Naturfag er blitt et valgfag i lærerutdanningen som
færre og færre studenter velger. Dette vil i neste omgang bety dårligere
naturfagundervisning i grunnskolen, og konsekvensen av en slik "ond sirkel"
kan bli at tradisjonell naturfaguundervisning forsvinner fra norsk skolesystem.
Det som følger er et debattinnlegg på Notoddenkonferansen
2001 (16.10) hvor ulike årsaker og ulike tiltak blir belyst. Temaet for
konferansen er: Ufordringer for naturfagundervisningen
i skole og lærerutdanning i et nytt årtusen.
En strategi for å få naturfagene tilbake i lærerutdanningen
og grunnskolen ?
12.10.01 Erling Skaar
Allmennlærererkompetansen (generell lærerkompetanse for undervisning
i alle fag) - kanskje ok for populære fag med mindre krav til forståelse
(fag som studentene oppfatter som "minste motstands vei"), men
ødeleggende i forbindelse med de fagene som studentene oppfatter som
"krevende". Er det ikke på tide at faglærerne i lærerutdanningen
kommer med klare og tydelige krav i den sammenheng? Noe blir kanskje gjort
i forbindelse med kommende revisjoner, men er det tilstrekkelig for å
sikre naturfagene (biologi, fysikk og kjemi) tilstrekkelige ressurser for å
sikre at lærerstudenten virkelig kan naturfag når de forlater
lærerutdannningen med kompetanse for å undervise naturfag.
Har våre tradisjonelle naturfaglige arbeidsmåter mistet terreng
i møte med mer generelle litteraturbaserte samfunnsfaglige arbeidsmetoder
i det tverrfaglige faget NSM? Er f.eks. energi et naturfaglig emne uansett
hvordan man behandler temaet?
OM - et ord som minker læringsproblemene fordi ambisjonsnivået
reduseres, men samtidig økes avstanden og naturfaget blir diffust og
uforståelig! Høye strykprosenter i realfag tyder på at vi
har grunnleggende problem i norsk skoleverk med realfagforståelsen.
En kortsiktig måte å få ned strykprosenten er å satse
på å lære elevene og studentene om naturfag i stedet
for å lære dem naturfag, men er det lurt?
Er det ordet om
som skiller naturfagenes og samfunnsfagenes tilnærming til f.eks. miljøproblemer?
Naturfagene har tradisjonelt prøvd å skape en konkret forståelse
for hva som skjer i naturen og som i neste omgang kan være utgangspunkt
for konkrete handlinger, mens samfunnsfagene omtaler problemene i mer
generelle vendinger?
Er
det nok å "lære å lære" eller kreves det
at læreren behersker fag når de skal videreformidle fag i grunnskolen?
Er det nødvendig at en lærer forstår det han skal formidle
videre til studentene? Naturfagene har vel mistet endel timer i lærerutdanningen
de senere årene fordi noen pedagoger tilsynelatende tror at veiledningskompetanse,
kompetanse i forbindelse med tilpasset opplæring, endrings-
og utviklingskompetanse osv er det som bør få mest oppmerksomhet
i en lærerutdanning som skal utdanne morgensdagens lærere.
Fagdidaktikk - et tverrfaglig generelt emne som stjeler tid og oppmerksomhet
fra en naturnær og praktisk naturfagundervisning? Når man i
innbydelsen til denne konferansen sier at man vil fokusere på "utfordringer
som naturfaget og naturfagdidaktikken står overfor" så
kan det tolkes som at et nytt fag er i ferd med å forsynes seg av timerammen
som er tildelt naturfagundervisningen.
Halen
som logrer med hunden!
Eksamen styrer innsatsen i kursene våre mer enn vi kanskje ønsker
å innrømme, og derav har man fått bildet om 'halden som logrer
med hunden'. Generelt er det mer nyttig å diskutere hva slags eksamen
vi skal ha enn å filosofere omkring ovennevnte prinsipp, og dette er da
et forsøk på å få i gang en slik diskusjon. Har vi
som underviser i naturfag en tilstrekkelig kriseforståelse til å
bli motivert for å stå sammen og kjempe for naturfagene i
norsk skoleverk, eller har vi særinteresser og ambisjoner som gjør
at vi er lett å "kjøpe" av andre grupper med andre interesser?.
Tabellene og eksamenene som følger viser sannsynligvis:
- Nivåsenkning blant lærerskolestudentene i perioden 1993 til
2001
- Ulik bruk av karakterskala (Inflasjon?)
- Tilpassing av eksamen
for å pynte på eksamensresultatet
- Særpreg som forsvinner
og andre overtar
Karakteroversikt Fysikkdelen av NSM i Volda 1994-2001:
|
Til og med:
|
1,5
|
2,0
|
2,5
|
3,0
|
3,5
|
4.0
|
4,5
|
5,0
|
5,5
|
6,0
|
Ant
|
Stryk
|
|
1994 Basert på prøver
|
|
5
|
9
|
27
|
22
|
29
|
8
|
10
|
1
|
2
|
113
|
19%
|
|
1995 Basert på prøver
|
2
|
16
|
10
|
29
|
21
|
36
|
2
|
6
|
2
|
1
|
125
|
9%
|
|
1996 Basert på prøver
|
2
|
19
|
19
|
38
|
14
|
19
|
9
|
3
|
1
|
|
129
|
10%
|
|
1997 (permisjon)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1998 Ordinær eksamen:
|
|
7
|
9
|
20
|
15
|
25
|
21
|
14
|
2
|
6
|
119
|
36%
|
|
1999 Ordinær eksamen:
|
2
|
7
|
16
|
23
|
11
|
21
|
14
|
8
|
11
|
7
|
120
|
33%
|
|
2000 (fil overskrevet)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2001 Ordinær eksamen:
|
4
|
5
|
10
|
9
|
7
|
13
|
14
|
17
|
8
|
8
|
95
|
49%
|
(Mer bakgrunn i NSM94 og NSM96.)
Karakteroversikt NSM Volda og Trondheim 2001
|
Til og med:
|
1,5
|
2,0
|
2,5
|
3,0
|
3,5
|
4.0
|
4,5
|
5,0
|
5,5
|
6,0
|
Ant
|
Stryk
|
|
Fysikk/energi (15%)
|
4
|
5
|
10
|
9
|
7
|
13
|
14
|
17
|
8
|
8
|
95
|
49%
|
|
Kjemi/stoffer (10%)
|
9
|
21
|
24
|
11
|
17
|
6
|
5
|
|
|
2
|
95
|
7%
|
|
Biologi/økosystem (25%)
|
|
8
|
16
|
19
|
23
|
15
|
8
|
4
|
1
|
1
|
95
|
15%
|
|
Naturfag (50%)
|
|
6
|
8
|
14
|
17
|
28
|
16
|
4
|
|
2
|
95
|
23%
|
|
Samfunnsfag (50%)
|
|
1
|
8
|
26
|
23
|
23
|
10
|
4
|
|
|
95
|
15%
|
|
Volda (10 vekttall)
|
|
1
|
8
|
13
|
31
|
25
|
14
|
1
|
2
|
|
95
|
18%
|
|
Trondheim (10 vekttall)
|
|
2
|
30
|
70
|
12
|
|
1
|
|
|
|
115
|
1%
|
Hvorfor har Trondheim mye mindre stryk enn Volda?
|
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærerutdanning
og tegnspråk
Individuell skriftlig EKSAMEN I NATUR, SAMFUNN OG
MILJØ 10 vekttall (15.5.01)
Du skal skrive én oppgave fra hver av bolkene"Naturfaglig",
"Samfunnsfaglig" og "Didaktikk", altså tre oppgaver
i alt. Ved karakterutmåling vektes oppgavene likt.
Besvarelser til
de forskjellige bolkene skal ikke skrives på samme ark.
"Naturfaglig"
Oppgave 1
Lag en oversikt over ulike energikilder. Vis til eksempler
på hvordan de kan brukes og hva de er egnet til.
Framtidig energiforsyning
kan komme til å stå overfor ulike problemer: knapphet på
energi og konsekvenser for miljøet av et voksende energiforbruk.
Forklar og drøft disse utfordringene.
Oppgave 2
a Bruk figuren av treet/bladet (vedlegg) til å forklare
hva fotosyntese er.
b Et akvarium er et lite økosystem. Forklar hva
som skjer med planter, fisk og mikroorganismer i hvert av akvariene på
figuren (vedlegg) etter en tid.
c I et vann ble alle fisk fjernet med giften
Rotenon. Fisken hadde parasitten Gyrodactylus salaris som er skadelig
for den, og dessuten veldig smittsom. I en periode på 2 år stod
vannet uten fisk, mens alle planter og en del plantespisende små organismer
overlevde. Hvordan kan en tenke seg utviklingen av planter og dyr i vannet i
løpet av de to årene før det ble satt ut ny fisk? Fiskeartene
som ble satt ut var plantespisere (konsumenter). Hva kan man tenke seg skjedde
med fisken etter at den ble satt ut i vannet?
"Samfunnsfaglig"
Oppgave 1
Gjør rede for ulike stratigier mot fattigdom. Vurder
stratigiene i lys av Bruntlandkommisjonens definisjon på bærekraftig
utvikling: "Bærekraftig utvikling er en holdning til fremskritt som
tilfredstiller dagens behov uten å svekke framtidige generasjoners muligheter
til å fylle sine." (Bruntlandkommisjonen 1988).
Oppgave 2
Gjør rede for og drøft de viktigste forutsetningene
for den industrielle revolusjonen i Norge.
"Didaktikk"
Oppgave 1
Konkretiser én av oppgavene du har valgt, enten den naturfaglige
eller den samfunnsfaglige, med tanke på aktiviteter i undervisningen.
Oppgave 2
Konkretiser én av oppgavene du har valgt, enten den naturfaglige
eller den samfunnsfaglige, med tanke på holdninger og verdier i
undervisningen.
|
Høgskolen i Volda Avdeling for lærarutdanning
Eksamensfag:
Natur, Samfunn, Miljø 10 vekttall (28.5.01)
Samfunnsfagleg del vekt 50% av NSM
Kandidaten skal svare på anten oppgave 1A eller oppgave 1B
1A. Økologisk verdserobring (50%)
Europearane sine erobringar frå slutten av 1400-talet fekk omfattande konsekvensar.
Skisser først karakteristiske trekk ved denne erobringa.
Drøft deretter konsekvensar som dette kunne få for miljøet. Bruk eksempel frå konkrete område i denne drøftinga.
1B. Global fattigdom med vekt på Afrika (50%)
Vedlegget fig.1 illustrerer den skeive globale inntektsfordelinga.
Gjer greie for fattigdomsomgrepet og kva som blir vektlagt når land blir rangert etter HDI / Human Development Index.
Drøft viktige årsaker til aukande fattigdom i Afrika sør for Sahara slik dette går fram av vedlegget fig. 2.
II. Naturfagleg del, vekt 50% av NSM
Svar på alle oppgavene 2-8.
2. Økologiske kretsløp (6%):
Grei kort ut om nitrogenets kretsløp. Ta med menneskenes inngrep.
3. Biologisk mangfold (8%):
a. Hva mener en med "biologisk mangfold"?
b. Hvilke grunner har en for å bevare det biologiske mangfoldet?
c. Hva er en "rødliste" og hvilke kategoriar (grupper) har den?
d. Skriv opp 5 arter som er med på den norske rødlista.
4. Skog og miljø (6%):
a. Hva kjennetegner urskog, naturskog og kulturskog?
b. Velg to vegetasjonstyper som er vanlig i skogen i Norge og skriv kort hva som kjennetegner dem.
c. Hvilke nøkkelelement og nøkkelbiotoper i skogen er viktigst for å bevare artsmangfoldet?
5. Miljøgifter (5%):
a. Gi eksempel på organiske stoff og metall som er miljøgifter, og skader de kan gi.
b. Forklar hvorfor miljøgifter akkumuleres oppover i næringskjedene.
c. Hvordan vil du illustrere en slik akkumulering f.eks. for elever på ungdomstrinnet?
6. Drivhusgasser (5%)
Utdraget nedenfor er henta fra et innlegg i Aftenposten om drivhuseffekten:
|
Aftenposten Morgen 2001-04-30 Drivhusgassar - små mengder med store verknader
Av Ingvar Leiv Leknes, førsteamanuensis i naturfag, Sogndal. I debattinnlegg i Aftenposten (19.3.) i vår blir det nemnt at ca. 99,96 prosent av atmosfæren består av gassar som ikkje har drivhuseffekt. Denne faktaopplysninga er fagleg korrekt dersom ein reknar at lufta er vassfri, men har i fleire tilfelle blitt brukt temmeleg feilaktig i argument om at auken i mengda av drivhusgassar neppe kan vere skadeleg for klimaet eller livet på kloden. […]
|
Svar på følgende spørsmål:
a. Hvilken egenskap har de gassene som kalles drivhusgasser?
b. Nevn de viktigste drivhusgassene.
c. Hva vil konsekvensene kunne bli av økt drivhuseffekt?
7. Sur nedbør (5%)
Utdraget nedenfor er henta fra SFTs brosjyre Felles kamp mot grenseløs forurensning:
|
Skolebarn som miljøforskere av Merete Bugsett Lindahl - Newswire Norway
Da kommunistregimene falt som dominobrikker i Øst-Europa ble det avdekket omfattende skogdød som følge av sur nedbør. I Slovakia gikk 14 000 skoleelever i gang med å kartlegge omfanget, som del av et norskledet europeisk skoleprosjekt. Elevene satte ut nedbørsmålere om høsten. Hver morgen i fire uker hentet de vannprøver og målte surhetsgraden med pH-strips. Resultatene førte de på skjemaer og sendte til oss, forteller prosjektansvarlig Knut Smedsvig. Sammen med skjemaene fra skoleelever i 14 andre europeiske land ble de slovakiske barnas målinger registrert i Norge. Funnene ble framstilt i store europakart som viste i hvilken grad landene var forurenset av sur nedbør. - Dette var ikke såkalte vitenskapelige undersøkelser. Men det er påfallende i hvilken grad barnas måleresultater samsvarte med profesjonelle målestasjoner, sier Smedsvig. […].
|
Svar på følgende spørsmål
a. Hva er pH et mål på?
b. Hvor sur må nedbøren være for at den skal karakteriseres som sur?
c.
Hvilke gasser er de viktigste kildene til dannelse av sur nedbør?
d.
Hvilke konsekvenser har sur nedbør for naturmiljøet?
e. Hvorfor får en ulik effekt i områder med ulik berggrunn?
f. Hvorfor er vatn et godt løsemiddel for salter?
8 Energi (15%)
a. Gi en innføring i energiformen kjemiske energi og gi eksempler på aktiviteter knyttet til denne energiformen som kan brukes i skoleverket.
b. Hvor mye energi er det i en avis på 200g? Hva koster det å varme opp 10 liter vann fra 10 til 40 oC om energiprisen er 50øre/kWh? Hvor mye aviser (kg) trenger vi til den samme oppvarmingen om vi brenner aviser og antar at virkningsgraden er 30%. Varmekapasiteten for vann er 4,2kJ/kgK og energiinnholdet i avispapir er 1800kJ/100g.
|
Løsningsforslag 8b)
Energiinhold i en avis: 1800kJ/100g*200g=3600kJ
Energibehov
for å varme vannet: Eut=4,2kJ/kgK*10kg*30K=1260kJ
Energipris:
50øre/kWh*1260kJ=17,5øre
Kjemisk
energibehov: Einn=Eut/Vg=1260kJ/0,3=4200kJ
Mengde
avispapir: 4200kJ / 1800kJ/100g = 233g