Myten om Liæ - en måte å fjerne ei brukshistorie ved å gjøre den til et eventyr i nabobygda

En vanlig måte å vri seg unna fakta og spørsmål man ikke liker, er å innføre nye tema.

1 DerHeime A Tønnes Ovedal
2  B Sven Evertsen
3  C Osmund Aslagsen
4 D Gabriel Osmundsen
5 E Gabriel Jonassen
6 F Salve Olsen

Den enkle historia til 6 bruk på Ovedal:

I folketellinga fra 1801 finner vi tre husstander på Ovedal. Disse er vist her og et første spørsmål er hvor de bodde. Kartet til høyre er det første kartet vi har fra bygda. Det er tegnet i 1996 og på utsnittet her er husbugninger, bekker og veier uthevet i ettertid. Matrikkelutskriften fra 1838 forteller om tre bruk med nummer 667, 668 og 669 og her antar jeg da at folketellingen har nevnt de aktuelle husstandene i denne rekkefølgen.

Historia til bruk 1DerHeime og 2Vodlen
På kartet har jeg også lagt til grønne bruksnummer som da sannsynligvis svarer til de som brukes i dag. Merk at det finnes ei brukshistorie for Ovedal i Sirdal4, men jeg har da ikke noe tro på den fordi familien min som stammer fra Ovedal sa at her var mye feil og fordi jeg finner igen en tisvarende svindel i Ovedalskapittelset som jeg fant i Øksendalskapittelet. Det er da denne svindelen jeg ønsker å beskrive her. Men det er umulig å påvise en svindel uten at man kan gi en troverdig historie om hvem som virkelig bodde på de ulike brfukene, og det er mitt første mål. Nå er det ikke viktig hvem som bodde på 1Derheime, men jeg tror da det var Haaver som tilsynelatende bare hadde ei datter som da arvvet bruket. Hva som egentlig gjorde at bruket kom på salg engang midt på 1800-tallet, men alle synes da å være enige om at det var min tippoldefar Torjus Andersen Knabenes som kjøpte bruket. Han fikk da to sønner og bruket ble da delt mellom disse i det som i dag kalles 1DerHeime og 2Vodlen og det var da min Oldefar Jon Torjussen Ovedal som var yngst og måtte flytte ut. I folketellinga fra 1865 finner vi følgende husstander knyttet til disse to brukene:

I tillegg til navn i hustandene har jeg også tatt med hvor mange Hester, Kyr/storfe Sauer, Geiter man hadde og hvor mye de produserte av bygg, havre og poteter. På det tidspunktet var ikke min oldefar Jon gift, og han hadde sannsynligvis heller ikke bygd nytt hus, men han det tilsynelatende bra siden han hadde mer dyr en broren. Men en eller annen gang mellom denne folketellingen og neste folketelling i 1900 har så Jon giftet seg og sannsynligvis også bygd huset på bruket 2Vodlen. På 1DerHeime ville man da videre forvente at Andres har ovelatt sitt bruk til eldste sønnen Tønnes E Andresen. Så langt er alt greit og det er vel heller ikke noen som hevder at mi slekt ikke har eid 2Vodlen i dette tidsrommet.

Den neste folketellingen er derimot ikke så uproblematisk som den forrige og jeg tror da at det er de samme som har manipulert med folketellingene for Øksendal som også har manipulert forlketellingene fra Ovedal en gang på 1950-tallet. Det som står om de som levde på 1Derheime er troverdig, men ikke det som står om 2Vodlen. Merk at S betyr Selveier.

På det tidspunktet var Jon 57 år gammel og hadde en sønn på 28 og en på 20. Nå er det sant at enten faren Jon Torjussen eller eldste sønnen Tønnes Jonsen kjøpte garden Listøl da den kom for salg en gang omkring 1900. Problemet mitt i dag er at noen tilsynelatende har fjernet dokumentene knyttet til dette salget fra pantebøkene, og jeg husker da ikke når man sa at Listøl ble kjøpt. Men det jeg husker klart er at Josef onkelen min, sa at det var feil at hele slekta vår  var flyttet til Listøl i 1900 og hadde solgt 2Vodlen som man påstår i Sirdal4. I utgangspunktet trodde jeg at slik "tvansflytting"  av folk som ellers oppfører seg vel, ikke var mulig i Norge. Dessuten synes jeg vel at dommere på jordskiftekontoret og andre som har vært kontaktet, bør tro litt på den slekta som påstår at de har blitt svindlet, og ikke bare på svindlerne.

Et bevis for at slekta ikke var flyttet til Listøl er da folketellingen fra 1910 som svindlerne sannsynligvis har glem å endringer  i forbindelse med ovedalseiendommene. Rammen til venstre viser da at Torkil Jonsen, min bestefar den gangen ble registrert dom beboer på 2Vodlen. Jeg har da i dag ikke full oversikt over eierforholdene til Torkil og broren og faren som den gangen bodde på Listøl. Men jeg vet at Torkild var mye i USA mellom 1900 og 1910 og la seg sannsynligvis opp penger som han da sannsynligvis brukte for å kjøpe 2Vodlen og et annet bruk på Jødestøl fra faren/broren. Jeg har da hørt at han eide reltativt mye eiendom den gangen og jeg vil komme tilbake til hva vi finner om dette i pantebøkene. Her er imidlertid hovedpoenget at vi hare en naturlig eiendomsoverføring mellom en far og to sønner, og om vi ikke finner igjen pantedokumenter for kjøp som er skjedde i denne tida, så er vel det faktum at han var sønn av en som hadde arvet bruk 2 på Ovedal. et argument for at han hadde eiendommer i Ovedal og på Jødestøl. Nå er det relativt lett for svindlere som har tilgang til å forfalske gamle pantedokumenter å skape et inntrykk av at Bestefar har solgt og kvittet seg med alt han eide i dette området. Men det er da sannsynligvis verre for de aktuelle svindlerne som da tok over de aktuelle eiendommene å skjule at de fikk eiendommene via en svindel, og derfor vil jeg her gi en oversikt over de andre brukene på Ovedal, og noen av disse har da en mistenkelig vekst som kan være på Bestefar si bekostning.

Historia til bruk 3DerBorte  
Jeg tror at Sirdal4 har rett når den sier at Osmund Anstensen(1760-1833) var bruker på dette bruket (s415) og det stemmer da med folketellinga fra 1801. Men jeg tror da at historia i Sirdal4 fra tida før for det meste er oppdiktet eventyr. Folketellingen og kirkebøkene er da enig om at neste brukler her var Atlak Osmundsen (1789-1852). Han fikk så sønnen Osmund Atlaksen (1821-1898). Han er da registrert i folketellingen i slik som vist til høyre. Historia i Sirdal4 er da at han giftet seg i 1882 (61 år gammel) og fikk da bare to jenter. Da han døde i 1889 solgte kona gården siden alle hans søsken var reist til USA (s416) og kanskje hadde ikke døtrene tro for å ta over det som sannsynligvis var den beste bruket på Ovedal hvor man hadde 2 hester og 9 kyr. Selv synes jeg at denne historia virker litt oppdiktet og vel heller ikke helt legal siden enka vel ikke uten videre kunne selge arven til forrige eiers mindreårige døtre (15 og 13 år). Det er videre klart at slekta som hadde bodd på dette bruket forsvant ut rett før neste folketelling og det var vel også beleilig om det var noen svindlere som hadde tatt over bruket, og som trengte ei omskrevet historie som sannsynliggjorde at de var rettmessige eiere.

Til venstre vises så den familien som ifølge Sirdal4 betalte 5000 for bruket til enka Berte Tonette Larsdatter Haughom(1850-1937). Sirdal4 nevner videre på s418 at eldste dattera og odelsjenta på garden før den ble solgt som da var ca 15 år ved salget, ble gift med en sønn av den nye eieren. Navnet hans var Ole Andreassen og hadde da samme fødselsår som han som hette Olav Netland til venstre. Hun flyttet da til Netland i Fjotland og dit flyttet også søstera og mora seinere. Måten som "Osmundslekta" forsvant fra Ovedal ifølge Sirdal4 er så langt jeg forstår mistenkelig.

Samtidig vil jeg vel si at slekta som overtok også er mistenkelig. Ifølge Sirdal4 hadde Andreas Toresen Netland 9 barn og den yngste var da Isak Andreassen Netland som da er vel kjent i Øksendalen siden han ble handelsmann på Haughom. Her vil jeeg også nevne ei Anne Sofie Andreasd(1842-) som ble gift til bruk 3 på Jødestøl. Men de andre barna synes å har gjemt seg bort i "historiens skygge". De hr da ikke etterlatt seg barn eller andre klare spor i Øksendalen, og det er vel i seg selv rart siden i det minste en av dem kunne arvet en storgård på Ovedal.

Forskjellen på folketellinga i 1900 og 1910 er vel i hovedsak at de fleste barna og medhjelperne har "forlatt redet" og det er da bare ei datter på 20 og en sønn på 17 igjen i tillegg til et tvillingpar på 8 år. Sirdal 4 forteller ikke noe om disse, bare at mora, etter at hun var blitt enke overdrog gården til Isak i 1920 for kr 5000. Han skal imidlertid ha solgt den videre til Evert Gabrielsen Ovedal for 23000kr og flyttet da selv til Haughom hvor han startet butikk. Selv oppfatter jeg dette som ei lite troverdig historie og en hovedmistanke er at de fleste som er nevnt i disse to folketellingene er "spøkelser" som da ikke har levd, men de er da innført i folketenningen for å utgjøre en familie til Isak Andreassen og Anne Sofie Andresd som jeg da tenker også kan ha et annet opphav.

Men hovedgrunnen til å lage til ei merkelig familiehistorie her er da sannsynligvis å få folk til å akseptere at Evert Gabrielsen Ovedal var rettmessig eier av dette bruket etter 1920. Jeg vil komme tilbake til hvem han var etter at jeg har gått gjennom historia til det tredje gamle bruket på Ovedal i tida fra 1801 til 1910.

 Historia til bruk 5 DerOppe og 4DerNede
Dette synes å være et gammelt bruk utfra ulike grunner som jeg ikke vbil komme inn på her. Men jeg velger da å anta at det var her John Gundersen bodde med sine to sønner Gabriel Johnsen(1792-)  og Gunder Johnsen(1795-) i 1801. Det samme har da forfatteren av Sirdal4 gjort (s 407) men han har da tilføyd ei relativ lang historie fra tida før som jeg har problemer med å tro kan være reell. Sirdal4 forteller videre at man delte gården i 1830 og at eldste sønnen Gabriel bygget nytt hus som i dag er kalt 4DerNede. Denne delingen oppfatter jeg som troverdig uten at jeg har sjekket aktuelle pantebøker og annet. De to brukene ligger relativt nær hverandre og selv om de ikke hadde så mye jord omkring husene, så hadde de sannsynligvis mye jord på andre sida av elva i sørøst.  Men i det følgende vil jeg tenke at det bruket hvor eldstesønnen bodde alltid har vært hovedbruket som er kalt 659b1 i Sirdal4.  Jeg finner det f.eks.litt mistenkelig at rekkefølgen til de tre brukene i folketellingen som er utskilt fra bruk 659 ikke er 659a-659b1-659b2 men slik som vist til høyre. Jeg tror da at beboerne på hovedbruket 5DerOppe har vært:  
Gabriel Jonsen (1792-1842)
Jonas Gabrielsen (1820-1860)
Gabriel Jonasen (1850-1940)
Dette stemmer ellers med  øverste husstand i folketellingen til høyre.

I Sirdal4 kan vi videre lese:
Gabriel Jonsen Ovedal ble efter dette eier av hele den gamle farsgården i Ovedal, både "DerOppe" og "DerNere". Han overlot "DerOppe" til sin eldste sønn Jonas Gabrielsen. (s408). Dette  må vel ha skjedd engang etter at Jonas fylte 20 i 1840 Jeg velger da å tro at dette er rett og det betyr vel  i tilfelle at alt ble arvet av Jonas da faren døde i 1842 og siden jeg ikke har funnet noe som tyder på at disse brukene var delt igjen mellom denne tid og folketellingen i 1865, så tror jeg faktisk at det er feil at de som er oppført som eiere på to bruk som er utskilt fra 659 virkelig er eiere. Sannsynligvis er de leier om de da i det hele tatt har levd, og jeg vil da ikke konsentrere meg mer om dem her. Poenget her er ikke interne eierforhold knyttet til dette tredje hovedbruket på Ovedal og mitt fokus er ikke knyttet til når det igjen ble delt i to som det er i dag. Men fokuset mitt er hvordan dette bruket tilsynelatende har "slukt" 3DerBorte og tilsynelatende tatt over mye av det som også tilhørte DerHeime.

Med bakgrunn i kartet fra 1896, så tror jeg at det er snakk om 3 hus som er knyttet til dette tredje hovedbruket på Ovedal, og jeg tror da gjerne at det var folk i disse tre husene ved folketellingen i 1900. Spørsmålet mitt er da hvem som eide de tre brukene som en tid hadde bruksnummer 4, 5 og 6.

Her vil jeg da først begynne med bruket som Folketellingen kaller bruk5. Her bodde da sannsynligvis Gabriel Jonassen som da kan føre slekta si tilbake til de første eierne av dette tredje bruket. Siden jeg ikke har funnet noen klare bevis for at han har solgt noe av det som faren Jonas fikk og arvet, så tror jeg faktisk at han eide også bruksnummer 4 og 6. Om andre har eid noe av dette er det da snakk om interne forhold som jeg ikke har studert, og jeg ønsker da ikke å bruke tid på dette. Men det jeg derimot ønsker å få belyst er hvordan etterkommerne av Gabriel Jonassen i ettertid har blitt eier av mye mer enn det som naturlig tilhørte dette tredje bruket.

Når det gjelder folketellingen sin oppgitte eier av bruk 4 i 1900: Gabriel Ommundsen, så vil jeg her bare si at de tilsynelatende er etterkommere av de som eide 649a i 1865, men jeg vi da si at jeg finner deres bakrunnshistorie mistenkelig. Jeg vet heller ikke at denne slekta har etterlatt etterkommere som lever i dag og her vil jeg tror kanskje vi bør være åpen for at det er snakk om en "spøkelseslekt" som svindlerne har trengt for å skjule den egentlige svindelen. Det er ellers påfallende at husbonden har samme fornavn som den som jeg tror er den virkelige eieren av det aktuelle bruket.

Nå tenker jeg at både Gabriel Osmundsen(1856-1947) og sønnen hans Osmund Gabrielsen(1881-1963) begge kan har bodd på bruket som kalles 4DerNere". Men det er da påfallende at folketellingen i 1910 har glemt å nevne Osmund Gabrielsen siden det var han som ifølge Sirdal4 overtok gården i 1920 ifølge Sirdal4(s426). Han var ungkar og skal ha eid og drevet gården fra 1920 til 1949 da han solgt gården til Edvin Olsen Testad fra Haughom i 1949 alt ifølge Sirdal 4. Selv har jeg liten tiltro til denne historien, og her vil jeg kort nevne en annen mulighet som jeg har hørt om fra mi slekt.

Gabriel Osmundsen(1856-1947) har sannsynligvis levd og var i tilfelle sønn av en Osmund, men jeg finner da ikke at det er født en Osmund Gabrielsen den 7.11.1824 slik Sirdal 4 sier. Det er derimot født en Osmund Olsen 10.7.1824  på Øksendal ifølge aktuelle side i kirkeboka. Jeg tror da at faren bodde på 642Resbrekka og hette Ole Olsen. Ting tyder på at folk herfra har flyttet til Ovedal. Både faren Osmund og sønnen Gabriel har da bodd på 4DerNere. Jeg tror kanskje at svindlerne har gitt dette bruket en mer sentral plass enn det fortjener. I det det såkalte utmarksjordskiftet fra 1909(avskrift 35-32) kan vi lese at det var og det var Gabriel osmundsen som fikk i oppdrag å oppbevare utskiftiningspapirene. Dette på tross av at han bodde på et utskilt bruk med uklar eierhistorie hvor han kanskje bare var leieboer. Nå vil jeg ikke her bruke mer tid på dette bruket, men bare si at jeg tror ikke at "hovedsvindleren" har bodd her. En god svindel er vel kjennetegnet at svindleren selv ender opp med mye ekstra verdier uten at han selv synes å ha gjort noe galt. Jeg tenker mge altså at navnet på hovedsvindlerene er nevnt forholdsvis få ganger og jeg vil derfor lete etter en mylig svindler blant de navnene som er sjeldent nevnt og som sannsynligvis heller ikke er avbildet i Sirdal4. Jeg tenker da at den egentlige svindleren sannsynligvis ikke står fram med et slikt bilde som er så likt broren at noen tror at det er samme person.

Salve Andressen vil jeg komme tilbake til seinere, men jeg tror da ikke at han har bodd i noen av de husene som er nevnt her.

Bakgrunn for svindelen
Bakgrunnen for svindelen er så langt jeg forstår at det på Ovedal på 1900-tallet var 6 hus og 6 bruksnummer. Men i perioder var noen bruk bortleid og noen følte kanskje at de "fortjente å eie" de aktuelle brukene/eiendommene mer enn de som var formelle eiere eller arvinger. Men en ting er å tenke at man gjerne skulle ha eiet noe som naboen eier. En annen ting er å klare å overta det på en måte som så i ettertid er blitt velsignet av jordskiftekontoret i Flekkefjord. Jeg vil da her forsvare Flekkefjord jordskiftekontor og si at de ikke hadde anledning til å bruke så mye tid på brukshistorien i Øksendalen som jeg gjort, og derfor var de for det meste henvist til registrere eiendommene på de som talte best for seg. Selv mener jeg at også mye av eiendomsvindelen knyttet til Ovedal har skjedd i andre halvdel av 1900-tallet og derfor mener jeg at det ikke er snakk om foreldelse.

En svindel er alltid utført av mennesker, men er svindelen bra gjennomført så er det ofte vanskelig å finne ut hvem som er svindleren eller hjernen bak. I tilfelle med svindelen på Øksendal, er min konklusjon at hovedsvindleren eller hjernen bak hette Salve som da bodde på Øksendal. I dette svindeltilfellet på Ovedal er det også en Salve som tilsynelatende startet med lite og endte opp men mye uten at man finner troverdige historier bak de ulike eiendomsovertakelsene. Problemet mitt her er at denne Salve Andresson som ifølge Sirdal4 bodde på 6Liæ kanskje ikke har levd. Hovedkriteriet for å påstå at noen er en svindler er vel at vedkommende har levd, og i dette tilfelle er det en viss sjanse for at det er snakk om et "spøkelse".

Men et spøkelse vil vanligvis ikke få etterkommere. I Sirdal 4 kan vi lese at han hadde en sønn. Konrad Salvesen Ovedal (1906-1986). Jeg kjenner da et par av sønnene til Konrad, og det er da opplagt at Konrad har levd. Hovedspørsmålet mitt her er da om Salve Andresson (1896-1954) har levd. Det er klart at Konrad må ha hatt en far, men var det i tilfelle en som hette Salve og som da kom fra 1DerHeime? Når jeg reiser dette spørsmålet så griper jeg på en måte inn i historia til venner av meg som jeg hittil har trodd var fjerne slektninger av meg (firmenninger). Men dette studiet av svindelen knyttet til det Bestefar har eid på Ovedal, har gjort at jeg har måtte revidere mine tanker om hva som har skjedd på Ovedal. Her vil jeg da først si at jeg ikke tror at mine "tidligere slektninger", er svindlere, men jeg tror da kanskje at en av de som jeg trodde var min firmenning har takket ja til å overta et bruk som kanskje er stjålet fra Bestefar på illegalt vis. Det som følger her er da basert på det faktum at jeg ikke har funnet noen troverdige papirer som viser at Bestefar har solgt eiendommen sin i Ovedal. Men om det i kommende jordskiftesak dukker opp klare bevis for at Bestefar har solgt sine eiendommer i øvre Øksendalen, så vil jeg da selvfølgelig trekke tilbake det som er feil i følgende brukshistorie for Ovedal.

Spøkelse - også i brukshistoria til Ovedal?

I det følgende vil jeg prøve å gi en "mennesklig" fremstilling av brukshistoria for ovedal på 1900-tallet. men dmennesklig mener jeg da ikke en "snill" fremstilling, men ei fremstilling hovr jeg prøver å få fram hvilke mennesklige egenskaper som ligger bak det jeg kaller tvilsomme eiendomstransaksjoner. Plane er videre å gi en mer detaljert redgjørelse for hvilke eiendommer som har vært involvert i et neste skriv hvor jeg da vi fremheve det som jeg vil kalle bevis i forhold til en jordskiftesak. Min generelle antakelse er da at det finnes en eller flere hovedsvinlere som har tjent på den aktuelle svindelen. Men Salve Andreassen bør sannsynligvis renvaskes i forhold til å ha tenkt ut svindelen, siden han sannsynligvis ikke har eksistert. Men på samme måte som på Øksendal, har svindlerne sannsynligviw funnet ut at hvis man øker folketallet kunstig ved å påstå at det har levd flere personer enn de som virkelig har levd, så skaper det sannsynligvis så mye forvirring, at ingen klarer å avsløre svindelen. Fordelen med spøkelser er ellers at det er lett å legge skylda på dem uten at man behøver å få dårlig samvittighet for at man har såret eller ødelagt livet for noen. En annen fordel med spøkelser er vel at de ikke behøver å ta opp lån i banken for å gjøre store eiendomskjøp. Tilsynelatende kan "skaperen av spøkelsene" ubegrensede pengesummer til Spøkelsene sine som de da kan bruke for å kjøpe opp eiendommer som man mener bør skifte eier. Når det gjaldt vanlige dødlige som bode på Ovedal, så var vel ingen av dem rike, og den vanlige måten som gårdsbruk skiftet eier på i gamle dager var gjennom arv. Jeg tror da at arv var den vanligste eiendomsoverføringen også på Ovedal omkring 1900, og jeg skjønner vel ikke helt at man tror på de aktuelle salgshistoriene i Sirdal 4.

Om vi skal lage en liste over hvem som har hatt mest penger for å kjøpe eiendom så får vi følgende:

1 Evert Gabrielsen 3DerBorte for 23000,- i 1920
2 Osmund Gabrielsen 4DerNere for 8000,- i 1920 (arv fra Gabriel)
3 Salve Andresson 6Liæ for 1150,- i 1912 8 for ?(verdi 1000,- i 1933) i 1908 2Monen for 4500,- i 1916  tilsammen 6650.-
4 Isak Andreassen Netland 3DerBorte for 5000,- i 1920  (arv fra foreldre?)
5 Andres Tønnesen 1Derheime for 2500,- i 1912 (arv? fra Tønnes)
6 Jonas Gabrielsen 5DerOppe for 2000,- i 1919 (arv fra Gabriel)

Denne lista over mest pengesterke personer på Ovedal indikerer for meg at det er noe mistenkelig med de to som er markert med gult. De andre har i praksis arvet og den pengesummen de er oppført med kan gjerne være fiktiv. Men disse to personene har da tydeligvis lagt på bordet svært store pengesummer som jeg ikke skjønner hvordan de har tjent. Men om det er snakk om to spøkelser er det vel lettere å forklare de høye beløpene, men da må vi kanskje vurdere dagens eierforhold på Ovedal på nytt. Brukshistorien for Ovedal fram til vår tid er da kort illustrert i tabellen under:

Planen her er å presentere eierne/beboere på de ulike brukene i forbindelesen med det jeg tror er en svindel. Selve svindelen har sannsynligvis skjedd midt på 1900 tallet. Det var sannsynligvis da man gjorde diverse endringer i pantebøker, folketellinger og kirkebøker for at nye eiere av diverse bruk på Ovedal skulle fremstå som rettmessige eiere. Generelt tror jeg at det var før den tid at de nye eierne flyttet inn i respektive hus, men side disse da ikke hadde penger til å kjøpe de brukene de bodde på, har det sannsynligvis vært en lang periode med et mer eller mindre formelt leieforhold på flere av brukene. Videre tror jeg at det er i tiårene etter 1950 at jordskiftekontoret i Flekkefjord er blitt involvert og så har tegnet inn nye grenser og registrert nye eiere etter instrukser fra de som jeg tror er svindlerne. Utfra det jeg har hørt var Bestefar med på noen møter med folk fra jordskiftekontoret, men da han fikk etterhvert mer enn nok å gjøre med en tilsvarende svindel på Øksendal og desuten ble han etterhvert gammel. Derfor har man sannsynligvis bare gradvis  eliminert ham som en eier av eiendommer på Ovedal. Nå er bestefar sin eiendom på Ovedal 2Vodlen et hovedtema her, men det er ikke mulig å forstå hva som skjedde med hans eiendom uten å også se litt nærmere på historia til de andre brukene. Men den viktigste nøkkelen til å forstå brukshistoria på Jødestøl er sannsynligvis å forstå noen sentrale personer som Sirdal4 mener har vært større grunneiere, men som jeg har hørt er oppdiktede personer som jeg her kaller spøkelser.

Litt om bruk av etternavn i gamle dager
Før vi går inn i diskusjonen om de aktuelle personene i tabellen ovenfor har eksistert, er det nyttig å vite litt om hva man i daligtake kalte hverandre i den aktuelle tida. Ifølge lista ovenfor er det da en Salve som har eid bruk 6 hele tiden og en som hette Konrad som har overtatt bruk 2 og en som heter Anton som har overtatt bruk 8. Sirdal 4 sier da at disse to soste var sønner av Salve som eide bruk 6 og i bygdebøker er det da vanlig å bruke fanrens navn i et etternavn, siden det vel var den offisielle navneskikken.

Et mulig spørsmål her er om disse helt sikkert at Konrad og Anton hadde Salvesen til etternavn. Fra den tida jeg besøkte Øksendalen som barn, husker jeg at man sjeldent brukte de offisielle etternavnene, men man snakket f.eks. om "Peder på Flåda", "Lars Kristian på Vodlen" osv. Stedet eller bruket de bodde på erstattet på en måte etternavnet. Om man da kanskje hadde samme tradisjonen på Ovedal, så kan det tenkes at det i tida hvor svindelen foregikk har bodde en "Konrad på Monen" og en "Anton på bruk8" . Merk at Bruk 8 er et relativt nytt bruk som jeg ikke vet har noe gammelt navn. Poenget her er da bare å si at jeg tror at det var relativt enkelt for svindlerne å manipulere men etternavn som gjorde at folk fikk et annet "opphav" uten at naboene reagerte. Merk ellers at jeg tror at svindelen sannsynligvis foregikk omkring 1950, men den aktuelle boka Sirdal4 kom i 1988. I mellomtiden var det da sannsynligvis mange av de som kunne ha avslørt svindelen som var døde.

Var Salve Andresson en virkelig person?

Dette er et sentralt spørsmål i tilknytning til det jeg kaller myter som den aktuelle svindelen knyttet til eiendomsforhold på Ovedal, er bygget på.   Hovedpoenget her er da å forstå hva svindelen bestod i og hvorfor den har blitt akseptert av jordskiftekontor og naboer. Nå erkjenner jeg at det er to mulige sannheter knyttet til eierforhold på Ovedal, og den vi finner i Sirdal4 er da en mulig sannhet som mange tror på. Selv har jeg da hørt ei annen historie fra min Bestefar som da er født på Ovedal og en gang eide et bruk der. Hvis hans historie er sann betyr det at det som jordskiftefolkene som har tegnet dagens eiendomskart har registrert eiendomsforhold som er basert på en svindel, og mitt ønske er da å få prøvd noen eiendomsforhold knyttet til Ovedal for en norsk rett. I den sammenhengen vil keg legge fram beviser som jeg mener viser at bestefar eide større eiendommer på Ovedal som ikke i ettertid har vært overført til andre på legalt vis. Jeg mener med andre ord at sannheten om brukene på Ovedal fram til svindelen fremkommer i bruksoversikten ovenfor og her følger så mitt forsøk på å beskrive hva som gjorde at svindelen har vært vellykket så langt.

Jeg tror da vi finner nøkkelen til å forstå svindelen i det bruket som Sirdal4 kaller 6Liæ. På side 430-431 kan vi i Sirdal 4 lese følgende:

-Utskilt fra DerOppe i 659 i 1849 og fikk bruksnummer 659b2
-Gabriel Olsen Rygg (1813-1886) kjøpte plassen i 1849
-Salve Olsen Jødestøl (1829-1915) kjøpte i 1862  for 150spd
-datter Karen Oline Salvesd (1862-1941) kjøpte i 1894 plassen
-Salve Andresson Ovedal (1869-1954) kjøpte før 1900 (skjøte i 1912) plassen for 1150kr
-Salve Andresson Ovedal (1869-1954) kjøpte i 1908 bnr. 8
-Salve Andresson Ovedal (1869-1954) kjøpte i 1916 bnr. 2 "Vodlen"

 Her har vi da flere eksterne personer som man påstår har eid det aktuelle bruket på Ovedal. Gabriel Olsen Rygg er sannsynligvis en person som bodde på Øksendal (8Resbrekka), men at han har bodd på Ovedal er lite trolig. Men siden den aktuelle slekta har spilt en klar rolle i svindelen på Øksendal, så er det ting som tyder på at samme svindleren har en finger med i det jeg kaller en eiendomsvindel på Ovedal. Neste person som sies å ha eid bruk 6 er Salve Olsen fra Jødestøl. Det har da levd personer med det navnet på Jødestøl, men jeg har da ikke funnet noen troverdige kandidater fra den aktuelle tida som er nevnt her. Disse to første personene er derfor sannsynligvis "spøkelser" , det vil si personer som da ikke har vært på Ovedal i aktuelle tidsperiode. Det er ikke nok å bevise at disse personene har levd et eller annet sted på jorda, for at jeg skal akseptere at de ikke er spøkelser, så må det sannsynliggjøres at de var på Ovedal i den aktuelle perioden og gjorde det Sirdal4 sier at de har gjort.

Personen som kalles Salve Andreson er ikke så lett å avvise som de andre fordi det er mange ulike dokumenter som omtaler ham. Betyr det da at disse dokumentene er et bevis for at han har hatt sitt liv og virke på Ovedal slik som beskrevet i disse dokumentene? På side 403 i Sirdal 4 kan vi lese følgende om barn nr 7 av Andres Torjussen på bruk 1:
 Salve Andresson Ovedal f. 5.6.1896, gift 5.12.1896 med Anne Lovise Salvesdatter Tonstad fra bnr. 94, "Solstrand". Bodde Ovedal bnr. 8 og senere bnr. 2 "Vodlen".

Jeg har da hørt fra Onkelen min at det er usikkerhet knyttet til den barneflokken som vi finner i Sirdal4 knyttet til Tønnes Elias Andreson, bror til Bestefar og eier av 1DerHeime på Ovedal. Sirdal4 forteller om 8 barn hvorav to gutter ble boende på Ovedal mens en annen bror Torkel Andresson (1873-1957) flyttet til Haughom. Det er da tydlig utfra bilder i Sirdal4 at Tønnes og Torkel er ulike personer, men selv synes jeg at de to bildene som er kopiert her kan tyde på at den som her er kalt Salve kanskje også er kalt Tønnes siden de tilsynelatende også har funnet relativt like koner. Nå er det fritt fram for de som ser disse bildene om de vil tro at det here er snakk om samme ekteparet eller to ulike ektepar, men siden jeg har funnet mye annet som tyder på at Salve Andresson ikke har levd, så tror jeg at det er snakk om to bilde av samme ekteparet.

 Så langt vil vel de fleste tenke at ei bok trykket i 1988 er mer troverdig enn meg. Et spørsmål her er mulig å avgjøre med 100% sikkert om det på Ovedal har levd en person med navn Salve Andresson. Kan noen bevise at han har levd? Salve er da oppgitt å være en sønn i søskenflokken på 1DerHeime i Sirdal4, men har vi noen garanti for at alt som står i Sirdal4 er rett?

Jeg har da videre sjekke i kirkebøkene fra juni 1869 for å se om det da var født et barn med navn Salve Andresson. På aktuelle side i internettversjonen finner vi da navnet Salve og at han var født 5/6 og døpt 27/6. Faren er da Anders Torjusen fra Aavedal og noen vil vel tenke at det beviser at han har eksistert. Selv synes jeg at den aktuelle overstrykingen av nummeret til venstre er vel så interessant. Både i pantebøker og kirkebøker bruker man løpenummer i alle opplistinger og det er for å hindre at man i ettertid skal legge til eller fjerne poster og i dette tilfelle navn på dåpsbarn. På bildet til venstre ser vi at Salve er skrevet inn nederst på ei side og på neste side finner vi da det samme løpenummeret (29) igjen. Noen har kanskje trodd at kirkebøker er 100% pålitelige, men selv synes jeg at vi her har et klart bevis for at noen svindlere har fabrikert et "bevis" ved å føye til et barn som sannsynligvis aldri har levd. Her vil jeg bare ellers si at jeg har funnet mange andre "bevis" for at de jeg tror står bak svindelen med gårdsbruk i Øksendalen har hatt tilgang til å gjøre endringer i gamle kirkebøker i Bakke Sogn. Jeg mener med andre ord at en oppføring i aktuelle kirkebøker fra Bakke kirke eller eventuelt mangel på slike oppføringer ikke er noe endelig vbevis for hvem som har levd eller ikke levd i Øksendalen.

Jeg tenker vel ellers at dette ikke er nok til å konkludere med at Salve ikke har levd. Jeg tror da i første omgang at han ikke var en av sønnene på 1Derheime. Det kan gjerne ha levd en Salve også på Ovedal eller i nærheten, men det viktige spørsmålet her er da om han eide så mye som Sirdal4 sier at han eide. Om det er sant at Salve er et spøkelse (oppdiktet person) så tror jeg vel likevel at svindlerne ville ha valgt et navn som lett kan forveksles med andre personer som man da kan falle tilbake på om "røverhistoria begynner å rakne". Et neste viktig spørsmål knyttet til Salve er hvor han bodde.

Om 6 Liæ

Hvor bodde Salve?
I Sirdal4 er Salve den siste som bodde på bruket som kalles "6Liæ". Det tok litt tid før jeg oppdaget hvor bemerkelsesverdig det er, og her vil jeg i ettertid gi ros til svindleren, hvem han nå er. Brukshistoria i Sirdal4 for både Ovedal og Øksendal er svært forvirrende og derfor vanskelig å forstå. Jeg tror da at det har vært en hovedhensikt. Et naturlig spørsmål som jeg ikke har stilt før ette lang tids arbeid er hvor er egentlig 6Liæ. Jeg tror vel at de fleste som har sett innmarkskartet for Ovedal vil tenke at etter 5 så kommer 6 på samme måten som E er etterfulgt av F. Bruk 6 på Ovedal er altså det bruket hvor vi finner bokstaven F på kartet som er vist ovenfor. I sammenhengen med presentasjonen av 6Liæ har man videre plassert et bilde som viser Gabriel Johannesen som da sannsynligvis har eid dette bruket både i 1865 og i  1910 ifølge folketllingene. På det samme bildet er Berte som giftet seg til nabobruket mitt 4Derheime på Øksendal og jeg har da alltid hørt at hun var født på det bruket jeg tror Jonas Gabrielsen  drev og som jeg tror var kalt 6Monen før svindelen. På side 409 sier Sirdal4 at Jonas bodde på 3YtreOftedalsmonen men på nest side kan vi lese at han bygget nye hus i "Lia" i årene 1947-1949 og at "Lia" svare til parsellen bnr. 6. Tydligvis er det noe her man ønsker å skjule. Poenget mitt her er at Jonas Gabrielsen eide og bodde på 6Monen.

Hvor er da det bruket som Salve kjøpte og som er kalt 6Liæ ? Det er da det store forvirrende spørsmålet som det så langt jeg forstår ikke er mulig å finne et klart svar på. Tilsynelatende finnes det et bruk 6Myræ på Ovedal som ikke noen bor på og heller ingen vet hvor er. Det har da et eget avsnitt i Sirdal4 og et bilde med personer som da er knyttet til den teksta som bodde på 6Monen. Det har da sannsynligvis ikke vært noe stort tap for Salve som kanskje selv var et spøkelse å forlate dette bruket. Teksta i Sirdal4 under 6Liæ forteller ellers at Salve flyttet til 2Vodlen,. Dette er da det bruket som Bestefar eide og jeg tror da at det egentlig ikke var snakk om en flytting av en person (Salve) i 1916, men omrokkering av bruksnummer. Jeg tror da at Jonas Gabrielsen før svindelen eide bruksnummerene 4, 5 og 6 og Bestefar eide da bruksnummer 2. På en eller annen uforklarlig måte satt da Jonas igjen med bare bruksnummer 5 mens  6 ble knyttet til Liæ som sannsynligvis var et annet navn på 2Vodlen. Merk at 2Vodlen som min familie bygget, ligger i ei li og det var da ikke noe problem å la et spøkelse flytte hit selv om det da allerede bodde en anne leieboer her med navn Konrad. Men for sikkerhetsskyld gav man da Konrad etternavn Salvesen og siden har da sannsynligvis spøkelset Salve og familiefaren Konrad levd lykkelig sammen på et bruk som man kan kalle 6Liæ eller 2Vodlen. Her vil jeg da bare kort innrømme at jeg ikke har spurt nåværende ovedalsbeboere om hvor bruket 6Liæ er. Men om noen kan påvise at det i dag f.eks. finnes grunnmurer til et hus hvor Salve Andressen har levd, så er jeg interessert i å høre om det, slik at jeg kan få justert denne historia om bruket 6Liæ og siste kjente eier Salve Andressen. Men inntil den tid velger jeg altså å tro at både 6Liæ og Salve Andressen kun er et ledd i svindlernes plan om å overta 2Vollen fra mi slekt.

Om 1DerHeime

1 Tønnes Andresen(1855-1933) hadde sønnene Andres(1888-1973) og Lars(1890-1974) og det var da Andres som arvet bruket, men da han var ungkar var det brorsønnen Tønnes Larsen som fikk overta bruket i 1939 ifølge Sirdal 4. Han var også ugift og Sirdal4 forteller at det så var hans bror(?) Sigurd Ovedal som tok over og eide 1DerHeime på Ovedal og 1Hadlet på Jødestøl fram til han døde i 2012. Han var da også ungkar og andre fra aktuelle slekta har nå overtatt.  Nå er dette også mi slekt og jeg tror da at den aktuelle slekta på Ovedal ikke har vært en del av svindelen, men jeg tror da heller at de har tapt endel eiendom siden det stort sett har vært ungkarer som har bodd her under svindelen. Jeg vil imidlertid komme tilbake til om Sigurd Ovedal legalt eide bruksnummer 1 på Jødestøl.

Om 2Vodlen

Rammen til høyrer viser det mulige slektskapsforhold mellom meg og vedkommende som i dag er registrert som eier av bruket 2Vodlen på Ovedal. Hadde det ikke vært for svindelen med et "overjordskifte" på Øksendal omkring 1960 og to jordskiftesaker fra 2011 og  2012 som bygger på denne svindelen så hadde jeg nok aldri begynt å studere de gamle eierforholdene knyttet til Ovedal og Jødestøl som onkelen min Josef Listøl fortalte om. Men situasjonen min nå er da kort fortalt at jeg føler at det ikke er mulig å leve på det bruket jeg arvet etter Bestefar uten å ta et oppgjør med den aktuelle svindelen som jeg nå ser omfatter alt det Bestefar en gang eide. For meg begynte det med eierskap til tunveien der jeg bor og et lite beite bak løa mi kalt Klomran som en dommer bestemte skulle eies av andre  basert på det aktuelle "overjordskiftet". Så ble det i inneværende sak snakk om hvem som eier en parsell kalt "Padlan" sør i Ovedal på grensa mot Listøl. Alt tyder på at det var Bestefar som eide denne i kraft av at han eide et bruk på Ovedal, og derfor tenkte jeg at det var mulig i norsk rettsystem å få omgjort det urimelige eierskapet som svindlere på Øksendal har skapt omkring 1960.

Men i ettertid ser jeg at den aktuelle svindelen var større en det jeg først tenkte. Jeg erkjenner at Sigmund Ovedal er oppvokst på det aktuelle bruket på Ovedal og jeg unner han i utgangspunktet eierskapet til dette bostedet. Men samtidig mener jeg at en svindel krever et oppgjør, og for meg som initiativtaker til et oppgjør med en større eiendomssvindel i Øksendalen, så ser jeg ikke at det er noen vei utenom det å kreve en full tilbakeføring der det kan bevises at det har vært en svindel. Men jeg tenker vel også at partene før endelig dom faller kan bli enige om løsninger som da er mer i tråd med det som folk flest opplever som rimelig.

Jeg vil senere konkretisere hvilke parseller det er snakk om. Her er målet å presentere den historia jeg har hørt fra mi slekt knyttet til hvem som har eid hva og hvorfor. Min tippoldefar kjøpte da bruket 657 en gang på 1800-tallet. Det var da så stort at han delte det mellom sine to sønner Andreas og John en gang før folketellingen i 1865. Ting tyder på at både John og hans sønner Tønnes og Torkil var driftige folk som dyrket opp ny jord og leverte fra seg mer enn de arvet. Jeg er usikker på detaljene knyttet til oppkjøp av nye bruk siden alle skjøter/salgspapir sannsynligvis er fjernet fra pantebøkene. Et alternativ er at man ikke tinglyste slike transaksjoner, men mitt inntrykker at slekta mi var nøye med slike formelle ting og jeg tror da at man tinglyste alle viktige kjøp/salg. Men når ikke de opprinnelige tinglysingene er tilgjengelige i dag, så er mitt inntrykk at svindlernes erstatninger kan være vel så klare bevis for at den historia jeg har hørt må være sann. Alt tyder nemlig på at de aktuelle svindlerne ikke var de skarpeste som har levd på jorda, og det de har skrevet inn knytttet til det Bestefar eide, er ofte så urimelig at ingen vil tro at det er skrevet av seriøse jordskiftefolk eller bønder med vanlig sunt bondevett. Det viktigste med de aktuelle dokumentene er da at man nevner ting knyttet til mi slekt, og jeg mener da at det beviser at slekta mi har vært involvert som eier ulike steder. Jeg tenker da videre at dommere og andre vil tolke det som virker urimelig slik at det er noen mindre dyktige svindlere som har vært på ferde, og i det følgende vil jeg gi noen eksempler på slike tolkninger.

Som det går fram av tabellen ovenfor var det min oldefar John som eide bruk 2 i 1865, men så er det da en Sven Evertsen og hans kone som tilsynelatende eier bruket omkring 1900. Men så eier Bestefar Torkil Johnsen det igjen i 1910. Nå kan man si at forlketellinga vel egentlig fant ut hvem som bodde et sted, og ikke hvem som eide stedet for det var det matrikkelbøker og pantebøker som fortalte. Min konklusjon er imidlertid at svindlerne også har hatt tilgang til å manipulere forlketellingene som sannsynligvis ble oppbevart på et lager i Flekkefjord.

Er eiendomsoverføringen til Svend Evertsen troverdig?
Svend Evertsen(1852-1947) har levd på Ovedal og alle synes å være enig om at han har bodd på 2Vodlen. Sirdal 4 sier imidlertid at han eide bruket, men jeg har hørt at han leide bruket og da fortrinnsvis seinere enn det som er antydet i folkletellingen.

Matrikkelen (M2) forteller ikke noe om salg til Svend, men punkt 2 i matrikkelen er en oppsiktsvekkende henvisning til at min oldefar John Torjusen aksepterer at Svend tar opp et lån med pant i den eiendommen som John da eide ifølge forrige dokument. Jeg finner det da mistenkelig at at Oldefar skulle ha solgt bruket i Ovedal allerede i 1890 mens Besteefar bare var 10 år gammel og lenge før familien flyttet til Listøl. Jeg synes videre at det er rart at jordskiftefolk og andre tilsynelatende tolker dette som et troverdig dokument som forteller at John har solgt bruket siden dette tross alt er en panteobligasjon i en bank og det er vel ikke vesentlig for banken å ha så mange underskrifter på en slik obligasjon. Jeg mener ellers at det at man her nevner "Gards No" og "Brugs No" men tydligvis har visket ut igjen numrene da man fikk høre at de moderne bruksnummerene sannsynligvis ikke var innført på dette tidspunktet vitner da om at det sannsynligvis er snakk om en forfalskning eller omskriving gjerne gjort på 1950 tallet i gamle arkivdokument.

Kan det være feil i papirer fra et offentlig gjennomført innmarksjordskifte? 
Men det er da ikke bare en panteobligasjon som sier at det var Svend Evertsen og ikke min oldefar som eide 2Voldlen på 1890-tallet. Det viktigste dokumentet knyttet til eienommene på Ovedal er sannsynligvis innmarksjordskiftet fra 1868 som da består at en tekst i patneboka (29/345) og et kart som har vært oppbevart på jordskiftekontoret i Flekkefjord siden det ble tegnet i 1896 og påtegnet grenser i tilknytning til innmarksjordskiftet i 1898. Et slikt jordskifte skal etter offentlige regler gjennomføres av offentlig godkjent dommer og etter klare regler som skal sikre en korrekt og  rettferdig fordeling av eiendom mellom involverte parter. Jeg vil her bruke litt tid på dette innmarksjordskifte fordi jeg oppfatter det som det sterkeste beviset for at det var Bestefar som eide Padlan som er tema for en jordskiftesak i 2013. På den ene siden har motparten brukt dette dokumentet for å prøve å kartlegge eierforholdene ved bekken som kalles Stigansåna som da er tildelt i størrelsorden 600 000 kroner i en tidligere erstatningssak. Problemet er imidlertid hvem som eier grunnen i dette området. Jeg husker da at man på det et møte i den saken som jeg har anket, sa at man ikke hadde funnet noen byttesteiner i en befaring knyttet til Stigansåna. Jeg tror da det underliggende dokumentet var nettopp innmarksjordskiftet i 1898 som følgende sitat er hentet fra:

....Befaring foretages derpaa af strengen(grensen) mod Øxendal. Grændsen mellom Aavedal til Venstre og Øxendal til Høire blev af Partene andtagen at skulle gaa saaledes: fra Avedalsvandets Østside linjeret østlig i en Linje, der trækkes linjeret fra Aavedals og Jødestøls Streng ved Vandets vestside i den store Sten paa sønder Side jødestøls tange til den øverste Too(fjellhylle), mand kan se i Stigansaana fra Jødestølstangen. I denne linjen sattes 12 Skiftestene fra Vandet østlig op til den nevnte Too. Stigansaana danner derpaa grædsen oppover et Stykke til Aavedals Heieslaatter.....(29/345)

Tilsynelatende har man her et gammelt dokument som bekrefter at Øksendal eier så langt nord som til Stigansåna selv om kartet til høyre viser at man her befinner seg langt fra Øksendal. På kartet har jeg med grønn tekst markert de aktuelle gårdene og med rød tekst/linje markert deler av den grensen som er beskrevet i det aktuelle innmarksjordskiftet fra 1898 som jeg mener er feil. Selv har jeg da hørt fra mi slekt at sørgrensa til Ovedal gikk i Tollaksåna hvor jeg har tegnet en grøn linje. Lengst nord på det aktuelle kartet har jeg videre lagt inn innmarkskartet fra 1890-årene som da fremstår som et gulaktig felt oppå bakgrunnskartet som da er hentet fra internett i 1913.

Generelt kan vi si at hovedspørsmålet jeg ønsker å få fram her, er om det er "Øxendal" som eide mellom Stigansaana og Tollaksaana i på 1890-tallet eller hørte det med til 2Vodlen på Ovedal som jeg mener var eid av min oldefar John Torjusen. Så langt har dommerne fra Flekkefjord som har jobbet med saken ignorert argumentene fra Bestefar og Onkel Josef som da har jobbet med å få tilbake denne eiendommen og annet fra den aktuelle svindelen ble kjent e gang på 1950-tallet. Selv skjønner jeg ikke at folk på jordskiftekontoret i Flekkefjord kan konkludere som de gjorde, men om det til slutt lykkes å få utenforstående dommere til å se nærmere på saken håper jeg at de skal vurdere følgende moment som jeg  for en stor grad har fra Onkel Josef som forberedte en sak på 1960 og 1970 tallet uten at han klarte å få det til. Jeg vet ikke konkret hva som gjorde at han ikke fikk behandlet den aktuelle jordskiftesaken den gangen, men utfra det jeg har opplevd så langt, så tror jeg gjerne at de påståtte svindlerne har hatt mektige venner.

Her vil jeg konsentrere meg om den "mennesklige" siden og så langt jeg forstår er hovedspørsmålet her om den aktuelle teksten ovenfor er skrevet av seriøse jordskiftefolk i 1890-årene eller svindlere i 1950 årene. For å kunne vurdere dette spørsmålet må man i utgangspunktet vite litt om hva man kan forvente å finne i et såkalt innmarksjordskifte eller utmarksjordskifte hvor alle brukseierne på en gård(ei bygd) er deltakere(lodeiere). Målet er da offentlige dokumenter som klart viser hva de enkelte eier og som ved eventuelle senere svindelforsøk kan brukes for å avgjøre hvem som er rettmessig eier. I praksis er det vanligvis snakk om et kart og en tinglyst tekst som beskriver grenser slik at man kan gjenskape dem  med bakgrunn i omtalte skiftesteiner ol. I dette konkrete tilfellet finnes det et kart og det er da det gule feltet hvor man kan se grenselinjene om man klikker på det. De aktuelle grensene mellom ulike eiere markert med bokstaver fra A-F er da omtalt i det tinglyste dokumentet som jeg har sitert fra ovenfor. Her vil jeg da bare kort si at jeg har sett tinglyste grensebeskrivelser og tilhørende kart som er laget av seriøse jordskiftefolk, og min påstand her er da at den aktuelle tinglysinga her kan da ikke være noe annet enn en svindel.

Jeg har ikke lest alt i innmarssjordskiftet fra 1898, men her vil jeg nevne noe av det som har overbevist meg om at Bestefar hadde rett da han sa at svindlerne hadde skrevet om et seriøst innmarksjordskifte fra 1890-tallet hvor hans far var en av partene. Ovenfor har jeg sitert fra innledninga som etter sigende skal være "Ydergrænsen mod nabogaarde" . Et første poeng her er at innmarkskartet tegner en helt annen grense enn vi finner på kartet. I de to jordskiftene på Ovedal og de to på Øksendal som jeg påstår har blitt manipulert, er det alle gangene snakk om et Overjordskifte. Dette er da tilsynelstende svindlernes måte å forklare at yttergrensa i kartet og teksten ikke stemmer overns. Et overjordskifte er så langt jeg forstår en ny jordskifterett som kan overprøve dommen i et tidligere jordskifte om noen av partene mener at den forrige dommen er feil. I dette tilfellet har jeg ikke sett noe om en ankeprosess, men man beskriver da en slags situasjon hvor " underudskiftningen er intagen" i det nye jordskiftet og det er da bare dete nye jordskiftet som er omtalt. Dette er vel i seg selv noe som bør få dommere og andre til å bli mistenksom. Selv ser jeg da ingen grunner til at bøndene på Ovedal skulle betale for et nytt overjordskifte på 1890-tallet rett etter at innmarken var fordelt av offentlig utnevnte dommere. Selv synes jeg ellers at det er så uforståelig at noen i et innmarrksjordskifte på Ovedal definerer inn Stigansaans som en del av innmarken og til alt Overmål påstår at det er Øxendal som eier rett sør for den grensa som knyttet til Stigansåna. Det henger liksom ikke på "greip".

I den aktuelle teksta som svindlerne ønsker at vi skal tro stammer fra 1898 finner vi også følgende eierliste.
Garden bestaar af følgende Brug og eies av efternævnte:
Br No 1 Tønnes E Andersen Mark 0,97 betegnes med A
Br No 2 Svend Evertsen Mark 0,97 betegnes med B
Br No 3 Osmund Aslaksen Mark 2,20 betegnes med C
Br No 4 Gabriel Osmundsen Mark 1,09 betegnes med D
Br No 5 Gabriel Jonasen Mark 1,02 betegnes med E
Br No 6 Salve Andersen Mark 0,06 betegnes med F

Med bakgrunn i denne vil jeg da kort spekulere litt om hva svindlerne har tenkt. Jeg har markert to navn med gult, og min antakelse her er at bruk 2 den gangen var eid av min oldefar John Torjussen mens bruk 6 ikke fantes den gangen. Selv tror jeg at det på Ovedal var 3 bruk i 1801 og 5 bruk i 1898 etter at to av dem var delt. Dette kan være feil, men jeg har da problemer med å forstå hvor Salve dyrket maten sin og hvor han bodde om han i det hele tatt har levd. Men svindlerne har da hatt behov for ham på et lite bruk med skyld 0,06. Sannsynligvis har ikke svindlerne tenkt så mye på om det var mulig å leve av et så lite gårdsbruk. Merk her at ifølge Sirdal4 var det Salve som kjøpte bruk 2 fra mi slekt, og tanken min er da at det primære målet var eiendommen som min oldefar eide i 1898.

Det neste spørsmålet er da hvorfor man på 1950-tallet valgte å "angripe" Bestefar sitt bruk 2Vodlen. Bestefar si historie om eierforholdet til dette bruket er da som følger: Faren John eide det til litt før 1910 da Bestefar son hadde vært endel i USA og tjent penger, kjøpte det. Pengene gikk da sannsynligvis til broren som da bodde på Listøl hvor faren også etterhvert flyttet og der dyrket de da opp et nytt bruk. Men jeg har også hørt at faren på et tidspunkt har eide et bruksnummer  på Jødestøl. Det vil jeg komme tilbake til. I tida etter at bestefar giftet seg omkring 1913 så bodde han i det gamle huset på Listøl mens broren og faren bodde i det nye huset. Senere kjøpte Bestefar bruk 1 på Øxendal, men jeg vet ikke om noen troverdige dokument  som tyder på at Bestefar har solgt 2Vodlen på Ovedal. Generelt vil jeg sio at Bestefar var en snill type, og noe av det han likte minst var å kreve husleie. Jeg hørte at Bestefar ønsket å selge3 bruket sitt på Ovedal, men side de som bodde der ikke hadde råd til å kjøpe, ble det vistnok også mer skjeldent at bestefar fikk husleie. Bestefar hadde et relativt stort bruk på Øksendal, men han valgte da å beholde de andre eiendommen på grunn av relativt store skog og heieiendommer som han bevisst hadde byttet til seg etter at han hadde tjent penger i USA. Etter innmarksjordskiftet på 1890-tallet ble det etterhvert behof for å fordele utmarka på Ovedal. Det finnes da et utmarksjordskifte tinglyst i 1909 som jeg tror er skrevet av svindlerne, men jeg tror da at det var omtrent på denne tida at man på Ovedal fordelte utmarka uten å bruke det offentlige og følgelig ble det derfor heller ikke laget kart. Jeg tror da at det meste av det som er skrevet om utmarka i det aktuelle jordskiftet er basert på en uoffisiell enighet mellom grunneierne og den gangen var det da Bestefar som representerte bruk 2. Han fortalte da at det bruket som hans bestefar kjøpte som nå var blitt til 1 og 2 hadde endel eiendommer lengst sør på østsida av elva og i den aktuelle utmarksforhandlingen fikk han byttet til seg alt som i ettertid er overført til Øksendal og Listøl og kanskje også parsellen nord for Stigansåna. Jeg mener da at noen har sagt til meg at det er unaturlig at bruk 3 som da hadde mestedelen på vestsida av elva, også skulle eie denne parsellen på østsiden. Da man fordelte utmarka den gangen vektla man at beiteforhold skulle bli enklest mulig, og det innebærer da at man samlet ting. Som nevnt tidligere tror jeg at svindelen foregikk på 1950-tallet og at Bestefar da eide 2Vodlen i Ovedal i tillegg til 1DerHeime på Øksendal. På 1950 tallet var bestefar over 70 år og noen syntes vel at det var urettferdig at han eide så mye eiendom. Han hadde da en ugift hjemmeværende sønn som jeg også vil beskrive som den snille typen som ikke hevet stemmen for å forsvare sine rettigheter.

Så langt om bakgrunnen for det jeg tror var en svindel på 1950 tallet. Jeg mener da at alt tyder på at vi ikke her har å gjøre med en tekst som vrkelig ble skrevet i 1898. Her følger et tredje sitat hvor jeg har tatt med første og siste linjer:
Overudskiftningsforretning over Indmarken paa Gaarden Aavedal Gaardsno 51 i Bakke Herred.
Paabegynt 25. April 1898
.................
Lodeierne havde ei mere at tilføie. Udskiftningsmænderne haavde intet at erindre. Forretningen erklæredes derpaa for afslutted den 29 April 1898
H Nyvold G.R. Ersdal Th Jørgensen P T Øxendal C O Fintland S O Bjunes

Denne forteller da at Overjordskiftet tok 5 dager, og for meg forklarer det relativt mye. Motparten i den aktuelle jordskiftesaken fra 2013 om eierskapet til Padlan tenker kanskje at det må være rett siden det står i ei pantebok. Selv har jeg imidlertid problemer med å skjønne at dommer fra flekkefjord som har vært med å tegne dagens grenser har valgt å tro på dette dokumentet. Det at det tok så kort tid er er mistenkelig i seg selv, men det at man i teksta tilsynelatende har unngått å bruke formuleringer som er muulig å etterprøve ved en senere grenseoppgang er vel mest mintenkelig. Men det viser vel bare at noen har sittet på en skrivepult og skrevet ting og man har sannsynligvis ikke vandret langs de grensene som den aktuelle tinglysingen beskriver. Som nevnt i første sitat finnes det 12 skiftestene på grensen mellom Ovedals indmark og Padlan som da ifølge dokumentet tilhørte Øksendal. Men jeg hr da ikke hørt at noen har funnet disse byttesteinenee eller andre merker som er beskrevet i det aktuelle overjordskiftet. Merk at punkter fra det som jeg tror er det legale innmarksjordskiftet, er tatt med i dette overjordskiftet og disse punktene er da slik man vil forvente i et legalt jordskifte.

Jeg vil ellers kort kommenter navnene på de som gjennomførte jordskiftet og har skrevet under uten å bruke hele navnet. Det er vel i seg selv litt mistenkelig, men her vil jeg bare kort knytte en kommentar til vedkommende som er fra Øksendal. I Øksendalsjordskiftet som jeg mener har gjennomgått en tilsvarende svindel, er det et Per Thoresen Haughom som da bodde på Øksendal fra 1905 til han døde i 1929. Han var da far til Salve som jeg tror var hovedsvindleren på Øksendal, og alt som er fortalt om Per T er sant, så var hanen viktig del av svindelen. Personen som jeg har merket med gult ovenfor er sannsynligvis samme personen og her vil jeg da bare si at hans sønn Salve P i det aktuelle "Overjordskiftet" på Øksendal omkring 1960 fikk en større del av det jeg tror tilhørte Bestefar da sørlige deler av Ovedal ble overført til Øksendal og Listøl. På kartet her eier arvingen etter Salve P parsellen øst for Tollaksvatn nederst til høyre. Ellers er han også medeier i fallrettighehetene til Tollaksaana og Stigansåna fordi andre far Øksendal eier mellom disse bekkene. Selv tror jeg da at Per T er uskyldig i forhold til den konkrete tinglysingen her selv om han er underskriver. Jeg tror derimot at sønnen Salve P har brukt faren som en av de fagpersonene som stod bak Overjordskiftet på Ovedal.

Bevis på manipulering av Jordskiftekart
Noen leser vil kanskje ha problemer med å akseptere mitt alternativ sm at den aktuelle teksten er skrevet inn i panteboka i 1950-årene. Her vil jeg da bare til slutt trekke fram noen ting ved det aktuelle kartet som jeg klart mener beviser at svindelen har skjedd langt utpå 1900-tallet.

På kartutsnittet til høyre er Bestefar sitt bruk markert med B og tallet 2 foran bolighuset. Jeg husker da at Onkel Josef hadde planer om å prøve å få tilbake dette bruket gjennom en rettsak som det ikke ble noe av, og i den sammenhengen sakket han om diverse manipulering med kart og tilhørende tekst fra innmarksjordskiftet som offisielt var fra 1898. Et hovedpoeng som jeg husker et det på dette kartet er tegnet inn ting som er kommet til lenge etter og her vil jeg nevne den nye veien helt fra til Bestefar sitt bruk. Jeg husker ikke når han sa den kom, men den fantes da ikke ved jordskiftet i 1898. På kartet er denne veien tegnet bredere enn de andre gamle veiene og det virker som om noen har brukt det gamle jordskiftetkartet fra 1898 og tegnet på nye planlagte veier med bredde 2 meter eller 3 meter slik som beskrevet i et uforståelig punkt 56 som er tatt med nedenfor. Den veien som bestefar sa gjaldt på begynnelsen av 1900-tallet er tegnet fra hovedbruket 1/A hvor bestefar hadde slekta si og den gikk da lenger sør og er tegnet mye smalere. Selv tenker jeg at det er en naturlig trase som da antyder at bruk 1/657 opprinnelig hadde en korridor fra 1DerHeime som på kartet ligger mellom mellem to bekker til det stedet som Oldefar bygget sitt hus 2Volden. Man laget da ikke en vei over naboens eiendom om ikke det var nødvendig.

Jeg har da videre hørt at jordet sør for Bestefar sitt hus tilhørte bruk 2 og var da ikke delt mellom B og D slik som vist på kartet. Nå er dette en isolert påstand som man ikke behøver å bry seg noe mer om hvis det ikke var for det første punktet i grensebeskrivelsene som er vist under. Selv føler jeg at den må være skreve av amatører og ikke profesjonelle jordskiftefolk, og jeg kan da heller ikke forstå at den er hensiktsmessig utfra en landbruksmessig synsvinkel. Men grunnen til at jeg har tatt denne teksten med her,  er er at den kan forklare hvorfor det står t D'er relativt nær hverndre. I teksta kan vi lese om "D's gamle Langager" og det er sannsynligvis den som er merket med stiplede linjer fra den minste D'n til Åna. Den aktuelle grensa beskrevet i punkt 1 nedednfor gjør da en vinkel her og med litt godvilje er det mulig å lese linja om B sin eneste teig i dette punktet, Men det store spørsmålet her er om det er seriøse jordskiftefolk som har skrevet dette på 1890-tallet eller svindlere på 1950-tallet:

1 B eier til Høire af denne Linjen og a) D eier til Venstre fraa Aana oppe i Reinnan noget nedenfor D's Sageplan(?) sydvestlig linjeret efter Stene med Reinnan og Langager til Tennstene mide i D's gamle Langager; her gjør Linjen Vinkel til Høire og gaar vest nordvestlig linjeret over Langageren til Tostelibakken. B gjærder b) C til Venstre: Linjen gjør Vinkel til Høire og gaar nordlig efter Stene over en Odde(?) til Fasselibakken paa nordsiden i "nedenfor Floren", gaar herefter nordli linjeret efter stene over Myren og Gardsveien op over Høgevolden og mellom denne og Vodlen samt over Gjøremyr til Bumarken. B gjerder fra D til Høgevolden 50 meter ovenfor Gardsveien; C gjerder resten til bumarken. Ved Fosslibakken sætter B gjerder paa sin Side af Bækken.

Jeg vet da at bestefar har kritisert mye i dette kartet og blant annet satt spørsmålstegn med hvorfor C som hadde husene i motsatt ende av Bygda skulle ha naboteigen i vest. Når vi i dag ser at denne teigen er tilbakeført til 2Vodlen så har jeg hørt at det var det eneste som bestefar sa på de aktuelle møtene som han fikk støtte for fra de som tegnet dagens kart. Jeg mener å huske at bestefar har fortalt at han var med på jordskiftemøter og diverse knyttet til Ovedal og bruket sitt der så sent som i femtiårene og det er en grunn til at jeg tror at svindelen er fra denne tida.

Den andre grunnen er da at man på kartet har tegnet inn "moderne" veier på 2 og 3 meter bredde med krav til uforståelig dyp stein- eller grus-fylling fylling (0,8m). Jeg nekter å tro at lodierne i 1989 fant det ok at det innen et å skulle ferdigstille de fstore veiprosjektet som er beskrevet i punktet nedenfor. Hadde de ikke andre ting å gjøre enn å lage noen veier etter en veibeskrivelen under som synes å ikke kan ha vær skrevet av profesjonelle jordsliftefolk.   .

56 Fosselibakken fra der hvor B og C's Linje forlader Bækken i "nedenfor Floren" nedover til ? stødenings? ?holtbækken skal graves og holdes 2 Meter bred og 0.8 Meter djub. Over Odden nede imod D's Linje skal det graves ny midt efter Skiftestene. Videre ned over til Aana skal den graves og holdes 3 meter bred og 0.8 meter dyp. Reneholbakken fra Broen midt for D's Flor ned til Fasslibakken skal graves og holdes 2 meter bred og 0.8 Meter dyb. Raumlibakken fra Broen ved C's Udhus ned til Fasslibakken skal graves og holdes 2 meter bred [21] og 0,8 meter dyp. Gjennom Maksteigen(?) skal denne Bæk graves midt efter satte stene. Bakkenerkanten skal stensettes. Graavingsarbeidet og Kantsten Stensætning utføres fælles af A B C D og E efter Engelsk skyld. Arbeidet skal være udført inden ett aar fra Skiftets tiltrædelse....

Her vil jeg også til slutt nevne en halvmåneformet veistubb på sørsiden av 2Vodlen. Jeg husker at Onkel Josef sa noe om når denne ble bygd, men jeg husker da ikke årstallet i dag. Men det var da definitivt senere enn 1898 og når vi finne veistubben gjengitt på det aktuelle kartet i dag, så kan det vel ikke bety noe annet enn at svindlere har manipulert med både tekst og kart. Det betyr vel videre at dommere som skal avgjøre hvem som eier Padlan sannsynligvis ikke må stole 100% på alt som står i innmarksjordskiftet for Oveedal.

Sirdal 4 forteller videre at Torkil Johnsen får tilbake eiendommen på mystisk vis før han så selger den til Salve Andreson som kanskej er et spølkelse i 1916. Også denne tinglysinga er oppsiktsvekkende og jeg har problemer med å forstå hvordan seriøse jordskiftefolk i Flekkefjord kan tilegne eierskap til bruk på bassis av slike dokument når jeg vet at mi slekt har gjort mange nehvendelser til jordskiftekontoret fra midten av 1900-tallet hvor svindelen ble kjent og fram til Onkelen min døde på 1990-tallet. Men min konklusjon her er da bare at hverken Svend Evertsen eller Salve Andreson har eid 2Vodlen og jeg har ellers ikke hørt at hverken Bestefar eller hans arvinger har solgt dette bruket i ettertid.

2 Konrad Salvesen(1906-1986) er ifølge Sirdal4 fra 1DerHeime-slekta, nærmere bestemt sønn av Salve Andresson(1869-1954). Det vil si at han i tilfelle var søskenbarn til Bestefar Torkil Johnsen(1880-1970). I Sirdal4 kan vi da lese følgende: "Den 9.5.1916 solgte han (Torkil) både bnr.2 og bnr. 9 til Salve Andreasson Ovedal for kr 4500.-"(s428). Aktuelle pantedokument (37/194 No4) forteller at Bestefar selger til Onkelen sin de to eiendommene sine som han hadde arbeidet for i sin lange ungkarsperiode inkludert flere år i USA for å tjene penger til å kjøpe det. Her vil jeg da bare kort si at jeg tror at bruksnummer 9 egentlig er en eiendom på Jødestøl som svindlerne har kalt Galthom som jeg da vil komme tilbake til. Men her vil jeg da bare si at Bestefar alltid har sagt at den aktuelle tinglysinga er falsk og selv har jeg da store problemer med å forstå at folk som jobber på jordskiftekontor kan tenke at den "merkelige" teksta til høyre er et seriøst jordskiftedokument. Selv tror jeg kanskje at Bestefar har leid ut bruket sitt til 2Vodlen til et søskenbarn, etter at han valgte å flytte til Øksendal i stedet for å dra tilbake til Ovedal som var hans plan den gangen. Men jeg vet da ikke at han har solgt det aktuelle bruket hvor han bodde i 1910 ifølge folketellingen.

99/1947

3 Evert Gabrielsen(1899-1979) var en yngre bror av Jonas Gabrielsen som da stammet fra det tredje gamle bruket på Ovedal (bruksnummer 4, 5 og 6) og jeg er da tilbøyelig til å tro at han har overtatt 3DerBorte på legalt vis. Men det var da sannsynligvis ikke gjennom et kjøp av dette bruket for 23000 fra Isak Andreassen Netland som da startet butikk på Haughom omtrent på den tida. Men jeg tenker da at det på en eller annen måte gikk ut for slekta etter Osmund Aslagsen, og en som ikke var odelssønn på et nabobruk har da fått kjøpe bruket.  

++Før jeg prøver å beskrive det som jeg tror er en omfattende svindel vil jeg kort nevne at Gabriel Jonassen ifølge folketellingen hadde to sønner Jonas Gabrielsen(1894-1982) og Evert Gabrielsen(1900-1979). Jeg vil da her nevne Jonas som en person som jeg bare har hørt positive ting om fra mi slekt, og jeg ønsker da bare først å si noe om hans rolle i den aktuelle svindelen. Han var odelsgutt på det som jeg kaller "tredje gamle bruk" som sannsynligvis bestod av bruksnummer 4, 5 og 6. Sirdal4 sier lite om ham, og det i seg selv er et tegn på at han ikke var med i svindelen, men snarere ble svindlet. Sirdal 4 forteller at han overtok "hele gården" fra faren i 1919(409) og det tror jeg da er rett. Men Sirdal 4 blander da bruksnummer på en tvilsom måte som jeg vil komme tilbake til. Jeg tror da i utgangspunktet at hele gården hans var bruksnummer 4, 5 og 6 som er nevnt i rammen ovenfor fra folketellingen i 1900. Sirdal 4 kaller da bruket hans for 3Ovedalsmonen. Jeg tror da at det rette bruksnummeret her er 649b2 eller 6. Jeg vet ikke når det ble utskilt som eget bruksnummer, men jeg tror da at Jonas Gabrilesen bodde øst for elva og har æren for mye nydyrking i dette området. Jeg vil da kalle hans bruk for 6Ovedalsmonen, men jeg tror da at han også eide alt som var knyttet til det gamle bruksnummeret 649.

4) "Gabriel Osmundsen" og "Osmund Gabrielsen" er en slags symbiose mellom slektene som bodde på 3DerBorte og 5DerOppe og jeg ser det som en mulighet at ingen på linja knyttet til bruk 4 virkelig har eid dette bruket. Jeg har ikke studert dette i detalj, men jeg tror altså at det er Jonas Gabrielsen som eide dette bruket etter svindelen, men det kan godt tenkes at det bodde en person med navn Osmund Gabrielsen der.

5) Dette bruket har så langt jeg forstått vært uberørt av svindlerne og jeg tror da heller ikke at de som er nevnt her har vært aktive svindlere selv om deres etterkommere eier storparten av Ovedal i dag. Men jeg tror derimot utfra det jeg har hørt fra Bestefar, at dette bruket som jeg tror at det som i på dagens kart har bruksnummer 3 har mistet noen parseller til svindlerne samtidig som de også har fått igjen parseller fra blant annet Bestefar sitt bruk. Jeg håper da i utgangspunktet at eierne av dette bruket kan være positiv til å la en uavhengig rett vurdere resultatet av det jeg tror er en manipulering av innmarkskart og utmarksgrenser som da sannsynligvis har skjedd i 1950-årene.

8) Jeg tror at dette bruket er utskilt fra 3DerBorte og kanskje i 1908 slik som Sirdal4 forteller(s432). Sirdal 4 forteller videre at Våningshus og uthus ble oppsatt i 1934 og det er da troverdig. Men jeg har da problemer med å tro at det var sønn av Salve Andresson fra 1DerHeime som var rettmessig eier fram til 1933 da han solgte eiendommen til sønnen og derfor har jeg markert dette eierskapet som tilsomt med å gjøre teksta rød.