Hans fulle navn var Peder Andreas, født på Kvinlaug i Fjotlanid 1. juni 1844
og han dødde 27. juli 1929, vel 85 år gammel.~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
ved
Klokker
Agder Trykkeri Flekkefjord
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
[bilde av kapellet]
Omkring 1917 ble det spørsmål om utvidelse av Bakke kirkegård. I denne forbindelse ble framkastet tanken om en hjelpekirkegård i Haughom, så den øvrige del av bygda kunne slippe den lange og nærmest uframkommelige veg til kirken ved begravelser.
Om forarbeidet i denne sak kan nevnes:
irketilsynet hadde møte 30. november
1917, og i samband med utvidelse av Bakke kirkegård står:
«Samtidig vil
kirketilsynet peke paa, at den øvre del gav sognet har uttalt ønske om
at eder blir anlagt hjælplekirke paa Haughom eller Øksendal. Dette spørsmaal
har vært fremme i menighetsraadet, som ogsaa har under overveielse at arbeide
for bygning av elt kapell deroppe. —
Menighetsraadet har ogsaa sikret sig tomt til et kapel og en kirkegaard, idet Per Thoresen Haughom har overdrat menighetsraadet stykket Næsebakken til kapeltomt og kirkegaard aldeles gratis — under det forbehold, at han faar de trær som nu staar paa dette stykke».
I herredstyrets møte den 15. desember 1917 var denne sak framme, og da ble vedtatt: «Ligeledes finder man at der bør erhverves og anlegges en hjælpekirkegaard i Haughom, efter kirketilsynets forslag.»
Soknepresten sendte så saka på ny til herredstyret. 20. september 1918, etter å ha fått en uttalelse fra departementet av 26. august 1918.
Herredstyret vedtok da 8. oktober 1918:
«De nødvendige midler bevilges
til opførelsel av gjærde om ny kirkegaard i Haughom samt til støpsel og klokke
sammesteds. Ligesaa overtages diet fremtidige vedligehold herav. Endviderle
bevilges det fornødne til avlønning, av graver, samt lovbestemt skyss og kost
og natholdsgodtgjørelse til sognepresten for reiser til jordfæstelse. Hvor
mange ganger aarlig jordfæstelse bør finde sted i Haughom, avgjøres senere efter
konferanse med folket som benytter den nye kirkegaard.»
Etter denne beslutning regnet kirketilsynet meld at kirkegården i Haughom var sikret. Derfor drog 2 av tilsynet, sokneprest Midbe og A. E. Rannestad, den 8. november 1918 opp til Haughom for å få en endelig ordning meld kirkegården.
Per Thoresen og Johs. Evertsen Haughom var villige til å fungere som komite for ledelse og tilsyn med det nødvendige arbeid. En tømmerveg måtte flyttes, en veg som disse to hadde enerett til og derfor kunne ordne i mindelighet, bl. a. ved en påregnet godtgjørelse på kr. 100.00 fra kommunen til Johs. Evertsen. Kirketilsynets medlemmer ønsket arealet utvidet med litt av Sven P. Haughoms eiendom, og overenskomsten om dette lyder slik:
«Det areal som er avmerket stil kirkegaard er en del av Tyttebærnæset, skjenket uten vederlag av Per Thoresen Haughom, samt en del av Næsbakken, skjænket av Sven E. Pedersen Haughom, uten vederlag paa betingelse av at den gamle tømmervei, Skaarsveien, omlægges nordover til Troldhaugbækken.»
Det ser ut til at det nødvendige arbeid ble gjort i det følgende år, for den 24. april 1920 gav herredstyret den endelige bevilgning til innkjøp av klokke, så innvielsen av gravplassen kunne foregå det året.
Følgende personlige opplysninger kan nevnes om giveren.
Peder T. Haughom. [bildet er kopiert fra Sirdal4]
Hans fulle navn var Peder Andreas, født på Kvinlaug i Fjotlanid 1. juni 1844
og han dødde 27. juli 1929, vel 85 år gammel.
Som ung gjetergutt kom han til Haughom-grenda og ble værende der for godt. Først bodde han i Haughom, der sønnen Sven Elias nå bor. Senere kom han til Øksendal. Han var gift to ganger, hadde 7 sønner og 3 døtre.
Per var en allsidig og tiltaksam kar som slo på litt av hvert. To tomme hender begynte han med, men kom seg fram til god velstand etter den tid å regne. Mest kjend er han som skogskar, kjøpte seg, skogteiger til uthogst både her i bygda og andre steder. Ofte fikk han fram tømmeret, der andre ga opp. Han var framifrå til å hitte på utveger, om der var vanskelig. Således overtok han etter andre en skogteig ved Sporkland på en hei der. Han satte opp laupestren fra fjellet og tvers over Sirdalsvatnet. På den måten fikk han tømmeret velberget fram.
Omkring århundre-skiftet drev han mye i Flikka-skogene og leverte bl. a. til jernbaneanlegget. Han hadde lett for å få folk og var godt likt som arbeidsgiver. Selv drog han rundt på de forskjellige arbeidsplasser og førte nøye tilsyn med at driften gikk for seg på beste og letteste måten ved å finne gode framkomstveger o. 1.
Men at han også hadde tanke for bygdens og sine medmenneskers beste, viser hans gave til kirkegård. Medlem av herredstyret var han bl, a. i åriene 1894-1907.
Han var en god far for sine barn. De kom seg godt fram og har synt noe av farens interesse for kirken og dens arbeide. Sønnen Sven P. Haughom var jo med ved gaven til kirkegård. Og om han har gått over til frikirken, så har han likevel støttet opp om kirkens arbeid i kretsen på mange vis. Flittig tilhører i kapellet, vennlig og hjelpsom med en gjestfri heim. I det hele arbeider frikirken og statskirken godt sammen i Hauhom-grenda.
Eldste sønnen til Per, Thore, drog tidlig til Amerika. Men han har vist samme velvilje mot kirken som familien heime. Såleides skrev han 31. desember 1906 fra S. Dak. i en norsk avis der, et varmhjertet opprop til bakklendinger i statene om å gi bidrag til innkjøp av orgel for Bakke kirke. Innsamlingen var begynt av en Henrik Oftedal m. fl.
Th. P. Haughom skriver bl. a.:
«Bærer vi ikke alle i vart hjerte mindet
om den gamle ærverdige kirke i birkelunden med den vakre udsigt til elven og
Bakke bro. Et vakrere sted kan en vel neppe tenke sig. Og hvor meget skylder
ikke vi udvandrere fra Bakke sogn, ja, alle vi børn av gamle mor Norge, vort
kjære fædreland, vor hjembygd, vor far og mor!
Hvilken pris vil de ikke sette på at vide, at deres søn og datter, søster eller bror kommer endnu hjemmet og kirken i hu! De har ikke glemt og vore kjære der, og tro mig, de savner os mere, end vi dem. Hvilke deilige minder vil dog disse orgeltoner vekke tillive? Det vil være som om min og din stemme lyder derigjennern. Vor plads i kirken har længie været tom og det er længe siden vi kunde blande vor røst med de øvriges stemmer i kirkesangen,og kanske de fleste av os vil aldrig mere sette vor fod der. Derfor lad os ikke forsømme denne anledning til at niende en hilsen hjem».
Som en sier av arbeidet med hjelpekirkegården, var idet tanken å få et kapell der. Per Thoresen ønsket dette, men opplevde ikke å få sett det, om enn arbeidet meld reising av kapellet var beigynt i de siste år han levde, et arbeid han helhjertet tok del i. Den som fikk fart i det og var primus motor hele tiden, det var
O. T. Dahl. [bilde]
Det fulle navnet var Ole Tobas Osmundsen, født 10. februar 1873 på Øksendal
og dødde der 17. februar 1937.
Da faren måtte gå fra det vesle bruket
sitt, reiste hele familien til Amerika i 1888. Der begynte Ole med forskjellig
arbeid, men las og studerte på egen hånd i sin sparsomme fritid. Så kom han
på en butikk i Wise. Ved pliktoppfyllende og dyktig arbeid ble han medeier,
tilslutt eneeier av forretningen og en velholden mann.
I 1920 kom han heim igjen og giftet seg med Ragnhild Øksendal. Farsgården fikk han løyst inn. Med hustru og sønn tok han i 1923 en tripp til USA, men kom igjen om høsten og slo seg ned heime for godt. I begynnelsen av 1930-åra var han med både i skole- og herredstyre. Kongens fortjenstmedalje fikk han i 1934. Han har 3 sønner, hvorav den andre, Selmer Dahl, er lensmann i Bakke og Gyland.
O. T. Dahls evner og virketrang krevde noe mer enn hus og gårdsbruk å stelle med. Han ville hjelpe sin grend og bygd på flere måter. Mest kjend er de 2 store oppgaver han satte seg i spissen for: Kapell i Haughom og veg Haughom—Sandvatn.
Han hadde vært sterkt med i kristelig og kirkelig virksomhet i Amerika. Derfor falt det naturlig for ham å ta fatt på kapellsaken først. Han hadde både dyktighet og økonomisk evne å sette inn.
Bakke herred var vanskelig, stillet i disse mellomkrigsåra, med stor gjeld og en skatteprosent på 20-22. Så noe å vente der til reising av kapell var det ikke. Derfor gikk han i veg med innsamling av private midler. Han fikk storartet tilslutning fra distriktet, fra andre bygder, ja helt fra Amerika.
Rad søkte han særlig hos prost Ebbemoe, men og hos sokneprest Skullerud. Søknader ble sendt både til herredstyre og departement. Herrleidstyret svarte i møte 13. juni 1927: «Av Økonomiske hensyn kan intet bevilges». Departemeintet svarte på forespørsel, at herredets andel kr. 2000.00 kunne refunderes av kapellkretsen. Herredstyret gikk da med på å bevilge disse kr. 2000.00, men krevde at kretsen også skulle ta de årlige utgifter til vedlikehold, renhold, skvss og diett til prest og klokker.
Dette gikk kapellkretslen med på, og følgende 4 stilte seg som personlige garanister: O. T. Dahl, A. A. Øksendal, Lars A. P. Haughom og P. A. Larsen Jødestøl.
Etter at det var innhentet uttalelser fra sokneprest, menighetsråd og menighetsmøte,
vedtok så herredstyret den 26. august 1929:
«I henhold tidligere beslutninger
i denne sak andrar herredstyret om størst mulig bevilgning av det offentlige
til oppførelse av kapel i Haughom efter arkitekt Søylands plan.
Herredet bevilger kr. 2000.00, garanterer lige overfor det offentlige for kapellets vedlikehold, renhold, samt skys- og kostgodtgjørelse til geistlig betjening.»
Med dette var det formelle i orden, og departementet gav sitt bidrag på kr. 4000.00.
Ved kgl, resolusjon av 14. februar 1930 ble oppførelsen av kapellet godkjent etter arkitekt John A. Søylands plan. Kapellet skulle ha 5 gudstjenester årlig fordelt etter biskopens bestemmelse. Samtidig ble herredstyrets vedtak og garanti av 26. august 1929 approbert.
Oppførelsen ble bortsatt til Brødrene Fjogstad, Sandnes, for vel kr. 11,000.00. Med klednin og maling m. m. kom det på omkr. kr. 16,000.00. Foruten statsbidraget og bidrag fra Bakke og Gyland sparebank på kr. 250.00 var alt for private gaver.
Byggingen gikk så raskt, at innvielsen kunne foretas allerede 9. oktober 1930 av biskop Bernt Støylen, assistert av prostiets prester.
Året etter skaffet O. T. Dahl et orgel til kapellet. Det er nå byttet i et nytt, elektrisk drevet, for kr. 7000. Omkring halvparten av dette er innsamlet ved Anders S. Ovedal, resten av herredet.
Garantistene slapp skyssutgiftene, da prest -og klokker tok båt og dekket utgiftene ved billettsalg, helt til 1948.
Kosten gikk det også greit med, særlig da Dahl og frue var så gjestfrie. I de senere år har herredet tatt alle utgiftene ved kapellet, også en mindre utvidelse av kirkegården og vannanlegg.
Nevnes må til slutt at søndag 14. juni 1959 ble avduket en kostbar altertavle av maleren Kåre Oijord og treskjærer John Berge, en gave fra lektor Tønnes B. Øksendal til hans barndoms bygd.
Folket her er glad i sin kirke, søker den flittig og steller vel med den. Kirkegården omkring holder de i mønstergyldig stand.
R. E.
[bilde av altertavle]