St.meld. nr. 30

(2003-2004)
Kultur for læring

Figuren til høyre er en lenke til hele dokumentet. Her følger noen klipp fra stortingsmeldingen med særlig tilknytning til Naturfag:

3 Skolen i en ny tid

3.1 Kunnskapssamfunnet
Alle samfunn har på ulikt vis vært basert på kunnskap. Men når vi i dag snakker om «kunnskapssamfunnet», er det fordi kunnskap og kreativitet står frem som de viktigste drivkreftene for verdiskaping i samfunnet, og som stadig mer avgjørende for enkeltmenneskers mulighet til å realisere seg selv. De viktigste innsatsfaktorene i arbeidslivet er ikke lenger kapital, bygninger eller utstyr, men menneskene selv. Statistisk sentralbyrå har anslått at 80 prosent av den norske nasjonalformuen består av menneskelige ressurser.....

3.3 Forutsetninger for å lykkes
For at skolen skal kunne tilpasse seg et stadig mer kunnskapskrevende og mangfoldig samfunn, er det særlig tre forhold som må ligge til rette. For det første må lærere og skoleledere ha den kompetansen som er nødvendig for å kunne møte kunnskapssamfunnet og en mer mangfoldig gruppe elever og foresatte. For det andre må skolen ha kunnskap om sterke og svake sider ved sin egen virksomhet, om hvilke tiltak som kan føre til forbedring, og tilgang til et godt støtte- og veiledningsapparat. For det tredje må skolen selv utvikle en kultur for kontinuerlig læring og utvikling.

4.1.2 Fagspesifikke læreplaner
Læreplaner for fag har sin forankring i opplæringsloven § 1-2, som angir formålet med opplæringen. Læreplanene definerer rammer for struktur, innhold og organisering av opplæringen og gir retningslinjer for individvurdering. Evalueringen av Reform 97 viser at grunnskolelærere i hovedsak er tilfreds med dagens læreplaner og bruker dem mye i sin planlegging. Innvendingene mot læreplanene er at brukerne oppfatter dem som for ambisiøse, at stoffmengden er for stor og for krevende for elevene i grunnskolen, og at de inneholder uklarheter. Samlet peker både evalueringen av Reform 94, Reform 97 og Kvalitetsutvalgets innstilling på to hovedområder for forbedring av dagens læreplaner.
For det første er det enighet om at visse sider ved innholdet bør prioriteres og gis større oppmerksomhet. Derfor foreslår Kvalitetsutvalget å innføre begrepet «basiskompetanse». For det andre synes det å være en generell oppfatning at dagens læreplaner er for omfattende og detaljerte, og at de bør bli klarere og mindre omfattende. Høringsinstansene gir i stor grad prinsipiell tilslutning til denne vurderingen av dagens læreplaner.
I denne meldingen legges det til grunn at det eleven og lærlingen skal lære, fastsettes som mål for kompetanse. Kompetanseberetningen (jf.31 2003–2004 St.meld. nr. 30 Kultur for læring omtale kapittel 3) beskriver kompetanse som evnen til å møte komplekse utfordringer. Det er oppgaven, eller kravene individet, virksomheten eller samfunnet står overfor, som er avgjørende for hvilken kompetanse som kreves. Kompetanse er forstått som hva man gjør og får til i møte med utfordringene. Denne definisjonen har støtte i OECDs prosjekt DeSeCo (Definition and Selection of Competencies), som beskriver kompetanse som «evnen til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave». Denne funksjonelle definisjonen knytter kompetanse til det å kunne mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan. Et viktig grunnlag for læring og utvikling blir derfor at elever og lærlinger settes i situasjoner hvor de får relevante utfordringer for å utvikle sin kompetanse. Dette vil ligge til grunn for drøftingen av opplæringens innhold.

4.2 Dannelse og grunnleggende ferdigheter
....
Departementet mener at de mest sentrale grunnleggende ferdighetene er:
– å kunne uttrykke seg muntlig
– å kunne lese
– å kunne uttrykke seg skriftlig
– å kunne regne
– å kunne bruke digitale verktøy .....

4.3 Læreplaner for fag
 Mange høringsinstanser mener at læreplanene er for omfattende og detaljerte. Dette fører til at alt oppfattes som like viktig, og at det i mange tilfeller i praksis er opp til den enkelte lærer å velge hvordan de ulike mål og hovedmomenter skal prioriteres. I Kvalitetsutvalgets innstilling hevdes det at det i mange tilfeller er utydelig hva som er nasjonale føringer, og hva som kan utvikles og bestemmes på lokalt nivå. Videre hevdes det at læreplanene er preget både av generelle mål og detaljerte hovedmomenter som angir alt fra detaljert fagstoff til arbeidsmåter.
Departementet er enig i mye av den kritikken som er rettet mot dagens læreplaner, og legger derfor til grunn at disse skal forenkles. Innføring av grunnleggende ferdigheter innebærer også at det må utvikles nye læreplaner i alle fag i grunnopplæringen. Departementet understreker at begrepet læreplaner for fag beholdes, fordi det er elevenes og lærlingenes læring som er det sentrale.
Det viktigste i læreplanene for fag vil være mål for den kompetansen som skal nås i faget etter et naturlig avgrenset læringsforløp, der de grunnleggende ferdighetene er integrert på fagets premisser. Departementet mener at følgende prinsipper skal legges til grunn ved utarbeidelse av nye læreplaner:
– For å synliggjøre og legge til rette for progresjon og sammenheng mellom grunnskole og videregående opplæring skal læreplanene for fag være gjennomgående for hele grunnopplæringen der dette er mulig.
– Læreplaner for fag skal inneholde mål for fagkompetanse som skal kunne nås.
– Målene relateres til hovedområdene i faget. Mål for grunnleggende ferdigheter skal integreres i alle læreplaner for fag – på fagets premisser.
– Målene skal være slik utformet at de er egnet som grunnlag for dialog mellom alle aktører som er involvert i opplæringen (elever / lærlinger -lærere / instruktører – foresatte – ledere skoleeiere).
– Det utvikles ett sett læreplaner for hvert fag i grunnopplæringen; tilpassing til ulike målgruppers behov er et profesjonelt ansvar.
– Det utarbeides tilrettelegginger for den samiske skolen i nødvendig omfang.
– Læreplaner for fag skal fortsatt fastsettes som forskrift.
Departementet ser flere fordeler ved denne omleggingen:
– Elevene trenes mer systematisk opp i grunnleggende ferdigheter.
– Den innebærer en forenkling av læreplan- og målhierarkiet.
– Mål som skal kunne nås, blir tydeliggjort både for elever, lærere og foresatte.
– Det blir nær sammenheng mellom nasjonale prøver og læreplaner for alle fag.
– Forventningene til skolene/lærerne/elevene blir tydelig uttrykt.
– Dialogen med foresatte vil bli enklere.
Dette vil samlet representere en betydelig forenkling av læreplanene. Innenfor rammene av klare, forpliktende kompetansemål er det et profesjonelt ansvar hvilke metoder og virkemidler som tas i bruk for å nå disse målene. Det vises for øvrig til endringer som foreslås i fag- og timefordeling i kapittel 6 med sikte på å øke mulighetene til lokal og individuell tilpassing.
Læremidlene er en viktig del av skolens virkemidler i opplæringen. Kvalitetsutvalget viser til at lærebøkene er det dominerende læremiddelet, og at lærebøkene sammen med læreplanen er utgangspunkt for utarbeidelse av årsplaner for skolene. I evalueringen av Reform 97 pekes det på at lærebøkene tillegges stor betydning ved innføringen av nye læreplaner, men at de bør anvendes mer systematisk som virkemiddel for utvikling. Departementet legger til grunn at et variert utvalg av læremidler fortsatt vil være viktige i skolens tilrettelegging av opplæringen. Departementet vil etablere kontakt med Forleggerforeningen i forbindelse med utvikling av læremidler til nye læreplaner.

4.4 Rammeverk for kvalitet – «Skoleplakaten»
Departementet foreslår i det foregående at læreplanene for fag skal uttrykke klare mål for grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse, og at mål og progresjon tydeliggjøres for hele det 13årige løpet. Etter departementets oppfatning er det ingen motsetning mellom en faglig sterk opplæring og en opplæring som har som mål å fremme sosial kompetanse, personlig utvikling og dannelse....

«Broen» omfatter en rekke prinsipper for opplæringen som også er fastsatt i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven og/eller omtalt som mål i generell del av læreplanen.«Broen» gjelder bare for grunnskolen, og er som læreplanene for fag fastsatt som forskrift..

Departementet mener på bakgrunn av dette at «Broen» slik den er i dag, ikke er egnet til å møte de utfordringene som er skissert innledningsvis i dette avsnittet. På samme måte som i omtalen av de grunnleggende ferdighetene for elever mener imidlertid departementet at det er nødvendig å definere noen grunnleggende prinsipper og krav som skal prege og forplikte alle skoler og øvrige opplæringssteder. Dette defineres som «Rammeverk for kvalitet – Skoleplakaten». Her inngår følgende:
Skolen og lærebedriften skal:
1. gi alle elever og lærlinger like muligheter til å utvikle sine evner og talenter
2. stimulere elevenes og lærlingenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet
3. stimulere elevene og lærlingene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning
4. stimulere elevene og lærlingene i deres personlige utvikling, i å utvikle sosial kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse
5. legge til rette for at elevene og lærlingene kan foreta bevisste valg av utdanning og fremtidig arbeid
6. bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge
7. stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse
8. fremme differensiert opplæring og varierte arbeidsmåter
9. sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring
10. legge til rette for at foresatte og lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte

4.5.2 Vurdering og forslag til tiltak
...-
Departementet legger til grunn at det for fremtiden skal være elevenes og lærlingenes kompetanse i faget som skal vurderes og uttrykkes i karakterene i fag, ikke elevens innstilling og atferd....
Et annet problem ved fastsettelse av karakterer er om vurderingen skal være normbasert eller standardbasert. Skjematisk sett kan karakterfordeling være normbasert, dvs. basert på en på forhånd gitt fordeling. Karakterfordelingen vil dermed være rimelig lik fra år til år. Karakterfordelingen kan også være standardbasert (kriteriebasert), dvs. basert på karakterer gitt på grunnlag av faste faglige standarder. I slike tilfeller blir ikke karakterfordelingen nødvendigvis lik fra år til år. Skal karakterer fungere som kvalitetsindikator over tid, vil en normbasert fordeling tilsløre eventuelle endringer, mens en standardbasert fordeling vil kunne avdekke dem.
I henhold til dagens regelverk, skal all vurdering med karakter i prinsippet være standardbasert (målrelatert). Dette gjelder også vurdering ved avgangsprøven og sentrale eksamener. En forutsetning er at målene i læreplanene er slik formulert at det er mulig å gjennomføre standardbasert vurdering.... 

4.6.4 Teknologi og design
Kvalitetsutvalget foreslår at teknologi og design opprettes som et fag på ungdomstrinnet. Høringsinstansene gir bred støtte til at teknologi og design blir del av opplæringen på ungdomstrinnet. Både Kvalitetsutvalget og de fleste høringsinstansene som støtter utvalgets forslag, fremhever at teknologi og design må knyttes tett opp til andre fag, i første rekke realfagene og kunst og håndverk. Alle som har uttalt seg, er positive til å styrke teknologi og design i opplæringen, men mange mener at intensjonene kan ivaretas like godt eller bedre dersom det arbeides tverrfaglig med det.
Teknologi og design er ikke eget fag i gjeldende læreplan for grunnskolen, men teknologi er en del av innholdet i flere læreplaner for fag, f.eks. i kunst og håndverk og i realfagene. Flere skoler har i senere år lagt til rette for at elevene skal få praktiske erfaringer med og kunnskap om teknologiens betydning. Enkelte skoler har også organisert teknologi og design som eget fag.
Departementet mener at å legge teknologi og design inn i de ordinære fagene vil være et bidrag til å fremheve fagenes praktiske forankring og nytteverdi. Dersom den praktiske anvendelsen av fagene trekkes ut i et eget fag, kan det bidra til å gjøre blant annet realfagene mer abstrakte og mindre relevante for elevene. Departementet vil derfor ikke innføre teknologi og design som eget fag på ungdomstrinnet, men mål for kompetanse innenfor teknologi og design innarbeides i relevante læreplaner for fag, i første rekke realfagene og kunst- og håndverksfag, jf omtale i kapittel 5.

4.6.5 Realfag
Etter gjeldende læreplan gis det opplæring i matematikk på alle årstrinn i grunnskolen, og faget har nest høyest timetall av samtlige fag. Matematikk er også et obligatorisk fag første år i videregående opplæring. Natur- og miljøfag ble eget fag for barnetrinnet i Reform 97, og det faglige innholdet på ungdomstrinnet ble fornyet. Faget dekker fagene fysikk, kjemi, biologi, anatomi og fysiologi og miljølære, og blir videreført som obligatorisk fag det første året på studieforberedende retninger i videregående opplæring. Tiltaksplanen «Realfag, naturligvis» gir en situasjonsbeskrivelse av realfagenes stilling i Norge og internasjonalt. Innenfor OECD-området har Norge det laveste timetallet i naturfag og teknologi i den obligatoriske skolen. Norske 15-åringer presterer gjennomsnittlig i matematikk og naturfagene, og spredningen mellom dyktige og svake elever er stor. Det er større forskjeller mellom kjønnene i holdninger og interesser knyttet til realfag enn i de fleste andre land, særlig på ungdomstrinnet. Sammenlignet med mange andre land er det langt færre elever i norsk videregående skole som velger realfaglig fordypning, og andelen elever med fordypning i realfag i videregående skole har vist nedgang de siste årene. Lærere i norsk grunnskole har svak realfaglig kompetanse, og det er et svakt begynnernivå i matematikk ved høyere utdanning – spesielt i lærerutdanningen.
Evalueringen av Reform 97 viser at natur- og miljøfag er blant de mest populære fagene blant elever i 7. klasse, særlig de praktiske delene av faget, men at et flertall av elevene er negative til å velge et yrke der de kan bruke naturfag. Naturogmiljøfag gir gode muligheter for elevaktive arbeidsformer. Likevel svarer mange elever at prøver er mer vanlige enn elevforsøk, og at skriftlige oppgaver, lesing i læreboken og gjennomgang av lekser er de vanligste aktivitetene i faget. Interessen og engasjementet for faget er størst der elevene rapporterer om at faget er lagt opp praktisk, og der elevene er aktive og deltakende. Dette viser at den enkelte skole har et stort potensial for å gjøre faget mer attraktivt blant elevene ved å legge vekt på arbeidsmåter som engasjerer elevene mer.
Kvalitetsutvalget har flere forslag som skal styrke realfagene, og forslår blant annet at timetallet i matematikk økes på ungdomstrinnet og i studiespesialiserende programmer i videregående opplæring. Høringen viser bred og sterk støtte til å styrke opplæringen i realfag. Støtten begrunnes blant annet med arbeidslivets behov for kompetanse, behov for nyskaping og behov for å løse teknologiske og miljømessige utfordringer i samfunnet. Også i EU understrekes betydningen av realfag. Det arbeides blant annet med å øke rekrutteringen til natur vitenskapelige og teknologiske studier i europeiske land. Norge deltar aktivt i dette EU-samarbeidet gjennom EØS-avta-len.
Departementet vil innføre grunnleggende ferdighet i regning og tallforståelse som et gjennomgående element i alle læreplaner som bidrag til å styrke elevenes kompetanse i matematikk.
Økningen i timetallet på barnetrinnet skal blant annet brukes til å styrke matematikkopplæringen. I evalueringen av Reform 97 pekes det på at det er særlig viktig å styrke de delene av opplæringen som kan gi fagene relevans, dvs. å arbeide med praktisk anvendelse av realfagene. Integrering av teknologi og design i læreplanen i realfag er et vesentlig bidrag til å styrke realfagenes praktiske innretning og fagenes status.
FNs generalforsamling har erklært 2005–2014 som tiåret for under visning for bærekraftig utvikling. Dette vil gi ytterligere muligheter til å styrke realfagenes praktiske innretning. Nettverk for miljølære er et samarbeid mellom skoler, miljøvernfor valtningen, forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner og er evaluert som et godt verktøy for opplæring i realfagene og for å styrke koplingen til samfunnsfag.
Departementet foreslår i kapittel 6 at skoler skal kunne tilby programfag basert på utdanningsprogrammene i videregående opplæring. I programfag med vekt på anvendte realfag vil elevene kunne arbeide med den praktiske anvendelsen, noe som kan gi realfagene større relevans. Dette vil bli vektlagt i utviklingen av nye læreplaner. Departementet ser på denne bakgrunnen ikke behov for å øke timetallet i matematikk på ungdomstrinnet.
På bakgrunn av at studenter i høyere utdanning generelt har svake ferdigheter i matematikk, og at få velger fordypning i matematikk i videregående opplæring, vil departementet styrke matematikkopplæringen i studieforberedende programmer. Departementet vil derfor innføre obligatorisk matematikk i det som i dag er VkI i studieforberedende retninger. Elevene skal kunne velge mellom en teoretisk og en praktisk innretning av faget. Videre vil departementet skape bedre sammenheng mellom læreplanene i matematikk i videregående opplæring og høyere utdanning for å sikre at elevene er best mulig forberedt på de kravene som høyere utdanning stiller.
Regjeringens strategi for styrking av realfagene, «Realfag, naturligvis», peker på manglende lærerkompetanse i matematikk spesielt og realfagene generelt. Strategiplanen har en rekke tiltak for å styrke realfagene, blant annet ved å styrke lærernes kompetanse i matematikk, for eksempel gjennom stipendordninger. Tiltak for å øke kompetansen i realfag for lærere videreføres og forsterkes. Som ledd i dette vurderes behovet for fagdidaktiske masterprogrammer i matematikk.