Hvem var Salve?

Bruk 1 og 2 på Jødestøl stammer sannsynligvis fra bruk 655 som var et av to bruk på Jødestøl ved matrikkelrevisjonen i 1838. Her vil vi prøve å kartlegge hva som skjedde med dette bruket fra denne tiden og fram til vår tid. I Sirdal4 finner vi ei historie som  jeg ikke skjønner at Jordskiftefolk og andre kan feste lit til. Jeg kaller da denne historia for svindlerhistoria. I det følgende vil jeg prøve å fortelle to brukshistorier paralellt og tanken er da at leseren selv skal kunne velge hva han tror er den sanne historia.

Slekta på bruket før svindelen.

Folketellingen i 1801 forteller at det bodde en SalveOlsen(1779-1856) på et av to bruk på Jødestøl. Han var den gangen 23år  og ifølge kirkebøker skal han ha fått sønnene OleSalvesen(1802-1882)dåp og TorkildSalvesen (1808-1872)dåp Ifølge kirkebøkene var det i familien født to til sønner:  SalveAndreasSalvesen(1818>3Myræ) dåp og HåvardSalvesen (1824-USA) dåp  og ei datter: IngeborgSalvesd(1828>1Derheime) dåp som ble gift med AndresTorjussen på Ovedal.

Så langt er det vel enighet om familieforholdene og her vil jeg da føye til at disse barna sannsynligvis ble født på 1Hadlet. Alternativet som er beskrevet i Sirdal4 er:

Salve ble efter hvert nedtynget av gjeld. I 1824 hadde han lånt 100 spd. av Erik Ommundsen Virak mot pant i gården, og i 1826 skyldte han dertil 30 spd. til Nils Nilsen Oftedal, og han pantsatte til ham en «3 etages Kakelovn og en hvid horved høstbær Koe» som var 4 år gammel.
Det var 26 års aldersforskjell mellom Salves eldste og yngste barn, og da den eldste sønnen Ole Salvesen giftet seg i 1828 fikk foreldrene hans deres yngste barn. Dette var på mange måter et dårlig utgangspunkt for eldste sønn. Han visste at han måtte vente lenge før han kunne overta gården.
Det vanlige var da at eldste sønn leide en gård, hvis slike muligheter fantes, eller at han leide eller ryddet seg en plass. Ole Salvesen valgte å rydde seg en plass på Jødestøl, det senere lnr. 655a eller bruksnummer 1, «Hadlet».
Først 20 år senere, i 1848, besluttet Salve å gi fra seg gården. Han delte den da mellom de 3 eldste sønnene, men på det tidspunkt var den eldste sønnen antagelig ikke lenger interessert i å overta farens gård, for han slo seg til tåls med den plassen han satt på.
Det ble avholdt ny delingsforretning den 13.10.1848 og ved denne ble gården delt i 3 bruk. (s362)

Det meste her er sannsynligvis feil. Jeg har ikke funnet noe i aktuelle matrikler (M1, M2 eller M3) om pantsettelse av gården. Videre bryter den med det jeg vil kalle sunt bondevett og tradisjoner fra den tida. Den mest sannsynlige historia er da at eldste sønn Ole  bodde hjemme på Hadlet hele livet. Han giftet seg da og fikk en sønn NilsTobiasOlsen (1843-1924)dåp som så er nevnt i folketellingene i 1865, 1865 1891 og 1900 men ikke i 1910 selv om han fortsatt levde. La oss først se litt nærmere på kirkeboka som forteller om to med navn Niels som ble født samme dato:

NilsTobias 3/6 1843 Foreldre: Garedmand JohannesTorjussen og KarenNielsd Gjødestøl
Faddere: TorkelSalvesen Gjødestøl Attlak ? Ovedal ..
NielsAndreas 3/6 1843 Foreldre: OleSalvesen og SiriOlsdatter Gaardsfolk Gjødestøl
Faddere: JohannesOlsenHaughom SalveAndreasSalvesenGjødestøl GabrielJohnsen Aavedal ..

Dette er da så usannsynlig at det ikke kan være sant og videre kjenner jeg ikke til at det har bodd en JohannesTorjusen på Jødestøl den gangen. (Likner på JohnTorjussen - min oldefar) Jeg vil ikke her spekulere i hva som er originalen, men jeg mener da at det er klart at faren var OleSalvesen og sønnen hette da Niels. Niels er da nevnt i 4 folketellinger og jeg regner derfor med at det var et faktum at t han har eid bruk1 på Jødestøl til begynnelsen av 1900-tallet.

Tabellen over viser videre at det er sannsynlig at en SalveATorkilsen har eid bruk 2 på Jødestøl. Torkild Salvesen fikk sitt første barn (Salve) i 1839 og jeg tenker da at han da var i ferd med å bygge et nytt hus på farsgården som da senere ble utskilt som eget bruk. Det kan tenkes at den formelle dskyldelingen skjedde i 1848, men det kan også ha skjedd ei annen tid. Poenget her er at den eksisterende skyldelingen av bruket som den gangen hadde bruksnummer 655 sannsynligvis var en deling i to bruk og ikke 3 bruk slik som en skyldelingsforretning fra 1848 forteller.

Brukshistorien for 655Jødestøl slik jeg har hørt den fra onkel Josef

Bildet viser Jødestøl slik det så ut våren 2013 og med rødt har jeg markert der jeg har hørt at grensene mellom de gamle bruksnummerene var. På bruket lengst sør hvor det finnes tre bruk i dag har jeg markert brukene med tallene 4, 5 og 6 utfra den rekkefølgen jeg tror de oppstod. Sirdal 4 forteller da en annen historie, men her vil jeg da ikke bruke tid på dette gamle bruket, bortsett fra i de tilfellene hvor noen tinglyste dokumenter sier at andre eier her. Temaet her er eiendomsforholdene til det som på 1800-tallet ble kalt 655 Jødestøl og hvor man i dag finner to bruk (1 og 2). Jeg har da hørt fra mi slekt at Bestefar var venner med de som bodde på 1Jødestøl Mor mi var ofte med på besøk dit og fra Sigurd Ovedal (1926-2012) som vokste opp her har jeg blant annet hørt at Bestefar kom men hesten for å hjelpe dem med pløying og annet. På dette bruket har da Niels Olsen(1843-1924) sannsynligvis bodd og jeg har da ikke hørt noe annet enn at han bodde her til han døde. I Sirdal 4 står det at han døde 17.7.1924 (s369) men da jeg skulle sjekke i kirkebøkene hvor han døde fant jeg ham ikke(død). Døde han egentlig et annet tidspunkt. Jeg bladde da tilbake til 1911 for å se om han var død tidligere:

Jeg  fant i 1920 at det døde en som i navnefeltet var betegnet som "Sindsyk Nils A. Espelund" (død). Det som ellers tyder på at dette er en forfalsket inførsel er at alt mangler bortsett fra dødsdatum (11/1) og Bopæl (Rosenborg Asyl). Når til og med løpenummeret er "nullet ut" så tenker jeg at den mest sannsynlige forklaringen er at noe har gjort illegale endringer her.
I 1915 fant jeg en annen aktuell innførsen hvor "Ugift gbr. Nils Tobias Toresen" (død) fødested og bosted "Birkeland" og dødsårsak "Astma og Aarekalkning". Han var da født i 1856 som ikke er så langt fra som 1843. Men den siste er da født 28/8 1856 (dåp) og "NilsTobias" er derfor sannsynligvis et blindspor.

Men siden jeg har hørt at Niels ikke hadde arvinger som ville overta bruket,  så velger jeg her å tro at han døde i 1920 og ikke 1924. Sirdal 4 sier at Nils solgte gården til LarsTønnesen Ovedal den 14.12.1922 for 6000kr og flyttet til SørAudnedal hvor han bodde de to siste leveårene. Dette finner jeg da ikke troverdig. Men Josef fortalte da også at det var LarsTønnesen som flyttet til bruket etter at Nils var død. Jeg tror da at Nils bodde på 1Jodestøl til han døde og forletellingen fra 1910 som sier at her bodde en annen familie er da feil.

Lars var da nevø av Oldefar JohnTorjussen og følgelig søskenbarn til Bestefar.  Jeg tror da ikke at bestefar den gangen hadde noen eierinteresser i Jødestøl, men det jeg har hørt av mi slekt er at oldefar John som var samme generasjon som Nils, var blitt eier av det som jeg tror var 657 Galthom. Galthom som er delvis synlig på bildet er ei "hom" (=område med fjell på 3 kanter) nord for Nils sitt bruk hvor det aldri har vært beboelse. Men sannsynligvis har de som fastsatte de gamle bruksnummerne reservert bruksnummer 657 til dette området hvor det hadde vært enkelt å anlegge en gård. Min oldefar har i sin til drevet med mye nydyrking og hans plan var å dyrke opp en ny gård her. Men så skjedde det at eldste sønnen hans tok over Listøl og Jon var da med her og dyrket opp mye ny jord her. Senere ble Jon med Bestefar til Øksendal og også her var han med å dyrket opp ny jord til han døde i 1933. Men hele tiden hadde han eiet Galthom som noen mener hører med til Jødestøl mens andre mener det hører med til Ovedal.

Her vises linje fra aktuell matrikkeslise samt hele tinglysinga i panteboka:

Det man kan merke seg her er de uvanlige ordlyden med en overstrykning. Videre kan ikke første kjøper være noen annen en min Oldefar John Torjusen som da bodde på Listøl. Merk videre at John selger samme eiendom videre til Lars Tønnesen for ca halv pris og jeg skjønner da ikke at noen kan tro at det er snakk om ei uforfalsket tinglysing. Stedet for underskriving er ellers vanligvis det aktuelle bruket i slike tilfeller. Selv vet jeg da ikke hvor Brogstadli er men det likner da litt på "Rosenborg Asyl".

Det som jeg da tror skjedde etter at Nils var død var at bruket ble lagt ut for salg og jeg tror da at Oldefar og hans nevø LarsTønnesen kjøpte det i sammen. Lars hadde sannsynligvis ikke nok penger til å kjøpe hele gården og Oldefar som var nabo i Nord kunne tenke seg å bidra om han fikk utvidet skog og heieiendommen sin. Jeg tror helt sikkert at dette kjøpet er tinglyst, men jeg tror da videre at svindlerne har omskrevet det og sannsynligvis også gitt det en annen dato. Men det er i alle fall sikkert at Bestefar hadde et godt forhold til Lars som nå bodde på 1Jødestøl og jeg tror da ikke at Lars selv har noe skyld for at Bestefar ikke fikk beholde det han arvet etter faren John på Jødestøl. Om vi ser på dagens kart så er 1Jødestøl som senere ble arvet av en (adoptiv)sønn av Lars: Sigurd Ovedal relativt lite, og jeg tror vel at Lars eide mer enn det jordskiftekontoret har tildelt dette bruket omkring 1980. Sannsynligvis har Lars sine etterkommere mistet noe her, men bestefar mistet da alt da man tegnet grenser for Ovedal omkring 1980 og her vil jeg se nærmere på de to bruksnummerene 2 og 3 som da var de store vinnerne.  

0 8/6 1912 Gift grb Andreas Toresen Netland (død) 1848 Fjotland Ovedal Bronkit

Brukshistorien til bruksnummer 1, 2 og 3 på Jødestøl
Nedenfor vises et fjøfoto av Jødestøl og det er klart at dyrkamarka er samlet i to adskilte områder. Her er fokus på det nordligste av disse brukene som hadde bruksnummer 655 på 1800-tallet. Dagens grenser som ble tegnet en gang på slutten av 1900-tallet er da vist på kartet til høyre. Jeg har da skrevet inn de tre moderne bruksnummerne hvor vi finner dem i dag. Vi finner da tallet 1 der jeg tror OleSalvesen levde omkring 1800 og hvor 1ilsOlsen bodde omkring 1900 og som LarsTønnesen kjøpte omkring 1920.  

På den aktuelle eiendommen med gammelt bruksnummer 655 finnes det da så vidt jeg vet kun et annet hus som sannsynligvis TorkildSalvesen har bygget og hvor SalveATorkilsen levde til han døde i 1917. Dette huset er da synlig på bildet overnfor rett under 2-tallet. I dag står det bruksnummer 3 her, men jeg husker at onkelen min sa noe om at bruk 3 fikk for mye ved den aktuelle grenessettingen på slutten av 1900-tallet. Selv tror jeg da at bruk 3 egentlig var det som min Oldefar John har eid. En viktig del av svindelen er da å blande sammen bruksnummer 2 og 3.

Så langt jeg forstår ble bruket opprinnelig delt omtrent likt mellom 1 og 2 og her vil jeg da litt uavhengig av det jordskiftefolkene i Flekkefjord har tegnet nedenfor beskrive hva jeg tror tilhørte bruk 2. Antakelsen er da basert på at bruket ble delt mellom to brødre med såkalt sunt bondevett. Det renner en bekk gjennom bruket og om denne utgjorde grensen for innmarken, så betyr det vel at bruk 1 burde få tilsvarende mer utmark. Jeg tror derfor at bruk 1 derfor eide mest av utmarka ned mot Elva og oppe på vestheia. Det var så i neste omgang disse som ble utskilt fra bruk 1 og overført til min Oldefar John og som da fikk bruksnummer 3. På bildet ovenfor har jeg da plassert bruksnummer 3 to steder.

Men før jeg går over til å bruksnummer 3 som jeg tror Oldefar eide, så vil jeg kort si noe om hva som skjedde med bruksnummer 2. Huset på dette bruket er synlig rett under 2-tallet på bildet ovenfor. Sannsynligvis har det vært et eldre hus på dette bruket som da bel bygget av Torkild Salvesen på 1800-tallet. Han har så overført bruket til sin sønn SalveA.Torkilsen som ifølge forlketellingene bodde her så sent som i forlketellingen i 1910. På det tidspunktet hadde sønnen Torkil Salvesen(1878-1859) (Dåp) tatt over ifølge forlketellingen i 1910, men Sirdal 4 sier at han tok over gården i 1917. Årstall og detaljer er ikke så viktig her, men jeg finner det bemerkelsesverdig at Sirdal 4 sier at

Han solgte den imidlertid den 3.9.1925 til Isak Torkelsen Netland (ofte kalt Isak Harbakk) for kr. 7000.-.
Senere flyttet Torkel til Flekkefjord. (s364)

Påstanden er nok basert på følgende tinglysing:

For å forstå konsekvensene av denne tinglysingen som jeg mener er en svindel, så er det nødvendig å ha en oversikt over beboere på aktuelle bruk samt et kart over dagens eierforhold som tilsynelatende er basert på denne tinglysingen. Her følger først en oversikt over involverte eiere av bruket som hette 655Jødestøl på 1800 tallet. Med gult har jeg da markert det aktuelle salget og med rødt har jeg markert de som jeg tror ikke har vært eiere av de tri bruksnummerene som er utgått fra bruksnummer 655. Generelt tror jeg at svindlerne har valgt å plassere to eiere på det som i dag burde hete 2Myræ. Jeg tror med andre ord at SalveAndreasSalvesen ikke har eid Myræ og sannsynligvis heller ikke LarsTPedersen som da er markert med rødt. Men det synes å være et faktuem at det på bruket hvor TorkelSalvesen var arving har bodd en PederALarsen og hans sønn Arne, og siden jeg ikke finner noe direkte slektskap mellom disse tror jeg da at også 2Myræ har vært solgt en gang etter 1920. Men jeg skjønner da ikke at seriøse jordskiftefolk kan oppfatte den aktuelle skjøten ovenfor som et seriøst dokument. Det at man f.eks. inkluderer en udefinert parsell i sørøstre kant skulle vel i utgangspunktet innebære at man her burde ha en offentlig skyldeling som involverer offentlig godkjente jordskiftefolk. Jeg synes ellers at det er mye ved navnet på kjøperen som tyder på at han er et slags spøkelse som kan stå som formell eiere en stun til den virkelige eieren senere kan overta. Min tanke i denne sammenhengen er da bare at det ikke er nok at et dokument er havnet i pantebøkene for at man skal tro at det er legalt. Selve dokumentet må vel også inneholde navn på personer som er troverdige eiere og ellers bør vel selve dokumentet tilfredsstille diverse krav som settes til dokument som for ettertid skal avgjøre hvem som eier landbrukseiendommer i Norge.

         1Hadle                                                            2Myræ   
                                  SalveOlsen(1779-1856)
OleSalvesen(1802-1882)                              TorkildSalvesen (1808-1872)                          SalveAndreasSalvesen(1818-1880)
NilsA.Olsen(1843-ca1920)                            SalveATorkilsen(1839-1917)                           (barnløs 1881 til nevø av kona)
                                                                  TorkelSalvesen(1878-1959)                            LarsTobiasPedersen(1854-1941)fraGyland
  salg ca 1920                                                    salg 1925 ? 
                                                                  Isak Torkilsen Netland Harbakk(1865-1932)
LarsTønnesen(1890-1974)&JohnTorjusen     PederTobiasIsaksenNetland(1905-1977)          PederALarsen(1883-1972)&AnneSofie(Netland)
SigurdLarsen(1926-2012)                             salg 1946 ?                                                    ArnePedersen(1925-?)
(leid av Stavangerfolk)                                 Nils Skeie fra Stavanger
                                                                  sønn Leif Skeie + kjøp av OleKorneliusenIdland   
1Hadle (2utmark)                                                 2Brode                                                        3Myræ  (Navn i Sirdal4)

Matr.nr:1 9.3 fulldyrka 295.3 da totalt            Matr-Nr:2 0 fulldyrka 1003.8 totalt              Matr-Nr:3 23 fulldyrka 1711.1 totalt

Om vi ser på kartet fra Norges eiendommer på Internett så ser vi at bruk 3 er et overraskende stort bruk i dag. Bruk 1 som  er markert med gult tall på samme kartet er relativt lite til å være hovedbruket, men det skyldes da i hovedsak at det ble delt i salget omkring 1920. Bruk 2 er da et "utmarksbruk" uten husbygninger og det svarer da til det som min oldefar John Torjussen overtok i det aktuelle salget omkring 1920. På kartet er det snakk om to parseller, en ved elva som ble kalt Padlan fordi det var mange vannpytter her før det ble drenert. Den andre parsellen er da på heia. Jeg har da hørt fra min slekt at Bestefar arvet dette og jeg husker at Onkelen min prøvde å få bli med på de møtene hvor man tegnet dagens kart omkring 1980, men han ble da oversett.

For å forstå bakgrunnen for bruket som i dag er benevnt med matrikkelnummer 3 er det nyttig å se nærmere på de som har bodd på bruksnummer 4 som jeg da tror var hovedbruket etter at 656Jødestøl var delt. Her følger slektshistoria fra Sirdal4:

Bruk 4 (M4)
Etter en VermundPedersen døde i 1859 var det et offentlig skifte(14/84) på bruk 656 på Jødestøl. I følge Sirdal4 var neste eier:
11) GabrielGabrielsen Ovedal(1831-1903). Noe av det første han gjorde er da beskrevet i ei tinglysing fra 1864. (PB15_351) Man fikk en avskrift av denne 1981 sannsynligvis i forbindelse med at dagens grenser på Jødestøl ble laget. Denne sier vel i praksis at da at eier Gabriel som da i tilfelle bodde på bruket som er markert med 4 på kartet til høyre, gav bort  Ånskelhommen til "Øksendals oppsiddere". For de som ikke vet det er Ånskelhommen en dal lenger sør som sannsynligvis alltid har vært en del av Øksendal.  Så følger en beskrivelse av eiendommen til Gabriel som jeg tror kanskje ligger til grunn for dagens kart. Selv har jeg problemer med å tenke at seriøse jordskiftefolk kan tro at dette dokumentet er et legalt dokument skrevet av virkelige jordskiftefolk i 1864. Jeg vil ikke her gå i detaljer men bare nevne at Galthom er nevnt og originalen til dette dokumentet kan derfor være den skyldelingen hvor min oldefar John Torjusen(1843-1934) fikk utskilt Galhom som da ligger nord for 1Jødestøl. Men det kan da selvfølgelig også være snakk om en vanlig skyldelingsforretning hvor bruk5 ble utskilt fra bruk 4. Så langt jeg har funnet er det i matrikkelsiden for 656 bare nevnt en skyldelingsforrretning som deler 656 til to personer + noe til "Øxendals Gaardeiere". Men vi finner da i dag bygninger som vitner om 3 bruk på det som var 656Jødestøl på 1800-tallet. Den mest nærliggende forklaringen er da at svindlerene har erstattet eieren av det tredje bruket med "Øxendals Gaardeiere". Men et viktig poeng her er at om det omkring 1864 skjedde en legal tredeling av bruket 656, så kan man ikke fordele mer enn det som opprinnelig tilhørte dette bruket.

Før vi spekulerer mer om hvem som ble og ikke ble tilgodesett i den aktuelle tredelingen vil jeg nevne hvem som har vært eiere av 4Jødestøl i ettertid ifølge Sirdal4:
12)AtlakØyussenOftedal(1834-USA) kjøpte bruket fra forrige eier i 1865 som da drog til USA
13)LarsTobiasOlsenØksendal(1831-1881) ble regnet som eier i 1875
14)TorkelAsbjørnsenJødestøl(1859-1936), gift med forrige eiers datter,  fikk skjøte på gården i 1888 (25-355 No12) fra AtlakØiussen(LarsTO er ikke nevnt!) (TorkelAJ kjøpte 1Øksendal i 1913!)
TorkilAndreasenOvedal() kjøpte Br 4 i 1910 for 2200  (35_232 No6) av Torkild Asbjørnsen Jødestøl
TAOvedal slo seg ned på 23Haughom og solgte 4 Jødestøl til TolleivOusdal(40_230 No5) 25/4 1927 for 7500.
Året etter solgte KarenSofieAusdal bruk 4 solgte til Peder P Lindeland for 7000 (40_316 No17) (folketom i 1930)
PederLindeland må ha solgt gården til Peder Olsen Netland Skadesløsbrev (No14 45/52) som selger bruket til
15)Erling Idland(1894-1951) i 1934 for 4750(46/62) fra Peder P. Haughom underskrevet Fjotland
16) Ole Erlingsen Idland (1926-?)
Ifølge eierliste knyttet til saken er han eier av dette bruket i dag: Eier av gnr. 59/4 i Sirdal, Ole Idland, Solårveien 42 4330 Ålgård

Nå er det mye mistenkelig med de aktuelle overføringene men det er ikke poenget her siden jeg ikke er interessert i hvem som eier bruk4. Men jeg setter derimot spørsmålstegn med hvem som eier det som i dag kalles bruk 2 og 3. Kartet ovenfor viser en stiplet linje som jeg har hørt var grensen mellom brukene 655 og 656 og jeg tror da at brukene 1, 2 og 3 stammer fra 655. Merk at jeg har tegnet grensen langs et bekkefar som jeg har hørt var grensen mellom de to hovedbrukene. Når det gjelder bruk 2 så forteller eierlisten som var tilsendt i forbindelsen med inneværende jordskiftesak at det er en Komelius Idland som er eier av gnr. 59/2. Så langt jeg forstår er det en eldre bror av OleIdland. Derfor tenkte jeg at det var nyttig med en ioversikt over hvordan broren er blitt eier av sitt bruk på Jødestøl. Det bakenforliggende spørsmålet er da hvorfor en familie som tilsynelatene har kjøpt deler av 656 Jødestøl skal eie større eiendommer knyttet til 655Jøddestøl.

Bruk2 (M2)
Nå er det utrolig forvirrende å arbeide med matrikkelnummerene som er fastsatt ved jordkiftekontoret i Flekkefjord, og et hovedproblem her er bruksnummer 2 på Jødestøl som jeg har store problemer med å forstå. Jeg tenker da i utgangspunktet at når man gir et bruksnummer til et fysisk bruk, så er det ikke opptil senere jordskiftefolk å omdøpe gamle bruk og bytte på bruksnummerene. Jeg mener da at det skjedde på Øksendal hvor bestefar kjøpte bruksnummer 1 og så var det plutselig andre som disponerte det bruksnummeret og han satt da igjen med bruksnummer 6. Noe tilsvarende har da tydligvis skjedd på Jødestøl en gang mellom siste folketelling og vår tid. Her vil jeg prøve å bevise det ved ta med en full oversikt over tinlyste dokument knyttet til bruk 2 på Jødestøl. Målet er å finne fram til den originale brukshistorien for brukene 1, 2 og 3. Til høyre har jeg gjentatt ovennevnte personliste over personer som har tilknytning til brukene. Denne er da basert på forlketellinger og nyere historie som delvis er basert på muntlige overføringer.  Merk ellers at det her handler om bruket 655Jødestøl som er avmerket på bildet ovenfor.

To tabeller som viser alle matrikkelhenvisninger i den aktuelle svindrelperioden.

50Gjødestøl M2 Løbeno 655b   ("Brodet" ifølge Sirdal4) SkyldMark 1.10

Mine kommentarer er tilføyd med grønn tekst og det jeg mener er uriktig har jeg markert med rød tekst.

1 Delingsforretning 1848 10-76 (se 655a)         2 Skjøte Tinglyst 1863 fra TorkelSalvesen til SalveAndreasTorkelsen for 100spd +follaug 15-148  No1   3 Obligation fra Salve A Torkelsen til Hypotekbanken 22-62 (Fant ikke) 4 Utredsel Bakke Sognepresembede 0.63 aarlig 1900 30-178 No03 5 Obligation fra SalveATorkelsen til Hypotekbanken for 500kr tinglyst 1901 30-350 (Fant ikke) 6 Skjøte tinglyst 1917 Salve A Thorsen til Torkel Salvesen for kr 1600 med føderåd 37/300 No6 7 Skjøte tinglyst 1925 fra Torkel S Jødestøl til Isak T Harbak for kr 7000,- I salget inngår en uskyldsatt parsell beliggende i sydøstre delen av gårdens indmark 40/64 No7

1 PB10_076 (lenke til avskrift fra 1981) Dette dokumentet var sannsynligvis grunnleggende da man tegnet dagens grenser omkring 1980. Jeg tror da at det skjedde en virkelig deling den gangen mellom sønnene Ole og Torkil, men jeg tror da at dagens tekst er en forfalskning fra 1950-tallet. Man har da føyd til en ekstra del til en sønn Salve. Jeg er usikker på om han har levd, men hovedgrunnen for at jeg betviler eksistensen av et bruk 655c er at det ikke finnes spor av noe hus på dette bruket og den aktuelle teksten som beskriver dette bruket kan ikke ha vært skreve av seriøse jordskiftefolk i 1848. Et eksempel på spor etter forfalskning er "Karen Nielsdatters Skifte" ofte brukes, og jeg har da ikke funnet andre med navn Niels på Jødestøl enn sønn til Ole og det at man henviser til en eiendom eiet av ei Nielsdatter tyder da på at teksten er skrevet lenge etter 1848. Det første punktet hvor Salve sin andel er beskrevet er: " 3 Salve Andreas Selvesen tilfaldt Ager og Eng samt Lauskov fra det før omskrevne Skifte mellom Torkel Salvesen og Salve Andreel Salvesen paa nordre Side af Badstuen og Vaaningshusenc hvor Skjeltene er sat til Gjerdet mellem Karin Nielsdatter og Salve Andreas.- Ligeledes tilfaldt Salve Andreas Salvesen i den omslkrevne Udslaatte  Lien kaldet den Ole Salvesen paa nordre Side tildeelte Teige efter de før optegnede Grændser og Skelstene.- Dette er da et slags "svada" som ikke kan konkretiseres til bestemte stede på det aktuelle bruket 2 No1 Skjøde Jeg undertegnede Torkel Salvesen Gjødestøl gjør herved vitterlig at have solgt og avhændet, ligesom jeg herved ? sælger og overdrager til min ? Søn Salve Andreas Torkelsen min ? ? af 5te Oktober 1848 ....Løbeno 655b Gjødestøl i Bakke Sogn af Skyld 3 3/3 Engelsker eller 4 skyldort 18 Skilling for den mellem os omforennte kjøbesum 100 Spd ?...... og derfor yter?? Follaug til mig og kone Guro Gundersdatter til vaares Dødsdag ....Da kjøberen min Søn har til mig afgjort kjøbesummen ?? overtager min Gjeld til Norges Bank  ? ... og Rættigheder tilføres min Søn ..... Garden Gjødestøl den 6te Marts 1863 Torkel Salvesen m.p.p. Til vitterlighed Ole Ommundsen Listøl Peder T Oftedal (har hatt problemer i avskriften og tviler kanskje litt på detaljer, men overføringen til SalveATorkilsen er bekreftet i forlketellingene) 3 No6 Excurtionsforretning ...Lendsmanden i Sirdalen Aar 1877 den 28de Februar indfandt .... paa Gaarden Liaadal i Tonstad Sogn .... paa Torgeir Olsen Liaadals Brug for efter forlangende af Landhandler O E Tonstad at ? for Gjeld ....Spd 20.45..... ..Gardepant 2 1/2 Engelsker i Løbeno 675a og 67? af skyld 7 Engelsker..(ikke noe forståelig konklusjon bare en underskrift av PederPedersen Liaadal i tillegg til offisielle personer) Tatt med her i tilfelle det aktuelle bruksnummeret ikke passe på Tonstad. Kanskje har dette dokumentet en gang vært knyttet til 657Galthom som jeg har hørt at Oldefar kjøpte via en offentlig auksjon. ..Øxendal 48 ..                  23 DSigbjørnsen m.fl. 0.31 Listøl     49 1 JonTorjusen 1.18 Jødestøl 50  1 NilsAOlsen 0.18                   2 SalveATorkilsen 0.63                   3 LarsTPedersen 0.63                   4 TorkildAsbjørnsen 0.72 Aavedal 51  1 TønnesAndreasen 0.45 m/Galthom  2 SvendEvertsen 0.45                   3OsmundAslaksen 0.90                   4 GabrielOsmundsen 0.36                   5 Gabriel Jonassen 0.36 4 No3 Omkring 1900 laget man ei ny liste for kirkeskatt og denne er da brukt for å bekrefte hvem som bodde på ulike bruk. Utsnittet fra denne lista som er gjengitt til høyre bekrefter da at det bodde en SalveATorkilsen på Jødestøl og ellers bekrefter den at det har levd en JonTorjusen (Min oledefar), men han er da "tvansflyttet" fra 2Ovedal til 1Listøl lenge før han flyttet dit. Dette bekrefter da min påstand om at svindlerne også har gjort endringer i den aktuelle lista over kirkeskatt. No6 Skjøde og follaugskontrakt Undertegnede Salve A Torkilsen Jødestøl salger skjødet og overdrager herved til min son Torkil Salvesen mit eiende og paaboende jordsbruk i gaarden Jødestøl G.no. 50 b.no. 2 av skyld 1 mark 10 øre i Bakke sogn og thinglag med paastaaende huse og alle til og underliggende herligheter og rettigheter for dens mellom oss omforrenede kjøbesum kr 800.00 - åtte hundre kroner, der betales på den maate at kjøperen overtager det paa bruget heftende ?gjeld ca 800.00 kroner og dessuten foreståer meg og min kone Gurine Olsd med en hel og fuld forsørgelse til vor dødsdag ...aarlig skal ha ? av 2-to sauer der skal om høsten ... Jødestøl den 14 juni 1917 Sælger m.p.p. Salve A Torkilsen Kjøber Torkild Salvesen Til Vitterlighet: LarsTPedersen Jødestøl Torkild A Ovedal 7 No7: Skjøte Undertegnede Torkel Salvesen Jødestøl har solgt til Isak T Harbak min eiendom i Bakke sogn grnr 50 Jødestøl brnr 2 av skyld mark 1.10. I salget ingaar en uskyldsatt parsel beliggende i sørøstre kant av gardens indmark. Som kjøpesum er avtalt kr 7000 syv tusen kroner. Den er avgjort således at kjøperen fra i dag overtar pantegjeld heftende til Hypotekbanken, mendens restbeløpet erkjendes modtatt kontant vid dette skjøte. Omkostningene vid utredelse av skjøte stempelavgift bæres av selger og kjøper med 1/2 del hver. .....(gjentaking)..... Flekkefjord den 3 septe3mber 1925 T. Salvesen Jødestøl Vidner: Alb. Nilsen (No8 Paategning paa Skjøte om folaug fra Gurine Olsdatter m.p.p.) Jeg tror vel også at det er korrekt at bruket gikk ut av slekta på denne tida. Men spørsmålet er om noen kjøpte bruket. Jeg finner da ovennevnte skjøte mistenkelig av ulike grunner: Det er f.eks. mistenkelig at man har to tinglysinger her (7 og 8) hvor mannen skrev under skjøtet og kona skrev under en påtegning. Da de begge var i Flekkefjord den aktuelle datoen som salget skjedde, så tenker jeg vel at det var mer naturlig at begge skrev under på samme dokument. Den merkelige henvisningen til en parsell i sørøst er også mistenkelig. Jeg tror vel at noen i ettertid har brukt denne til å underlegge seg mer jord en de kanskje fortjente.

Slo opp i folketellingene for Fjotland og fant en Isak Torkilsen født 1864 på Netland Men problemet her er hvorfor han ble kalt Harbak. i 1901 fant jeg på Harbak Bno 1 Tønnes T Harbak 1857

Resten av matrikkellisten er vist i tabellen nedenfor:  

Jeg har da ikke klart å finne noen av de tinglysingene man henviser til i del 2 og jeg tror derfor at alt er falskt. Sannsynligvis har det vært skrevet i pantebøkene en gang på 1950-tallet, men så har omtalte eiere sannsynligvis innsett at "tinglysingene" kan brukes som bevis for at det har skjedd noe illegalt, og drfor har man da sannsynligvis fjernet hele tinglysingene.  

En oppsummering så langt er at det som begynte som bruk 2 på Jødestøl er opplagt ikke det som jordskiftekontoret i Flekkefjord har registrert som bruk 2 på kartet fra Norges Eiendommer gjengitt til høyre. kartet viser da at bruk 2 i 2013 består av en heiteig og en skog/nyr teig ved elva hvor det aldri har vært fastboende, men det kan vel tenkes at de hyttetomtene som er utskilt her er de som er nevnt i siste punkt i matrikkelen ovenfor.

Bruk3 (M3)
Generelt kan vi si at matrikkellista til bruk 2 startet med troverdige eiere og fram til omkring 1920 er vel de fleste enige om at rett beboere/eiere er registrert på dette bruket. Men etter at familien Harbak tok over er det meste uklart. Nå finnes det imidlertid et bruk 3 som har nesten omvendt historie og her vil jeg også liste opp alle henvininger i matrikkelen fra angitte periode. Mens dette bruket da har ei brukerhistorie fra ca 1920 fram til vår tid som er troverdig, så synes dette bruket å mangle en troverdig historie for perioden før 1920.

Som antydet ved hjelp av rød tekst ovenfor tror jeg ikke så mye på det som står i de aktuelle tinglyste dokumentene. Det er for mye som ikke stemmer. Men det er vel et faktum som folk fortsatt husker at det på Jødestøl har bodd et ektepar:

Spørsmålet er da hvor de bodde og hvem de stammer fra. Jeg tror at Peder budde i det huset som kalles Myra derfor ble kalt Peder på Myra eller Peder Jødestøl. Det var ikke så vanlig at de brukte det offisielle etternavnet som da forteller hvem som var faren. Jeg tror da at disse bodde på bruk 3 som hadde navnet Myra og ikke Brode som Sirdal 4 sier. Om vi sjekker kirkebøkene finner vi følgende:
-Peder Andreas født 28/7 1972 av foreldrene G. LarsTobias Pedersen Gjødestøl(53) og Anne Sofie Thorkilsen(48) (dåp) .
-fant ikke dåp av kona Anne Sofie fordi hun skal være fra Netland

Den siste troverdige eieren av Myra var da Torkel Salvesen Jødestøl (1878-1959)som var etterkommer av de som delte 655. Det som står i Sirdal4 om TorkelSalvesen nr 2 på side 364 virker mistenkelig på meg. Han ble gift med Theresa (1895) var gift i 1931 relativt gamle, men de skal da ha fått en sønn Gunnar. Men han står det da ikke noe fødselsdato på og alt som sies om han er at han bosatte seg på Sola (på Jæren). Videre sies det  om faren at han solgte gården (i 1925 40/64) 6 år før han giftet seg og drog senere til Flekkefjord. Det som synes å være et merkelig sammentreff i denne sammenhengen er at han som overtok gården hette Isak Torkelsen Netland. Om vi bytter ut Netland med Jødestøl og  Isak med Peder og videre antar at noen illegalt har justert bryllupsdatoen til Torkel, så har vi egentlig ei naturlig arverekkefølge hvor Myra har vært i samme familie fra 1800-tallet til ungkaren Arne Pedersen døde på slutten av 1900-tallet:
TorkildSalvesen (1808-1872) > SalveATorkilsen(1839-1917) >  Torkel Salvesen (1878-1959) > Peder Torkelsen Jødestøl(? -?) > Arne Pedersen (1925-?)

Dette kan bety at foreldrene til Arne Pedersen er Peder Torkelsen(1883-1972)&AnneSofie(1885-1976)  i stedet for PederALarsen(1883-1972)&AnneSofie(1885-1976) som Sirdal4 Sirdal 4 påstår. Bakgrunne for denne antakelsen er da at svindlerene er late og ikke har gjort større endringer enn nødvendig for å illegalt overføre bruk på Øksendal.

Nå er det i dette tilfelle ikke innlysende hvem som har tjent på denne justeringen siden jeg ikke vet hvem som har hjemmelen til det som Jordskiftekontoret i Flekkefjord har kalt bruksnummer 3. Det er vel mest sannsynlig at det er søsken av Arne Pederesen eller eventuelt deres arvinger som i dag har hjemmel til bruk 3 på Jødestøl. Jeg mener på den andre siden at de skulle ha eid bruksnummer 2 på Jødestøl. Noen vil kanskje her si at det er ikke er noen grunn til å be om en rettsak fordi noen har byttet om på to bruksnummer. Om det bare hadde vært en ren ombytting av bruksnummer ser jeg heller ikke noe grun til å trekke inn rettsapparatet, men her er det da snakk om en større svindel hvor store eiendommer har skuiftet eier på urettmessig vis. Hvis vi i foflytter oppmerksomheten fra hvem som eier til hva som eies på kartet til høyre, så er det klart at dagens eier av bruksnummer 3 er har tjent på den aktuelle svindelen.

4DerNere
12)AtlakØyusen (27.12.1835-1914)Oftedal
13)LarsTobiasOlsen(22.2.1831-1881) Øksendal/Jødestøl

1Hadlet
3)LarsTønnesen Ovedal(21.11.1890-1974)

2Brode
14)TorkelSalvesen Jødestøl 30.3.1878-1959 i Flekkefjord
 16)PederTobiasIsaksenNetland

Lars A

Torkel Asbjørnsen Jødestøl kanskje fra Bruk 6 (som han solgte til Lars Tobias Eitland i 1844 ifølge Sirdal4) nevnt i 1972 som fadder til PederAndreas(dåp)
Lars Pedersen 20/8 1905  av foreldre Arbeider Peder Andreas Larsen(1883) og Anne Sofiie Andreasdatter(1884) (dåp) - nevnt i Sirdal4 
Kanskje han som fikk Isak Torkelsen Netland (23.4.1865) som så igjen fikk Siri Isaksdatter(30.3.1897)++Peder Isaksen Harbak(s364) - blindspor

656a  1865:AtlakØyufsen(31) 1875:LarsTobiasOlsen(1834)&Anna  3&6 1891:LarsTPedersen()  3 1900:LarsPedersen(1854)&Ane  1910:LarsTobiasPedersen(1854)&AnneSofie

Fra innkalling til Padlansaken Jødestøl:
48. Eier ai, gnr. 57/54, 59/1 i Sirdal, Sigurd Ovedal, Haughom 4440 Tonstad (hjemmel til 57/54 står på Ragnhild S. Dahl.)
49. Eier av gnr. 59/4 i Sirdal, Ole Idland, Solårveien 42 4330 Ålgård
50. Eier av gnr. 59/8 i Sirdal, Eva Songe-Moller, Carl Grøndahlsv. 17 0871 Oslo
      Eier ai, gnr. 59/8 i Sirdal, Egil Songe-Møller, Niels Juelsg. 28 4008 Stavanger
      Eier av gnr. 59/8 i Sirdal, Karl Songe-Mollen, Endre Dahlsg. 8 4015 Stavanger
51. Eier al, gnr. 59/10 i Sirdal, Inger Lise Torjussen, Kobbungveien 5 4085 Hundvåg

 er en oppfinnelse av svindlerne som da har stjålet eiendom både fra 1 og 2 i tillegg til at dette bruket sannsynligvis også har overtatt eiendommer fra bruket med gammelt bruksnummer 656. Jeg har da selv problemer med å forstå hva jordskiftefolkene som har tegnet grensene har tenkt nå de tilsynelatende har gitt "arvingene" etter 655 jord som åpenbart har tilhørt 656. De to gamle brukene har så langt jeg forstår et klart naturlig skille selv om man sannsynligvis har diskutert hvor i den relativt bratte lia byttet egentlig gikk.

 8 E el 3D 3S
Ole 1/2Eng  el 15S
Torkel 33/4Eng el 4Ort 18S
Salve 33/4Eng el 4Ort 18S