"Realfag, naturligvis"

Strategi for styrking av realfagene 2002 - 2007

Januar 2005

Figuren til høyre er en lenke til hele dokumentet. Her følger noen klipp fra stortingsmeldingen med særlig tilknytning til Naturfag:

Forord

Resultatene fra de internasjonale undersøkelsene PISA og TIMSS gir et nedslående bilde av norske elevers kunnskaper og holdninger til realfag. Særlig alarmerende er tilbakegangen fra de forrige undersøkelsene. Begge de to undersøkelsene bekrefter situasjonsbeskrivelsene i de tidligere utgavene av «Realfag, naturligvis» og i stortingsmelding 30 (2003–2004) «Kultur for læring».
Arbeidet med økt kvalitet i opplæringen generelt og i realfagene spesielt var allerede i gang før disse resultatene ble kjent. I november 2002 ble strategiplanen «Realfag, naturligvis» – strategi for styrking av realfagene 2002-2007, presentert. Planen gir en situasjonsbeskrivelse av realfagenes stilling i Norge og internasjonalt. Planen presenterer i tillegg til tiltakene også de seks aktørene som har sentrale roller for å få hevet realfagenes status, øke rekrutteringen til fagfeltet og bedre kvaliteten både i grunnopplæringen og i høyere utdanning. Strategiplanen er en løpende plan som oppdateres hvert år. Denne utgaven er den tredje versjonen av strategien. Fortsatt gjelder de samme overordnede målene.
Det tar lang tid å endre holdningene til og interessen for realfagene blant elever, studenter og i samfunnet generelt og dermed få bedre resultater. Da PISA og TIMSS ble gjennomført i 2003, var arbeidet med realfagssatsingen bare i startfasen. Derfor var det ikke mulig at resultatene av denne satsingen kunne virke inn på resultatene. En umiddelbar positiv effekt av realfagsstrategien er at vi har fått en samlet fremstilling av de tiltakene som departementet på en eller annen måte er involvert i og en synliggjøring av de ulike aktørenes roller. Dette bidrar til å samordne innsatsen for å nå de felles målene og understreker at en rekke instanser i samfunnet må bære sin del av ansvaret for innsats og ressurser.
Siden forrige utgave har stortingsmelding «Kultur for læring» blitt lagt frem og behandlet i Stortinget. Meldingen skal realiseres gjennom en ny, omfattende reform av hele grunnopplæringen. Reformen har fått navnet «Kunnskapsløftet». Den presenterer en helhetlig satsing for en grunnopplæring med bedret kvalitet. Både situasjonsbeskrivelsene fra «Kultur for læring» og de foreslåtte tiltakene for å forbedre opplæringen i «Kunnskapsløftet» er langt på vei sammenfallende med funn og anbefalinger i PISA og TIMSS. Derfor vil reformen ikke minst være viktig for realfagene. Flere av tiltakene i realfagsstrategien er fulgt opp i «Kultur for læring» og «Kunnskapsløftet», for eksempel økt timetall, nye læreplaner, nasjonale prøver og økt satsing på kompetanseutvikling.
Kommuner og fylkeskommuner er både skoleeiere og næringsutviklere. Høy kvalitet på opplæringen i realfag vil være et viktig virkemiddel for fremtidig verdiskaping i lokalsamfunnet. Derfor vil økt satsing på kompetanseutvikling for lærere og rekruttering av lærere med god realfagskompetanse være en god investering, både for det enkelte lokalsamfunn og for nasjonen. På tilsvarende måte vil næringslivet ha fremtidig nytte av å satse på rekrutteringstiltak og tiltak for kompetanseheving i realfagene. Fremtiden krever kompetanse. Målet for realfagsatsingen er økt kvalitet på opplæringen i alle ledd: grunnopplæring, høyere utdanning og forskning. Da kan vi møte arbeidslivets behov for godt kvalifiserte medarbeidere og ivareta samfunnets behov for borgere som kan foreta selvstendige vurderinger av samfunnsaktuelle utfordringer. Fremtidig velferd er avhengig av kompetanse i realfag.

Kristin Clemet
Utdannings- og forskningsminister
Oslo, 6. januar 2005 

Innledning

Det er allmenn internasjonal enighet om realfagenes1) betydning for samfunnsutviklingen, både på det økonomiske området og når det gjelder videreutvikling av demokratiet. Til tross for realfagenes betydning opplever de fleste vestlige land en merkbar svikt i rekrutteringen til mange studier i realfag, og det er flere tegn som tyder på at problemet er særlig alvorlig i Norge....

1) Begrepet realfag omfatter matematikk (M), de ulike naturvitenskapene (N) og teknologi (T). De blir også omtalt som MNT-fag.

Problemer knyttet til realfag i norsk skole og utdanning har lenge vært synlige. For å bøte på dette ble det på 1990-tallet laget flere utredninger om realfagenes stilling, blant annet av Sjøberg-utvalget, som la frem innstillinger i 1994 og 1995 (KUF 1994, 1995). Dette var noe av grunnlaget for at Natur- og miljøfag ble eget fag i grunnskolen helt fra 1. klasse i forbindelse med Reform 97. Arbeidet ble også videreført av Tveitereid-utvalget, som la frem en rekke konkrete forslag i 1997. En rekke enkelttiltak for å styrke realfagene ble satt i verk, både fra det offentlige og private aktører, som næringsliv og organisasjoner.
Departementet hadde likevel inntrykk av at tiltakene enten ikke var tilstrekkelig treffende eller langsiktige nok. Fremfor alt hadde tiltakene vært for sporadiske. Det var en bred erkjennelse av at vi nå trengte kraftfulle tiltak, men at vi først og fremst trengte å få koordinert innsatsen hos alle parter, slik at tiltakene støttet opp om hverandre og trakk i samme retning. Dette var og er et hovedanliggende i denne realfagsatsingen. Denne planen er en oppdatert versjon av «Realfag, naturligvis» som ble lagt frem av UFD i slutten av 2002. Planen gjelder for perioden frem til 2007, og den er gjenstand for løpende justeringer. Status for de enkelte tiltakene er omtalt i kapittel 5.

Oversikt over mål og tiltak

.....

A. Helhet i utdanningsløpet, kvalitet og kvantitet
Mål
Øke kvaliteten på kompetansen i realfag hos begynnerstudenter ved universiteter og høyskoler. Sikre tilstrekkelig omfang i obligatoriske fag og studieretningsfag i videregående opplæring. Ved studiekompetansegivende retninger på VK2-nivå skal 40% av elevene ta fordypning i matematikk og 25% av elevene ta fordypning i fysikk innen 2007.
Tiltak
A.4 Øke timetallet i matematikk på barnetrinnet med gjennomsnittlig to uketimer
A.5 Vurdere økt timetall i naturfag på barnetrinnet
A.6 Øke timetallet i matematikk i videregående opplæring

B. Utvikling av realfagene
Mål
Bedre kvaliteten på opplæringen med tanke på omfang og innhold, arbeidsmåter og relevans. Norske elever skal oppnå gode og allsidige kunnskaper og ferdigheter i matematikk og naturfagene, og plassere seg blant den beste fjerdedelen sammenliknet med OECD-landene.
B.1 Videreutvikle og evaluere innhold og metoder i realfagene i hele utdanningsløpet fra barnehage til voksenopplæringen.
B.2 Bidra til lettere tilgjengelige faglige nettsteder for realfagene
B.3 Vurdere og videreutvikle realfagenes innhold i grunnskolen og i videregående opplæring
B.4 Videreutvikle bruk av IKT i realfagene
B.5 Utvikle teknologi og design i relevante fag i grunnskolen
B.6 Stimulere til lokal forsøksvirksomhet i realfagene
B.7 Øke fleksibiliteten og tilfang av realfaglige emner på ungdomstrinnet
B.8 Utvikle og utprøve nye vurderings- og eksamensformer i realfagene
B.9 Videreutvikle og gjennomføre nasjonale prøver i matematikk
B.10 Formidle erfaringer gjennom ordninger med ressurslærere/ ressurspersoner
B.11 Styrke foreldrerollen i matematikkopplæringen
B.12 Stimulere til deltakelse i konkurranser i realfag
B.13 Utvikle anvendt didaktikk i realfag ved universiteter og høyskoler

C. Lærerkompetanse og lærerutdanning
Mål
Sikre tilstrekkelig rekruttering av lærere med realfagskompetanse. Rekrutteringen av lærere med hovedfag/mastergrad i matematikk og fysikk til videregående opplæring skal være lik avgangen av slike lærere innen 2007.
C.1 Sørge for relevant kompetanseheving av lærere i realfagene
C.2 Utvikle finansieringsordninger for å øke rekrutteringen av kandidater som tar lærerutdanning innen realfag
C.3 Realfag skal tilbys i allmennlærerutdanning og som videreutdanning for lærere
C.4 Tilby allmennlærerutdanningen med realfagsprofil
C.5 Etablere didaktiske mastergradstilbud i realfag
C.6 Økt lønn for lærere med fordyping i realfag

Mål
Øke lærerkompetansen for å sikre kvaliteten i opplæringen. Innen 2007 skal antallet
lærere i grunnskolen med høy kompetanse (60 studiepoeng i realfag) dobles.
C.7 Stille krav til god og relevant kompetanse i realfag for å undervise i fagene i grunnskolen
C.8 Utvikle nettbasert videreutdanningstilbud i naturfag på inntil 60 studiepoeng
C.9 Styrke den lokale etterutdanningen i matematikk på barnetrinnet

Situasjonsbeskrivelse

Lærerkompetansen i realfagene
I en evaluering av natur- og miljøfaget etter Reform -97 uttalte lærerne at de likte å undervise i faget, men de kom med ønsker om et mer aktivitetsbasert og mindre teoretisk fag. De opplevde også sin manglende kunnskap som et vesentlig hinder for å drive god undervisning med forsøk i faget. Hele 40 % av de spurte lærerne på 7.trinn manglet formell kompetanse i faget, og kun 14 % oppga at de hadde 20 vekttall eller mer (Nesna 2003). I TIMSS 2003 kom det frem at norske lærere har et høyt generelt utdanningsnivå. Men når det gjelder spesifikk utdanning i matematikk og naturfag, ligger de norske lærerne lagt under det internasjonale gjennomsnittet. Utdanningsnivået i realfagsdidaktikk ligger også lavt. Lærere i matematikk og naturfag deltar i påfallende liten grad i etter- og videreutdanning som er relevant for undervisning i faget....

«Kultur for læring» og «Kunnskapsløftet»
I juni 2004 ble stortingsmeldingen «Kultur for læring» behandlet av Stortinget. Meldingen gir en situasjonsbeskrivelse som langt på vei samsvarer med det bildet som undersøkelsene PISA 2003 og TIMSS 2003 gir av skolen. «Kultur for læring» tar for seg en rekke generelle innsatsområder i grunnopplæringen, som ikke minst har betydning for styrking av realfagene.
  Meldingen kan oppsummeres i de tre ordene kunnskap, mangfold og likeverd. Kunnskap handler både om økt bevissthet om at kunnskap er viktig i skolen, og at det er nødvendig med kunnskap om tilstanden i skolen. Både et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale og internasjonale undersøkelser bidrar til å gi kunnskap om situasjonen i skolen.
God kompetanse er en forutsetning for at skolen skal lykkes i å nå målene. «Kultur for læring» peker på lærerutdanning, skolelederutdanning og kompetanseutvikling for lærere som grunnleggende viktig. Navnet på meldingen indikerer også at det må være en kultur for læring ved den enkelte skole med kunnskapsspredning og vilje til utvikling.
  Meldingen skal realiseres gjennom en ny, omfattende reform av hele grunnopplæringen, som har fått navnet «Kunnskapsløftet». Målet er å skape en bedre kultur for læring for et felles kunnskapsløft. Det beste i grunnopplæringen i Norge skal ivaretas og utvikles videre slik at elever og lærlinger settes bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter skal styrkes. Samtidig ligger skolens sentrale rolle som formidler av verdier, allmenndannelse og kultur fast. En skole basert på likeverd forutsetter at alle elever og lærlinger får de samme muligheter til å utvikle seg.
  Det utvikles nye gjennomgående læreplaner i alle fag i grunnopplæringen. Planene skal tas i bruk fra skoleåret 2006/2007. De gir lokal frihet i valg av arbeidsmåter, noe som både gir rom for og utfordringer til å bruke arbeidsmåter som er særlig egnet for realfagene. Fem grunnleggende ferdigheter integreres i alle fag, og grunnleggende ferdighet i regning blir gjennomgående i alle læreplaner. Det vil styrke matematikkopplæringen, særlig med tanke på anvendelse og forståelse av matematikkens betydning. Timetallet på småskoletrinnet er økt, blant annet i matematikk. Det gir rom for mer praktisk arbeid med matematikk på barnetrinnet. Videre skal matematikk bli obligatorisk i Vg 2 i studieforberedende utdanningsprogrammer med en praktisk og en teoretisk tilnærming. Teknologi og design innarbeides i læreplanene for relevante fag i grunnskolen. Fag- og timefordelingen for grunnskole og videregående opplæring fastsettes parallelt med læreplanene.

 Reformen legger opp til et betydelig kompetanseløft for lærere og skoleledere. Utdannings og forskningsdepartementet har i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Skolenes Landsforbund, Norsk Skolelederforbund og representanter for universitets- og høyskolesektoren utarbeidet en kompetanseutviklingsstrategi for perioden 2005–2008. Det er lagt opp til å bruke mellom to og tre milliarder på kompetanseutvikling. Matematikk og naturfag er prioriterte områder.

 Det utvikles et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen. Skoleporten.no er et verktøy skoleeiere og skoleledere kan bruke for å vurdere og utvikle sin virksomhet. Målgruppen er skoleeiere, skoleledere og lærere, men systemet gir også nyttig informasjon til foresatte, elever og andre interesserte.

Tiltak – status pr. januar 2005

C. Lærerkompetanse og lærerutdanning

C.1 Sørge for relevant kompetanseheving av lærere i realfagene
Handling: Tilby relevante etter- og videreutdanningstiltak for lærere i realfag. Særlig bør blikket rettes mot realfagslærere på mellomtrinnet og opplæring i temaer innenfor teknologi og design. Signalisere til skoleeiere det presserende behovet for kompetanseheving av lærere i realfag. Vurdere særskilte tiltak for å målrette kompetanseheving i realfag.
Ansvarlig/utøvere: UFD, Utdanningsdirektoratet, Matematikksenteret, Naturfagsenteret og RENATE
Tidsramme: 2005–2008
Status: Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005–2008 har avsatt betydelige midler til kompetanseheving. Matematikk og naturfag er prioriterte fag. Behovet for kompetanseheving innenfor realfagene er stort. Vi vet at lærere på barnetrinnet har lav formell kompetanse i naturfag og at behovet for kompetanseheving er spesielt stort. Teknologi og design blir innført som et nytt tverrfaglig emne gjennom de nye læreplanene. Behovet for opplæring innenfor dette feltet er derfor betydelig.

C.3 Realfag skal tilbys i allmennlærerutdanning og som videreutdanning for lærere
Handling: Utdanningsinstitusjonene må legge til rette for at lærerstudenter og lærere får tilbud om realfag både i bredde og dybde.
Ansvarlig/utøvere: Høyskoler, universiteter, UFD,
Utdanningsdirektoratet
Tidsramme: Løpende
Status: Det er regionale forskjeller i omfanget av tilbudet i realfag for lærerstudenter og lærere. Det er viktig at lærerutdanningsinstitusjoner har en bred tilbudsstruktur i realfag. Institusjonene bør arbeide for å koordinere realfagstilbudene på regionalt nivå og dra nytte av de nasjonale nettbaserte tilbudene som utvikles.

C.7 Stille krav til god og relevant kompetanse i realfag for å undervise i fagene i grunnskolen
Handling: Høy faglig kvalitet på opplæringen i realfag setter krav til lærerens kompetanse. Skoleeier og den lokale skole oppfordres til å bruke lærere med god og relevant kompetanse i realfag til å undervise i fagene for å sikre høy faglig kvalitet i opplæringen, jf kompetanseforskriften.
Ansvarlig/utøvere: UFD, Utdanningsdirektoratet og skoleeier
Tidsramme: Løpende
Status: Skoleeier oppfordres til å foreta en kompetansekartlegging og om nødvendig iverksette tiltak for å heve kompetansen hos lærere som underviser i realfagene.