I første omgang har vi her skissert 4 emner som vi mener det kan være nyttig å dele varmelæra opp i. Om noen synes strukturen er uheldig, så ønsker vi tilbakemelding om det. Merk at det her er snakk om et tverrfaglig emne hvor det siste emnet tradisjonelt har vært undervist av biologer, og planen er at de fortsatt skal gjøre det, men da forhåpentligvis i samarbeid med fysikere som tradisjonelt har hatt ansvaret for termofysikk, værfysikk og energi.
Figurene er ment som antydninger om hva som er inkludert i de ulike hovedemnene. I skolen er det f.eks. snakk om å måle både temperatur (benevning °C eller K) og varme (Benevning J eller kJ) og det er da viktig at elevene skjønner forskjellen på disse. Trykk er tradisjonelt definert innenfor mekanikken, men her har vi valgt å behandle lufttrykk innenfor varmelæra på grunn av den viktige sammenhengen mellom trykk og temperatur. Forklaring av forbrenning som utvikler varme og virkemåte til varmepumper ol. hører da videre naturlig med her sammen med litt teori om termofysikkens hovedsetninger, kinetisk gassteori(partikkelmodellen), brownske bevegelser ol.
I skoleverket har det vært vanlig å skille ut vær som et eget tema, og her foreslår vi da å trekke inn emner som corioliskraften, "vektstangsprinsipper i gass" og andre relevante tema fra mekanikken sammen med andre varmelæreprinsipper i forklaringene av hva som styrer været. Bildene nedenfor viser ellers hvordan man kan demonstrere fordampning , skydannelse og regn i klasserommet samt en hjemmelaget værhane som også viser vindstyrke.
.
Figurene ovenfor er eksempler på figurer som kan brukes når man skal forklar hva energi er og under vises noe praktisk hjemmelaget teknologi som kan brukes for å omdanne energi. Merk at vi her foreslår å trekke energien ut av mekanikken, hvor den vanligvis er definert og ha en mer praktisk tilnærming til dette emnet som viser seg å være lettere å forstå for folk flest.
