(alt fra de tre laveste bruksnummerne, finnes ikke kart)
Brodet Bnr. 2
Hadlet Bnr. 1
Myræ
Bnr. 3
DerNere Bnr. 4
Bnr. 5
Bnr.
8
Eldre matrikkelnummer
1665-1838: 131 )
1838-1889: 98 i
Bakke
1889-1960: 50 )
Fra 1960 gårdsnummer 59 i Sirdal
Beliggenhet og grenser
Jødestøl ligger omkring 1 km nord for Li-støl.
Høyden over havet er omkring 275 m. Gården har et forholdsvis lite areal som
ligger inneklemt mellom Ovedal i nord, Listøl i øst, Øksendal i syd og Tonstad
i vest.
å det meste har det vært 6 bruk på Jøde-støl. De fleste av husene
eksisterer fortsatt, men kun det ene bruket har i dag fast bosetning. I 1875
bodde det 25 mennesker på gården. I 1980 kun en person.
Gårdsnavnets opprinnelse
Skrivemåten har vært noe varierende gjennom
tidene:
1616: Liodestølle 1737:
JøfleStiøel
1618: Jøllestøle 1801:
Jyddestøel
1647: Jøllestøell 1838:
Gjødestødl
1661: Jøellestøell 1865: Gjødestøl
1665:
Gøllestøel 1889: Jødestøl
1723:
Jøllestøll
Gårdsnavnet uttalesjØdestØl eller like ofte jøddestøl. Første
stavelse er det gamle mannsnavnet Ljotolv eller LjØtulv. I et brev utstedt på
Øksendal den 31. oktober 1409 er en av lagrettemennene Løtulfver Tollakxson.
Dette
personnavnet ble med tiden trukket sammen til jødel eller jøde. Den første uttale
ble brukt i Rogaland, og den andre i Sirdal og omliggende bygder. Skrivemåten
av navnet har vært Liøde eller Ljøde, jevnfør forøvrig skrivemåten i 1616. En
av oppsitterne på Li-støl omkring år 1700 het forøvrig Eivind LJØdesen, og hans
far Ljøde Torkelsen bodde på vestre Tonstad, bnr. 16, «Brodet».
Siste stavelse
i gårdsnavnet er støl. Det er fortsatt tradisjon om at Jødestøl har vært støl
under Øksendal, og dette er sikkert riktig. Hvis man kaster et blikk på gårdsgrensene
synes dette opplagt. Det er mulig at den ovenfor nevnte Løtulfver Tollakxson
eller en av hans slektninger med samme fornavn har vært den som har gitt opphav
til navnet på denne stølen.
Gårdens alder
Gården nevnes første gang i skriftlige kilder i 1616.
Alt i 1644 hadde gården en skyld av 1 hud. Det synes sannsynlig at gården før
1616 har ligget øde en tid. Det er ikke usannsynlig at den kan være ryddet første
gang på 1400- tallet, men særlig mye eldre enn det er den neppe.
Landskyld
1 1616 er det nevnt under «jordebogens formering» at
Jødestøl ble satt i 3 engelsk (eller kanskje ble skylden da forhøyet med 3 engelsk).
Alt i 1644 var imidlertid skylden 12 engelsk eller 1 hud. Denne skyld holdt
seg uforandret frem til matrikkelrevisjonen i 1838. Ved fornyet matrikkelrevisjon
i 1889 fikk gården en landskyld på 4 skyldmark og 54 øre.
Eldre gårdsbeskrivelser
I 1661 har gården «1 flum quern» samt «Schouff
till huusbehof».
I 1665 hadde gården «Skoug til Brendefang» og den kunne
fø 5 kuer og 8 smaler. Videre kunne man så 2V2 tønne korn.
350
1 1723 sies det at gården har «Skoug til huusbehov og Brende. Ingen Sæter».
Videre hadde gården «en Flom qvern» men «indtet fiskerie». Gården betegnes som
«Landgaard i Sollie og Tungvunden». Nu kunne man så 4 tønner blandkorn samt
fø 6 kyr og 12 smaler.
I årene 1737-1739 reiste de to tyske forstmennene
brødrene von Langen rundt i landet og målte opp skogen. Om Jødestøl skrev de
følgende:
«Denne gårds grunn består for størstedelen av klipper og er her
og der bevokst med enkelte furuer og bjerker, hvoriblant kun ringe sagetømmer».
I
1803 heter det om gården at den «skylder 1 hud, har 2 Opsiddere, saaes 31/2
Tønde af Salve Olsen som bruger 8 Engelsker og auvler 4 Fold, fødes 6 Kiør og
16 Faaer, men ingen Hæst; den anden Opsidder Torgie Torkildsen som bruger 4
Engelsker saaer 21/2 Tønde og auvler 6 Fold, føder 4 Kiør og 20 Faaer, ingen
Hæst.
Begge har fornøden Brændeskoug og Qværnestæder, men ingen andre Herligheder.
I
betragtning af den forskiel som er paa disse Brugs Godhed, bliver det første
kuns taxeret for 400 rd pr. Huud, men det sidste og mindste for 500 rd pr Huud».
Eiendomsforhold
Gården har så vidt man vet alltid vært bondegods,
men tidlig på 1600-tallet var det Torjei Halvardson Finsnes, lnr. 65, som eide
gården. Senere var det en tid hans ætlinger som også bodde her, men Jødestøl
har ofte vært leid ut til leilendinger. I 1980 var gården splittet opp i 16
bruksnumre.
Grensetvister og utskiftninger
Der er i dag ingen sikre tradisjoner
om grensetvistigheter med nabogårdene. Derimot hadde Jødestøl utskiftning så
tidlig som i 1831. På den tid var fortsatt kun 2 bruk på gården.
I forbindelse
med utskiftning på Ovedal i 1898 gikk man opp strengen mellom Ovedal og Jødestøl. Det heter her blant annet:
«Grænseopgangen paabegyndtes ved Ove-dalsvandet, hvor en Mærkesten blev sat
paa en stor Sten ved nævnte Vand paa søndre Side Jødestølstangen, derfra til
en Mærkesten paa Vatnebakken, derfra i fortsat ret Linje til en i søndre Ende
af Bjørnebakken sat Mærke-sten, derfra til en under Stygge Bakken sat Mærkesten,
fremdeles i samme Retning til en paa en stor Sten neden for Stølsvaet sat Mær-kesten,
derfra efter flere Mærkesten til en paa en Bjergrind paa nordre Siden Folerfjeldet
sat Mærkesten, der fra i ret Linje til den gamle Mærkesten «Klovstenen» paa
Opstøknuden, hvor Grænseopgaaen blev sluttet og erkjendt for det rette Skifte
og Grænseskjel mellem Gaardene Ovedal og Jødestøl».
Husene på gården
Den gang Vermund Ånensen Regevik overtok de 8
engelsk i «Brodet» i 1704 ble det avholdt besiktigelse på gården. Husene ble
da taksert til 27 riksdaler.
I 1735 måtte Vermunds sønn Atlak Ver-mundsen avstå gården til de rette eiere,
og i den anledning ble det avholdt ny besiktigelse. Husene på dette bruket var
da følgende:
1) «1 Røgstue opbygt med 9 Omganger, samt i Syndre Enden et Ildhus og i mellem
Een Forstue, alt sammen i Een lengde og under Eet Tag, anseet for» 10 daler,
2 ort, 16 skil.
2) «1 Nyt opbygt loft bestaaende af 16 Omganger med Taage, anseet til Nøyeste
verdie for 16 daler».
3) «1 Korn og Høelade med laave imellem» 9 daler, 2 ort
4) «2 Fæe Huuser i Een laan og lengde samt under Eet Tåg for» 4 daler, 2
skilling.
5) «Een udgierds lade bestaaende i Espe-lien, som icke kavd ansees for mere
end» 1 daler
6) «Een udgierds lade i Birkedalen» 3 ort
7) «Een dito staaende kaldet Anders Jorde» 3 ort
8) «Een dito i Galthoms lien» 3 ort, 4 skil
9) «Een Bar stue gl:» (=Badstue, PS) 3 ort, 16 skill.
352
10) «Qveren Huus» 1 ort, 16 skill.
Verdien av samtlige bygninger ble 45 riks-daler. Det hadde altså skjedd en forbedring av
husene siden 1704 på 18 daler, og denne sum ble lagt til panteinnløsningssummen.
I dag har Jødestøl spredt bebyggelse. Opp
rinnelig
lå de 2 brukene «Der nere» og «Bro-det» nær hverandre, og dette er
de to eldste brukene på gården. Efter
hvert som gården stykket
opp ble det til at de «nye» brukene flyttet
ut fra det gamle tunet og dannet sine «særtun».
Folkemengde
1801 1825 1835 1845 1865 1875 1900 1930
10 13 22
24 20
25 22
16 Folkemengde
2
2 3
3 4
5 5
4 Gårdsbruk
1
1
Gården var einbølt fra den nevnes første gang i 1616 og frem til 1649. Fra
og med 1650 var gården delt i 2 bruk som begge var på 6 engelsk. Senere på 1600-tallet
ble dette endret slik at det ene bruket ble på 8 engelsk og det andre på 4 engelsk.
Denne 2-delingen av Jødestøl ble opprettholdt til omkring 1830-årene. Da ble
det fra bnr. 2, «Brodet» utskilt plassen «Hadlet» samt bruket «Myræ».
Nøyaktig når delingen egentlig fant sted, vet man ikke, men den offisielle
skylddeling fant sted så sent som i 1847. Da ble plassen «Hadlet», bnr. 1, utskilt
med en skyld av V2engelsk, men resten av gården ble delt i 2 like store bruk
som begge ble på 31/2 engelsk. Dette var da bruksnummer 2 og 3.
I 1864 ble det andre bruket på gården, «Der nere», delt i 3 parseller. Den
ene var en skogteig som ble solgt til samtlige av Øksendals oppsittere. Den
fikk senere bnr. 7. Resten av gården ble delt i 2 like store bruk, de senere
bnr. 4 og 5. I 1884 ble parsellen Non-dalen utskilt. Den fikk bnr. 6.
Det sjette bruket på Jødestøl var bnr. 8 som ble utskilt fra bnr. 5 i 1902.
355
Dette svarer nok til det opprinnelige hovedbølet på Jødestøl. Omkring 1650
ble bruket «Der nere», utskilt slik at man en tid fikk 2 like store bruk som
begge var på 6 engelsk.
I siste halvdel av 1600-tallet ble det foretatt forandringer av størrelsen
på brukene slik at dette bruket fra da av ble på 8 engelsk, mens «Der nere»
ble på 4 engelsk.
I 1847 ble bruket delt i 3 parseller, idet for det første husmannsplassen
«Hadlet» ble utskilt som bnr. 1, mens resten av gården ble delt i 2 like store
parter. Det nye bruket ble da bnr. 3, «Myræ».
Fra 1848 var dette bruket på 110 øre i skyld.
Den første oppsitter vi kjenner her på Jøde-støl var:
1) Tjærand Jødestøl
Han er kun nevnt en gang i et skattemanntall fra 1620 og mer vites ikke om
ham. Han må utvilsomt kun ha leid gården for eieren på denne tid var Torjei
Halvardson Finsnes på lnr. 65.
2) Gard Sjursen jødestøl, 64 år i 1664. Nevnt på Jødestøl i årene 1637-1659.
Konens navn ukjent.
Barn (som kjennes):
1) Stigan Gardsen Galthom, 38 år i 1664.
2) Ole Gardsen Josdal, 70 år i 1718. Husmann under Josdal i årene 1711-1718.
Også Gard Jødestøl var leilending. I hans tid bega det seg slik at enken
efter Torjei Halvardson Finsnes fant på å la svigersønnen Johannes Eibrandsen
Bjunes slå seg ned påhalvparten av Jødestøl i 1658, og 2 år senere, i 1660,
overtok hun selv bruket som Gard hadde leid.
Gard måtte flytte, og han bodde siden i Galthom under Ovedal. I Ovedal har
både Gard og hans sønn Stigan (eller Stig) gjort seg foreviget ved at det finnes
stedsnavn oppkalt efter dem som fortsatt er i bruk den dag i dag.
Efter 1660 ble det således eierne av gården som også ble brukere.
3) Marta Olsdatter Finsnes, n. på Jødestøl i årene 1660-1662.
Foreldre ukjente. Gift 1) med Torjei Halvard-son Finsnes, lnr. 65, sønn til
Halvard A. Fins-nes.
Barn:
1) Trond Torjeison Finsnes, skifte 8.9.1677, gift 1) med Gjøa Pedersdatter
Steinberg i Lund,
gift 2) med Anna Eivindsdatter Rusdal i Lund. Bodde: Finsnes, lnr. 65 og
senere på Rusdal i Lund.
2) Ole Torjeison Finsnes d.e., 26 år i 1664, gift med Marta Håvardsdatter
Lindland fra Lund. Bosatt: Finsnes, lnr. 65.
3) Ole Torjeison Hompland, 60 år i 1701, gift med Joren Olsdatter Hompland,
bnr. 1, «Der heima». Bosatt: Hompland, bnr. 5.
4) Asbjørn Torjeison Finsnes, 56 år i 1701, gift med Guri Olsdatter. Bodde:
Finsnes, lnr. 68.
5) Ingeborg Torjeisdatter, gift med Ole At-laksen Eigeland, bnr. 4, «Der
heima».
6) Siri Torjeisdatter, gift med Jon Olsen Lunde, bnr. 21, «Der oppe».
7) Guri Torjeisdatter d.e., gift med Johannes
359
Eibrandsen Bjunes, bnr. 1. Bodde: Jøde-støl, bnr. 4, «Der nere».
8) Guri Torjeisdatter d.y., gift med Torjei Osmundsen Lunde, bnr. 16, «Steine-vold».
Den yngste datterens navn skrives også både Gyri og Jorid.
Gift 2) i 1649 med Ole Mauritsen Hompland, bnr. 1. Ingen barn i 2. ekteskap.
Ole Mauritsen Hompland døde ca. 1659 (han var i live 16.6.1658), og efter
hans død flyttet Marta Olsdatter til Jødestøl hvor det i 1661 heter om gården
at «Marte Olsdater med sine børn Ejer det, och bruger selff 7 Ksch (kalvskinn
= engelsk, PS), och lejer til] sin Daters Mand Johannes Eibrandsen 5 Ksch.»
Før Marta kom til Jødestøl hadde Gard Jødestøl og Johannes Eibrandsen leid
6 engelsk hver. I 1661 hadde altså Johannes kun 5 engelsk, mens svigermoren
hadde 7 engelsk. Efter Martas død ble dette ytterligere forand-ret slik at dette
bruket ble på 8 engelsk, mens det andre ble på 4 engelsk. Denne inndelingen
holdt seg til 1838.
Det er lite trolig at Marta Olsdatter kom helt alene til Jødestøl. Antagelig
har hun hatt hjelp av barn eller barnebarn. Alt i 1664 ser man at en Ole Olsen
står som bruker, og dette er utvilsomt en slektning.
4) Ole Olsen JØdestØl, 24 år i 1664, n. til år 1700.
Herkomst ukjent. Gift med Gitlaug, nevnt 17.4.1705. Barn ukjente.
Som nevnt må det eksistere en slektskaps forbindelse mellom Marta Olsdatter
og Ole Olsen. I alle fall tilpantet Ole Olsen gården fra henne i 1664. 23 år
senere, den 16.9.1687 gikk Ole Olsen Jødestøl til saksanlegg mot Martas 2 sønner
Ole og Asbjørn Torjeissønner Fins-nes fordi han fremdeles ikke hadde fått noe
pantebrev på eiendommen til tross for at han i 1664 hadde betalt 140 rd.
Asbjørn Finsnes møtte for retten. Man ble da enige om at Ole Olsen skulle
beholde de 8 engelsk i Jødestøl inntil han fikk pante-pengene tilbake i en samlet sum.
Derimot skulle Asbjørn og Ole Finsnes ha retten til eiendommen så snart de kunne
tilbakebetale pengene, «alligevel det er Ole Olsen Jøllestøel nermest til odde]
at indfrelse» som det heter.
Denne uttalelsen må bety at Ole Olsen Jø-destøl var den som hadde størst
rett til går-den, hvordan nu dette enn skal forståes.
Videre lovet Asbjørn Finsnes at han skulle la utferdige et nytt pantebrev
til Ole Jødestøl fra ham selv og broren Ole Finsnes. Derimot ville Asbjørn Finsnes
selv beholde det gamle pantebrevet.
Ole Olsen Jødestøl overdro senere pantet til Gunhild Karlsdatter Fintland
på bnr. 1, «Der nere». Hun igjen overdro pantet den 7.11.1704 til Vermunn
Ånensen Regevig Dette medførte at Oles enke Gilla,uz ~ 17.4.1705 gikk til rettssak
mot Gunhild Fint-land, men hun tapte, og Vermund Ånensen Regevik ble den neste
brukeren.
5) Vermund Ånensen Regevik/Jødestøl, 32 år i 1701, skifte 6.3.1715, sønn
til Anen Vedlesen Regevik, bnr. 1, (fra Espeland i Bjerkreim) og Siri Rolleivsdatter
Regevik.
Gift med Ingeborg Olsdatter Ljosland fra Åse-ral, datter til Ole Tjærandsen
Ljosland og Anna Torjusdatter Josdal, bnr. 10.
Barn:
1) Anen Vermundsen, 20 år i 1718, begr. 8.7.1725. Ugift.
2) Asbjørn Vermundsen JØdestØl, 16 år i 1718, se senere.
3) Atlak Vermundsen JØdestØl, 12 år i 1718. gift 1.6.1627 med Joren Anstensdatter
Ovedal, bnr. 5. Se senere.
4) Ole Vermundsen, n. 1715.
5) Tøri Vermundsdatter, n. 1715.
6) Siri Vermundsdatter, n. 1715.
7) Anna Vermundsdatter, n. 1715.
Vermund hadde tidligere bodd på Josdal. bnr. 18, «Bakken». Det var et bruk
han hadde tilpantet seg. Pantet her i Jødestøl overtok han ved brev av 7.11.1704,
samtidig overdro
360
han pantet i Josdal til broren Jon Ånensen Regevik/Josdal.
Da Vermund overtok ble det holdt besiktig-elsesforretning ved lensmannen
Johannes Asbjørnsen Netland (i Nes) og to vurderings-menn. Denne ble foretatt
den 18. mai samme år. Husene ble kun verdsatt til 27 rd.
6) Asbjørn Vermundsen Jødestøl, 16 år i 1718, skifte 7.11.1725, gift med
Ingeborg Anstensdatter Ovedal, bnr. 5, «Der oppe». Datter til Ansten Eibrandsen
Ovedal og Tøri Sigbjørns-datter vestre Fosdal fra Gyland (Flekkefjord).
Barn:
1) Tøri Asbjørnsdatter, født før 1725, gift 11.11.1.754 med Nils Olsen Straumland
i Nes.
På skiftet efter Asbjørn i 1725 heter det om datteren Tøri at hun «er meget
svag og be-heftet med Sygdom». Hun må tydeligvis ha blitt bedre, for hun vokste
opp og ble som anført gift.
Asbjørns enke giftet seg påny den 27.6.1728 med Mads Torjeison Risnes fra
Fjotland (Kvinesdal). De bodde i Salmeli, bnr. 5 i det minste i årene 1729-1735.
Senere bodde de i Risnes. Bruket her på Jødestøl ble overtatt av hennes svoger
Atlak Vermundsen.
7) Atlak Vermundsen Jødestøl, 12 år i 1718, gift 1.6.1727 med Joren Anstensdatter
Ovedal, bnr. 5, «Der oppe», datter til Ansten Eibrandsen Ovedal og Tøri Sigbjørnsdatter
vestre Fosdal fra Gyland.
Barn (som kjennes):
1) Ingeborg Atlaksdatter, døpt 25.2.1731.
2) Vermund Atlaksen, døpt 24.8.1732.
I 1735 ble Atlak Vermundsen oppsagt fra bygselen av Jødestøl idet Ole Olsen
Jødestøls søsters sønnedatter Gjøa Olsdatter Lunde og hennes mann Salve Halvardson
Skeie ville innløse pantet.
Det ble avholdt ny besiktigelse av gården, og man fant at det siden 1704
var skjedd en del forbedringer av husene som nu ble taksert til 45 rd mot 27
rd i 1704. Pantesummen av 1704 var 78 rd og 18 skilling. I tillegg kom endel
administrative utgifter slik at Salve Skeie måtte betale 108 rd, 3 ort og 10
skilling til Atlak Jødestøl. Omkostningene i forbindelse med besiktigelsen måtte
også Salve Skeie betale. Se nærmere om dette foran under omtalen av husene på
gården.
Utløsningsbeløpet ble betalt til Atlak og hans søstre Anna og Siri. Det kan
således se ut til at disse tre var de eneste gjenlevende av Vermund Jødestøls
barn.
Atlak og familien flyttet til Store Håland i Hidra sogn.
8) Salve Halvardson Skeie/Jødestøl, 14 år i 1709, skifte 13.6.1749, sønn
til Halvard Rol-leivson Skeie, bnr. 1-4-9, og Åsa Bjørnsdatter. Gift 23.11.1727
med Gjøa Olsdatter Lunde, bnr. 1, «Me'brune», skifte 9.9.1763. Datter til Ole
Madsen Lunde (fra Josdal) og Berte Bjørnsdatter Lunde.
Barn:
1) Åsa Salvesdatter, døpt 21.3.1728, gift 1) 18.10.1761 med Nils Osmundsen
Oftedal d.e., bnr. 15, «Sjå Nils».
Gift 2) den 3.12.1770 med Nils Tollaksen Budal i Gyland.
2) Tøri Salvesdatter, døpt 6.1.1730,
gift 1) 7.6.1753 med Åsulv Torjeison Lin-defjeld fra Fjotland. Se senere.
Gift 2) 28.10.1762 med Tore Olsen Skibe-li/Oftedal. Se Skibeli, bnr. 7, «Der
åt» og Oftedal, bnr. 18, «På Røysæ».
3) Ole Salvesen JØdestØl, døpt 1.11.1737, se senere.
4) Berte Salvesdatter, døpt 21.6.1739, gift 7.7.1783 med Ole Tollaksen Budal
i Gy-land.
5) Halvard Salvesen, døpt 14.11.1745, skifte 17.4.1780. Ugift.
Salve Halvardson og hans kone Gjøa tok over Jødestøl i 1735 idet de innløste
pantet i gården på grunnlag av Gjøas odelsrett og slektskap med pantsetteren
Ole Olsen Jøde-støl. Slektskapen kan illustreres slik:
361
Ole
Ole Olsen Jødestøl Berte Olsdatter gift
med Mads Halvardson Josdal, 80 år i 1718
Ole Madsen Lunde 42 Ar i 1718
Gjøa Olsdatter Lunde gift med Salve Halvardson Skeie
Efter dette er det klart at odelsretten til Jødestøl må gå enten gjennom
faren eller moren til søsknene Ole Olsen Jødestøl og Berte Olsdatter gift med
Mads Halvardson Josdal. Hvem foreldrene var, bortsett fra at faren het Ole,
vites ikke.
På skiftet efter Salve Halvardson i 1749 hadde boet en netto formue på 108
rd. Buskapen bestod av:
2 voksne kuer 3 lam
5 kviger 9 geiter
1 oksekalv 2 kje
7 sauer
Det var dyrt å benytte seg av offentlighetens tjenester såsom skifteretten
og lignende den gangen. Først skulle innboet eftersees og takseres, derpå skulle skiftet
kunngjøres og til slutt skulle utlodningen foretas mellom arvingene og eventuelle
kreditorer. Alle skulle ha betaling for sitt arbeide. Videre måtte man dekke
utgiftene til reiser, kost og losji for tjenestemennene. Noe av det dyreste
var ofte utgiftene til det såkalte stemplede papir som skiftet ble skrevet på
samt ikke minst utskrivningen av selve skiftet.
Dette skiftet på Jødestøl er et typisk eksempel på hvor dyrt det kunne være
den gangen. Skifteutgiftene fordelte seg slik at de nedennevnte gjenstander
i boet ble utloddet på følgende måte for å dekke utgiftene:
Fogden: 1 sigd og 2 spader
Skifteforvalterens tjener: 2 lam
Lensmannen og vurderingsmennene:
1 sau og 1 geit
Salær, beskrivelse og tinglysning:
1 ku, 3 geiter, 1 sau og 1 holkegryte
Stemplet papir ete.: 3
sauer
Totalt måtte man altså for dette skiftet betale:
1 ku 1sigd
5 sauer 2
spader
4 geiter 1 gryte
2 lam
Dermed var faktisk en god del av gårdens buskap satt ut av spillet, hvis
man ikke kunne skaffe kontanter til å bestride utgiftene med isteden.
Salves sønn Halvard dro til sjøs og døde på «en reyse fra Holland til Sermannen
i Westindien». Efter Salves død ble det i første omgang datteren Tøri og hennes
mann Åsulv Torjeison som overtok gården.
9) Åsuly Torjeison Lindefjeld/Jødestøl, døpt 17.4.1712, begr. 13.8.1758,
skifte 16.3.1759, sønn til Torjei Kidelsen Lindefjeld (fra Ris-nes) og Liva
Madsdatter Lindefjeld, begge fra gårder i Fjotland (Kvinesdal). Gift 7.6.1753
med foregående brukers datter Tøri Salves-datter Jødestøl, døpt 6.1.1730.
Barn:
362
1) Liva Åsulvsdatter, døpt 20.3.1756,
gift 1) den 4.11.1781 med Evert Brynildsen Øksendal 11, bnr. 19, « Flådå»
.
Gift 2) den 14.7.1814 med Peder Torkelsen Øksendal, bnr. 18, « Skottran»
.
Åsulv og Tøri hadde også 2 barn til som døde som små. Tidligere hadde Åsulv
vært gift i Fjorland med Siri Madsdatter Risnes, men han hadde ingen barn med
henne.
Efter Åsulvs død giftet Tøri seg den 28.10.1762 med Tore Olsen Skibeli. De
bodde først på Oftedal, bnr. 18, «På Røysæ» og senere i Skibeli, bnr. 7, «Der
åt». Bruket på Jødestøl overtok Tøris bror Ole Salvesen.
10) Ole Salvesen Jødestøl, døpt 1.11.1737, død efter 1801, gift 1.11.1763
med Dordi Osmundsdatter Ovedal, bnr. 5, «Der oppe», døpt 7.6.1739, skifte 2.10.1795.
Datter til Osmund Håvardson d.e. og Randi Larsdatter, begge fra Ovedal.
Barn:
1) Gjøa Olsdatter, døpt 27.12.1764. Var ugift
i 1795.
2) Dordi Olsdatter, døpt 6.1.1770, død 5.12.1837. Ugift.
3) Salve Olsen Jødestøl, døpt 15.8.1779. Se senere.
4) Osmund Olsen Furestøl i Bakke, døpt 15.8.1784, gift 24.6.1809 med Marta
Asbjørnsdatter Berghøyden fra Bakke, enke efter Tor Torsen Furestøl.
Ole Salvesen overdro gården til sønnen Salve på skiftet efter konen i 1795.
Da var Salve kun 15 år gammel. Sønnen Osmund var skoleholder.
11) Salve Olsen Jødestøl, døpt 15.8.1779, død 6.1.1856, gift 8.6.1800 med
Anna Håvardsdatter Ovedal, bnr. 1, «Der heima», døpt 15.3.1781, død 16.4.1856.
Datter til Håvard Torkelsen Ovedal og Ingeborg Atlaksdatter Øksendal.
Barn:
1) Ole Salvesen Jødestøl, døpt 11.7.1802, gift 8.7.1828 med Siri Olsdatter
Haughom, bnr. 1, «Ytsta plasse». Bodde: Jødestøl, bnr. 1, «Hadlet».
2) Torkel Salvesen JødestØl, døpt 24.4.1808. Se senere.
3) Dordi Salvesdatter, døpt 3.9.1815, død 19.4.1882. Ugift.
4) Salve Andreas Salvesen Jødestøl, f. 31.12.1818, gift 25.11.1848 med Ingrid
Pedersdatter Oftedal, bnr. 17, «Der nere». Bosatt: Jødestøl, bnr. 3, «Myræ».
5) Atlak Salvesen, f. 22.10.1821, død 4.4.1837.
6) Håvard Salvesen Haughom, f. 7.9.1824, gift 20.2.1861 med Tøri Fredriksdatter
Oftedal, bnr. 1, «Me' åna». Enke i Haughom, bnr. 15. De dro senere til Amerika
i 1876.
7) Ingeborg Salvesdatter, f. 30.8.1828, gift 29.6.1854 med Andres Torjussen
Ovedal, bnr. 1, «Der heima».
Salve og Anna hadde også 4 barn til som alle døde som små.
Salve ble efter hvert nedtynget av gjeld. I 1824 hadde han lånt 100 spd.
av Erik Ommundsen Virak mot pant i gården, og i 1826 skyldte han dertil 30 spd.
til Nils Nilsen Oftedal, og han pantsatte til ham en «3 etages Kakelovn og en
hvid horved høstbær Koe» som var 4 år gammel.
Det var 26 års aldersforskjell mellom Salves eldste og yngste barn, og da
den eldste sønnen Ole Salvesen giftet seg i 1828 fikk foreldrene hans deres
yngste barn. Dette var på mange måter et dårlig utgangspunkt for eldste sønn.
Han visste at han måtte vente lenge før han kunne overta gården.
Det vanlige var da at eldste sønn leide en gård, hvis slike muligheter fantes,
eller at han leide eller ryddet seg en plass. Ole Salvesen valgte å rydde seg
en plass på Jødestøl, det senere lnr. 655a eller bruksnummer 1, «Hadlet».
Først 20 år senere, i 1848, besluttet Salve å gi fra seg gården. Han delte
den da mellom de 3 eldste sønnene, men på det tidspunkt var den eldste sønnen
antagelig ikke lenger interessert i å overta farens gård, for han slo seg til
tåls med den plassen han satt på.
Det ble avholdt ny delingsforretning den
363
13.10.1848 og ved denne ble gården delt i 3 bruk. Den eldste sønnen Ole Salvesen
fikk bnr. 1, med en skyld av 28 øre. Det bruket ble verdsatt til 20 spd. De
2 andre sønnene fikk resten av gården som da ble delt i 2 like store bruk, 655b
og 655 e, de senere bnr. 2 og bnr. 3 med henholdsvis 110 øre og 115 øre i skyld.
Sønnen Torkel Salvesen fikk hovedbølet med husene og han tok foreldrene i
føderåd.
12) Torkel Salvesen Jødestøl, døpt 24.4.1808, død 27.11.1872, gift 27.11.1836
med Guri Gunnarsdatter Øksendal, bnr. 18, «Skoltran», døpt 15.12.1811. Datter
til Gunnar Pedersen og Rakel Olsdatter, begge fra Øksendal.
Barn:
1) Salve Andreas Torkelsen JØdestØl, f. 5.11.1839. Se senere.
2) Gabriel Torkelsen, f. 27.9.1843. Dro i 1861 til Stavanger. Var gift og
hadde barn.
3) Anne Sofie Torkelsdatter, f. 19.8.1849, gift 27.3.1883 med Lars Tobias
Pedersen Eitland fra Gyland. Bodde: Jødestøl, bnr. 3, «Myræ».
4) Per Torkelsen, f. 23.5.1853. Død
26.12.1891. Ugift.
Torkel fikk skjøte på gården av sin far i 1848. Han overdro den videre til
sønnen Sal-ve Andreas den 6.3.1863 for 100 spd. + føderåd.
13) Salve Andreas Torkelsen Jødestøl, f. 5.11.1839, død 28.12.1917, gift
9.7.1872 med Gurine Olsdatter Birkeland fra Gyland (Flekkefjord), f. 11.6.1844,
død i Flekkefjord. Datter til Ole Kristian Andersen Birkeland og Tøri Gunnarsdatter
Budal, begge fra gårder i Gyland.
Barn:
1) Gurine Salvesdatter, f. 22.3.1873, gift med Ole Andreas Olsen Søyland
i Nes (Flekkefjord). Se bygdebok for Nes, bind I, s. 380.
2) Torkel Salvesen JØdestØl, f. 30.3.1878, se senere.
Salve Andreas hadde 3 barn til som alle døde som små. Han overdro gården
til sønnen Torkel den 14.6.1917 for kr. 1600.-.
14) Torkel Salvesen Jødestøl, f. 30.3.1878, død i Flekkefjord 16.8.1959,
gift 20.6.1931 med Theresia Amanda Tønnesdatter Sirnes fra Bakke, f. 5.11.1895.
Datter til Tønnes Tobias Tollaksen Sirnes og Ingeborg Pedersdatter Ersdal.
Barn:
1) Gunnar Torkelsen Jødestøl.
Bosatt: Sola.
Torkel Salvesen overtok gården i 1917. Han solgte den imidlertid den 3.9.1925
til Isak
364
Torkelsen Netland (ofte kalt Isak Harbakk) for kr. 7000.-.
Senere flyttet Torkel til Flekkefjord.
15) Isak Torkelsen Netland, f. 23.4.1865, død 1.7.1932, sønn til Torkel Isaksen
Netland og Siri Tolleivsdatter Knaben, begge fra Fjotland (Kvinesdal).
Gift 1896 med Anna Olsdatter Netland i Fjot-land, f. 17.7.1877, død 7.9.1960,
datter til Ole Pedersen Netland (fra Eigeland i Fjotland) og Ingrid Pedersdatter
Netland.
Barn:
1) Siri Isaksdatter, f. 30.3.1897, gift 11.4.1922 med Johannes Olsen Norås
i Fjotland.
2) Tørke] Isaksen Harbakk, f. 13.1.1899, død 1970. Ugift. Var mange år i
Amerika.
3) Ingrid Isaksdatter, f. 25.9.1900, gift 17.2.1925 med Ola Jakobsen Røyland i Fjotland. Bodde: Harbakken i Fjotland.
4) Olav Isaksen Harbakk, f. 10.12.1902, død 1966. Ugift. Var mange år i Amerika.
5) Peder Isaksen Harbakk1Netland, f. 19.3.1905, se senere.
6) Anna Isaksdatter, f. 14.12.1911, gift 1935 med Oskar Olsen Moland i Fjotland.
7) Asbjørg Isaksdatter, f. 30.5.1915, gift 1943 med Gabriel Olsen Vatland
i Kvi-nesdal.
Isak Torkelsen Netland bodde først noen år på Netland i Fjotland, og de 3
eldste barna ble født der. De neste tre ble født i Netlands-neset, mens den
yngste ble født i 1915 i Har-bakken i Fjotland.
Isak bodde i over 10 år i Harbakken, og han ble til vanlig kalt Isak Harbakk.
De tre sønnene
365
brukte også først og fremst Harbakknavnet.
Det var i 1925 Isak kjøpte dette bruket på Jødestøl og her døde han syv år
senere, i 1932. Alt i 1930 skilte han ut en parsell av gården til sønnen Peder.
16) Peder Tobias Isaksen Netland, f. 19.3.1905, død 18.7.1977, gift 1930
med Agnes Alvilde Kristoffersdatter Åmodt fra Kvinesdal, f. 15.8.1909, datter
til Kristoffer Korneliussen Åmodt og Kristine Abrahamsen Kletten fra Kristiansund
N.
Barn:
1) Isak Arnfinn Pedersen Netland, f. 20.3.1931, gift 28.5.1960 med Elfrida
Sofie Ingolfsdatter Rostøl. Bosatt: Tonstad, bnr. 104.
2) Kristen Pedersen Netland, f. 3.8.1932, gift 28.11.1959 med Ingeborg Moland
fra Fjotland. Bosatt: Gullestad i Kvinesdal.
3) Arnfinn Pedersen Netland, f. 9.3.1934, gift 17.8.1957 med Aud Christiansen
fra Hillevåg.
Bosatt: Røyneberg i Sola.
4) Kristine Pedersdatter, f. 7.5.1936, gift 2.5.1959
med Gutorm Tolleivson Eftestøl fra Fjotland.
5) Tollef Kåre Pedersen Netland, f. 13.3.1938, gift 6.2.1965 med Turid Hers-vik
fra Øye i Kvinesdal.
Bosatt: Åmodt i Kvinesdal.
6) Olav Pedersen Netland, f. 11.4.1942, gift 10.2.1962 med Ellen Abrahamsen
fra Søgne.
Bosatt: Høllen i Søgne.
7) Per Alv Pedersen Netland, f. 14.9.1944, gift 7.12.1963 med Solveig Vatland
fra Kvinesdal.
Bosatt: Liknes, Kvinesdal.
Peder Isaksen ble i omtale helst kalt Peder Harbakk. Han overtok gården for
alvor efter farens død i 1932. Han solgte imidlertid Jøde-støl i 1946 og flyttet
tilbake til Fjotland hvor han i noen år forpaktet prestegården. Senere slo han
seg ned på et nybruk, Karsvoll, under Fjotland. Der bodde familien til 1960.
Da overlot han nybruket til datteren Kristine og hennes mann. Selv kjøpte han
seg et bruk på
366
Gullestad i Kvinesdal og flyttet dit. Ved siden av gårdsdriften var Peder
også krøtterhandler.
Efter Peder solgte gården i 1946 har det i grunnen ikke vært ordentlig gårdsdrift
på dette bruket. Peder solgte til Nils Skeie fra Stavanger. Han kjøpte husene
med litt jord omkring. Hans sønn Leif Skeie eier nå huset og bruker det som feriested. Mesteparten av jordveien
ble solgt til Ole Kornelius Idland fra bnr. 4.
Den eldste sønnen til Peder er Isak Peder-sen Netland som nu er disponent
for Sirdal og Gyland Bilruter A/S. Han bor på Tonstad, men har bygd seg hytte
på Jødestøl.
Dette bruket oppstod som en husmanns-plass antagelig så tidlig som omkring
1828. Dette året giftet Salve Olsen Jødestøls eldste sønn Ole Salvesen seg og
satte bo. Faren eide bnr. 2, «Broder», men han var ung ennu og sønnen innså
nok at det ville gå mange år før faren ville overdra gården. Han ryddet derfor
isteden denne plassen.
Ved delingsforretning av 24. juni 1847 ble «Broder» delt i 3 bruk. Først
og fremst denne plassen «Hadlet» som fikk en skyld av V2 engelsk. Derefter ble
resten av gården delt i 2 like store bruk som hvert ble på 31/2 engelsk, og
disse ble overdradd til 2 av brødrene til Ole Salvesen.
I 1847 fikk dette bruket lnr. 655a, men ved
367
matrikkelrevisjonen i 1889 ble dette til bnr. 1 med en skyld av 28 øre.
Hvorfor Salve Jødestøls eldste sønn ikke fikk en større andel av gårdens
areal ved denne skylddelingsforretningen er i dag vanskelig å forklare. Det
var på dette gått 20 år siden sønnen hadde ryddet plassen, og forklaringen kan
kanskje være at sønnen på det tidspunkt var blitt så aldrende at han syntes
han hadde nok. Når man ser på hans husdyrbestand i 1865 og 1875 ser det nemlig
ut til at han kunne fø omtrent like mange dyr som de andre oppsitterne på Jødestøl.
1) Ole Salvesen Jødestøl 11, døpt 11.7.1802, død 14.5.1882, sønn til Salve
Olsen Jødestøl på bnr. 2, «Brodet» og Anna Håvardsdatter Ovedal. Gift 8.7.1828
med Siri Olsdatter Haughom, bnr. 1, «Ytsta plasse», døpt 15.5.1808, død 27.4.1882, datter til
Ole Ommundsen Haughom og Ingeborg Mikkelsdatter.
Barn:
1) Salve Olsen Ovedal, f. 7.6.1829, gift 3.1.1852 med Kari Olsdatter Lindefjeld
fra Fjotland. Bosatt: Ovedal, bnr. 6, « Liæ ».
2) Ole Olsen, f. 29.9.1831, død 9.4.1849. Ugift.
3) Anna Olsdatter, f. 24.6.1836, gift 18.1.1872 med Sigbjørn Sigbjørnsen
Øksendal, bnr. 22, «Monen».
4) Ingeborg Olsdatter, f. 29.3.1839, død 25.8.1901. Ugift.
5) Nils Andreas Olsen Jødestøl, f. 30.6.1843. Se senere.
6) Siri Olsdatter, f. 22.6.1846, død 9.8.1922, gift 4.4.1870 med Søren Sjursen
Stuhaug i Bakke.
7) Olena Olsdatter, f. 20.1.1850, død 18.11.1937. Gift med Berthel Tobiassen
Skarstad i Sør-Audnedal (Lindesnes).
8) Anne Berte Olsdatter, f. 6.12.1853, gift 8.7.1879 med Ole Salvesen Stuhaug
i Bakke.
Ole Salvesen hadde i 1865 og 1875 nedennevnte buskap:
1865 1875
Hester I fole
Kuer 3 3 kuer og 1 kalv
Sauer 12 10
Geiter
7 7
I 1865 hadde han en utsæd av 1/24 tønne bygg, 1 tønne havre og 3 tønner poteter,
og i 1875 sådde han 1/2 tønne havre og satte 4 tønner poteter.
Det var antagelig meningen at den eldste sønnen Salve Olsen skulle overta
gården, og han bodde her med sin familie i årene 18521856. Senere fikk han kjøpt
seg en plass i Ovedal, og det ble derfor den yngste sønnen Nils Andreas som
overtok gården.
368
2) Nils Andreas Olsen Jødestøl, f. 30.6.1843, død 17.7.1924.
Gift 25.10.1870 med Inger Sofie (Fia) Svensdatter Øksendal fra bnr. 1, «Der
aust», f. 29.5.1843, død 4.4.1922.
Datter til Sven Sigbjørnsen Øksendal og Asgjerd Tostensdatter Solli fra Fjorland.
Barn:
1) Siri Nilsdatter, f. 16.6.1871,
gift med Edvard Skogen fra Bakke. Bo-satt: Kristiansand.
2) Anne Sofie Nilsdatter, f. 19.12.1873, gift med Guttorm Kristensen Erland
i Sør-Audnedal (Lindesnes).
3) Ole Nilsen Jødestøl, f. 4.5.1876, var i Montana, U.S.A., som gjæter i
mange år. Kom tilbake til Norge og døde i Kristian-sand. Ugift.
4) Severine Nilsdatter, f. 30.3.1879, gift med Anton Strand fra Moi i Lund.
Bosatt: Montana, U.S.A.
5) Ingeborg Nilsdatter, f. 30.1.1882, gift med Ånen Abrahamsen Støle i Vigmostad.
Nils gikk gjerne under navn av «Nils i Hadlet». Han hadde stampe i bekken
som kommer fra Tollaksvatnet. I den bekken var det og sag og kvern. Hans kone
Fia vokste stort sett opp på Solli i Fjorland.
Ved i sk øte av 14.12.1922 solgte Nils gården til Lars Tønnessen Ovedal for
kr. 6000.-. Selv hadde han kjøpt seg gård på Bogstadli i Sør-Audnedal (Lindesnes).
Datteren Siri hadde før hun giftet seg en sønn Salve. Han kalte seg Salve
Jødestøl og
369
ble gift med en som het Sigrid Lien fra Bygland i Setesdal.
3) Lars Tønnessen Ovedal, f. 21.11.1890, død 24.7.1974, sønn til Tønnes Elias
Andresson Ovedal, bnr. 1, «Der heima» og Ingeborg Larsdatter Haughom. Gift med
Anne Kristine Salvesdatter Galdal fra Fjotland (Kvinesdal), f. 8.10.1893, død
12.11.1977. Datter til Salve Rasmanson Galdal (fra plassen «Kalvehagjen» under
Lunde i Øvre Sirdal) og Anne Karine Olsdatter Galdal.
Barn:
1) Tonnes Larsen Ovedal, f. 15.8.1917. Ugift. Bosatt: Ovedal, bnr. 1.
2) Ingeborg Larsdatter, f. 19.10.1919, gift 26.8.1950 med Johan Olsen Øksendal,
bnr. 22, «Monen».
3) Bernhard Larsen Ovedal, f. 9.2.1926, gift med Haldis Trondsdatter Bjunes
fra Tonstad, bnr. 19. Bosatt: Tonstad, bnr. 172, «Kringleneset».
4) Sigurd Larsen Ovedal, f. 9.2.1926.
Lars Tønnessen bodde i «Hadlet» i mange år, og alle barna er født der. Senere
arvet sønnen Tønnes farsgården i Ovedal, bnr. 1, og familien flyttet dit. Det
er nu sønnen Sigurd Ovedal som eier «Hadlet». Han bor imidlertid i Ovedal sammen
med broren.
Dette bruket oppstod ved skylddelingsforretning av 13.10.1848 hvorved det opprinnelige «Brodet», lnr. 655 på 3 engelsk ble delt i 3 bruk, nemlig de senere bnr. 2 og 3, samt et mindre bruk «Hadlet» som nærmest var for en plass å regne. Denne siste fikk senere bnr. 1.Dette bruket fikk ved matrikkelrevisjonen i 1889 en skyld av 115 øre. Den første bruker på gården var:
1) Salve Andreas Salvesen Jødestøl, f. 31.12.1818, død 27.12.1880, sønn til
Salve Olsen Jødestøl, bnr. 2, «Hadlet» og Anna Håvardsdatter Ovedal. Gift 25.11.1848
med Ingrid Pedersdatter Oftedal, bnr. 17, «Der nere», døpt 1.7.1798, død 11.5.1883.
Datter til Peder Nilsen Oftedal I og Anna Torkelsdatter Seland fra Fjotland.
Salve Andreas og Ingrid hadde ingen barn, og efter Salves død solgte Ingrid
gården til sin brorsønn Lars Tobias Pedersen Eitland fra Gyland ved skjøte av
8.3.1881. Prisen var kr. 400.- samt føderåd. I salget inngikk en 2-etasjes kakkelovn,
1/4-part i en kvern og 1/6-part i en sirkelsag.
2) Lars Tobias Pedersen Eitland/Jødestøl, f. 22.7.1854, død 26.2.1941, sønn til Peder Pedersen Eitland i Gyland (fra Oftedal,
bnr. 17, «Der nere») og Inger Sofie Larsdatter Fedjesdal fra Gyland. Gift 27.3.1883
med Anne Sofie (Fia) Torkelsdatter Jødestøl, bnr. 2, «Hadlet», f. 19.8.1849,
død 6.11.1946.
Barn:
1) Peder Andreas Larsen JØdestØl, f. 28.7.1883, se senere.
2) Inga Larsdatter, f. 19.10.1891, gift med Lars Brådland fra Mandalskanten.
Bosatt: Canada.
3) Gurine Tobine Larsdatter, f. 17.7.1896, død 21.4.1976. Ugift.
Lars Tobias overtok dette bruket den 8.3.1881. Han kjøpte også parsellen
Nonsdalen, bnr. 6, av Torkel Asbjørnsen Jødestøl ved skjøte av 29.11.1884 for
kr. 120.-. Først den 28.6.1939 overdro han gården til sønnen Peder Andreas for
kr. 2000.-.
Lars Tobias og Fia ble ofte for spøk kalt Fiinbeck og Fia.
3) Peder Andreas Larsen Jødestøl, f. 28.7.1883, død 7.2.1972, gift 10.11.1904 med Anne Sofia Andreasdatter Netland fra Ovedal, bnr. 3, «Der borte», f. 17.10.1885 på Netland
371
i Fjotland, død 25.5.1976. Datter til Andreas Toresev Neiland og Asgjerd
Olsdatter Linde-fjeld, begge fra gårder i Fjotland.
Barn:
1) Lars Pedersen Jødestøl, f. 20.8.1905, gift 2 ganger med amerikanske kvinner.
Bo-satt: Vancouver, Canada.
2) Andreas Pedersen Jødestøl, f. 11.8.1908, død 29.6.1976, gift 31.12.1934
med Sofie
Jonsdatter Knaben fra Fjotland. Bosatt: Helle i Nes (Flekkefjord).
3) Anna Solveig Pedersdatter, f. 1.11.1921, gift med Bjørn Bernhardsen Nuland
i Gyland.
4) Arne Pedersen Jødestøl, f. 30.8.1925.
Sønnen Arne Jødestøl driver gården i dag.
..........
.....
....
.......