3 PAT- nøkkelpersonen som kanskje forklarer Haughom's merkelige brukshistorie?

Mest interessante bruksnummer: 1, 2 og 3
Alle utenforstående vil sannsynligvis oppfatte kartene ovenfor som kompliserte og uoversiktlige, og mange vil vel tenke at det er en umulig oppgave å finne tilbake til den opprinnelige eierstrukture mer en 50 år etter at svindelen har skjedd. Her vil jeg da bare si at svindelen synes å være knyttet opp mot de laveste bruksnummerene i alle bygdene i Øksendalen, og mitt inntrykk er da bare at hvis man først skjønner hva svindlerne har gjort, så er svindelen enkel å forstå. Det neste spørsmålet er da om en norsk rett har mulighet til å tibakeføre eierforhold til slik det var før svindelen. Her vil vi da konsentrere oss om å forstå hvorfor bruksoversikten for Haughom har blitt så komplisert og rotete som kartet ovenfor viser. Og nøkkelen til å forstå det er sannsynligvis å forstå hvem Peder A Toresen var og  hva han egentlig har gjort. Nå er det ikke noe ønske fra min side å gjøre om på eiendomsforholdene i Haughom og jeg har vel heller ikke møtt noen herfra som ønsker det. Men mye tyder på at denne Peder A Toresen også har hatt en stor innvirkning på hva som har skjedd med eiendommer på Øksendal, Jødestøl og i Ovedal, så er det sannsynligvis nyttig å se litt nærmere på hva han har gjort mens han "virket" i Haughom.

 Generelt kan vi si at det finnes to historier om han som jeg her vil kalle PAT. Den ene er at han var en "helt" som gjorde mye bra for Øksendalen, og han er f.eks. omtalt som en av to som stod bak byggingen av haughom kapell. Det er laget et hefte om dette kapellet og derfra har jeg da hentet teksten i rammen til høyre.

Den andre versjonen som jeg da har fra slekta mi, er at han var "nøkkelpersonen" i den aktuelle svindelen i Øksendalen selv om han var død lenge før selve svindelen startet. Sannsynligvis har han ikke selv noe skyld i svindelen og sannsynligvis har han heller ikke gjort det meste som ettertida har tilegnet følgende navn: PATHaughom PTHaghom ATNetland ATVirak og kanskje også andre navn som f.eks. AndreasChristiansenModalsli og TorkelAsbjørnsenJødestøl(Virak). Jeg tenker med andre ord at svindlerne som etter krigen har "justert" gamle  pantebøker og annet, har hatt behov for en person som kunne være årsak til diverse utradisjonelle eiendomstransaksjoner, og da har man da kanskje plukke ut en person som kanskje var sønn på 7Øksendal(Vodlen) og hadde fødenavn PerTobiasLarsen(*1/2-1850-?) eller OleAndreasLarsen(*4/10-1859-?). Vi vil komme tilbake til argumenter for dette synet. Her er imidlertid poenget å gi en kort presentasjon av historia til PAT slik den er presentert i Sirdal4 og så vurdere om den er troverdig.

Bygdeboka Sirdal 4 har sannsynligvis basert si historie på kirkebøkene. Rammen til venstre viser da hva vi finner i kirkebøkene om PAT. Men det er også mindre uoverensstemmelser knyttet til foreldrene til PAT. Tilsynelatende har derfor forfatteren av Sirdal 4 (Per Seland) hentet informasjonen om PAT også i bygdeboka fra Fjotland hvor vi kan lese det som er gjengitt i rammen under det som er direkte fra kirkebøkene.  

Tilsynelatende er ikke forfatterne av bygdebøkene enige om hva PAT egentlig hette og bygdeboka fra Fjotland forteller videre at han druknet.

Disse mindre uoverensstemmelsene er ikke viktig her. Men jeg synes da at det er mer interessant å merke seg at PAT allerede året han giftet seg i 1875 var oppgitt å være 'gardmann' som vel betyr at han eide en gård da han inngikk ekteskapet. Sirdal 4 antyder vel ellers at han giftet seg til en gård i Haughom: "Gift 1) den 15.6.1875 med foregående brukers datter Ingeborg Marie Johannesdatter Haughom."S4.

Hva forteller folketellingene

Mens kirkebøkene bruker å ha mest informasjon om hvem som hører til hvem, så forteller de lite om hvor de ulike personene har levd. I folketellingene på den andre siden,  er er det et poeng å knytte de ulike personene til konkrete bruk og ikke bare gårdsnavn. Det innebærer at folketellingene forteller om gårdsnummer og bruksnummer hvor f.eks. Pat har levd. Ifølge Sirdal 4 var PAT født i 1844 og døde i 1929 og det betyr at han var med i folketellingene i 1865, 1891 1900 og 1910 som da aller er offentliggjort via internett. PAT har tislynelatende hatt innflytelse på eiendomssalg i hele Øksendalen og derfor vil vi her med utgangspunkt i folketellingene nedenfor prøve å danne oss et bilde av hvem han var og hva han har gjort.

Folketellingen i 1865 forteller da at PAT var 22 år og bodde hos broren og var registrert som losjerende dagarbeider. Kanskje var det omtrent på den tiden at han fant det mer givende å flytte til Haughom og få seg jobb som gjetergutt, hvis det er slik at historien ovenfor fra heftet Haughom kapell er rett.

I denne historien om PAT er det også et mål å vurdere om han er en troverdig historisk p0ersom, og her vil vi da kort vurdere troverdigheten til de aktuelle postene i folketellingen. I dette tilfellet er det verd å merke seg at den aktuelle personen heter 'Peder' i folketellingen med 'Peder Andreas' i kirkeboka. Det finnes også diverse andre detaljer som tyder på at denne peder som sannsynligvis var sønn av Tore Svendsen og bror til Svend som da eide det alktuelle bruket i Kvinlog er en annen person enn den som vi her kaller PAT. Det betyr i tilfelle at personen PAT som har hatt stor innflytelse på eiendomsforholdene i Øksendalen er en annen person en den som er nevnt i denne forketellingen. Det betyr i tilfelle at noen har gitt PAT et falskt fødested og førselstidspunkt som kan være en del av en svindel. Det vi da mest sikkerhet vet om PAT er at han bodde sine siste leveår på Øksendal og poenget her er da bare at hans tidligere liv først i Kvinlog og senere i Haughom er en forfalskning.

Det er altså ikke noen grunn til tvile på at det har levd en med navn Peder Toresen i Kvinlog i 1865, men det er da lite som tyder på at dette er samme personen som han som bodde på bruk 7 på Øksendal i 1910. De sterlkeste argumentene er da knyttet til PAT sitt påståtte liv i Haughom i henholdsvis 1891 og 1900.

Sirdal 4, kirkebøkene og de to folketellingene til høyre er da på en måte "samstemte" i følgende historie: PAT giftet seg i 1875 med ei fra Haughom da han var blitt 33 år gammel. Disse to skal da ha fått 5 barn da han var henholdsvis 33(Tore), 35(Martine), 40(Johan), 43(Sven Elias) og 46 år(Ellen Sofie). Så dør hans første kone i 1893 og i 1897 gifter PAT seg om igjen med Karen Oline Salvesdatter fra Ovedal Med henne får han fire barn mens han var henholdsvis 54(Ingvald), 57(Katrine), 62(Salve) og 66 år gammel(Sigurd).

Her vil vi da først se hvordan dette stemmer med folketellingene til høyre. Folketellingen i 1891 var ikke en fullstendig folketelling, men en hvor man kun registrerte eierne av brukene og antall hustandsmedlemmer. I tilfellet til venstre levde da PAT sammen med 4 kvinner og 5 menn på brukenen 2, 3 og 9 i 1991. Selv hadde han på det tidspunktet ei kone og 5 barn som da kan bety at det var 3 tjenere/folaugsfolk i husstanden i tillegg. Nå er det spesielt i den aktuelle forlketellingen at det finnes to personer som er registrert med fler bruksnummer både i Haughom og i nabobygder, og i rammen til venstre har jeg derfor også nevnt opp en person som andre steder hette "Andreas Kristiansen" og som skulle ha eid bruksnummer 11 og 12. På kartet til høyre har jeg markert med gult det som PAT og AC eide til sammen i 1891 om de aktuelle bruksnummerne har vært udelt i ettertid. Ting tyder på at det er skilt av hustomter fra disse bruksnummerne i ettertid og derfor eide disse personene sannsynligvis mer i 1891 om de da har bodd her. Problemet her er imioldelrtid at det tilsynelatende ikke fantes noe hus på eiendommen som AC eide den gangen, og alt tyder da på at de på de eiendommene som er markert her bare fantes et hus i 1891, nemlig det som Sirdal 4 kaller 2-3-9 Djupedalen.

(Bakgrunnen for at jeg her har plukket ut både PAT og AC er at begge skiller seg ut med at de eier flere bruksnummer i Haughom og andre steder og at de ikke synes å stamme fra Haughom. Navnene er videre 'Peder' og 'Andreas' og siden jeg har funnet en sammenblanding av disse navnene i diverse dokumenter tenker jeg at A.C.Modalsli som også kalles det egentlig er snakk om sammen. )

Vi har da den litt spesielle situasjonen at vi her har ett hus og to personer med røtter utenfor Haughom som har blitt tildelt eierskapet til 5 av 11 bruksnummer som var i bruk den gangen, (1 2 3 4 5 7 8  9 10 11 12). Enda mer mistenkelig er det vel at det i samme forlketellingen er registrert en Peder Pedersen også på bruksnummer 11 som bodde sammen med 5 andre på bruket sitt. Det er da lite sannsynlig at 3 brukseiere bodde i ett hus når de tre husstandene tilsammen var på 26 personer. Noen vil kanskje lete etter en forklaring i Sirdal4 knyttet til dette problemet. Jeg har da ikke funnet annet i Sirdal4 enn et mulig forsøk på å få oppmerksomheten bort fra  de mange selvmotsigelsene. Jeg har da på den andre siden hørt at personene PAT og AC er oppdiktede personer som da ikke har levd i Haughom. PAT kan da igså være en "samstilling" av fornavne 'Peder' fra Kvinlog  og 'Andreas' fra Modalsli/Løland samtidig som det likner på navnet Pe(de)r Persen som sannsynligvis er en reel person som har levd i Haughom.

(Den første fra 1865 er da interessant siden den forteller om en 'Peder Toresen' som ikke hadde mellomnavnet 'Andreas'.  En teori er da at 'Peder Andreas' er fremkommet som en "fusjon" av to personer som hette henholdsvis 'Peder' og 'Andreas'. Når kirkebøkene er konsekvente og bruker begge navnene så forteller det i tilfelle at dette var de siste bøkene som ble "justert". )

Merk at man i gamle dager vanligvis sløyfet etternavnet og det var da vanlig å erstatte etternavnet med bruksnavnet. Peder Eliassen på Øksendal ble da f.eks. vanligvis kalt "Peder på Flåda" som henspeilte til bruket han bodde på. Det var altså flere Peder på Øksendal og man skilte da mellom disse ved å henvise til hvor de bodde i stedet for at man tok med det formelle etternavnet "Far-sen".  Jeg er usikker på de opprinnelige bruksnummerne og navnene på brukene i Haughom. Jeg mener imidlertid at det var bruksnummer 640 som senere ble oppdelt i bruksnummerne 1 2 og 3. Hovedspørsmålet så langt er da om PAT og AC virkelig har levd i Haughom omkring 1900 og om det da egentlig er snakk om en eiendomssvindel hvor noen har rotet med bruksnummerne og føyet til noen ekstra navn for å få eiendomskabalen til å gå opp.

I den aktuelle tida var det en ny fullstendig folketelling i 1900 og forhåpentlig kan den hjelpe oss med å bestemme om PAT virkelig har levd i Haughom. I figuren ovenfor er da PAT nevnt som husfar men i dette tilfellet har man ikke med  'A'-n. Fornavnet her er altså fornavnet bare 'Peder'. Det er videre litt oppsiktsvekkende at han her bor på bruksnummer 9 som da på moderne gårdskart er markert som en skogteig sør for kapellet hvor det aldri har vært hus. Man skulle med andre ord forventet at han i forlketellingen ble registrert som beboer på det bruksnummeret hvor det fantes hus og det skulle i tilfelle vært bruksnummer 2.  

Ellers synes husstandsmedlemmene å være i "harmoni" med slektshistorien i Sirdal 4 der de to eldste barna er flyttet ut, og de to siste ennå ikke er født. Resten av barna er da registrert i den aktuelle folketellinga sammen med foreldrene til PAT sin kone. Disse hadde da tydeligvis flyttet fra Jødestøl/Ovedal til Haughom som follaugsmedlemmer. Vi vil komme tilbake til spørsmålet om disse har esksistert, men her er poenget at denne aktuelle posten i 1900-folketellingen er tilpasset det vi kaller svindlerhistoria uten at vi vil begrunne påstanden nærnere her.

Men vi vil likevel kort beskrive ei alternativ slketshistorie hvor PAT ikke har levd i Haughom og utgangspunktet for denne historien er en liten detalj i den aktuelle folketellingen. De fleste vil vel finne det litt oppsiktsvekkende at to av barna i familien ikke har samme etternavn som resten, Faktum er at de to sønnene som i ettertid har arvet bruksnummer på Haughom (SvenE og Ingvald) da er markert med et annet etternavn enn de andre barna. Det naturlige ville vært at guttebarna fikk etternavn 'Pedersen', men to av guttene til PAT er da registrert med etternavnet 'Persen'.

I rammen nedenfor er den aktuelle familien markert med rødt, som da antyder at denne familien kanskje ikke har levd i Haughom. Videre har jeg nevnt opp familien som samtidig bodde på bruk 7 ifølge Sirdal4 (bruk 13 ifølge folketellingen) i samme tidsperiode. Historien som jeg har hørt er da at noe svindlere i ettertid har valgt å overføre tre av guttene fra PerPerson til PAT i forbindelse med en eiendomssvindel i Haughom omtrent samtidig som det var en svindel på Øksendal. Jeg vet lite om denne eiendomsvindelen på Haughom og poenget her er da bare å bevise at PAT som synes å være en kjerneperson i de fleste svindlene i Økssendalen, sannsynligvis ikke har eksistert slik som beskrevet i Sirdal4. Svindlerne har med andre ord i ettertid skapt en familie hvor hovedpersonene er PederAndreasToresen=PAT og sønnen SalvePHaughom ikke har noe tilknytning til Haughom. Om vi i rammen nedenfor "tilbakefører" SvenE, Ingvald og Sigurd til Pe(de)r Person sin famile får vi da det vi kan kalle ei naturlig brukshistorie for desørligste brukene i Haughom. Det finnes da bilder av personene i rammen under som er markert med gult, og alt tyder da på at disse har levd i Haughom.

Nå er det hverken problematiske detaljer i forlketellingene eller kirkebøkene som er det sterkeste argumentent for at PAT sannsynligvis illegalt er "flyttet" til Haughom for å "bistå" med en svindel som da i hovedsak har skjedd etter han døde. Hovedproblemet med PAT er ikke at han selv har gjort noe galt, men at noen har diktet opp en livshistorie omkring ham som har medført at store eiendommer illegalt har skiftet eiere kanskje i Haughom som jeg da vet lite om. Men det har da skjhedd store illegale eiendomsoverdragelser i resten av Øksendalen omkring 1960 som er hovedtema i etterfølgende kapitler. Et av det klareste bevisene for at det også er noe alvorlig galt knyttet til matrikkelistene for Haughom er følgende tinglysing hvor jeg har vedlagt et kart som viser hva slags teiger det er snakk om.

Som bakgrunn for å det som jeg tror er en svindel vil jeg bare si at søster til Bestefar 8Anna) var gift med TønnesAndreas og jeg tror vel at det jeg har hørt om eiendomsforholdene i haughom stammer fra ham. Jeg har da ingen klare forestillinger om historier fra Haughom, men jeg tror da at det var snakk om ei slekt som bodde på det gamle bruket 640 sør for bekken som senere var delt i 3 bruk, som da var blitt så små at man ikke kunne leve av dem alene. Jeg tror da at det var TønnesA, Peder og SvenE som eide bruksnummer 1-3, men jeg er usikker på om bruk 1 og 2 var hvor vi finner dem i dag. Ting tyder på at man også her har byttet om på bruksnummer slik som jeg mener jeg kan bevise på Øksendal og Ovedal. Poenget her er imidlertid at det var tre gårdsbruk omkring 1900 hvorfra man så skilte ut noen hus, og jeg tror vel at Ingvald eller eventuelt sønnen fikk utskilt tomt(13 på kartet), men har da senere kjøpt sagtomta(11) fra andre hvor man hadde et sagbruk.

Merk ellers at det i Sirdal4 finnes et bilde som viser at Per Olsen(1816-1888) hadde tre sønner(s174) og det er kanskje årsaken til at de tre første bruksnummerne i Haughom synes å være knyttet til hans eiendom. Videre tenker jeg at det omkring 1886 da det aktuelle jorrdskifte skal ha skjedd var aktuelt for han å dele ting på sine tre sønner to år før han selv døde.

Men hva forteller så den aktuelle tinglysinga. Det eneste navnet fra den aktuelle slekta som er nevnt er da Pe(de)r Olsen som da fikk ca 3%. Alt det andre har da  gått til personer som tilsynelatende var nyeinnflyttere i bygda, og det er da svært mistenkelig. Det er f.eks. nevnt en OleOlsen som beholdt hovedbruksnummeret, men selv ikke Sirdal4 har klart å flytte ham til Haughom. Han var da sannsynligvis læreren Ole Olsen fra Listøl og det er da ikke noe som tyder på at han har bodd i Haughom. Når det gjelder Gabriel Gabrielsen som fikk bruksnummer 10 i det aktuelle jordskiftet, så kan det tenkes at han var sønn til en Gabriel Olsen (1813-1886) som bodde på Øksendal 24 Maurbakken, Selv har jeg da ikke funnet bruksnummer 10 i Haughom. Også andre ting tyder på at noen bevisst har blandet sammen de som bodde på Maurbakken og de som bodde på de sørligste bruken i Haughom, men jeg finner da ingen logikk i at bruket 640/1Haughom før denne merkelige tinglysingen eide en parsell på Maurbakken(10) og det to parsellene nord i Haughom som i dag har bruksnummer 11 og 12.

Problemet i denne sammenhengen er da at jordskiftefolk fra Flekkefjord har valgt å tro blint på at det aktuelle pantedokumentet fra 1886 er autentisk. Jeg har sitert litt fra dette dokumentet for å illustrere hvor troverdig det synes å være. Hovedpersonen vår PAT skulle da i følge dette dokumentet få bruksnummer 9 som i dag fremstår som en skogteig uten hus hvor kapellet senere ble bygd og det var da på dette bruket han bodde i 1900. Hvis man seriøst prøver å forstå den aktuelle teksten som beskriver den aktuelle teigen, så skjønner jeg ikke at jordskiftefolkene kan velge å betrakte dokumentet som seriøst som i neste omgang skal bestemme hvem som eier hva. Når man f.eks. skriver at "bygdeveien til Ovedal" er vest og nord for den aktuelle teigen så er det svært forvirrende. Om det her var en bygdevei, så burde man vel heller nevne bygdeveien mot Oftedal siden man her er relativt langt sør i bygda. Ellers er beskrivelsen svært lite konkret og de fleste teiger kan vel stemme med beskrivelsen om man har stor nok fantasi. Dette er da et tegn på at det ikke er seriøse jordskiftefolk som har skrevet det, men svindlere. Det eneste i dette dokumenten som jordskiftefolkene fra slutten av 1900 tallet kanskje har sett noe mening i er at det var en bekk i syd og derfor er det en bekk sør for 9-tallet som danner grenselinjen i sør.

Nå har jeg ikke studert aktuelle dokument i detalj, men jeg har sett nok til å konkludere at det her må være snakk om et illegalt dokument som har være lagt inn i ettertid av noen svindlere som kanskje  ikke visste hvem som bodde i Haughom på den aktuelle tida. Sannsynligvis har man da fjernet et annet dokument som inneholdt navnene på reelle eiere fra aktuelle tid og så laget ei liste med fremmede navn. Andreas Kristiansen, som vel fremstår som den mest "fremmede", fikk da ca 60% av eiendommen ifølge pantedokumentet. Nå er det lite eller ingen sammenheng mellom teigstørrelsene på kartet og skattetakste oppgitt i Mark. Jordskiftefolkene fra slutten av 1900-tallet har tilsynelatende ikke klart å gjenskape en troverdig arealfordeling emllom de ulike bruksnummerne, Mer bakgrunnsdata for de som er interessert i brukshistoria for Haughom.

3 Er PAT også nøkkelpersonen til å forsttå svindelen i resten av Øksendalen?

Årsaken til rotet?

Nå tenker jeg  at jordskiftefolkene som har tegnet det siste kartet har opplevde dette som problematisk. Grunnen til at man likevel har endt opp med en utrolig rotede og lite troverdige eiendomsforhold i Haughom har nok sammenheng med at grunneirne man har snakket med har ment at dagens eiendomsgrenser var det beste man kunne få ut av det som jeg tror de fleste utenforstående opplever som mistenkelig. Her vil jeg da understreke at jeg ikke har noen forslag til interne justeringer av eiendomsforhold i Haughom. Jeg forstår det vel videre slik at dagens beboere i Haughom har akseptert den aktuelle eiendomsfordelingen.

Bakgrunnen for å bruke tid på å beskrive en sannsynlig eiendomssvindel i Haughom, er da at jeg ønsker at dagens dommere skal forstå at man ikke bør stole 100% på alt som er skrevet om personen PAT (PederAndreasToresen). Ifølge Sirdal 4 var han sentral i det jeg tror var en eiendomssvinel i Haughom. Men problemet mitt er at han også var sentral i eiendomssvindelen på Ovedal, Jødestøl og på Øksendal, og disse stedene tror jeg at det er mulig å tilbakeføre eiendommer til rettmessige eiere.

Som vi senere skal se finnes det svært mange sentrale dokument som er laget av PAT eller personer med påfallende like navn. Selv tror jeg da ikke at disse virkelig er skrevet av personen bak navnet PAT som sannsynligvis hadde et annet virkelig navn. Men svindelen som jeg refererer til her er da kjennetegnet ved at man trengte en person som man så påstår har eid større eiendommer i Øksendalen i en overgangsperiode, og man har så valgt å skape en respektert mann med navn PAT som da bodde mestedelen av livet i Haughom, men som da var gift med ei fra Ovedal og som bodde siste delen av livet på Øksendal.

Problemet mitt er da at det tilsynelatende er papirer laget av en PAT med røtter i Haughom som står bak de fleste dokumentene som har frarøvet eiendommer fra min bestefar. Jeg håper da i det lengste at det finnes dommere er i stand til å vurdere troverdigheten av diverse matrikkellister og pantedokument som er lagt til grunn for dagens eierforhold i Øksendalen. De dommerne jeg har møtt så langt fra Flekkefjord har tilsynelatende valgt å tro at alt som har underskriften til PAT i forskjellige versjoner er uangripelige sannheter.

Merk at jeg ikke tror at det er PAT som er svindleren i denne sammenhengen siden han døde før svindelen ble gjennomført. Men jeg håper da i første omgang å få forståelse for at man bør vurdere om noe av det som i dag har hans underskrift kan være en svindel.  

Noen ekstra tanker knyttet til jordskiftekontorets bidrag så langt

Nå er det vanskelig for meg å si noe sikkert om hva som er jordskiftekontorets offisielle holdning til problemene som er skissert her. Et jordskiftekontor skal i prinsippet være en upartisk instans som skal kunne hjelpe med å gjennopprette rettferd når utett er begått. Derfor vil vi vel ikke oppleve at de skriver ting som viser hva de mener om en sak, og derfor vil vel dette bli et ensidig innlegg hvor jeg beskriver min subjektive opplevelse av Jordskiftekontorets rolle i de aktuelle eiendomstvistene.

Jeg har da hatt kontakt med to dommere og en ingeniør i forbindelse med to saker hvor jeg har prøvd å få gehør for mi side av sakene. Kritikken her gjelder sannsynligvis bare den ene dommeren, som stod bak det jeg kaller "Klomransaken" i 2011 hvor mitt bruksnummer ble fradømt eiendomsrett til Klomran som er et beiteområde rett bak løa mi samt tunveien fra løa mi og ned til hovedveien. Jeg vil komme tilbake til bevisene for at begge løene som er vist på bildet og begge sidene av bekken som renner vest for tunet, tilhørte mitt bruk den gangen bildet ble tatt, og jeg fatter da egentlig ikke at dommeren kunne konkludere med at den aktuelle tunveien skulle tilhøre naboen, side det på bildet ovenfor er tydelig at huset med bruksnummer 4 hadde en egen innkjørsel vest for huset.

Nå er ikke dette stedet å kritisere en dommer, men siden det som jordskiftekontoret i Flekkefjord så langt har bestemt om eiendomsforhold i Øksendalen betyr en "endelig krok på døra" for videre gårdsdrift på eiendommene etter Bestefar. Videre tror at vi ikke bør tie om all urett, og jeg håper vcl at noen i ettertid vil være enig om at vi av og til bør si i fra når ting blir for galt. Allerede etter første rettsmøte hadde jeg et klart inntrykk av at jeg hadde møtt den mest arrogante personen noen gang og dette ble da bekreftet i neste rettsmøte og endelig dom. Jeg har ikke opplevd at han har trodd på noe av det jeg har sagt og siden dommen ble langt verre sett fra min side enn det jeg tror motparten tenkte, så blir det hele bare mer urorståelig. Så langt jeg forstod mente f,eks, naboen at jeg burde ha eiendomsrett i tunveien min så langt fra huset mitt at jeg kunne kjøre en bil på min side av grensen. Men dommeren valgte da å tegne ei grense som tangerte hushjørnet mitt og gikk et stykk inn i løa mi! Ingen jeg har snakket med forstår logikken. Jeg tenker da at denne avvisingen av alle mine innspill og tilsynelatene 100% tiltro til diverse påstander fra naboen er uforståelig. Jeg tror da at de fleste andre mistet tiltro til naboen når de hørte hans oppsiktsvekkende "sterke påstander". Selv innrømmer jeg at jeg trodde på ting han sa før rettsaken, men etter at jeg selv hørte hans "vitnemål" og fikk innsyn i de aktuelle papirene som definerer eienommen min, så skjønner jeg ikke at en fagdommer kunne fatte det vedtaket de gjorde.

Nå var den andre rettsaken som jeg kaller Padlansaken fra 2012 mer som forventet og jeg opplever da ikke at Dommeren har gjort noe galt bortsett fra at hah har ignorert innspillet mitt knyttet til at eierlista som jeg har kalt 1960-lista er basert på en svindel. Det er da denne lista som ligger til grunn fro dagens eiendomsforhold, og jeg tenkte da at det i de minste var normal "folkeskikk" at utenforstående dommere få gjøre uavhengige undersøke når noen påstår at det har foregått en større svindel knyttet til eiendommer i Øksendalen omkring 1960.

Pålegg om opprydding fra høyere hold
Nå tror jeg vel egentlig ikke at avvisningen jeg har møtt ved jordskiftekontoret i Flekkefjord skyldes at man er "sure" fordi jeg påstår at tidliger ansatte har bidratt til en svindel som dagens ansatte ikke har klarte å rydde opp i. Men jeg tror kanskje at den aktuelle avvisingen av en "uavhengig granskning" har sammenheng med at det har vært mye rot ved dette kontoret, og dagens ansatte har da fått beskjed fra overodnede om å "rydd opp". Jeg hørte da fra onkelen min i si tid, at han mente at det var mye "svindel" i Øksendalskapittelet i bygdeboka, men jeg husker at han sa at en gang sa at det var minst like mye "svindel" i kapittelet knyttet til Ovedal. Jeg mener da at Padlan er en del av Ovedal.

Nå tror jeg vel at Jordskiftedommerne i Flekkefjord vil påstå at de ikke bygger sine avgjørelser på det som står i bygdebøkene, men her vil jeg bare kort si at jeg var ovverasket over hvor ofte man henviste til bygdeboka i forhold til det jeg oppfattes som kontroversielle spørsmål. Jeg tror med andre ord at man ved jordskiftekontoret i Flekkefjord de senere årene har hatt det jeg vil kalle en "lettvint opprydding" hvor man har delt ut eiendommer som har tilhørt bestefar både i Øksendal Jødestøl og Ovedal uten at arvingene etter Bestefar er blitt informert. Jeg har da hørt om slike oppryddinger knyttet til eiendommer som jeg har hørt at Bestefar eide, og jeg tror vel at ansatte ved jordskiftekontoret kan få et forklaringsproblem om dette kommer opp i sin fulle bredde.

Jeg kan tenke meg at dette er noe av grunnen til at jordskiftefolkene fra Flekkefjord tilsynelatende ikke har ville diskutere 1860-lista og grunnlaget for denne.

Er jordskiftets avgjørlser basert på "sunn bondevett"?
Jeg fatter da ikke at seriøse jordskiftefolk fra Flekkefjord kan tro at det er sannsynlig at det største bruket på Øksendal som Bestefar drev fra 1922 til ca 1960 skal idag bestå av en rest på 9 dekar etter at han skilte ut Hommen til sin eldste sønn i påvente at han senere skulle ta over hovedbruket. Bestefar hadde da en hest, 3-5 kyr og diverse sauer og selv har jeg da store problemer med å tenke at han kunne fø alle disse dyrene om han bare eide 11,4 dekar fulldyrket og 11 dekar overflatedyrket innmark som er de moderne tallene for arealet til både bruksnummer 6 og 26. Jeg har da store problemer med å skjønne at ikke jordskiftefolk blir litt urolig knyttet til egne dokument når det som jeg kaller rot med bruksnummer gir slike merkelige utslag. Det har da så vidt jeg vet ikke vært noen salg eller kjøp av eiendommer ut eller inn i det jeg kaller Jon-slekta etter 1922 og det er synd at ikke jordskiftedommerne kan gi meg rett i at det synes å være noe rart med den såkalte 1960-lista som gjerne bør sjekkes opp mot underliggende pantedokument.

I tillegg til motvilje mot å se nærmere på dokument som jeg mener beviser at 1960-lista er en svindel, så synes jeg at jordskiftefolkene har en påfallende tro på at bruksnummerne som er satt er "ufelibarlige". Jeg er kjenner at man normalt må akseptere det bruksnummere som jordskiftedommere har gitt et bruk, siden det er jordskiftedommerne som vel har siste ordet her så lenge de ikke gir et bruk flere nummer. Jeg mener da nettopp at det er dette som har skjedd her, og sannsynligvis er det ikke skjedd i en offisiell sak av en dommer, men i et ubemerket øyeblikk av det jeg kaller en utro tjener. Sannsynligvis er det dagens jordskiftedommere som har slått sammen bruksnummer 1 og 17 knyttet til et bruk som jeg tror opprinnelig hadde bruksnummer 21(eller 22).