tungvunden, temmelig goed Jord».

382

Nu kunne gården fo 6 kyr og 16 smaler, og utsæden var 5 twiner korn.
I 1803 hadde garden 3 oppsittere. Den kunne da så ut 101/2 tormer korn og avlet 4 5 fold. Gården kunne fo 15 kyr og 50 «smaae Kreature» og dertil 3 hester. Gården hadde «fornoden Brænde Skoug og Qværnebrug, men er een Heje Gaard som ej har andre Herligheder».
Om Galthom het det samtidig at den «er en Odegaard som ligger under Gaarden Aavedahl og bruges af de 3de forbenævnte Opsiddere paa denne Gaard som bortforer det derpaa hostende Hoe til deres paaboende Brug og saaer intet – der er iovrigt ingen Herligheder tilliggende – taxeres for 60 rd».

Eiendomsforhold
Ovedal har så langt tilbake de skriftlige kilder går alltid vært bondegods, men det har ikke alltid vært eierne som har bodd på gården.
I den eldste jordeboken vi har, som er fra 1617, heter det at «Det eyer Gunder Drange – och brugis under Øxnedall». Denne Gunnar Drange het Gunnar Sigbjørnsen og bodde på Stordrange i Nes (Flekkefjord). Han hadde blant annet broren Ole Sigbjornsen boende på Ovre Sandsmark i Bakke samt broren Tonal, Sigbjornsen på ytre Sandsmark. Dertil en so-ster som var mor til øystein Knutsen Konstali i Bakke.
I 1624 eide Anders Tollaksen ytre Sands-mark 2 engelsk i Ovedal mens Bjorn Jonsen ytre Sandsmark eide 1 engelsk.
I 1644 heter det om garden at den eies av «Rannj Offuedall och hendis medeyere». Denne Randi var datter til den ovenfor nevnte Tollak Sigbjørnsen ytre Sandsmark. Efter ham ble det holdt skifte i 1658, mange år efter

384

hans død. Av dette skiftet fremgår at han eide 3 eng. i Ovedal, altså en fjerdepart av gården. Sønnen Anders Tollaksen Konstali arvet 1 engelsk i Ovedal og datteren Helga Tollaks-datter arvet 2 engelsk. Senere har nok søsknene seg i mellom foretatt forskjellige salg.
I 1647 får man en bedre forståelse av hvem som eide gården. Da hadde gården 4 eiere som eide følgende jord i Ovedal:
Randi Tollaksdatter Ovedal      – 2 engelsk
Jon Tollaksen ytre Sandsmark    – 3 engelsk
Øystein Knutsen Konstali og broren Torkel Knudsen Øverland i Lund, sammen  – 7 engelsk
Alt i alt tyder dette på at jorden i Ovedal var gått i arv fra Gunnar Dranges far Sigbjørn eller dennes kone. Denne Sigbjørn het efter alt å dømme Sigbjørn Tollaksen, og han bodde i Nes, muligens på Drange. Avstamningen blir slik:

....

Efter år 1700 har oppsitterne stort sett vært eiere av brukene sine.

Grensetvister og utskiftninger
Det er i dag ikke kjent at det har vært noen grensetvister med nabogårder. I året 1676 var der uenighet om grensen mellom de to Tonstadgårdene, østre og vestre Tonstad. I den forbindelse måtte man også gå opp strengen mellom Tonstad og Ovedal. Dette skjedde den 12. juni 1676 efterat man var ferdig med grenseoppgangen mellom østre og vestre Tonstad. Da bega man seg «til Ofvedahls strechning och endestaf». Ved denne møtte på Ovedals vegne «Gundvold Houghommen och Stian Galt Hornrne».
Disse provet «at vester Tonstad iche i no-gen mands minde, hafr hafft streng med Ofvedahl, mens dend oss anviste Streng och endestaut, at verre Jmellum øster Tonstad och Ofvedal, och er ende stauf for øster Tonstad och Ofvedal».
Uheldigvis for oss nevnes det intet i rettssaken om hvor de enkelte skiftestenene mellom Tonstad og Ovedal stod.
1 1876 ble grensen gått opp mellom Jødestøl

386

og Ovedal. Da man i 1898 hadde overutskiftning av heimejordet ble denne grensen påny vurdert og tatt inn i utskiftningen. Man begynte ved Ovedalsvatnet «hvor en Mærkesten blev sat paa en stor Sten ved nævnte Vand paa søndre Side JØdestØlstangen, derfra til en Mærkesten paa Vatnebakken, derfra i fortsat ret Linje til en i søndre Ende af Bjørnebakken sat Mærkesten, derfra til en under Stygge Bakken sat Mærkesten, fremdeles i samme Retning til en paa en stor Sten neden for Stølsvaet sat Mærkesten, derfra efter flere Mærkestene til en paa en Bjergrind paa nordre Side Folerfjeldet sat Mærkesten, der fra i ret Linje til den gamle Mærkesten «Klovstenen» paa OpstØknuden, hvor Grænseoppgangen blev sluttet og erkjendt for det rette Skifte og Grænseskjel mellem Gaardene Ove-dal og Jødestøl».
På samme tid ble det foretatt befaring mellom Ovedal og Øksendal (Listøl) på østsiden av Ovedalsvatnet. Her skulle strengen gå «fra Aavedalsvandets Østside linjeret østlig i en Linje, der strækkes linjeret fra Aavedals og
Jødestøls Streng ved Vandets Vestside i den store Sten paa søndre Side Jødestølstangen til den øverste Fos, man kan se i Stigansaana fra Jødestøltangen. I denne Linje sattes 12 Skiftescene fra Vandet østlig op til nævnte Fos. Stigansaana danner derpaa Grænse op-over et Stykke til Aavedals Heieslaatter begynder i Bergehompen ud fra Aavedalsfjeldet oppe i Enden av Voie. – Længer blev ikke befaret».
Det var ikke nødvendig å flytte noen av husene hjemme på gården i forbindelse med utskiftningen, men bruket «Vodlen» måtte flytte en løe i Lieteigen, og «Der borte» måtte flytte på en badstue, samt 3 løer i «Slaaten», «Strannan» og i Galthom. Bruket «Der nere» måtte flytte 2 løer, i «øvre Lien» og i Galt-hom.

Husene på gården
Det opprinnelige hovedbølet på gården har nok ligget omtrent svarende til bruket «Der heime». Nær dette ligger så de 4 brukene «Der borte», «Der oppe», «Der nere» og

387

«Vodlen». I «Liæ» er det nå i grunnen 2 bruk. Bnr. 8 og bnr. 6. Den siste var den gamle husmannsplassen i Ovedal. Jonas Ovedal på bnr. 5, «Der oppe», flyttet sitt bruk til tuftene på den gamle plassen. Denne flytningen skjedde for alvor i 1950.
Av gamle skiftebrev fremgår tydelig at på 1700-tallet hadde de 3 hovedbrukene i Ovedal kun en kvern felles. Senere ble det flere, og ved utskiftningen i 1898 hadde gården 4 kverner. «Der heima» og «Vodlen» hadde en kvern sammen. Det samme hadde «Der oppe» og «Der nere», mens «Der borte» og «Liæ» hadde hver sin.
Smie og badstue hadde man på gården. På1700-tallet var det kun en smie i Ovedal. Vanndrevne sager hadde man også, og det ser ut til å ha vært minst 2 i Ovedal.

Støler og stølsliv
Ovedal hadde 5 støler. «Der heima» og «Der nere» stolte på Austre StØlen. På Heim-re stØlen holdt «Der borte» til. «Der oppe» hadde Krosstjødnstølen, mens «Vodlen» hadde støl på Galthomstølen og «Liæ» hadde i Timredalen.
I nyere tid var det 35 løer i Ovedals utmark. Disse fordelte seg slik på de forskjellige brukene.

I eldre tid hadde man buskapen med på  stolen. Den gang hadde man den ordning at  alle stolte på samme støl, og man hadde bare de 2 stølene  Heimre stølen og Austre stølen Og man oppholdt seg 2 uker på hver støl.

389

Folkemengde

1801  1825  1835  1845   1865   1875   1900   1930
 17      20       32     37       32       38       46     14   Folkemengde
  3        3        4        4        6         6         6       5    Gårdsbruk

......

Veier   samt en annen viktig ferdselsvei østover til
Fra Ovedal gikk det i gamle dager 4 viktige stier. Først og fremst gikk det vei nedover dalen forbi Jødestøl ned til Øksendal. Dertil hadde man en viktig vei over til Tonstad, samt en annen viktig fertselsvei østover til Netland i Fjotland. Nordøstover gikk det også vei  til Tonstad-stølene hvorfra det tok av   til Josdal nordover og til Risnes i Fjotland  østover.

390

Alt dette var kun fotstier, men enkelte av dem kunne man også komme frem på ridende. I årene 1872-1878 ble det opparbeidet kjørevei fra Haughom til Ovedal. Den var kun for en kjerrevei å regne. Først i 1960-årene fikk man tidsmessig bilvei til gårds.

Levevilkår
Det var først og fremst salg av smør og litt kjøtt man hadde å leve av. Videre betydde salg av stav og ved en god del. Enkelte forsøkte også å skjerpe efter molybden.
Osmund Atlaksen Ovedal (1821-1898) betalte en arbeidslønn på 1 tønne korn for 12 arbeidsdager, og 1 tønne poteter for 6 dagsverk.

Moderne hjelpemidler
Gården fikk separator i 1916. Først i 1957kunne man levere melk til meieri. Elektrisk kraft fikk man i 1946 fra privat elektrisitetsverk som ble anlagt på gården Listøls grunn. Dette ga strøm til gårdene Listøl, Jødestøl og Ovedal. Verket ble først nedlagt i 1980 da man i steden fikk strøm fra Vest-Agder Elektrisitetsverk.
Telefon fikk man i 1949. Den første slåmaskin kom til Ovedal omkring 1917, og den første traktor kom ca. 1963.

Sagn og historier
Under Huldeknuden forsvant det en gang en bukk. Noen hørte en stemme fra berget som ropte «Kille bukken, kille bukken». Og bukken forsvant inn under berget og kom aldri tilbake.
De gamle kunne fortelle at i det forrige århundre hendte det ikke sjelden at skrubben

391

kom til gårds, men ingen har hørt historier om at bjørnen var så nærsøkjen.
Sagnene om Gard og Stig fra Galthom er nevnt under den gården.

Skole
For gårdene Listøl, Jødestøl og Ovadal ble det opprettet skole i 1939. Før den tid hadde man omgangsskole. Skolen ble nedlagt i 1949.

Stedsnavn
....

Heimejordet

Bnr. 1, «Der heiroa» Tonstadbakken Fede Kjæsen  Nesan Kalvemyra Torvmyre Strånne Bjørkholtægra Lie

Bnr. 2, «Vodlen» Myran Langåger Høgevodl Bjønnmyre Kolbeinstykkje Hagen Rugbakken

Bnr. 3, «Der borte» Storåger Ydrevodl Dugan Myre Bakken Sausbakken Store holmen

Bnr. 4, «Der nere» Høgevodl Råså Litlebruåger Bruvodl  Borteråger Myre Lie Hagen

Bnr. 5, «Der oppe» Ydrevodl Makkåger Makkågerreine Fede Tjovholå Bakkåger Rinnåger Rinnågerreine Rinnågerdalen Jordbærbakken Harbakken Brødet Myre Kilen

Bnr. 6, «Liæ» Monen Lieslette Holmen

Bumark og heimark
Styggebakken Horomen Bronen Bjødnebakken Bjørkholt Hommestøe Brynjulsdalen Slette bakken Onna ura Rodveltbakken Store hauen Litle hauen Smiåslie Rauneli Raunelibekken Hommefjedle Vaet Opseknuden Raunelitjødn Slettheia Kløvsteinen og heimark Gunnarshedlaren Kringlemyran Store bakken Legå Småkleivan Torvmyre Rautoknuden Kvidupsdalen Mareholå Rolighede Botnefjedle Tone Øyne Stølsrennen Blokketjødn Fossli Fosslifjedle Fosslibekken Huseknuden Stenulvfjedle Roligbrådan

392

Eirikstødnan    Sneveien        Stakkhomheie    Litjødn
Skådet  Slytjødn        Sandtødnan      Krosstjødn
Buhei   Hytteslåten     Røseveien       Sandbrådet
Buli    Stigansåne      Løyningbakken   Skogklumpen
FØrevassrinnen  Stiganfossen    Store løyning   Podlen
Krosslåtå       Klausbergje     Litle løyning   Tråsevigje
Tjødneslåtå     Stito   Løyningbekken   Gyringsteinen
Førevatn        Talarupse       Botnav  Store sundet
Føreåne Venne   Frieskaret      Litle sundet
Osthøl  Hedlarsure      Stølshålå       Voie
Jentehølen      Øvre løå        Stølsdalen      Strånne
Føreskaret      Slåtå   Burkneli        Gardsteinen
Storrbakken     Huldeknuden     Grønhei Jødestølholmen
Storrtodalen    Fiskestibakken  Grønheidalen    Rolighede
Litle slåtå     Trodleskaret    Snøhålå Katthøl
Juvet   Grasskur        Trodledalen     Fantesteinen
Brevdåsen       Reveholå        Grønheitjødn    Hattesteinen
Svarthøl        Revehålbekken   Hausteslåten    Trappesteinen
Gjertrudfjedle  Ovedalsgruå     Kuhorn  Andesteinen
Storrtoheie     Kjørkjeveien    Urdal   Ovedalsvatnet
St. Olavsdalen  Nordanfor       Urdalstjødn     Ovedalsfjedle
Torstjødn       Josdalstien     Skjeggebusten   Gabrielsodden
Småtjødnan      Josdalstimyran  Samlogslåten    Bergje
Kalshom Josdalstifjedle Kvæven  Burknedal
Kalshomdalen    Josdalstihedlaren       Knausen Rutlehålå
Grådardalen     Grasdalen       Knausetjødn     Ræbleslåtå
Nere Fossetjødn Grasdalsrinnen  Frievatn        Krosstjønnbekken
Molltjødn       Smimeli Dristølli       Krosstjønnheie
Torkelstjødn    Smimelikrone    Dristølkvæven   Timredalen
Diblan  Geitestien      Huldetjødn      Ulslei
Teinelaget      Svartups        Klampen Skågje
Oppstegan       Storbakkstjødn  Taghomknuden    Øyevatn
Kaldedalen      Skaret  Smyltedalen     Øvre Fossetjødn
Padlefelle      Klømre  Feitjødn        Mollskaret
Store Sivetnen  Legebakken      Feitjødnbakken  Bjørkeli
Litle Sivetnen  Stakkstødnan    Sandtjødn
Vreistebakken   Ørnelifjedle
Store slåten    Stakkhom        Stedsnavnene er nedskrevet av Kristian Ovedal.

393

Bruksoppdelingen (s394)

Gården nevnes første gang i 1617. Det er kun nevnt en oppsitter i årene 1620-1638, men opplysningene fra denne tid er sparsomme. I 1645 hadde gården 2 bruk. Det ene bruket var «Der heima» som da var på 8 engelsk, og det andre bruket var det som i dag svarer omtrent til «Der oppe» og «Der nere» sammen, og som vi her i boken har valgt å betegne «Der oppe» også på den tiden.

Fra omkring 1661 ble bruket «Der borte» utskilt fra «Der heima», og gården hadde fra nu av 3 bruk i nærmere 170 år. Omkring 1660 ble ødegården Galthom tatt opp påny. Den var bosatt til omkring 1701. Mot slutten av 1600-tallet ble Galthom kjøpt av Osmund Olsen Ovedal, og efter den tid ble Galthoms skyld av praktiske grunner regnet sammen med Ovedals skyld. Galthom var på 3 engelsk. De 3 brukene i Ovedal ble efter 1660-årene på henholdsvis 4, 5V2 og 5V2engelsk, men ved senere justeringer ble alle 3 brukene like store med en skyld av 5 engelsk. Vanligvis sa man at hver bruk bestod av 4 engelsk i Ovedal og 1 engelsk i Galthom.

Tre-delingen av Ovedal holdt seg frem til 1830. Dette året ble «Der oppe» delt i 2 like store bruk idet bruket «Der nere» ble utskilt. Begge bruk fikk en skyld på 2V2 engelsk. Fra «Der oppe» ble det i 1849 utskilt en husmannsplass kalt «Liæ». Den fikk senere en skyld av 6 øre og bnr. 6.

I 1860 ble «Der heima» delt i 2 like store bruk idet bruket «Vodlen» ble utskilt. Ved delingsforretning i 1908 ble det fra bruket «Der borte» som nu hadde bnr. 3 fradelt tre parseller som bnr. 7, 8 og 9 med en skyld på henholdsvis 5 øre, 26 øre og 31 øre. Bnr. 8 er selvstendig bruk idag, men ikke bebodd for tiden. Delingen av gården illustreres best av den efterfølgende tegning:

394

Brukshistorien

«Der heima» Bnr. 1

Dette er det opprinnelige hovedbølet på gården. Før 1645 var imidlertid «Der oppe» utskilt, og «Der heima» hadde fra da av en skyld på 8 engelsk. Omkring 1661 ble bruket delt i 2 like store deler og bruket «Der borte» ble utskilt. Efter den tid hadde «Der heima» en skyld på 4 engelsk. Denne ble senere forhøyet til 5 engelsk efterat gården Galthom ble lagt under Ovedal.
I 1860 ble «Der heima» delt nok en gang i 2 like store bruk som da begge ble på 2V2 engelsk. Det var da bruket «Vodlen» ble utskilt. Ved matrikkelrevisjonen i 1889 fikk disse brukene bnr. 1 og 2, og begge fikk en skyld på 97 øre.
Den første oppsitter på gården som kjennes i dag var:

1) Torkel Ovedal, n. 1620-1638, gift med Randi Tollaksdatter ytre Sandsmark fra Bakke, nevnt 1644-1651. Hun var datter til Tollak Sigbjørnsen ytre Sandsmark og dennes kone Magel.
Barn (som kjennes):
1) Erik Torkelsen Ovedal, 46 år i 1664. Se bnr. 5, «Der oppe».

397

2) sønn, gift med Ragnhild Olsdatter som er nevnt som enke på gården i årene 1645-1661.
3) Signe Torkelsdatter, gift med Asbjørn Ommundsen Virak i Bakke. Se senere.
Torkel Ovedal er den første oppsitter vi kjenner på gården. Eiendomsretten til gården gikk gjennom hans kone Randi. Se oversikts-tavlene. Torkel nevnes siste gang i 1638, og efter 1645 nevnes hans svigerdatter Ragnhild Olsdatter som bruker her.
Det er mulig at gården var einbølt i Torkels tid, men efter hans død var Ovedal i hvert fall delt i 2 bruk.

2) Ragnhild Olsdatter n. 1645-1661.
Efter alt å dømme må hun være Torkel Ovedals svigerdatter og har først vært gift med dennes sønn hvis navn vi ikke kjenner. I årene 1650 og 1651 er Ragnhild i skattemann-tallene skiftet ut med en Eivind. Det er mulig hun på det tidspunkt har giftet seg igjen med denne Eivind. Han må imidlertid ha dødd kort tid efter for Ragnhild nevnes på nytt som bruker her i årene 1658-1661. Efter den tid er det Torkel Ovedals datter Signe og hennes mann Asbjørn Ommundsen Virak som en kort tid driver dette bruket.
Omkring 1661 ble også gården delt i to idet bruket «Der borte» ble utskilt. Fra denne tid hadde man 3 bruk i Ovedal, og alle var på 4 engelsk.

3) Asbjørn Ommundsen Virak, 44 år i 1665.
Han var sønn til Ommund Tor eison Virak i Bakke. Moren var datter til lensmann Asbjørn Karlsen Hove i Lund. Gift med Torkel Ove-dals datter Signe Torkelsdatter Ovedal, skifte på Virak 1.3.1693.
Barn:
1) Ommund Asbjørnsen Virak, 12 år i 1664.
2) Sigbjørn Ommundsen Virak, 60 år i 1718, gift med Tøri Ingvorsdatter Espetveit fra Bakke.
3) Torjei Asbjørnsen Fladestøl i Lund, 50 år i 1701, gift med Ågot Jonsdatter Steinberg fra Lund.
4) Torkel Asbjørnsen, n. 1693.
5) Tora Asbjørnsdatter, gift med Tore Nil-sen Skogestad i Bakke.
6) Karen Asbjørnsdatter,
gift 1) med Tosten Pedersen Seland i Fjotland,
gift 2) med Ole Olsen Lindhommen i Fjotland,
gift 3) med Atlak Fredriksen Knaben i Fjotland.
Bodde med alle ektefeller på gården Eigeland i Fjotland.
7) Magel Asbjørnsdatter, var i 1693 gift og bodde på Ovedal.
8) Randi AsbjØrnsdatter, gift med Nils Lar-sen Skogestad i Bakke. Se senere.
Asbjørn Ommundsen Virak er nevnt som bruker her i 1661, men han bodde her kun kort tid. Både i 1664 og forut, og også senere bodde han på Virak i Bakke, hvor det er skifte efter hans kone i 1693.
På dette skiftet hadde Asbjørn blant andre datteren Magel bosatt i Ovedal. Man kjenner ikke hennes mann ved navn, men den eneste hun kunne vært gift med som bodde i Ovedal på den tiden, og hvis kone man ikke kjenner, er Tor ei Pedersen Ovedal som var fra Seland i Sirdal. Se mer om dem senere.
Bruket her i Ovedal overlot Asbjørn til svigersønnen Nils Larsen.

4) Nils Larsen Ovedal, 32 år i 1664, død 4.2.1711, skifte 2.5.1711.
Herkomst ukjent. Gift med foregående bru-kers datter Randi Asbjørnsdatter Virak.
Barn:
1) Randi (Ragnhild ?) Nilsdatter, gift med Gunnleiv Ådnesen Solli i Lund.
2) Tora Nilsdatter, begr. 8.2.1755, 90 år gammel, gift med Peder Jonsen Orrestad i Helleland.
3) Kari Nilsdatter, gift med Lars Johannessen Finsnes, 44 år i 1718. Bodde senere på Skogestad i Bakke.
Nils Larsen bodde her i Ovedal i årene

398

1664-1669. Han fikk kjøpt gården ved skjøte av 21.12.1668 av Anders Tollaksen Konstali, Asbjørn Ommundsen Virak og Erik Torkelsen «et consortes» som det het. Imidlertid makeskiftet han Ovedal året efter den 17.10.1669 med Ole Rolleivsen Regevik I mot å få i bytte 3 engelsk i Skogestad i Bakke. Disse 3 engelsk hadde Ole Regevik tilpantet seg fra Gullik Nilsen Skogestad. Det var halve Skogestad.
Ole Rolleivsen Regevik tok neppe bopel i Ovedal, og hvem som drev gården de nærmeste 6 årene vites ikke. Men den 20. april 1675 gjorde han nok et makeskifte idet han byttet bort de 4 eng. i Ovedal mot å få igjen 71/2 eng. i Seland i Sirdal. I mellomlag måtte han gi 20 riksdaler. Hans motpart var Torjei Pedersen Seland som så ble den neste brukeren.
Nils Larsen flyttet så omkring 1669 til Skogestad. Der ble han boende til 1697, men den 5.11. dette året makeskiftet han de 3 engelsk i Skogestad mot å få i bytte 6 engelsk i gården Solli i Lund. Eieren av Solli var Maurits Ådnesen Solli fra Finsnes.
Efterat Nils døde i 1711 fikk datteren Kari omgjort makeskiftet, og hun og hennes mann flyttet tilbake til Skogestad. Som man senere skal se kom Kari omkring 1726 tilbake igjen til Ovedal.

5) Torjei Pedersen Seland/Ovedal, 24 år i 1664, død efter 1696.
Sønn til Peder Ådnesen Seland, bnr. 6, «Der heima». Torjei var antagelig gift med Magel Asbjørnsdatter Virak, se tidligere. Barnas navn er ukjente, men han hadde 3 sønner og 1 datter.
Torjei byttet som nevnt i 1675 sitt bruk i Seland på 71/2 engelsk med Ole Rolleivsen Regevik mot å få i bytte bruket her i Ovedal på 4 engelsk samt 20 rd. i mellomlag.
I årene 1689-1701 er det på dette bruket nevnt en Peder som muligens kan være sønn til Torjei.
Den 24.3.1696 solgte Torjei med samtykke av 3 sønner og 1 datter sine 4 engelsk i Ovedal til Ansten Eibrandsen Øksendal fra bnr. 1, «Der aust». Prisen var 67 rd. Hvor det siden ble av Torjei og hans familie vites ikke.
Ansten Eibrandsen Øksendal flyttet ikke til Ovedal med det samme. Han drev antagelig bruket i Ovedal sammen med gården på Øksendal, men en gang mellom 1701 og 1711 gjorde han og Håvard Osmundsen Ovedal på bnr. 5, «Der oppe» et makeskifte hvorved Håvard avstod sine 4 engelsk mot å få i bytte 6 engelsk i Øksendal, bnr. 1.
Efter dette flyttet Ansten Eibrandsen til Ovedal. Men det ser ut til at han tok bopel på bnr. 5, «Der oppe», og han drev begge bruk sammen. Se mer om ham under «Der oppe».

6) Kari Nilsdatter Ovedal begr. 20.12.1761, oppg. skifte 21.6.1740, datter til Nils Larsen Ovedal her på bruket, se tidligere. Gift med Lars Johannessen Finsnes, lnr. 66, sønn til Johannes Olsen Finsnes. Skifte efter Lars ble holdt den 28.4.1721.
Barn:
1) Randi Larsdatter d.e., gift 9.11.1727 med Osmund Håvardson Ovedal, bnr. 5, «Der oppe».
2) Randi Larsdatter d.y., gift (trolovet 12.6.1740) med Torkel Håvardson Ovedal fra bnr. 5, «Der oppe». Se senere.
3) Joren Larsdatter, 21 år i 1740.
_ Da Kari og Lars giftet seg bodde hennes foreldre på Solli i Lund. Hun og mannen bodde en stund der. Kort tid efter 1711 omgjorde Kari farens makeskifte av Skogestad i Bakke mot Solli i Lund, og Kari og mannen flyttet da til Skogestad hvor de så ble boende. Skifte efter mannen Lars Johannessen fant sted på Skogestad i 1721.
Senere ble Kari fradømt retten til å sitte med Skogestad. Hun anla da sak mot Sigbjørn Anstensen Ovedal som nu eide det bruket i Ovedal som hennes far tidligere hadde eid. Hun forlangte å få omstøtt det tidligere makeskiftet idet de som opprinnelig hadde hjemlet hennes far jorden i Skogestad nu ikke lenger kunne det.
Retten fant at makeskiftet måtte omgjøres, og dette fant sted i 1726. Og fra dette året bodde så Kari i Ovedal på det bruket hennes far hadde byttet bort i 1669, hele 57 år tidligere.-

399

Som man vil forstå var det ikke alltid så enkelt å være bonde i de dager. Man skulle være absolutt sikker på at alle papirer var i orden før man kunne sitte trygt på gården sin. Omgjøringen av makeskiftet hadde også ringvirkninger bakover til Seland i Sirdal.
Karis 2 eldste døtre ble gift med sønnene til Håvard Osmundsen Ovedal på bnr. 5, «Der oppe». Hun overdro gården til datteren Randi den yngre og hennes mann Torkel Håvardson. Dermed ble Osmund Olsen Ovedals sønnesønner eiere av 8 engelsk i Ovedal slik som deres farfar. Den eneste forskjellen var at Osmund Olsen eide «Der oppe» og «Der borte», mens sønnesønnene eide «Der oppe» og «Der heiroa».

7) Torkel Håvardson Ovedal, skifte 9.9.1766, sønn til Håvard Osmundsen Ovedal, bnr. 5, «Der oppe», og Siri Torkelsdatter Øksendal. Gift 1) (trolovet 12.6.1740) med foregående brukers datter Randi Larsdatter Ovedal d.y., begr. 28.2.1761, skifte 18.5.1761.
Barn:
1) Håvard Torkelsen Ovedal, 21 år i 1761, se senere.
2) Lars Torkelsen Hobmannsdal i Bakke, døpt 19.1.1744, gift 16.11.1770 med Signe Sigbjørnsdatter Virak fra Bakke.
3) Ole Torkelsen, døpt 4.3.1747. I live 1761.
4) Nils Torkelsen Ovedal, døpt 6.9.1750, død 16.10.1839. Ugift. Skoleholder i årene 1773-1782.
5) Siri Torkelsdatter, døpt 14.7.1754, gift 14.11.1774 med Tor Håvardson Gausdal i Bakke.
6) Karen Torkelsdatter, døpt 22.3.1760, gift 27.6.1784 med Erik Ommundsen Virak i Bakke.

Gift 2) den 3.11.1765 med enken Gunvor Nilsdatter Bakke fra Bakke. Ingen barn i 2. ekteskap.
Torkel overlot gården til den eldste sønnen Håvard. Den nestekiste sønnen Lars Torkelsen Hobmannsdal har efterlatt seg en svær efter slekt med blant annet grener til Skibeli og Strandela. Se oversiktstavle under Skibeli, bnr. 4, «Der inne».

8) Håvard Torkelsen Ovedal, 21 år i 1761, begr. 20.7.1817, 77 år gammel, gift 6.11.1768 med Ingeborg Atlaksdatter Øksendal, bnr. 8, «Vodlen», døpt 19.7.1750, begr. 18.10.1801. Datter til Atlak Osmundsen Oftedal/Øksendal og Anna Ommundsdatter Øksendal.
Barn:
1) Randi Håvardsdatter, døpt 20.3.1776, gift 8.6.1796 med Sigbjørn Akselsen øvre Sandsmark fra Bakke. Se senere.
2) Anna Håvardsdatter, døpt 15.3.1781, gift 8.6.1800 med Salve Olsen Jødestøl, bnr. 2, « Broder» .
3) Siri Håvardsdatter, døpt 23.1.1785, død 24.2.1845. Ugift.
Håvard var også skolemester en tid. Han og konen hadde minst 6 barn til, men bare de 3 døtrene levde opp. Håvard oppga boet til skifte den 4.12.1801. Gården ble overdradd til datteren Randi og hennes mann.

9) Sigbjørn Akselsen øvre Sandsmark døpt 9.8.1762, sønn til Aksel Sigbjørnsen øvre (indre) Sandsmark og Barbro Trondsdatter Konstali, begge fra gårder i Bakke.
Gift 8.6.1796 med foregående brukers datter Randi Håvardsdatter Ovedal, døpt 20.3.1776, død 12.2.1857.
Barn:
1) Barbro Sigbjørnsdatter, døpt 20.8.1797, gift 30.11.1820 med Atlak Osmundsen Ovedal, bnr. 3, «Der borte».
2) Ingeborg Sigbjørnsdatter, døpt 1.3.1801, gift 31.5.1832 med Endre Sørensen Bilstad i Heskestad.
3) Aksel Sigbjørnsen indre Sandsmark, døpt 23.10.1803, gift 6.7.1838 med Karen Serena Toresdatter Brakland i Bakke.
4) Håvard Sigbjørnsen Ovedal, døpt 2.11.1806, se senere.
5) Trond Sigbjørnsen, døpt 6.2.1810, død 20.5.1834. Druknet i Sira. Ugift.
6) Anne Berte Sigbjørnsdatter, døpt 25.1.1811, gift 24.6.1841 med Syvert Sigbjørnsen Midtfjellså i Nes. Reiste i 1852 til Amerika.
7) Rakel Sigbjørnsdatter, f. 11.4.1817.
8) Bolette Sigbjørnsdatter, f. 3.5.1820.

400

Sigbjørn Akselsev og hans kone bodde først på Konstali i Bakke. Derpå bodde de noen få år i Ovedal hvor barna Ingeborg og Aksel ble født i årene 1801 og 1803. Før 1806 var de imidlertid flyttet til øvre Sandsmark hvor Sigbjørn overtok farsgården.
Bruket i Ovedal ble fortsatt drevet av Sigbjørns svigerfar Håvard Torkelsen sammen med dennes ugifte datter Siri Håvardsdatter. Ved skjøte av 21.10.1823 overdro Sigbjørn bruket i Ovedal til den nesteldste sønnen Håvard Sigbjørnsen. Kjøpesummen var 200 spd. Da var Håvard 17 år gammel. Den eldste sønnen overtok farsgården på øvre Sandsmark.

10) Håvard Sigbjørnsen Ovedal, døpt 2.11.1806, død i Amerika, gift 25.6.1833 med Karen Tonette Fredriksdatter Oftedal, bnr. 1, «Me' åna», døpt 17.10.1813, datter til Fredrik Øytisen Oftedal fra Fedjesdal i Gyland og Tora Tollaksdatter Sporkland fra Bakke.
Barn (som kjennes):
1) Sigbjørn Håvardson, f. 10.5.1834.
2) Trond Håvardson, f. 3.10.1835.
3) Tøri Håvardsdatter, f. 9.10.1837.
4) Fredrik Håvardson, f. 17.9.1842.
5) Rakel Tonette Håvardsdatter, f. 9.1.1845.
6) Sara Håvardsdatter, f. 28.9.1847.
7) Nils Tobias Håvardson, f. 22.5.1850.
Håvard Sigbjørnsen overtok gården i 1823, 17 år gammel. Det var sikkert ikke så lett å stå helt alene på egne ben. Foreldrene bodde på Sandsmark, og det var alt for langt unna til at han kunne få noen hjelp av dem. Besteforeldrene var døde. Den eneste hjelpen han hadde var mosteren Siri Håvardsdatter som bodde på gården. Hun var bare 38 år gammel da Håvard overtok. Det gikk 10 år før han giftet seg og fikk kone på gården.
Den 13. mai 1852 solgte Håvard gården til Torjus Andresson fra Knabeneset i Fjotland. Prisen var 300 spd. Selv dre, han med kone og 7 barn til Amerika hvor de slo seg ned i Coon Prairie Settlementet i Vernon County i Wisconsin.
Når man ser bort fra noen mulige utvandrere som antagelig dro med «Restauration» i 1825, synes det som om Håvard Sigbjørn-sen Ovedal og hans familie var bl: første sirdøler som emigrerte til An Sammen med dem dro også Ommun bjørnsen Listøl med kone og 3 barn. I s følget var også Håvards søster Anne Be hennes mann med 4 barn.
Fra Sirdal ble det i alt 14 personer se til Amerika i 1852. Det skulle imidlertie gå en god del år før utvandringen til Ar satte inn for alvor. Det finnes bevart en brev fra disse første utvandrerne fra 0 og de gir et godt bilde av forholdene de under der borte.
Håvard Sigbjørnsen var 46 år gammel og hans kone 39 år gammel da de reiste. Sønnen «Thron Hoverson Ovedal» bodde senere i Blue Earth County i Minnesota hvor han var første nordmann som innehadde et offentlig verv innen dette county.
Efterkommerne kalte seg stort sett Hover-son i Amerika. Sønnen Fred(rik) Hoverson døde i 1915 og ligger begravet i byen Fairmont i Minnesota. Både han og søsknene var gift og efterlot seg barn.

11) Torjus Andresson Ovedal, døpt 25.12.1788, død 10.3.1860, sønn til Andres Sigmundsen Birkeland og Torborg Jonsdatter Snartemo, begge fra gårder i Hægebostad.
Gift 1829 med Anna Jonsdatter Blåga fra Eiken, døpt 3.1.1808, død 1.2.1869. Datter til Jon Ommundsen Blåga i Eiken og Mari Oladatter Bjærum i Hægebostad.
Barn:
1) Andres Torjussen Ovedal, f. 27.3.1831, se senere.
2) Torborg Torjusdatter, f. 23.6.1836, død 16.2.1869. Ugift.
3) Anna Torjusdatter, f. 30.10.1840, gift 28.2.1870 med Jørgen Torkelsen Sinnes, bnr. 1, «Bakken». Bodde på en plass på indre Oftedalsmonen.    klick(1
4) Jon Torjussen Listøl, L(5.4.1843? gift 2 j   L 3.11.1870 med Ingrid Torjusdatter Netland fra Fjotland. Bodde: Ovedal, bnr. 2, «Vodlen», og senere Listøl, bnr. 1.
Med Torjus Andresson og hans kone kom en ny slekt til Ovedal, men Torjus' eldste

401

sønn Andres Torjussen giftet seg inn i en gren av den gamle Ovedalsslekten slik at hans efterkommere kan føre sine forfedre tilbake i Ovedal helt til 1600-tallet.
Torjus og hans kone bodde i årene 18381852 i Knabeneset i Fjotland. Der leide de bare jord. Hit til Ovedal kom de så i 1852 efterat de fikk kjøpt gården med skjøte av 13.5.1852. Den eldste sønnen Andres er født i Eiken, men de andre barna er født i Knabeneset.
Den 29.11.1859 overdro Torjus gården til sønnene Andres og Jon. Gården ble delt i 2 like store bruk ved delingsforretning av 26.6.1860. Da var Torjus død. Den eldste sønnen Andres overtok det gamle hovedbølet, mens sønnen Jon fikk det nye bruket som fikk navnet «Vodlen» og bnr. 2.

12) Andres Torjussen Ovedal, f. 27.3.1831, død 14.7.1903, gift 29.6.1854 med Ingeborg Salvesdatter Jødestøl, bnr. 2, «Brodet», f. 30.8.1828, død 8.11.1921. Datter til Salve Olsen Jødestøl og Anna Håvardsdatter Ovedal.

402

Barn:
1) Tønnes Elias Andresson Ovedal, f. 21.3.1855, se senere.
2) Anne Serena Andresdatter, f. 25.3.1857, gift 10.11.1897 med Ole Kristiansen Øst-rem fra Lund. (Også kalt Ola Jendal). Bodde: Jødestøl, bnr. 8.
3) Antonette Andresdatter (Netta), f. 1.9.1859, gift 10.4.1885 med Anders Kor-nelius Tønnessen Bjordal fra Bjerkreim. Bodde: Haughom, bnr. 5-8, «Øvre Vod-lan».
4) Severine Andresdatter, f. 31.1.1862, gift med Osmund Larsen Homma fra Gyland. Han var da enkemann og bosatt på Mel-hus i Sør-Audnedal. Senere bosatt, «Hørten», Buhølen i samme bygd.
5) Ingeborg Andresdatter, f. 29.7.1864.
6) Helene Andresdatter, f. 23.2.1867.
7) Salve Andresson Ovedal, f. 5.6.1869, gift 5.12.1896 med Anne Lovise Salvesdatter Tonstad fra bnr. 94, «Solstrand». Bodde: Ovedal bnr. 8 og senere bnr. 2, «Vødlen».
8) Torkel Andresson Ovedal, f. 13.5.1873, gift 10.12.1911 med Tonette Osmunds-datter Ovedal, bnr. 4, «Der nere». Bod-de: Haughom, bnr. 23, «Tornten».
Andres Torjusson ble på sine eldre dager gjerne kalt Gamle-Andres. Han hadde mange historier å fortelle til enhver tid, men de var gjerne temmelig fantasifulle.
En gang skulle han ut efter bjørnen og hadde qt gammelt munnladningsgevær med seg. Han fortalte da:
«Eg trefte bamsen i ei urd. Han kom rett imod meg. Så sikte eg på bringa og slepte skodet, men det blei så lenge før det kom. Eg vende børsa for å sjå. Då såg eg kula kom i løpet og bråsnudde børsa. Skodet trefte bjød-nen midt i skallen, og han datt daud som ei sild».
En annen gang var Gamle-Andres ute og rodde på Ovedalsvatnet. «Då trødde eg så hardt i båden at botnen brast og eg for rett i gjønnom. Så sette eg meg på botnen i vatnet

403

og tende piba. Eg måtte få tid til å tenkja meg om kva eg skulle finna på. Jau, så kom eg på det. Eg spende hardt mod botnen på skrå og fekk slik fart at eg skaut opp att mot land og kunne vassa til lands på grunnen».
Andres overdro gården til sønnen Tønnes den 13.3.1893 for kr. 900.- + føderåd.

13) Tønnes Elias Andresson Ovedal, f. 21.3.1855, død 15.3.1933, gift 26.3.1887 med Ingeborg Larsdatter Haughom, f. 9.8.1853, død 20.3.1942. Datter til Lars Olsen Haughom (fra Rygg i Gyland) på bnr. 1, «Ytsta plasse» og Ingeborg Olsdatter Haughom.
Barn:
1) Andres TØnnessen Ovedal, f. 11.3.1888, se senere.
2) Lars Tønnessen Ovedal, f. 24.11.1890, gift med Anne Kristina Salvesdatter Gal-dal fra Fjotland. Bodde: Jødestøl, bnr. 1, «Hadlet».
3) Johan Henrik Tønnessen, f. 4.11.1893,død 15.6.1929. Ugift.
4) Ingeborg Lovise Tønnesdatter, f. 7.4.1896, gift 10.7.1924 med Andreas Gunnleivson Haddeland i Fjotland.
Tønnes Elias overdro gården til sønnen Andres den 12.10.1912 for kr. 2500.- samt føderåd.

14) Andres Tønnessen Ovedal, f. 11.3.1888, død 17.8.1973.
Andres var ugift, og han overdro gården til brorsønnen Tønnes Larsen Ovedal fra Jødestøl bnr. 1. Salget fant sted 19.6.1939 og kjøpesummen var kr. 5000.-.

15) Tønnes Larsen Ovedal, f. 15.8.1917. Sønn til foregående brukers bror Lars Tønnessen Ovedal og Anne Kristine Salvesdatter taldal.
Ugift Driver gården sammen med broren Sigurd.

«Der oppe» Bnr. 5

Dette er det første bruket som ble utskilt fra hovedbølet «Der heima». Delingen fant sted før 1645, for alt på det tidspunkt var det 2 bruk i Ovedal. Bruket hadde først en skyld på 4 engelsk, men efterat Galthom ble tilkjØpt fikk bruket en skyld av 5 engelsk. Den første kjente oppsitter på dette bruket er:

1) Erik Torkelsen Ovedal, 46 år i 1664, nevnt i Ovedal 1645-1671. Sønn til Torkel Ovedal, bnr. 1, «Der heima» og Randi Tollaksdatter ytre Sandsmask fra Bakke.
Om Erik var gift og hadde barn vites ikke. I 1671 var han med på salget av bnr. 1 til Nils Larsen Ovedal.
Efter Eriks tid ble dette bruket solgt til Osmund Olsen Ovedal fra bnr. 3, «Der borte».

2) Osmund Olsen Ovedal.
Han drev dette bruket sammen med bnr. 3, «Der borte». Det satt ingen oppsittere her på bruket før han overlot gården til sønnen Håvard Osmundsen omkring år 1700.
Se mer om Osmund under bnr. 3.

3) Håvard Osmundsen Ovedal
Han overtok bruket fra sin far omkring år 1700, men han ble kun boende her noen få år. En gang mellom 1701 og 1711 makeskiftet han gård med Ansten Eibrandsen Øksendal. Men i 1732 lot han makeskiftet gå om igjen. Se mer om Håvard under Øksendal, bnr. 1, «Der aust», samt senere her på bruket.

4) Ansten Eibrandsen Øksendal/Ovedal, n. fra 1696, skifte 6.3.1715, sønn til Eibrand Påken Øksendal, bnr. 1, «Der aust». Gift

404

med Tøri Sigbjørnsdatter vestre Fosdal fra Gyland, datter til Sigbjørn Olsen vestre Fos-dal og Gjøa Toresdatter vestre Ersdal i Bakke (Flekkefjord).
Barn:
1) SigbjØrn Anstensen Ovedal, se senere.
2) Åsa Anstensdatter, gift med Vermund Evertsen Øksendal, bnr. 16, «Haugen».
3) Gjøa Anstensdatter, gift med Asbjørn Karlsen Virak fra Bakke. Bodde: Virak, senere Espelistølen i Lund.
4) Ingrid Anstensdatter, gift 1) med Ådne Gunnleivson Solli i Lund, gift 2) den 3.6.1725 med Torkel Asbjørnsen Fintland 1, bnr. 1.
5) Ingeborg Anstensdatter, gift 1) med Asbjørn Vermundsen Jødestøl, bnr. 2, «Brodet», gift 2) den 27.6.1728 med Mads Torjeison Risnes i Fjotland. Bodde en tid i Salmeli, bnr. 5, «Der borte».
6) Joren Anstensdatter, gift 1.6.1727 med Atlak Vermundsen Jødestøl, bnr. 2, «Brodet». Bodde senere på store Håland i Hidra sogn.
Ansten eide bnr. 1, «Der aust», på Øksendal. Ved skjøte av 24.3.1696 kjøpte han bnr. 1, «Der heima», her i Ovedal. Selgeren var Torjei Pedersen Seland og hans barn. Kjøpesummen var 67 rd.
Noen år senere makeskiftet han gården sin på Øksendal med Håvard Osmundsen Ovedal mot å få i bytte «Der oppe» i Ovedal. På den måten ble Ansten eier av både «Der heima» og «Der oppe». Makeskiftet fant sted en gang mellom 1701 og 1715, og det var efterat dette hadde funnet sted at han flyttet til Ovedal.
Ansten døde omkring 1714-1715. Skifte efter ham ble holdt den 6. mars 1715. Gården hadde da følgende buskap:
4 kuer                2 unge geiter
2 kviger              3 bukker
3 kalver              17 sauer
10 voksne geiter  I1 lam

Av innbo og gårdsredskaper kan nevnes:
6 gryter        6 ljåer
1 helle           1 underdyne
2 skorer        1 vadmels hodepute
1 boløks        2 «sengeklæder»
1 håndøks     4 kvitler
2 navarer 

Boet eide 8 engelsk i Ovedal og 11/2 engelsk i Galthom samt 41/2 engelsk pantegods i Net-land i Fjotland.
Anstens enke giftet seg påny, antagelig alt i 1715 med Markus Tollaksen Seland fra Fjotland.

5) Markus Tollaksen Seland, 40 år i 1709, skifte 23.5.1732, sønn til Tollak Markussen Seland i Fjotland (fra Mjåsund i Bakke) og Asgjerd Øyusdatter Seljord fra Gyland. Gift ca. 1715 med foregående brukers enke Tøri Sigbjørnsdatter vestre Fosdal fra Gyland.
Markus og Tøri fikk ingen barn sammen. Han hadde forøvrig tidligere vært gift med Dørdi Olsdatter Espetveit fra Bakke, men han hadde heller ikke barn med henne.
Tøri døde omkring 1728, og Markus flyttet da tilbake til Seland i Fjotland hvor han satte seg i føderåd hos søstersønnen Atlak Torkelsen Seland 11. Der døde han omkring 1731. Stesønnen Sigbjørn Anstensen hadde da forlengst overtatt driften av gården.

6) Sigbjørn Anstensen Ovedal, skifte 13.6.1749.
Sigbjørn overtok gården omkring 1715. I 1726 måtte Sigbjørn efter dom i retten gi fra seg bnr. 1, «Der heima». Han stevnet da Håvard Osmundsen Ovedal/Øksendal angående det makeskifte denne og Sigbjørns far i sin tid hadde gjort og fikk utvirket at makeskiftet måtte gå om igjen.
Sigbjørn Anstensen flyttet så ned til Øksendal, bnr. 1, «Der aust». Han og hans familie er mer utførlig omtalt der.

7) Håvard Osmundsen Ovedal, 42 år i 1718, skifte 2.6.1736, sønn til Osmund Olsen Ovedal, bnr. 3, «Der borte» og Tøri Håvardsdatter Lindland fra Lund. Gift med Siri Torkelsdatter Øksendal, bnr. 4, «Der heima», død før 1742, datter til Torkel Evertsen Øksendal og Ingeborg Olsdatter.

405

Barn:
1) Osmund Håvardson Ovedal d.e., se senere.
2) Torkel Håvardson Ovedal, gift (trolovet 12.6.1740) med Randi Larsdatter Ovedal d.y. fra bnr. 1, «Der heima». Bodde: samme sted.
3) Tosten Håvardson Rusdal i Lund, 24 år i 1726, gift med Gjertrud Olsdatter Rusdal.
4) Osmund Håvardson d.y. Sunde i Nes, 20 år i 1736, gift 1743 med Berte Åsulvsdatter Sunde.
5) Ole Håvardson d.e., 19 år i 1736, skifte 16.7.1742. Ugift.
6) Ole Håvardson d.y., 8 år i 1736, skifte 16.7.1742.
7) Åsa Håvardsdatter, 32 år i 1736. Ugift i 1767.
8) Tøri Håvardsdatter, 13 år i 1736, gift 4.6.1748 med Torkel Svensen Netland i Fjotland. Deres sønn Sven Torkelsen kom siden til Listøl, bnr. 4.
Som tidligere nevnt fikk Håvard dette bruket i Ovedal av faren. Han makeskiftet det imidlertid med Ansten Eibrandsen Øksendal en gang mellom 1701 og 1715 mot å få i bytte Antens bruk på Øksendal av 6 engelsk i skyld. Dette var bnr. 1, «Der aust».
Efter 1726 gikk Ansten Eibrandsens sønn Sigbjørn på Håvard og fikk ham til å gå med på å omgjøre makeskiftet. Skriftlig avtale om dette ble utferdiget 16.12.1732, men makeskiftet fant nok sted før for alt i 1728 var Håvard tilbake i Ovedal.
Håvards 2 eldste sønner giftet seg med de 2 eldste døtrene på bnr. 1, «Der heima», og det endte med at den nestekiste sønnen Torkel Håvardson overtok «Der heima», mens den eldste sønnen Osmund d.e. fikk farens bruk.
På skiftet efter Håvard i 1736 hadde gården nedennevnte buskap:
1 hest, alder 5 år      3 unge geiter
5 kuer  5 kje
2 kviger        5 bukker
1 kalv  16 sauer
I okse  6 ungsauer
7 geiter        5 lam

Dette var en stor buskap efter datidens forhold. Av innbo kan nevnes 2 messing lysestaker, I furubord med en gammel stol under, videre et mindre bord. Dertil hadde man et gammelt «skab af 3 ruro». Forøvrig eide boet de vanligste bruksgjenstander som man fant på gårdene på den tiden, såsom helle og skore, diverse gryter, økser med mere. Det er ellers å merke seg at boet eide en «gammel hagelbørse», videre 3 bøker, nemlig halvparten i «Sal. doet. Mij1lers Huuspostil», samt en gammel «Psalme og Evangeliebog» og en bok som het «Bedendis Kiede».
Boet eide en tredjedel i en smie og en tredjedel i en jernstaur, dertil halvparten i «en udeqværn med redskab hvoraf understeenen spruchen».
Videre hadde man en gammel «indeqværn».
Da skiftet ble avholdt var sønnen Torkel på reise til Telemark og sønnen Osmund den yngre var på Lista. Det fremgår ellers av skiftet at de fire eldste sønnene ved flere anledninger hadde vært i Telemark på skoghugst. Pengene de hadde tjent der hadde de efterpå forstrukket foreldrene med. Det var meget vanlig på den tiden at sirdoler og andre dro til Telemark på tømmerhugst.

8) Osmund Håvardson Ovedal, begr. 17.3.1787, 80 år gammel, skifte 22.5.1787, gift 1) den 9.11.1727 med Randi Larsdatter Ovedal d.e. fra bnr. 1, «Der heima», begr. 7.4.1743, skifte 18.9.1743. Datter til Lars Johannessen Finsnes, lnr. 66, senere på Skogestad i Bakke og Kari Nilsdatter Ovedal.
Barn:
1) Siri Osmundsdatter, døpt 2.6.1732, gift 1) den 24.10.1751 med Ansten Vermundsen Ovedal, bnr. 3, «Der borte», gift 2) den 28.10.1763 med Gunnar Jonsen Listøl, bnr. 1. Bodde med begge ektefeller på bnr. 3, «Der borte».
2) Kari Osmundsdatter, døpt 29.9.1737, gift 1) den 9.10.1760 med Eiel Pedersen Skibeli, bnr. 9, «Steinebruket», gift 2) den 3.6.1768 med Johannes Olsen Jødestøl, bnr. 4, «Der nere».
3) Dordi Osmundsdatter, døpt 7.6.1739, gift

406

1.11.1763 med Ole Salvesen Jødestøl, bnr. 2, «Brodet».
Gift 2) den 6.1.1744 med Dordi Olsdatter Haughom, bnr. 15, begr. 7.12.1788, 80 år gammel, datter til Ole Sigbjørnsen Haughom og Ragnhild Olsdatter østre Fosdal fra Gy-land.
Osmund fikk 3 barn med sin annen kone, men alle døde som små. Med sin første kone hadde han også 4 barn som døde spede. Av hans 10 barn vokste således kun 3 opp.
Osmund drev gården selv helt til det siste. Da han døde i 1787 ble det til at dattersønnen Jon Gundersen Ovedal fra bnr. 3, «Der borte», overtok gården.

9) Jon Gundersen Ovedal, døpt 1.3.1767, død 18.2.1842, foregående brukers datter-sønn. Gift 1.11.1789 med Todne Gunnarsdatter østre Tonstad, bnr. 5, «Der nere», døpt 15.12.1765, død 24.4.1854. Datter til Gunnar Evertsen Tonstad d.y. II og Marta Johannes-datter Lindeland.
Barn:
1) Gabriel Jonsen Ovedal, døpt 12.8.1792, gift 1) den 24.10.1816 med Siri Osmunds-datter Ovedal, bnr. 3, «Der borte», gift 2) den 2.7.1839 med Kari Ommundsdatter Tagholt fra Lund. Bodde: Ovedal, bnr. 4, «Der nere».
2) Gunnar Jonsen, døpt 15.11.1795, død 18.3.1840. Ugift.
3) Siri Jonsdatter, døpt 10.3.1799, gift 22.6.1817 med Atlak Osmundsen Ovedal, bnr. 3, «Der borte».
4) Marta Jonsdatter, døpt 25.4.1802, gift 5.12.1829 med Mads Evertsen Tonstad, bnr. 6, «Svensvoll».
5) Ingeborg Jonsdatter, f. 26.5.1805, gift 9.10.1831 med Johannes Olsen Lindeland, bnr. 1, «Johans-bruket». Se senere.
Jon Gundersen overtok gården efter morfa-ren i 1787. Han kalte sin eldste sønn Gabriel istedenfor Gunnar. Jon var visstnok en av de første som benyttet Gabriel-navnet her i traktene. Dette navnet fikk senere en noeufortjent popularitet, spesielt i Øksendal-grenda.
På sine eldre dager delte Jon gården sin ved skylddelingsforretning av 17.8.1830. Det ble den eldste sønnen Gabriel som flyttet ut. Hans bruk fikk senere bnr. 4 og ble kalt «Der nere». Hovedbruket overlot Jon til den yngste datteren Ingeborg og hennes mann Johannes Olsen Lindeland.

10) Johannes Olsen Lindeland, døpt 22.10.1808, død 5.7.1878, sønn til Ole Bjørnsen Lindeland, bnr. 1, «Johans-bruket», og Gunvor Jørgensdatter Lunde. Gift 1) den 9.10.1831 med foregående brukers datter Ingeborg Jonsdatter Ovedal, døpt 26.5.1805, død på barselseng 15.4.1833.
Barn:
1) Jon Johannessen, f. 8.4.1833. Gift 16.11.1871 med Johanne Marie Larsdatter Østre Hauge fra Lista. Bodde på Hauge en tid, men senere flyttet familien til Nord-Dakota hvor de drev som farmere. Se Lista-boken, bind II, s. 176.

Gift 2) den 27.6.1834 med Berte Ommundsdatter Stuhaug fra Bakke (Flekkefjord), døpt 30.9.1809, død 3.7.1855. Datter til Ommund Hansen Stuhaug og Guri Stålesdatter Virak, begge fra gårder i Bakke.
Barn:
2) Ole Johannessen Lindeland, f. 23.2.1835, gift i Nes 28.5.1878 med Siri Tolleivsdat-ter Øyestøl, bnr. 1. Bodde: Helle i Nes (Flekkefjord).
3) Ommund Johannessen, f. 24.11.1837. Dro i 1867 til Amerika.
4) Benjamin Jonas   Johannessen,  f. 14.9.1840, død 10.11.1859. Ugift.
5) Ole Gabriel Johannessen Lindeland, f. 2.10.1844, gift i Amerika med Grete Os-mundsdatter Josdal, bnr. 12, «Brodet». Levde som farmer nær Pemberton i Blue Earth County i Minnesota.
6) Ingeborg Guria Johannesdatter,   f. 3.5.1850.
7) Ståle Johannessen, f. 9.10.1853. Dro i 1873 til Amerika.

407

Gift 3) den 18.11.1864 med Ellen Tonette Pedersdatter Tonstad, bnr. 8, «Monen», f. 23.8.1820, datter til Peder Vermundsen østre Tonstad og Karen Ommundsdatter Tagholt fra Lund. Ingen barn i 3. ekteskap.
Johannes Lindeland overtok gården mot å ta svigerforeldrene i føderåd. Imidlertid døde hans kone Ingeborg knappe 28 år gammel på barselseng i 1833. Johannes giftet seg igjen året efter og ble ennu boende i Ovedal frem til 1836. Men den 6.10.1836 solgte han gården til svogeren Gabriel Jonsen Ovedal for 100 spd. Gabriel måtte også overta føderådet.
Johannes flyttet så til Lindeland hvor han overtok farsgården der. Det gikk efterhvert ut for ham. I 1865 bodde han på Tonstad på plassen «Skiljingsflodet» under «indre Hauan». Bruket på Lindeland solgte han til broren Bjørn Olsen Lindeland.
Gabriel Jonsen Ovedal ble efter dette eier av hele den gamle farsgården i Ovedal, både « Der oppe» og « Der nere» . Han overlot « Der oppe» til sin eldste sønn Jonas Gabrielsen.
Man vet med sikkerhet at 4 av barna til Johannes dro til Amerika, men det er mulig at også datteren Ingeborg flyttet dit. Efterkommerne efter Ole Gabriel kaller seg fortsatt Lindeland, og en sønnesønn av ham drev fremdeles den samme farmen i 1972. Den var da på 1400 acres.
Pemberton ligger ikke langt fra Mapleton hvor flere andre fra Ovedal slo seg ned.

11) Jonas Gabrielsen Ovedal I, f. 17.12.1820, død 3.9.1860, brorsønn av foregående bruker og sønn til Gabriel Jonsen Ovedal på bnr. 4, «Der nere» og Siri Osmundsdatter Ovedal.
Gift 10.7.1847 med Tora Torkelsdatter Josdal, bnr. 31, «Gamlebakken», f. 5.12.1829, død 14.7.1906. Datter til Torkel Madsen Jos-dal og Berte Halvardsdatter Seland.
Barn:
1) Siri Jonasdatter, f. 21.7.1848. Bosatt i Canada. Gift..
2) Gabriel Jonassen Ovedal I, f. 21.10.1850, se senere.
3) Tønnes Mikal Jonassen, f. 2.10.1852. Ugift. Bodde: Lillesand.
4) Ole Johannes Jonassen, f. 6.6.1855. Dro i 1871 til Amerika.
5) Berte Jonasdatter, f. 20.2.1858, gift med Bernt Brikland i Bakke.
6) Jonas Jonassen Skibeli, f. 21.5.1860, gift 6.12.1887 med Martine Gurine Larsdatter Haughom, bnr. 1, «Ytsta plasse». Bodde: Skibeli, bnr. 9, «Steinebruket», senere på gården Evenstad i Sør-Audnedal (Lindesnes).
Jonas fikk skjøte på gården den 20.6.1846. Kjøpesummen var 100 spd.

12) Gabriel Jonassen Ovedal I, f. 21.10.1850, død 3.2.1941, gift 1) den 5.7.1872

408

med søskenbarnet Berte Karlsdatter Eikelandsdel fra Heskestad, f. 25.9.1840, død 29.4.1879, skifte 12.8.1882. Datter til Kari Mikkelsen Eikelandsdel (fra Espetveit i Sirdal, bnr. 1) og Valborg Torkelsdatter Josdal, bnr. 31, «Gamlebakken».
Barn:
1) Valborg Gabrielsdatter, f. 8.4.1876, død 22.10.1962. Ugift. Bodde: Ovedal.

Gift 2) den 12.6.1882 med Helga Evertsdatter Seland, bnr. 8, «Myra», f. 15.5.1859, død 9.12.1955.
Datter til Evert Svensen Seland og Marta Jonasdatter Tekse fra Heskestad, se bygdebok for Heskestad, s. 527.
Barn:
2) Berte Gabrielsdatter, f. 9.12.1883, gift 13.12.1905 med Tønnes Tønnessen Øksendal, bnr. 4, «Der heima».
3) Tonette Gabrielsdatter, f.   14.5.1886, ugift. Død 8.7.1980.
4) Marta Gabrielsdatter, f. 1.6.1889, død 25.1.1957. Ugift. Både hun og søsteren Tonette bodde på Tonstad.
5) Jørgine Gabrielsdatter, f. 23.1.1892, gift med Salve Andreas Kolbensen Rusdal i Lund. Bosatt: Milwaukee, Wisconsin.
6) Jonas  Gabrielsen Ovedal II, f. 18.10.1894, se senere.
7) Evert Gabrielsen Ovedal, f. 8.10.1899. Bodde: Ovedal, bnr. 3, «Der borte». Ugift.
Gabriel Jonassen Ovedal kjøpte parsellen bnr. 6 fra Salve Andresson Ovedal ved skjøte av 8.5.1916. Prisen var kr. 1350.-. Ved skjøte av 22.10.1919 overdro han hele gården, bnr. 5 og bnr. 6 til den eldste sønnen Jonas Gabriel-sen II for kr. 2000.- samt føderåd til foreldrene. Dette ble taksert til kr. 4000.-.
Gabriel ble 90 år gammel, men hans annen kone Helga ble hele 94 år før hun døde.

13) Jonas Gabrielsen Ovedal II, f. 18.10.1894, død 15.3.1982,
gift 29.9.1933 med Karen Gurine Kristiansdatter Oftedal, bnr. 3, «Ytre Oftedalsmonen», f. 17.8.1905, død 23.3.1961, datter til Kristian
Asbjørnsen Oftedal (fra Feed) og Gunhild Olive Ånensdatter Sinnes.
Barn:
1)Gabriel Jonassen Ovedal II, f. 20.3.1934, gift 8.7.1961 med Solveig Ådnesdatter Fidjeland, bnr. 11, «Slettebø». Bosatt: Tonstad, bnr. 138, «Solstad».
2)Kristian Jonassen Ovedal, f. 1.10.1935. Se senere.
3)Helga Jonasdatter, f. 3.10.1939, gift med Jostein Gerhardsen Serigstad. Bosatt: Bryne på Jæren.
4)Georg Jonassen Ovedal, f. 12.4.1945, gift 1965 med Jenny Tronsdatter Tjomlid, fra Regevik, bnr. 8, «Ytre Tjotnlid». Bosatt: Tonstad, bnr. 91, «Solglytt».
5)Torleif Jonassen Ovedal, f. 4.10.1946, gift 1970 med Oddbjørg Olsdatter Øksendal, bnr. 18, «Skoltran». Bosatt: Tonstad, bnr. 55, «Midtun».

409

6) Gunhild Jonasdatter, f. 18.8.1951, gift med Ådne Pedersen Ousdal, Tonstad, bnr. 10.
Jonas bygget nye hus i «Lia» i årene 1947/1949, og han flyttet dit i 1950. Dette bruket ligger altså nå i «Lia» svarende til parsellen bnr. 6, mens det gamle bruket «Der oppe» for tiden er ubebodd.

14) Kristian Jonassen Ovedal, f. 1.10.1935, gift med Palma Asbjørnsdatter Josdal, f. 11.9.1947, datter til Asbjørn Asbjørnsen Josdal IV fra Tonstad, bnr. 72, «Søkkjebakken» og Gudrun Kristine Mathiasdatter Myhre.
Barn:
1) Perry Glenn Ovedal, f. 6.7.1971.
2) Jonas Ovedal, f. 23.11.1977
3) Gudrun Ovedal, f. 3.1.1979.

«Der borte» Bnr. 3

Dette bruket ble utskilt fra bnr. 1, «Der heima» omkring 1661. Det var opprinnelig på 4 engelsk, men efterat Galthom omkring år 1700 ble slått sammen med Ovedal ble skylden på bruket forhøyet til 51/2 engelsk. Senere ble skylden ved salg redusert til 5 engelsk, og denne skyld holdt seg uforandret frem til matrikkelrevisjonen i 1838.
I 1889 fikk bruket bnr. 3 og en skyld av 220 øre. I 1908 ble fraskilt parsellene bnr. 7, 8 og 9 slik at bruket efter den tid hadde en skyld av 158 øre.

Den første oppsitteren her var:
1) Knut Håvardson Konstali, n. 1662-1664 i Ovedal, skifte 5.7.1676 på Konstali. Sønn til Håvard Torjussen Lindland i Lund og Gitlaug Øysteinsdatter Konstali. Gift med Ingeborg Sigbjørnsdatter Eigeland fra Lund, datter til Sigbjørn Pedersen Eigeland (fra Kongevold i Gyland) som var gift med en datter av Didrik Eriksen Flikka i Nes.
Barn:
1) Håvard Knutsen, n. 1676.
2) Øystein Knutsen Konstali i Bakke, 36 år i 1701, gift med Ingeborg Sigbjørnsdatter Øvre Sandsmark fra Bakke.
3) Torjus Knutsen indre Mydland i Sokndal.
4) Sigbjørn Knutsen Brikland i Bakke, 30 år i 1701, gift med Anna Stålesdatter Brik-land.
Knut Håvardson var dattersønn til Øystein

Knutsen Konstali som tidlig på 1600-tallet eide 7 engelsk i Ovedal sammen med broren Torkel Knutsen Øverland i Lund. Knut nevnes i Ovedal kun i årene 1662-1664. Han flyttet derefter til Konstali hvor han overtok noe av morfarens eiendom der. Bruket i Ove-dal må han ha overlatt til svogeren Osmund Olsen som var gift med søsteren TØri Håvardsdatter.

2) Osmund Olsen Ovedal, 20 år i 1664. Herkomst ukjent, men han må ha tilhørt slekten på ytre Sandsmark. Gift med foregående brukers søster Tøri Håvardsdatter Lindland fra Lund. Datter til Håvard Torjussen Lindland og Gitlaug Øysteinsdatter Konstali.
Barn:
1) Ole Osmundsen OvedallØksendal, 46 år i 1718, se senere.
2) Håvard Osmundsen Ovedal, 42 år i 1718, gift med Siri Torkelsdatter Øksendal, bnr. 4, «Der heima». Bosatt: Ovedal, bnr. 5, «Der oppe».
3) Anna Osmundsdatter, gift 1) med Hans Pedersen østre Tonstad, bnr. 7, «Monen», gift 2) før 1711 med Ole Torkelsen Øksendal, bnr. 4, «Der heima».
Osmund nevnes første gang på gården i 1664. Han var gift med datterdatter til Øystein Konstali. Den 23.3.1671 gjorde disse to et makeskifte på den måten «at Osmund for

410

hans odelsgods udj Constelj, skal Niude Østens odels Gods udj Offuendal och det til Evig Odel och Ejendomb paa begge Sider, och dersom Osmund fra Sin Part J Offuendal bliffr dømbt, da at Niude sit eget Gods Jgienn i Constelj».
Øystein Knutsen Konstali efterlot seg kun én datter, Gitlaug Øysteinsdatter, som ble gift med Håvard Torjussen Lindland i Lund. Da Øystein døde ble det holdt skifte efter ham i 1678, men arvingene ble aldri enige om forde-lingen av arven, og det oppstod en årelang tautrekking mellom dem hva denne angikk i form av stadige stevninger og kontrastev-ninger mot hverandre for retten.
Den 25.6.1691 ble således Osmund Ovedal fradømt sin makeskiftede andel i Ovedal, men ifølge det opprinnelige makeskiftet skulle han i så fall ha rett til å få tilbake sin del av Konstali. Dette var imidlertid ikke så enkelt, for på den parten satt på det tidspunkt Os-munds motpart, hans kones halvbror Hoskuld Salvesen Konstali.
Saken kom for retten påny den 2.3.1693, og man ble da forlikte om at man skulle gå med på et nytt skifte av Øystein Konstalis jorde-gods og formue. Dette ble så avholdt den 17.7.1693.
Ved det nye skiftet ble det avgjort at Osmund Ovedal skulle få beholde sine 4 engelsk i Ovedal. Senere fikk han også kjøpt den arveparten som svigerinnen Marta Hå-vardsdatter fikk, slik at han derved ble eier av 8 engelsk eller 2/3 av gården. Dertil hadde Osmund «indløst fra Tron Stigansen og fleere, en under Ovedal opryddet ødegaard Galt-hom».
Galthom var på 3 engelsk, og Osmund eide fra nu av 8 engelsk i Ovedal og 3 engelsk i Galthom. Da Osmund døde løste hans sønner ut søsteren slik at de selv ble eiere av hele gården som de da delte i 2 like store bruk. Hver av dem fikk 4 engelsk i Ovedal og 11/2 engelsk i Galthom. Senere ble 1 engelsk solgt til det tredje b--,iket i Ovedal, slik at alle 3 bruk efter det ble på 5 engelsk hver.

Sønnen Ole Osmundsen var eldst, og han overtok det opprinnelige hovedbølet.
3) Ole Osmundsen Ovedal, 46 år i 1718, skifte 30.5.1721, gift med Siri Torkelsdatter Øksendal, bnr. 21, «Brekkå» ,begr. 14.9.1727, 45 år gammel, skifte 29.11.1728. Datter til Torkel Trondsen Stuhaug/Øksendal og Marit (Marta) Evertsdatter Øksendal.
Barn:
1) Hans Olsen Øksendal, 10 år i 1721, gift 27.12.1730 med Todne Larsdatter. Bod-de: Øksendal, bnr. 16, «Haugen».
2) Gjøa Olsdatter, 16 år i 1721, skifte 20.9.1743. Ugift.
3) Guri Olsdatter, 6 år i 1721. Ugift i 1743.
4) Tøri Olsdatter, 11/2 år i 1721. Ugift i 1743.
Ole Osmundsen makeskiftet sin gård med Vermund Evertsen Øksendal på bnr. 16, «Haugen». Skriftlig avtale om dette ble satt opp 11.9.1714, men Ole hadde flyttet til Øksendal før 1711.

4) Vermund Evertsen Tonstad/Ovedal, 50 år i 1718, skifte 5.12.1752, sønn til Evert Gun-dersen østre Tonstad, bnr. 1, «Indre Hauan», og Astrid Vermundsdatter Tonstad.
Gift 1) med Åsa Anstensdatter Ovedal, bnr. 5, «Der oppe», begr. 9.2.1727, 46 år gammel, skifte 4.4.1727. Datter til Ansten Eibrandsen Ovedal og Tøri Sigbjørnsdatter vestre Fosdal fra Gyland.
Barn:
1) Evert Vermundsen, n. 1727, død før 1752 uten livsarvinger.
2) Ansten Vermundsen Ovedal, se senere.
3) Asbjørn Vermundsen, døpt 9.2.1727, var «svag og vandvittig».
4) Astrid Vermundsdatter, gift 20.10.1737 med Ole Rolleivsen Regevik II, bnr. 13-14, «Der ude».

Gift 2) den 2.7.1729 med Marta Stålesdatter Øksendal, bnr. 12, «Der framme», datter til Ståle Tollaksen Øksendal og Anna Olsdatter.
Barn:
5) Ståle Vermundsen, døpt 25.6.1730, gift 4.6.1754 med Ingrid Svensdatter Netland fra Fjotland.
6) Åsa Vermundsdatter, døpt 10.5.1733. I live 1752.

411

Vermund Evertsen var fra østre Tonstad. Han kjøpte først farsgården der, bnr. 1, «Indre Hauan». Det var på den tiden efterkommerne til lensmann Nils Torkelsen Sunde i Nes satt med eiendomsretten til den. Dette bruket makeskiftet han efter en tid med broren Gunnar Evertsen d.y. I, som på det tidspunkt satt på Øksendal, bnr. 16, «Haugen». Senere makeskiftet han «Haugen» på Øksendal med Ole Osmundsen Ovedal ifølge kontrakt av 11.9.1714. Selve flytningen må ha funnet sted i 1711 eller før
På skiftet i 1727 efter Vermunds første kone hadde gården følgende buskap:
1/2-parten i en hest    9 sauer
5 kuer  2 lam
5 kviger        6 geiter
I kalv  3 unge geiter 1 okse
Den andre halvparten av hesten eide Vermunds svoger Sigbjørn Anstensen Ovedal.
Vermunds sønn Ståle hadde 2 barn til dåpen fra Ovedal, nemlig sønnen Vermund Stå-lesen, døpt 13.4.1755 og sønnen Sven Ståle-sen, døpt 13.4.1759. Hvor det siden ble av Ståle og hans familie vites ikke.

5) Ansten Vermundsen Ovedal, begr. 28.2.1761, skifte 18.5.1761, gift 24.10.1751 med Siri Osmundsdatter Ovedal, bnr. 5, «Der oppe», døpt 2.6.1732, begr. 13.5.1804. Datter til Osmund Håvardson Ovedal og Randi Lars-datter Ovedal.
Barn:
1) Åsa Anstensdatter, døpt 30.12.1753, begr. 24.4.1808. Ugift.
2) Randi Anstensdatter, døpt 11.4.1756, n. 1761, men visstnok død før 1779.
3) Vermund Anstensen. døpt 18.3.1758. Nevnt 1761, men visstnok død før 1779.
4) Osmund Anstensen Ovedal,     døpt 20.7.1760, se senere.
Av Anstens barn var det kun sønnen Osmund som efterlot seg livsarvinger. Efter Anstens død giftet hans kone seg påny den 28.10.1763 med Gunnar Jonsen ListØl.
På sommertinget på Feda i 1758 fremkom Ansten Vermundsen og forklarte at gården hans «ved ulykkelig Ildebrand er lagt i Aske» den 2. januar samme år. Det som brant opp var hans «Sæde Huuse, samt Loftt og en Boe».
Hele buskapen ble nok reddet for på skiftet efter Ansten 3 år senere hadde boet følgende husdyr:
5 kuer  10 geiter
1 kvige 3 unge geiter
2 kalver        22 sauer
Og når man ser på oppramsingen av boets innbo i 1761 får man unektelig inntrykk av at dette ~e var efter forholdene rikelig, så antagelig  må også mye av det ha blitt reddet. På det tidspunkt hadde man i huset en kakkelovn, og denne ble verdsatt til 5 daler, mens kuene ble taksert til fra 31/2 til 4 daler for hver.
Den avdøde manns klær bestod av de:
2 grå vadmels trøyer
I rød «Stametes» undertrøye I blå vadmels undertrøye
1 vadmels bukse
1 blå bukse

Om enkens klær heter det at de «var icke af nogen Verdie».
Gården hadde egen «udeqværn» og boet eide halvparten i en slipesten og tredjeparten i en smie. Innboet og løsøret ellers bestod av følgende:
1 gryte på 9 nottinger  1 hammer
1 gryte på 11/2 notting 3 navarer
1 mindre gryte  1 gammel børse
I helle I kiste «med lags»
2 skorer        I mindre kiste
1 boløks        5 forskj. bryggekar
1 bile  5 øltønner
1 vanlig øks    1 kinne
6 ljåer 1 rokk
4 sigder        2 brødkurver
I jernstaur     1 «lidet Kar»
1 smie-tang     3 smørambarer
1 tynslehammer  6 silingsbøtter
1 «Korn Kar eller Kiste paa 6 tønder»

412

Ansten Vermundsen tjente i 6 år som soldat ved det «2det Vesterlehnske National Infanterie-Regimente». Den 22. juni 1754 fikk han dimisjonsbrev og reisepass. Det heter i dette at han «har Skade i venstre Food», og det var dette som var årsak til dimisjonen.

6) Gunnar Jonsen Listøl/Ovedal, døpt 16.11.1732, begr. 27.6.1779, skifte 13.9.1779, sønn til Jon Salvesev Listøl, bnr. 1 og Ingeborg Gunnarsdatter østre Tonstad. Gift 28.10.1763 med foregående brukers enke Siri Osmundsdatter Ovedal, døpt 2.6.1732, begr. 13.5.1804.
Barn:
1) Jon Gundersen Ovedal, døpt 21.10.1764, gift 1.11.1789 med Todne Gunnarsdatter Østre Tonstad, bnr. 1, «Indre Hauan».
2) Ingeborg Gunnarsdatter, døpt 16.10.1777. I live 1801.
Gunnar og Siri hadde også 3 barn til som alle døde som små. Siri Osmundsdatter var eldste datter til Osmund Håvardson Ovedal på bnr. 5, «Der oppe», og som sådan odelsberettiget til hans gård idet faren ikke efterlot seg sønner som vokste opp. Da hennes far døde i 1787 overtok hun også den gården.
Siris sønn Osmund Anstensen av første ekteskap valgte å overta sin fars gård, «Der borte», og hans yngre halvbror Jon Gundersen fikk da til gjengjeld morens bruk «Der oppe». Dokument om dette ble satt opp den 16.6.1788. Siri hadde i første omgang satt seg i føderåd hos sønnen Osmund, men i brev av 10.10.1787 satte hun seg i steden i føderåd hos sønnen Jon Gundersen.
Skiftet efter Gunnar Jonsen Listøl ble avholdt 18 år efterat skiftet efter hans forgjenger i ekteskapet ble avsluttet. Dette siste skiftet er ganske anderledes rikholdig både hva angår innbo, redskaper, klær og buskap. Dette kan ha flere årsaker. Vurderingsmennene i 1779 kan ha tatt sin oppgave mer høytidelig, og av den grunn vært mer pirkete når det gjaldt å få med alle gjenstander, men man må også regne med at den økende velstand henger sammen med at landet på denne tid var inne i en oppgangstid. En tredje mulighet er at Gunnar Jonsen muligens var en dyktigere gårdbruker enn hans forgjenger.
Man vil se at boet i 1779 blant andre ting også inneholdt sølv- og messinggjenstander samt bøker. Intet av dette hadde man i 1761. En del av boet skal nevnes her:

Buskap
1 hest 8 kuer 1 kvige
1 stut
2 stutkalver
13 geiter
3 kje
17 sauer
2 gjeld-værer
10 lam

Sølvgjenstander 11 sølvmaljer
1 par halsspenner
1 spenne
2 fingerringer
1 halsknapp

Jernvarer
1 «dobbelt Kackelovn Muure-Steene»
3 gryter
2 skorer
1 bakstehelle
1 boløks 1 bile
1 «halv-Biile»
1 mindre dito
1 jernstaur
5 ljåer
3 navarer
2 sigder
I hammer 1 hovtang 1 spade

Messinggjenstander 1 lysestake

Bøker
1 bibel «af det I lte Oplag»
1 Brochmands huspostill
2 salmebøker
1 bønnebok

i Stuen med behørige

Den avdøde manns gangklær
I «Klædes Kiole» 1 vest.....

414

Boets beholdning av korn var 6 tønner. Som tidligere eide man 1/3 part i en smie og en halvpart i en slipesten, men denne gangen eide man også 1/3 part i en annen slipesten. Man må anta at den ene slipestenen var vanndreven. Eiendommelig nok hadde gården en «Udeqværn med behørig Redskab» taksert til 2 daler og 2 ort, men i tillegg hadde man også en annen kvern som ble verdsatt til 3 daler.

7) Osmund Anstensen Ovedal, døpt 20.7.1760, død 29.6.1833, gift 5.1.1783 med Siri Atlaksdatter Øksendal, bnr. 8, «Vodlen», døpt 25.12.1757, død 13.4.1837. Datter til Atlak Osmundsen Oftedal/Øksendal og Anna Osmundsdatter Øksendal.
Barn:
1) Atlak Osmundsen Ovedal, døpt 5.7.1789, se senere.
2) Siri Osmundsdatter, døpt 27.2.1793, gift 24.10.1816 med Gabriel  Jonsen Ovedal, bnr. 5, «Der oppe».
3) Ansten Osmundsen, døpt 26.6.1796, død 18.5.1848. Ugift. Skifte 9.9.1848.
4) Anne Dordi Osmundsdatter, døpt 9.8.1801, gift 26.10.1817 med Erik Håvardson Skibeli 11, bnr. 4, «Der irtne».
Osmund Anstensen var skoleholder i en

415

årrekke. Beskikkelsesbrevet, som eksisterer den dag i dag, ble utstedt av sogneprest Wiby i Helleland den 14. mai 1782, efterat sogne-presten hadde funnet ham «Bequem» til stil-lingen. Skolekretsen var «udj øvre Bøgden. Lister Lehn og Bache Sogn i Niels Torchild-sen Ovedals Sted». Nils Torkelsen hadde da vært skoleholder i 9 år.
Sønnen Ansten Osmundsen ble betegnet som sykelig. I sine yngre dager tjente han imidlertid som soldat i 5 år. Han fikk dimi-sjonsattest den 1. juni 1823, og det opplyses da at han hadde tjent ved «Christiansandske Infanterie Brigades Stavangerske nationale Musqueteer Corps og det Flekkefjordske Compagnie». Han var da 27 år gammel, 64V2 tommer høy, «mørk af Haar, mørk af Øine, stærk af Lemmer». På den tiden må han såle-des ha vært frisk.
Efterat han kom hjem igjen til Ovedal ser det ut til at han bodde hjemme hos broren. Han var tydeligvis en dyktig snekker idet man finner at det på skifte efter ham den 21.9.1848 viser seg at han efterlot seg en mengde snek-kerredskaper. To dører han har laget befinner seg på Norsk Folkemuseum i Oslo. De snek-kerredskapene som nevnes i skiftet er følgende:
1 høvelbenk     3 kniver
20 høvler       5 vinkler
1 «stok»        1 passer og
I «skruebænk»   «Strægmaah>
1 «Pust»        I «Bakkesaug og en
1 Pistol        Grindesaug»
1 «Krumkniv og  1 slipesten
Banekniv»       1 øks
2 «Svever»      150 bord «hos
9 huggjern      Salve Jødestøl»
Andre ting Ansten efterlot seg var en «æske med Tobaksrødder» samt en «Snuusqværn».
Osmund overdro gården til sønnen Atlak ved skjøte av 15.6.1821. Kjøpesummen var 240 spd.

8) Atlak Osmundsen Ovedal, døpt 5.7.1789, død 6.5.1852, skifte 4.6.1852, gift 1) den 22.6.1817 med Siri Jonsdatter Ovedal, bnr. 5, «Der oppe», døpt 10.3.1799, død 9.6.1819. Datter til Jon Gundersen Ovedal og Todne Gunnarsdatter østre Tonstad. Ingen barn.

Gift 2) den 30.11.1820 med Barbro Sigbjørnsdatter Øvre Sandsmark fra Bakke, døpt 20.8.1797, død 3.5.1842, skifte 10.6.1842. Datter til Sigbjørn Akselsen øvre Sandsmark/ Ovedal og Randi Håvardsdatter Ovedal. Se Ovedal, bnr. 1, «Der heima».
Barn:
1) Osmund Atlaksen Ovedal, f. 20.7.1821, se senere.
2) Sara Atlaksdatter, f. 4.2.1823. Dro i 1868 til Amerika. Bosatt: Coon Prairie, Wisconsin.
3) Sigbjørn Atlaksen, f. 1.4.1825, Bosatt: Coon Prairie, Vernon County, Wisconsin.
4) Reinert Andreas Atlaksen, f. 6.1.1827, dro i 1852 til Amerika.
5) Bernt Andreas Atlaksen, f. 25.9.1831, død 23.10.1872, gift 29.11.1870 med Berte Tonette Atlaksdatter Guddal, bnr. 5. Bodde: Fairmont, Minnesota.
6) Sivert Atlaksen, f. 21.1.1834, død 18.8.1872 i Fairmont, Minnesota.
7) Siri Atlaksdatter, f. 21.11.1835. Dro i 1865 til Amerika. Kalte seg Siri Allikson der over. Bosatt: Springville, Wisconsin og senere i Westby i Vernon County, Wisconsin.
8) Rakel Tonette Atlaksdatter, f. 8.8.1841. Dro i 1865 til Amerika. Gift der over den 6.6.1874 med Jon Torkelsen Rannestad fra Bakke. Bodde da i Wilmar, Kandiyoki County, Minnesota.
Atlak Osmundsen var ute i syv-års-krigen 1807-1814. Fra den tiden fins det oppbevart et interessant brev han skrev mens han oppholdt seg i Frederikshald (Halden). Videre en bok som han hadde brukt til å skrive inn diverse viser, hvorav de fleste muligens er diktet av ham selv.
Av Atlaks 8 barn ble den eldste sønnen Osmund værende igjen på gården. Alle de andre dro til Amerika.
Ved skiftet efter Atlaks annen kone Barbro

416

Sigbjørnsdatter i 1842 hadde boet følgende buskap:
I hvit hest     6 voksne geiter
5 kuer  2 mindre geiter
2 kalver        5 kje
8 voksne sauer 12 mindre sauer
Men da Atlak selv døde ble det på skiftet efter ham i 1853 kun registrert 6 kyr, 1 kalv, 6 geiter og 5 kje.
Det er 74 år mellom skiftet efter Atlak og skiftet efter Gunnar Jonsen Ovadal i 1779. Det er derfor av interesse å se forskjellen i innbo og redskaper mellom disse 2 skiftene. På skiftet i 1853 ramset vurderingsmennene opp 111 gjenstander som de fant verdige til taksering:

1 «toetages Kakkelovn»
1 «enetages ditto»
1 «%2 Tøndes Gryde»
5 mindre gryter
2 skorer
2 baksteheller
1 jernstaur
1 «Haandsaugblad»
1 «trediedeel i et Vandsaugblad»
2 bakksager
3 grindsager
3 «Rotterumper»
6 økser
3 treskojern
2 jerntønnebånd
1 hovtang
2 «Pindehammere»
8 navarer
8 bor
1 nebbtang
2 jerngreip
I jernskuffe
I torvspade
7 andre spader
2 lyngljåer
9 langorvljåer
7 stuttorvljåer
1 smiebelg
I smiested
2 hammere
1 «Jernbløi»
1 «Ploug og Drag»
1/3 «Deel i en Horv»
3 «Banekniver»
3 «Krumkniver»
1 «Udeqværn»
1/4 «i en Slibesteen»
1 «dito med Svev og Aas»
2 hesteseler
3 rep
14 huggjern
2 filer
1 hammer
8 kniver
1 tavle
1 pistol
3 langhøvler
4 sletthøvlar
2 skrubbhøvler
3 «Par Ploughøvle»
2 «FlithØvle» 16 «Høvle»
12 «Høvistokke»
5 vinkler
2 «Passere og et Strægmaal»
1/4 «i Jernbehør til en Vandsaug»
1 «Stueuhr»
1 Langbord med forsæde
2 bord m/forsæder
2 stoler
1 «Skr-ustol» (?) 1 melkehylle
1 seng
7 tiner
9 kjer
3 «Qværnstrykker»
1 limpotte
1 «Vævgang med Rennebom»
2 høvelbenker
2 rokker
2 «Knøtrouge» 1 «Brødæske»
1 «Høvre og Bogseletrær»
3 strykkjer
5 kar
1 kornbinge 5 bjeller
12 melkebøtter

417

4 smørambarer
1 ølskål
2 melkeholker 2 kjerrer
2 «Møgslæder»
1 langslede
2 «Hjulbaarer»
2 «Drøftetrouge»
1 Brochmands huspostill
1 bok kalt «Himmelske Haveselskab» 1 «Communionbog»
5 «gamle Bøger»
Det er tydelig at også Atlak må ha vært litt av en snekker. Man gjenfinner på dette skiftet mange av de snekkerredskapene broren Ans-ten efterlot seg, men her finnes i tillegg også en god del andre gjenstander. Ellers er å merke seg at boet nu hadde plog og harv og innendørs hadde man fått 2 kakkelovner. Den ene var nok fra broren Ansten.

9) Osmund Atlaksen Ovedal, f. 20.7.1821, død 31.10.1898, gift 27.6.1882 med Berte Tonette Larsdatter Haughom, bnr. 1, «Ytsta plasse», f. 8.2.1850, død 11.11.1937, datter til Lars Olsen Rygg/Haughom og Ingeborg Oladatter Haughom.
Barn:
1) Bolette Osmundsdatter, f. 8.5.1884, død 11.9.1976, gift 12.6.1901 med Ole Andreassen Netland fra Ovedal, se neste bruker. Bodde: Netland i Fjotland.
2) Ingeborg Osmundsdatter, f. 6.3.1886, død 14.12.1958. Ugift.
Osmund fikk skjøte på gården den 3.2.1843. Han giftet seg i noe fremskreden alder, nær 61 år gammel.
Efter Osmunds død ble det til at hans kone solgte gården i 1899 til Andreas Toresev Net-land fra Fjotland. Kjøpesummen var kr. 5000.-. Dertil betinget hun seg føderåd for seg og barna, og alle tre ble derfor boende der i huset.
Datteren Bolette ble 2 år senere gift med sønnen til den nye eieren. De slo seg ned på Netland i Fjotland. Senere flyttet også Berte og datteren Ingeborg dit, og begge døde der.
I 1869 ble «Bakke og Gylands private Brandforsikringsforening for Hulebygninger» stiftet. Osmund var i hvert fall medlem av denne så tidlig som i 1883. Dette året ble taksten på husene hans satt til kr. 1800.-.
Borghild Torkelsen i Flekkefjord er datter til Bolette og Ole Andreas Netland. Hun har tatt vare på tallrike gamle papirer fra Ovedal vedrørende slekten på dette bruket.

418

10) Andreas Toresev Netland, f. 26.10.1848 på Knaben i Fjotland, død i Ovedal 8.6.1912, sønn til Tore Atlaksen Lindeland og Siri Tolleivsdatter Knaben, begge fra gårder i Fjotland.
Gift 4.6.1873 med Asgjerd Olsdatter Lindefjeld fra Fjotland, f. 2.9.1850, død 2.1.1924 i Haughom. Datter til Ole Åsulvsen Lindefjeld og Tonette Ommundsdatter Gunstenli, begge fra Fjorland.
Barn:
1) Tore Andreassen Netland, f. 13.8.1874, gift i Amerika 1) med en dame med efternavn Varian, og 2) omkring 1918 med Edith Dorothea Westland. Var ansatt i  postvesenet. Bosatt: Minnesota og Ber-  7) keley og Ojai i California. 3 barn.
2) Ole Andreassen Netland, f. 10.6.1876, gift 12.6.1901 med foregående brukers datter Bolette Osmundsdatter Ovedal. Bosatt: Netland i Fjorland.
3) Siri Andreasdatter, f. 1.5.1878, gift 5.5.1901 med Peder Johan Olsen Netland i Fjotland.
4) Torkell Andreassen Netland, f. 15.2.1880, gift 30.12.1916 med Ragna Andersdatter Ousdahl fra Tonstad, bnr. 17, «Skei». Lensmann i Sirdal i en årrekke. Bosatt: Fintland bnr. 30, «Siratun».
5) Anne Tonetta Andreasdatter, f. 23.2.1882, gift med Emil Eielsen fra Vigmostad. Var en tid læreri Sirdal. Senere i Stavanger.
6) Anne Sofie Andreasdatter, f. 17.10.1884, gift 10.11.1904 med Peder Andreas Larsen Jødestøl, bnr. 3, «Myræ».
7) Ingeborg Andreasdatter, f. 29.10.1887, død 14.10.1958, gift med Emil Eielsen, søsterens mann,
8) Inger Andrea Andreasdatter, f. 14.3.1890. Ugift.
9) Isak Andreassen Netland, f. 15.12.1893,

419

gift 1919 med Ingrid Jonasdatter Bjordal fra Fintland, bnr. 6, «Bergeland». Bosatt: Haughom, bnr. 34, «Utsyn».
Andreas Toresen Netland var født i Kna-ben i Fjotland (Kvinesdal), men hans far var fra gården Lindeland i samme bygd, se byg-debok for Fjotland, bind I, s. 453.
Da Andreas var 2 måneder gammel døde hans far, og moren giftet seg igjen med Torkel Isaksen Netland. Det var således på Netland han vokste opp, og det var derfra han tok Netlands-navnet.
Det er ganske artig å se at efterat Andreas Toresen hadde kalt opp de obligatoriske be-stefedrene så kalte han opp først stefaren og derefter dennes far igjen. Det viser at han må ha næret dyp hengivenhet overfor stefaren. Alle barna er født på Netland.
Andreas Toresen Netland gikk på Eger-sunds lærerskole i 1867 og ble efterpå ]ærer i Lindefjeld og Risnes skolekretser i Fjotland. Johan Jerstad forteller om ham i bind I av Fjotlandsboken:
«Han sleit seg ut, so han måtte slutta sku-len i 1897. Siri, dotter hans, fortel at han gret då han laut slutta. 5 av borni gjekk i skulen for faren. «Han va strenge med okke, meir hell med dei andre bodnan», fortel Siri. Dei hev det visst med det lærarane. Andreas heldt skule eit år i Eiken, og so flutte han til Ovedal i Bakka i 1898. Etter den tid var han lærar ein vetr på Lunde i øvre Sirdalen».
Han kjøpte så dette bruket i Ovedal av Berte Tonette Ovedal ved kjøpekontrakt av 13.3.1899. Ved skylddeling av 14.9.1908 solgte han fra 3 parseller, bnr. 7, 8 og 9.
Tønnes Andresson på bnr. 1 kjøpte bnr. 7

421

av skyld 5 øre. Salve Andersen på bnr. 6 kjøpte bnr. 8 av skyld 26 øre, og Sven Evert-sen Seland på bnr. 2 kjøpte bnr. 9 av skyld 31 Øre.
Efterat Andreas døde satt Asgjerd igjen med gården inntil hun den 3.2.1920 overdro den til den yngste sønnen Isak Andreassen Netland for kr. 5000.-. Han solgte imidlertid gården samme året, den 21.4.1920, til Evert Gabrielsen Ovedal fra bnr. 5. Kjøpesummen var da kr. 23.000.-. Isak flyttet så til Haughom.

11) Evert Gabrielsen Ovedal, f. 8.10.1899, død 23.11.1979, sønn til Gabriel Jonassen Ovedal, bnr. 5, «Der oppe», og Helga Evertsdatter Seland.
Evert var ugift. På sine eldre dager overdro han gården til brorsønnen Kristian Jonassen Ovedal som også eide bnr. 5 og bnr. 6. I 1981 var dette bruket ubebodd.

«Der nere» Bnr. 4

Dette bruket oppstod efter delingsforretning av 17.6.1830 idet bruket «Der oppe», lnr. 659 da ble delt i 2 like store bruk som begge ble på 21/2 engelsk. Det var Jon Gundersen Ovedal på bruket «Der oppe» som da delte gården mellom sønnen Gabriel og datteren Ingeborg. Gabriel overtok det nye bruket som fikk navnet «Der nere».
Selv om skylddelingen fant sted i 1830 må man nok regne med at Gabriel hadde slått seg

422

ned her en god stund forut. Han giftet seg i  1816 og hadde barn født i 1820. Folketellingen av 1825, som ikke nevner personer i det hele tatt, forteller at dette bruket ble oppfattet som eget gårdsbruk allerede på det tidspunkt. Vi  kan derfor regne med at bruket ble ryddet omkring 1820. 
Ved matrikkelrevisjonen i 1889 fikk bruket bnr. 4 med en skyld av 109 øre.

1) Gabriel Jonsen Ovedal, døpt 12.8.1792, død 13.7.1854, skifte 5.9.1854, sønn til Jon Gundersen Ovedal, bnr. 5, «Der oppe» og Todue Gunnarsdatter Tonstad.
Gift 1) den 24.10.1816 med Siri Osmundsdatter Ovedal, bnr. 3, «Der borte», døpt 27.2.1793, død 23.7.1836, datter til Osmund Anstensen Ovedal og Siri Atlaksdatter Øksendal.
Barn:
1) Jonas Gabrielsen Ovedal I, f. 17.12.1820, gift 10.7.1847 med Tora Torkelsdatter Josdal, bnr. 31, «Gamlebakken». Bodde: Ovedal, bnr. 5, «Der oppe».
2) Osmund Gabrielsen Ovedal, f. 7.11.1824, se senere.
3) Antonette Gabrielsdatter, f. 27.4.1828. gift 1857 med Johannes Hansen Storesund i Torvestad på Karmøy.
4) Gabriel Gabrielsen Jødestøl, f. 28.7.1831, gift 8.12.1859 med Siri Johannesdatter Jødestøl, bnr. 4, «Der nere». Bodde der en tid, men dro senere til Amerika.
5) Siri Gabrielsdatter, f. 10.9.1834, gift i Amerika med Erik Asbjørnsen Virak fra Bakke (Flekkefjord). Bodde: Coon Prairie, Vernon County, Wisconsin.

Gift 2) den 2.7.1839 med Kari Ommundsdatter Tagholt fra Lund, døpt 5.2.1786, datter til

424

Ommund Eivindsen Tagholt og Sara Olsdatter Handeland, begge fra gårder i Lund. Kari var enke efter Peder Vermundsen Tonstad, bnr. 8, «Monen». Ingen barn i 2. ekteskap.
Gabriel fikk ved skjøte av-6.10.1836 kjøpt den opprinnelige farsgården «Der oppe». Prisen var 100 spd. Han drev efter den tid begge brukene, men «Der oppe» overlot han senere til den eldste sønnen Jonas Gabrielsen i 1846, og det ble den nesteldste sønnen Osmund Gabrielsen som overtok «Der nere».

2) Osmund Gabrielsen Ovedal 1, f. 7.11.1824, død 12.7.1875, gift 11.6.1853 med Anne Kathrine Torkelsdatter Josdal, bnr. 31,«Gamlebakken», f. 21.6.1825, død 10.12.1880. Datter til Torkel Madsen Josdal og Berte Halvardsdatter Seland.
Barn:
1) Gabriel Osmundsen Ovedal, f. 1.4.1856, se senere.
2) Ingeborg Sofie Osmundsdatter, f. 24.7.1859, gift 8.12.1881 med Sigbjørn Eriksen Sporkland i Bakke.
3) Tovette Osmundsdatter, f. 10.12.1863, gift 10.12.1911 med Torkel Andresson Ovedal, bnr. 1, «Der heiroa». Bodde: Haughom, bnr. 23.
Osmund og Kathrine hadde 5 barn til som

425

alle døde som små. Efterat Osmund var død overdro Kathrine gården til sønnen Gabriel ved skjøte av 24.4.1880 for kr. 1000.- samt føderåd.

3) Gabriel Osmundsen Ovedal, f. 1.4.1856, død 15.11.1947.
Gift 11.11.1880 med Anne Lovise Eriksdatter Sporkland fra Bakke, f. 26.12.1857, død 3.7.1915. Datter til Erik Atlaksen Sporkland og Siri Sigbjørnsdatter Modal, begge fra går-der i Bakke (Flekkefjord).
Barn:
1) Osmund Gabrielsen Ovedal II, f. 25.7.1881. Se senere.
2) Anne Kathrine Gabrielsdatter, f. 8.12.1882, gift 1910 med Syvert Toresen Strømland på Loga i Nes. Se bygdebok for Nes, bind I, s. 558.
3) Siri Gabrielsdatter, f. 26.1.1885, død 15.6.1914, gift 20.6.1906 med Ådne Ja-kobsen Sinnes, bnr. 5, «Stølsro». Bodde: Skagit County, Iowa, U.S.A.
4) Ester Lovise Gabrielsdatter, f. 19.11.1888, gift 1916 med Sven Person Haughom, bnr. 2-3-9, «Djubedalen».
5) Anne Gurine Gabrielsdatter, f. 25.5.1891, gift 25.8.1928 med Emil Bertin Andreas-sen Rannestad i Bakke (Flekkefjord).
6) Bendikte Gabrielsdatter, f. 24.8.1894, gift 26.6.1926 med Ole Andreas Eriksen Skregeli fra Bakke. Landhandler i Haug-hom en tid. Senere i Osen i Bakke.
Gabriel overdro gården til sønnen Osmund ved skjøte av 20.12.1920 for kr. 8000.- samt føderåd.

4) Osmund Gabrielsen Ovedal H, f. 25.7.1881, død 16.10.1963.
Osmund var ugift. Han solgte gården i 1949 til søsterdatteren Ingeborg Marie Svensdatter Haughom og hennes mann Olav Testad. I 1952 bygde han seg hus i Haughom, bnr. 36, «Bergly», og flyttet dit.
Olav Testad og hans kone bodde i Haug-hom og flyttet aldri til Ovedal. De overlot gården til sønnen Edvin som nu bor her.

5) Edvin Olsen Testad, f. 17.4.1951, sønn til Olav Johannessen Testad, Haughom, bnr. 37,

426

«Solbakken», og Ingeborg Marie Svensdatter Haughom.
Gift 31.8.1974 med Anna Serena Tronsdatter Tjomlid, Regevik, bnr. 8, f. 15.12.1952, datter til Tron Salvesen Tjomlid og Valborg Olsdatter Seland.
Barn:
1) Osmund Testad, f. 27.11.1975.
2) Wenche Marie Testad, f. 1.7.1977.
3) Tom Ole Testad, f. 15.9.1979. 

«Vod1en» Bnr. 2

Dette bruket ble utskilt fra bnr. 1, «Der heima», ved skylddeling den 26. juni 1860. Året før hadde Torjus Andressen «Der heima» besluttet å dele gården sin mellom sønnene Andres og Jon. Det ble den yngste sønnen Jon som fikk det nye bruket. Begge brukene fikk en skyld av 21/2 engelsk. Efter matrikkelrevisjonen i 1889 fikk «Vodlen» en skyld av 97 øre. Fra 1908 har bnr. 9 vært drevet sammen med dette bruket.

l),Jon Torjussen Ovedal,  f. 5.4.1843. Sønn til Torjus Andressen Ovedal, bnr. 1 og Anna Jonsdatter Blåga. Gift 3.11.1870 med Inger Torjusdatter Netland fra Fjorland, f.- 28.9.1849, død 7.11.1941. Datter til Torjus- Tostensen og Mari Isaksdatter, begge fra Netland i Fjorland.-----
Barn:
1) Tønnes Jonsen Listøl, f. 8.1.1872, gift 1.5.1906 med Regine Larsdatter Øksendal, bnr. 15, «Vodlen». Bodde: Listøl, bnr. 1.
2) Anna Jonsdatter, f. 30.1.1877, gift 26.10.1899 med Tønnes Andreas Person Haughom, fra bnr. 7, «Ytre Vodlan». Bodde: Haughom, bnr. 20, «Ytsta plasse».
3) Torkel Martin  Jonsen Listøl, f. 19.1.1880, gift 2.4.1912 med Berta Regine Gabrielsdatter Oftedal, bnr. 1, «Me' åna». Bodde: Listøl, bnr. I og Øksendal, bnr. 6, «Der heima».
Jon Torjussen overtok «Vodlen» i 1860 da han var 17 år gammel. Først 10 år senere giftet han seg. I 1880-årene kjøpte han efter hvert opp alle de 5 parsellene som gården Listøl bestod av og flyttet så dit, en gang før 1890.
Bruket her i Ovedal ble i første omgang leid ut, men senere solgt til Sven Evertsen Seland.

2) Sven Evertsen Seland/Ovedal, f. 14.8.1852, død 24.6.1947, sønn til Evert Sven-sen Seland, bnr. 8, «Myra», og Marta Jonas-datter Tekse fra Heskestad. Gift 5.12.1878 med Asserena Tostensdatter Regevik, bnr. 5-6, «Hauan», f. 8.11.1854, død 18.7.1910, datter til Tosten Askildsen Regevik og Siri Halvardsdatter Regevik.
Barn:
1) Marta Svensdatter, f. 27.11.1879, gift med Ola Håkonsen Skjævesland i Øyslebø. Bodde: Manneråk i samme bygd.
2) Siri Svensdatter, f. 11.2.1882, gift 30.12.1904 med Sven Pedersen Tonstad, bnr. 8, «Monen».
3) Eline Svensdatter, f. 20.11.1884, død 9.9.1898. Drept av lynnedslag.
4) Tonetre Svensdatter, f. 9.4.1889, gift med Ingmar Skjærstad. Bodde: Grimestad i Øyslebø.
5) Evert Svensen Seland, f. 4.1.1891. Ugift. Bodde: Grimestad.
6) Benedikte Svensdatter, f. 5.9.1894, gift med Osmund Larsen fra Uleberg i Hornnes. Bosatt: Evje, senere nær Stavanger.
Sven Evertsen Seland var tømmermann. Han flyttet meget omkring de første årene efterat han ble gift. I 1879 bodde familien på

427

Tonstad, i 1882 på Seland, i 1884 på Bjørnestad og i 1889 i Regevik. Antagelig senhøstes samme år kom de til Ovedal hvor de ble boende helt til 1912.
Sven kjøpte efter skylddeling av 14.9.1908 en parsell av bnr. 3 som ble til bnr. 9 med en skyld av 31 øre. I 1912 solgte Sven gården til den foregående brukers sønn Torkel Jonsen Listøl. Selv flyttet han i første omgang til Tonstad og senere til Grimestad i Øyslebø.

3) Torkel Jonsen Listøl, f. 19.1.1880, død 7.3.1970.
Torkel Listøl bodde her i årene 1912/1915. Den 9.5.1916 solgte han både bnr. 2 og bnr. 9 til Salve Andresson Ovedal for kr. 4500.-. Selv flyttet han til Listøl, bnr. 4 hvor familien er nærmere omtalt.

4) Salve Andresson Ovedal, f. 5.6.1869, død 27.1.1954, søskenbarn til foregående bruker og sønn til Andres Torjussen Ovedal på bnr. 1, «Der heima», og Ingeborg Salvesdatter Jødestøl. Gift 5.12.1896 med Anne Lovise Salvesdatter Tonstad fra bnr. 94, «Solstrand».
Født 23.6.1870, død 10. 12.1955. Datter til Salve Larsen Homstøl/Tonstad og Anne To-nette Pedersdatter Tonstad.
Barn:
1) Anders Salvesen Ovedal, f. 10.4.1897, gift 6.11.1918 med Johanne Severine Samuelsdatter Skjeggestad. Bodde: Haughom, bnr. 5-8, «øvre Vodlan».
2) Sigvald Andreas Salvesen Ovedal, f. 11.6.1899, gift i Amerika med Alma Arentzdatter Håland fra Feda. Bodde: Brooklyn.
3) Jørgen Teodor Salvesen, f. 24.4.1901, død 2.11.1926. Ugift.
4) Helene Salvesdatter, f. 16.3.1903, død 27.3.1937. Ugift.
5) Konrad Salvesen Ovedal, f. 9.4.1906, se senere.
6) Anton Salvesen Ovedal, f. 9.9.1908, gift 4.1.1934 med Selroa Jakobsdatter Røy-land fra Fjotland. Bodde: Ovedal, bnr. 8.
Salve Ovedal kjøpte opprinnelig plassen i Ovedal, bnr. 6. Dette skjedde en gang mellom 1894 og 1900. Skjøte på bnr. 6 fikk han dog

428

først 7.5.1912. Prisen var kr. 1150.-.
Den 14.9.1908 kjøpte han bnr. 8 av skyld 26 Øre fra bnr. 3, «Der borte». Og bruket «Vodlen» kjøpte han den 9.5.1916 av Torkel Jonsen Listøl. Prisen var kr. 4500.-. Med i kjøpet fulgte også bnr. 9.
Den opprinnelige plassen, bnr. 6, solgte Salve i 1916 til Gabriel Jonassen Ovedal på bnr. 5 for kr. 1350.-. I 1933 solgte Salve bnr. 8 til sønnen Anton som bygde seg opp hus der. «Vodlen» overdro han til sønnen Konrad den 31.1.1947 for kr. 6000.-.
Det fortelles om Salve at han var ekspert når det gjaldt å slå med ljå. Særlig var han «flink til å halda oppe slåtten i lian».

5) Konrad Salvesen Ovedal, f. 9.4.1906, død 8.1.1986, gift 30.10.1937 med Ingrid Persdatter Netland fra Fjotland, f. 30.9.1911, datter til Per Andreas Olsen Netland og Torborg Olsdatter Lindefjeld fra Gunstensli, begge fra gårder i Fjotland.
Barn:
1) Sigmund Ovedal, f. 21.9.1939, gift 29.9.1973 med Torill Sofie Alfredsdatter Hunsbedt fra Kvinesdal. Bosatt: Tonstad, bnr. 230.
2) Per Ovedal, f. 27.8.1941, gift 1966 med Kirsten Karin Torvaldsdatter Oftedal. Bosatt: Fintland.
3) Kåre Ivar Ovedal, f. 19.8.1946, gift 1971 med Elfrid Arthursdatter Øksendal, bnr. 46, «Soltun». Bosatt: Tonstad bnr. 222.

«Liæ» Bnr. 6

Dette bruket var opprinnelig nærmest for en husmannsplass å regne. Den første brukeren slo seg antagelig ned her i 1848, men ved skylddeling av 5.10.1849 ble plassen utskilt fra bruket «Der oppe». Plassen fikk i første omgang lnr. 659b2. Ved matrikkelrevisjon i 1889 fikk den bruksnummer 6 og en skyld av 6 øre.
I 1865 hadde man en buskap på 1 ku, 9 sauer og 5 geiter, og i 1875 var buskapen på 2 kuer og 1 kalv, 7 sauer og 5 geiter. Utsæden var i 1865 1/4 tønne havre og 3 tønner poteter, og i 1875 var den 3/4 tønne havre og 4 tønner poteter.
I 1916 ble plassen solgt til Gabriel Jonassen Ovedal på bnr. 5, og plassen har siden ligget under det bruket hvorfra den opprinnelig ble utskilt.
Gabriels sønn Jonas Gabrielsen Ovedal 11 bygde i årene 1947-1949 nye hus på de gamle tuftene der plassen hadde vært, og han flyttet hit i 1950.

1) Gabriel Olsen Rygg, døpt 3.10.1813, død 27.9.1886.
Gabriel Rygg kom til Haughom omkring 1843 sammen med brødrene Per, Lars og Ole. Dette var på den tid teglverket i Haugkom kom i gang. Han arbeidet antagelig kun ca. 5 år ved teglverket for omkring 1848 flyttet han til Ovedal hvor han i 1849 fikk kjøpt denne plassen. Her bodde han til 1862. Dette året solgte han eiendommen til Salve Olsen Jødestøl for 150 spd. Selv flyttet han til plassen «Maurbakken» som ligger på grensen mellom Øksendal og Haughom.
Gabriel og hans familie er mer utførlig omtalt under Øksendal, bnr. 24, «Maurbakken».

2) Salve Olsen Jødestøl/Ovedal, f. 17.6.1829, død 5.10.1915, sønn til Ole Salvesen Jødestøl 11, bnr. 1, «Hadlet» og Siri Olsdatter Haughom.
Gift 3.1.1852 med Kari Olsdatter Lindefjeld fra Fjotland, f. 16.6.1822, død 16.6.1888. Datter til Ole Salvesen Lindefjeld og Eli Johannesdatter Jødestøl, bnr. 4, «Der nere».
Barn:
1) Ellen Sofie Salvesdatter, f. 27.1.1853. Ugift. Syerske. Bodde: Flekkefjord.
2) Ole Salvesen Ovedal, f. 30.3.1856. Dro i

430

1880 til Amerika hvor han ble gift med en jente fra Mjåsund i Bakke.
3) Anne Serena Salvesdatter, f. 28.11.1858, gift 16.11.1883 med Lars Stålesen Knaben i Fjotland.
4) Karen Oline Salvesdatter, f. 20.2.1862, gift 28.6.1897 med Per Toresen Haughom, bnr. 2-3-9, «Djubedalen».
Salve Olsen var søstersønn av konen til foregående brukers kone. Han bodde først noen år hjemme på JødestØl. I årene 1858-1862 leide han bnr. 1 på Listøl. Plassen her i Ovedal kjøpte han ved skjøte av 4.6.1862.

I 1894 solgte Salve plassen til datteren Karen Oline. Da hun i 1897 ble gift til Haughomsolgte hun plassen videre til Salve Andresson Ovedal.

3) Salve Andresson Ovedal, f. 5.6.1869, død 27.1.1954.
Han kjøpte plassen før år 1900, men skjøte fikk han først den 7.5.1912. Kjøpesummen var da kr. 1150.-.
Salve Andresson kjøpte i 1908 bnr. 8 av skyld 26 øre, og da ble det straks bedre å bo her. I 1916 kjøpte han imidlertid bnr. 2, «Vodlen» og flyttet dit. Samme år solgte han plassen til Gabriel Jonassen Ovedal I for kr. 1250.-. Siden har plassen fulgt bnr. 5.
Salve Andresson er mer utførlig omtalt under bnr. 2, «Vodlcn».

431

Bnr. 8

Dette bruket ble utskilt fra bnr. 3, «Der borte» efter skylddeling av 14.9.1908. Parsellen fikk en skyld av 26 øre. Kjøperen var Salve Andresson Ovedal fra bnr. 1, «Der heima». Han eide fra før plassen «Liæ», bnr. 6, og han drev siden begge de 2 parseller sammen som ett bruk.
I 1916 kjøpte Salve bnr. 2, «Vodlen» og flyttet dit. Ved skjøte av 11.3.1933 solgte han parsellen, bnr. 8, til sønnen Anton Salvesen for kr. 1000.-. Våningshus og uthus ble oppført i 1934. Før den tid hadde det ikke vært hus her. Den første brukeren her blir således:

1) Anton Salvesen Ovedal, f. 9.9.1908, død 21.9.1971, sønn til Salve Andresson Ovedal, bnr. 2, «Vodlen» og Anna Lovise Salvesdatter Tonstad.
Gift 4.1.1934 med Selma Jakobsdatter Røyland fra Røynebo i Fjotland, f. 26.5.1912, datter til Jakob Olsen Røyland og Anne Sofie Olsdatter Nordalen, begge fra gårder i Fjotland.
Barn:
1) Salve Antonsen Ovedal, f. 13.1.1934, gift med Ingebjørg Innvær fra Hillevåg. Bosatt: Sandnes.
2) Judith Lovise Helene Antonsdatter, f. 25.11.1937, gift med Egil Ommedal fra Bergen. Bosatt: Sandnes.
3) Jan Olav Antonsen Ovedal, f. 22.2.1951, gift med Vigdis Alfredsdatter Hunsbedt fra Kvinesdal. Bosatt: Liknes i Kvinesdal.
Gården er for tiden ubebodd.

Galthom

Under Ovedal ligger i dag Galthom som på 1600-tallet var en selvstendig gård med egen landskyld på 3 engelsk. Gården nevnes første gang i fogedregnskapene i 1664 og da under gruppen «Aldelis Smaa och nylig optagne Ødegaarder».
Betegnelsen ødegård kunne få en til å tro at gården tidligere hadde ligget øde, men man skal være klar over at alle små gårder på den tiden ble rubrisert som ødegårder. Man kan likevel ikke utelukke at det før 1600-tallet har vært bosetning i Galthom. Men noe sikkert vet vi ikke om dette. Galthom må i så fall nærmest ha vært som et underbruk under Ovedal eller Jødestøl. Den ligger nemlig i grenseområdet mellom de to gårdene.
Husene på gården skal efter tradisjoner ha stått der det nu heter «Bjødnebakkjen». Der kan man ennu se scener efter grunnmurene.
I et gårdsrim heter det: «Ovedal ligge så vent i ei kro. I Hommen så budde dei tjuvane tvo». Denne reglen er neppe særlig gammel. og det er slett ikke sikkert at de som bodde der var tyver. Daglignavnet .på Galthom var og delvis er: Hommen, og gården kalles også Hommen første gang den nevnes i 1664.
Det er fast tradisjon den dag i dag at de to som bodde i Galthom het Gard og Stig. Sagnet om disse blir fortalt slik:

1 Galthom budde brørne Gard og Stig. Dei hadde skog på andre sida av Ovedalsvatnet.

432

Gard skulde ro over vatnet, men båten gjekk på ein stein og sokk. Gard vilde symja til lands, men drukna. Steinen vart heitande Gardsteinen. Stig skulde hoppa over ei elv, men drukna i fossen. Den heiter Stiganfossen den dag i dag».

En annen variant av sagnet forteller at prammen til Gard satte seg fast på steinen. Han måtte forlate den og forsøkte å svømme til lands. Men han hadde «banekniv» (bandkniv) med, og den tynget ham ned. Steinen kan sees den dag i dag. Den elven Stigan ville hoppe over kalles i dag Stigansåne.
Disse sagndragene er uhyre interessante fordi d-- omtaler personer som man virkelig kan påvise har bodd i Galthom for 300 år siden.
De som bodde i Galthom i 1664 var nemlig Gard Syvertsen (Sjursen) og hans sønn Stigan Gardson. Sagnet har gjort dem til brødre, mens de i virkeligheten var far og sønn.
Galthom hadde før 1838 eget matrikkel-nummer, nemlig nr. 137. På det tidspunkt hadde gården ligget under Ovedal i mer enn 100 år, og ved matrikkelrevisjonen samme år ble gården for alvor lagt under Ovedal, men dog slik at man så sent som i matrikkelen av 1905 skrev «Ovedal med Galthom».
I 1665 heter det om gården at den «kan saa 1 Tønde, Føde 3 Nøed, 6 smaler». Gården

433

hadde «Skog til Brændefang». I 1723 ble gården betegnet som «Landgaard i Solie og tungvunden».
Det ser ikke ut til at Galthom var bebodd mer enn omkring 40 år, nemlig fra ca. 1660 til omkring år 1700. Før år 1700 var gården solgt til Osmund Olsen Ovedal på bnr. 3, «Der borte». Han eide både «Der borte» og «Der oppe». Galthoms mark ble i første omgang delt mellom disse 2 brukene. Senere ble 1 engelsk solgt til «Der heima», slik at hvert av de daværende 3 bruk i Ovedal eide 1 engelsk i Galthom.

Det man vet om oppsitterne i Galthom er følgende:

1) Gard Sjursen Galthom, 64 år i 1664. Kone ukjent.
Barn (som kjennes):
1) Stigan Gardson Galthom, 38 år i 1664. Se senere.
2) Ole Gardson Josdal, 70 år i 1718. Husmann under Josdal. Hadde bl.a. sønnen Stig.
Gard leide bnr. 2, «Brodet» på Jødestøl i årene 1637-1659. Han måtte imidlertid flytte da eierne selv ville bruke gården. Han slo seg da ned her i Galthom hvor det ser ut til at han var selveier.

2) Stigan Gardson Galthom, 38 år i 1664, nevnt til 1676. Kone ukjent.
Barn (som kjennes):
1) Trond Stigansen Galthom, se senere.
Stigan er nevnt i Galthom frem til 1676. Den 12. juni det året var der markegang mellom østre og vestre Tonstad. Man måtte da også gå opp grensen mellom Tonstad og Ove-dal, og de som møtte frem for ovedølene for a påvise grensen var «Gunvald Houghommen och Stian Galt Homme».

3) Trond Stigansen Galthom, 29 år i 1687. nevnt 1682-1701. Kone og barn ukjente.
Trond Galthom ble i 1682 bøtelagt «for udebliffuelse» fra militærutskrivning i Lyngdal. I et skiftebrev fra Ovedal i 1736 er anført at Osmund Olsen Ovedal «skal have indløst fra Tron Stigansen og fleere, den under Ove-dal opryddet ødegaard Galthom».
Slik dette er formulert må man regne med at Trond Stigansen har hatt søsken. Salget av Galthom skjedde antagelig før år 1700, men Trond Stigansen bodde her så sent som i 1701.1 1711 hadde gården ingen fast bosetning lenger, og man kan ikke se at det har bodd folk der efter den tid.
Hvor det ble av Trond Stigansen Galthom vites ikke.

434