Erling Skaar (ikke ferdig)
Utgangspunktet for dette skrivet var en generell utilfredshet ved ikke å forstå hovedfunksjoner og hovedprinsippene i elektronisk utstyr jeg brukte til daglig. Bakgrunnen for å skrive ned det jeg lærte i det etterfølgende litteraturstudiet var at jeg har erfart at jeg lærer bedre og husker lengere det jeg selv også har prøvd å videreformidle til andre. Jeg håper videre at det jeg her har skrevet og tegnet kan være til nytte for andre. Selv opplever jeg at jeg har lært mye nyttig gjennom gratis internettsider, og disse artiklene er da ment å være mitt bidrag tilbake til det store ikke-kommersielle internettfelleskapet som deler gjennom GNU-lisensen eller CC-lisensen.
Hensikten
med denne artikkelen er å gi en oversikt over ulike metoder for å for å utveksle
informasjon som kan være nyttig som bakgrunn for å forstå såkalt moderne
kommunikasjon. I denne sammenhengen spiller begrepet frekvens en sentral rolle
og derfor har jeg valgt gi frekvens en sentral plass i de beskrivelsene som følger.
Frekvens er definert som antall pr tidsenhet (#/s) og det antallet det er snakk
om er vanligvis såkalte bit i digital sammenhenger
og bølgelengde i analog sammenheng.
I utgangspunktet er ingen av disse signaltypene beregnet på å "leses" direkte av oss mennesker og følgelig kreves det forklaringer for at vi skal kunne forstå slik kommunikasjon. Nå er det i prinsippet mulig å tenke seg at vi mennesker kan gå over til å kommunisere direkte ved hjelp av "frekvenssignal", men det ville i så fall være lite hensiktsmessig. Vi mennesker er opplært til å lage og tolke "lydbilder"(det vi hører med ørene) og "lysbilder" (det vi ser med øynene). Her er det da viktig å merke seg at både lyd og lys i bunn og grunn er frekvenser, men poenget her er da at det ikke er nødvendig å forstå frekvensbegrepet for å kommunisere med andre mennesker. På samme måten er det også mulig for mennesker å bruke moderne kommunikasjonsteknologi uten å skjønne virkemåten til det fysiske utstyret som brukes. Mange mennesker føler imidlertid en slags utilfredshet i sammenhenger hvor man er avhengig utstyr som man ikke forstår.
Så lenge utstyre virker er kanskje alt ok, men siden ingen teknologi er problemfri, så vil man nødvendigvis møte problemer før eller senere. Mange føler det da ubehagelig å være totalt avhengig av andre for å takle ulike daglige problem. Her vil vi da understreke at det er forskjell på å forstå den prinsipielle virkemåten til ulikt utstyr og det å forstå så mye at man kan fikse alle tekniske problem. Det er da det første som er målet her, men her vil vi da samtidig understreke at en forståelse for virkemåten er noe mer enn å huske en beskrivelse i en artikkel. Den forståelsen det er snakk om her vil f.eks. gjøre at man kan analysere ulike praktiske problemsituasjoner, finne fram til den mest sannsynlige årsaken til problemet og om det er snakk om problem som kan fikses av brukeren ved f.eks. å endre innstillinger, så vil man også være i stand til å gjøre det.
I møte med moderne teknologi, er det mange mennesker som får en slags lammende ærbødighet når man f.eks. hører hvor mye data moderne elektronisk utstyr kan behandle på f.eks. ett sekund. De som på den andre siden lever av å selge moderne teknologi vil da på sin side vanligvis ikke ha noe imot at folk flest tror at den aktuelle teknologien er "uforståelig". Så lenge folk flest bruker den vil det bety et økt behov for konsulenttjenester og dermed større profitt.
En
hovedårsak til at moderne informasjonsteknologi er uforståelig for folk flest
har med frekvens å gjøre. En bevissthet omkring hva som ligger i begrepet frekvens
er sannsynligvis nødvendig
for at mennesker i det hele tatt skal bli motivert for å forstå moderne teknologi.
Generelt kan vi da si at den mennesklige hjernen, som vanligvis er både kilde
og endestasjon for ulik informasjon, har en maksimalfrekvens i størrelsorden
10Hz. Det vil da si at vi kan produsere og oppfatte maksimalt ca
10 "informasjonsbiter" pr sekund. Informasjonsbiter kan f.eks være
ord eller andre klart adskilte informasjonselement. På den andre siden har vi
datamaskiner som f.eks. kan være koblet til en ethernet-linjer på 100Mbps (mega
bit per second) som svarer til en frekvens på omkring 100MHz. Denne
vil da til sammenlikning kunne utveksle og behandle i størrelsorden 10
000 000 tegn pr sekund og 1 000 000 ord pr sekund om gjennomsnittslengden
er 10. Mange tolker det at en datamaskin kan
behandle ord i størrelsorden 100 000 ganger raskere enn menneskehjernen
som et bevis på at menneskehjernen er underlegen en datamaskin og derfor kanskje
heller ikke er så egnet til å forstå moderne elektronisk kommunikasjon.
I
slike sammenhenger er det vanlig at man glemmer at det er ulike måter å behandle
informasjon, og det er da "den tunge delen" hjernen vår er skapt for
å utføre. Det å tolke og vurdere informasjon slik hjernen vår gjør ligger på
et helt annet nivå enn det som skjer i en datamaskin, og det er da også grunnen
til at man sannsynligvis aldri vil klarer å lage en datamaskin som kan gjøre
det som skjer i hjernene vår. På den andre siden er de rutinene som en datamaskin
utfører på ord, tall eller annen menneskapt informasjon, svært enkle i forhold
til det rutinene som foregår i hjernen vår og det er da grunnen til at datamaskinen
kan behandle større datamengder på kortere tid enn vi klarere. Datamaskinen
gjør med andre ord enkle rutinemessige operasjoner som det er relativt enkelt
for hjernen vår å forstå om de forklares på en pedagogisk måte. På den andre
siden er det meningsløst å snakke om at datamaskinen forstår hva den selv driver
på med. Denne er da laget av mennesker for å utføre diverse rutineoppdrag på
en rask og presis måte, og den vil f.eks. aldri kunne tenke ut nye og
bedre rutiner selv.
Når vi mennesker skal forstå datamaskinens virkemåte så er det viktig at vi på den ene siden ikke blir blendet av det de raske og pålitelige prosessene som overgår det vi mennesker kan utføre. På den andre siden er det viktig at vi innser at nøkkelen til å forstå datamaskinens virkemåte er å "redusere frekvensen" til en frekvens som hjernen vår takler. Det innebærer f.eks. at vi kanskje bruker 1 time på å beskrive det datamaskinen gjør på ett sekund. Det er så i neste omgang mulig å tenke seg at frekvensen til de ulike prosessene igjen økes så mye at sansene våre oppfatter lyd og "levende bilder" i stedet for mange enkeltstående prosesser. Det å forstå moderne elektronisk kommunikasjon handler derfor egentlig om å kunne "forflytte seg" oppover og nedover langs en frekvens-akse slik som antydet i nedenfor. Ved å klikke på de to tastene under figuren kan vi få en oversikt over et forholdsvis stort frekvensspekter. (en mer detaljert frekvensoversikt)