Krefter - aktiviteter

6.1.04 Erling Skaar

Følgende oppgaver er ment å være arbeidsoppgaver som studentene kan arbeide med i tilknytning til teoristoffet. Oppgavene vil i denne sammenhengen fungere som en test på om fagstoffet er fordøyd. Noen av oppgavene vil også være aktuelle å bruke i grunnskolen og de er da også relevante i en didaktisk sammenheng.

1 Summer kreftene i figur 1 og tegn kraftsummen med angrepspunkt i punktet A. (Bruk gjerne linjal i forbindelse med disse første oppgavene)

 

2 Figur 2 viser de kreftene som virker på Per når han står på lasteplanet til en bil. Tegn inn kraftsummen på figuren. Hva kan man si om bilens bevegelse i dette tilfellet?

3 Hans sitter på en stokk. Tegn inn den kraften på stokken som mangler med rett lengde og retning på figur 3. Hvis Hans er 20 kg. Hvor tung er da stokken?

 

4 Figur 4 viser ei eske som nettopp er lagt på et bord. Kari holder ei hånd på eska slik figuren viser. Tegn på de kreftene som virker på eska. Hva vil skje om Kari tar vekk hånda?

 

5 Plasseringa av eskens tyngdepunkt er avgjørende for om den faller ned eller ikke. Forklar dette og tegn på figur 5 de kreftene som virker på eska i det tilfellet at den ikke faller ned. Hva kan man si om innholdet i eska i dette tilfellet?

6 Tegn kreftene på geværkula i figur 6. Den er nettopp kommet ut av løpet.

7 Tegn tre like bøker som ligger på hverandre og tegn kreftene på den nederste av bøkene.

8 En person holder en ball. Tegn alle kreftene som virker på personen med blå farge og alle motkreftene med rød farge.

9 Tegn kreftene på en mann som holder en sekk på ryggen. Tegn også motkreftene med annen farge.

Tips til ulike aktiviteter:

21 Å bestemme krefter med følelsesanser

Å bestemme hva som er tyngst bare med følelsesanser (uten å se) kan være vanskelig. Å bestemme hva de ulike gjenstandene er laget av ved å vurdere forholdet mellom tyngde og volum er nok enda vanskeligere. (Aluminium, kopper og bly har ulik massetetthet og de som har litt trening vil vel kunne avgjøre hva som er hva bare ved å kjenne på det)

Resultatet om hva som er tyngst kan kontrolleres med en vektstang. Når man ser f.eks. farge vil det være lettere å bestemme hva ulike ting er laget av.

22 Bestemme vekt ved hjelp av egne lodd

(bruke vektstenger + kalkulator)

Om man ønsker en verdi for hvor store krefter man har med å gjøre trenger man såkalte lodd. Figuren til høyre viser lodd (steiner) med kjent tyngde.

23 Hjemmelaget vekt

Figuren til venstre viser hvordan man kan veie en person ved å bruke vektstang og et lodd på 10 kg.

Utregning:

x·12=10kg·60 =>
Masse: x=10kg·60/12=50kg

(som var litt for lite ifølge hun som ble veid men nøyaktig nok i vår sammenheng)

På figuren til høyre henger vi det som skal veies i ei vektstang og det gjøre det da lettere å måle de to lengdene. Merk at vekten til det ene loddet er kjent. 

 I stedet for å måle lengder kan vi bruke lik lengde og måle vannmengde siden vi vet at 1 liter vann veier 1 kg. Husk å regne med vekta av bøtta (0,4kg) eller brukte to bøtter.

24 Forskningsprosjekt:
a) Hvor små krefter kan vi kjenne i armen? Om man berører en plate som en person holder med ulike gjenstander og spør personen om noe ble lagt igjen på plata, så kan man sjekke hvor små vektforskjeller vi kan føle gjennom musklene. Gjenstandene må da veies etterpå for å få en verdi.

Andre måter å forske på krefter i forhold til sansene og musklene våre kan f.eks. være å finne svar på følgende spørsmål:
b) Hvor små krefter kan huda vår føle?
c) Hvor mye klarer vi å holde på strak arm?..

d) Fremgangsmåte for å bestemme hvor mange erter det er i en pose på 500g.

Laget en vekt av papir plassert på to spiker og målte avstand fra dreiepunktet til krona til å være 1,2 cm mens avstanden til erta var 12,5 cm. Når vi vet at en krone veier 4,4g får vi vekten til ei ert:

12,5·x=1,2·4,4g  => x=0,42g

Antall erter i posen er ca: 500g/0,42g=1190

e) Hva vil du gjøre for å finne oppdriften når man senker en stein ned i vann?
f) Ha vil du gjøre om du blir bedt om å finne ut hvor mange blåbær det er i en bøtte med bær?