På forskningsdagene til HVO 21-24.09.1998 hadde jeg et foredrag med følgende tittel i programmet: Hvordan utnytte ny teknologi slik at man oppnår forståelse framfor fremmedgjøring i naturfagundervisningen? Her følger en oversikt over noen stikkord og figurer som ble presentert sammen med noen korte kommentarer:

Hvordan utnytte ny teknologi slik at man oppnår forståelse istedenfor fremmedgjøring i naturfagundervisningen?

Når lærer man mest - når man bruker dyre brukervennlige "svarte bokser" produsert i utlandet eller når man bruker egenprodusert, billig og forståelig utstyr utviklet i Volda?

Erling Skaar (1998)

Emne:
Fysikk/teknologi

Spørsmål:
Hva er forståelse?
Er det mulig for elever i grunnskolen å forstå?

Litt historikk/bakgrunn:

(Jeg har i ulike sammenhenger antydet at det er mulig å forklare endel grunnleggende fysiske fenomen (eksempel lys) på en alternativ måte i forhold til den som er akseptert i fysikkmiljøene og det har da ført til at jeg i visse kretser er stemplet som "useriøs", og så langt har det vært svært vanskelig å få tilbakemeldinger fra fysikkmiljøer om de eventuelt er faglige feil i de forklaringsmodellene jeg har arbeidet med. Tilsynelatende har man rett og slett blitt sur på meg fordi jeg har antydet at jeg kanskje har "sett" mer enn de som innehar doktorgradstitler og professorater innenfor fysikk.)

Finnes det grunner for at folk flest ikke bør forstå?

(Av og til når man ser hvordan samfunnsystemet vårt virker, så kan man lure på om noen i samfunnet mener at de er tjent med at det store flertallet egentlig ikke har noe særlig peiling på grunnleggende fysikk og teknologi)

 Hvorfor rekrutterer fotballen bedre enn fysikken?

(Denne sammenlikningen mellom fysikk og fotball viser kanskje at vi som formidler fysikk har noe å lære av andre)

Å få avvisende eller ulogiske svar på spørsmål om naturen er som å stange hodet i noe hardt. Før eller siden gir man opp å forstå.

 En presentasjon av elektronikkopplegget

Til arbeidsgruppa for forskningsdagene 98:
Jeg har arbeidet endel med bruk av ny teknologi i tilknytning til undervisning og i den sammenhengen kan jeg tenke meg å presentere deler av dette arbeidet på forskningsdagene 98 gjennom en forelesning og en utstilling med mulighet for å bestille/kjøpe aktuelt utstyr.

(Jeg fikk ikke lov av rektor til å selge ting i forbindelse med en slik utstilling og derfor ble det ikke noe utstilling)

Et forslag til utfyllende beskrivelse:

Ifølge nyere undervisningsplaner for skoler og universitet, er det et mål å bruke ny teknologi, men er man tilsvarende opptatt av at man skal forstå det vi driver med? Hva er mest nyttig for en nasjon, å ha penger som gjør at vi kan kjøpe moderne teknologi, eller å ha kunnskap som gjør at vi kan utvikle teknologien selv? Noen mener at Norge er i ferd med å bli et teknologisk u-land fordi teknologiforståelsen (fysikken) er erstattet med andre ting i norsk skoleverk. Hensikten med forelesningen er å presentere praktisk utstyr og et undervisningsopplegg hvor forståelse er mer sentralt enn det å huske et pensum til eksamen. Naturfenomen kan forklares på mer eller mindre forståelige måter, og grunnlaget for undervisningsopplegget er den såkalte em-modellen som fikk endel medieoppmerksomhet i 1996. Utstyret er elektronikkbasert og kan brukes til å måle og styre miljøfaktorer (temperatur, lys ol.) med eller uten støtte fra en datamaskin. Målgruppe er lærere og andre som ønsker å forstå mer av hvordan naturen og teknologien som omgir oss virker.
12.5.98

(Selve presentasjonen:
Hovedmålet med presentasjonen var å vise at transistoren og utstyr basert på denne er enklere å forstå enn folk flest tror. Jeg presenterte da noen enkle transistorkoblinger på gjennomsiktig elektronikkbrikker på en OH, og gav ulike eksempler på bruk.

Figuren viser en lysfølsom alarm og en temperaturmåler som kan kobles til skriverporten på en datamaskin. Disse brikkene er da festet til pleksiglassbiter slik at de kan demonstreres via en OH.)