Kompetanse for utviklingKompetanse for utviklingFiguren til høyre er en lenke til hele dokumentet (PDF). Her følger noen klipp fra UFD's: Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen ("epleplanen" 30.11.04) med særlig tilknytning til Naturfag.
St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring og Innst. S. nr. 268 (2003–2004)
I
forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring,
jf. Innst. S. nr. 268 (2003–2004), sluttet Stortinget seg til en rekke forslag
som samlet skal bidra til å gjøre grunnopplæringen bedre i stand til å møte
kunnskapssamfunnets utfordringer. Det
skal legges til rette for bedre tilpasset opplæring for den enkelte elev og
lærling, blant annet gjennom nye læreplaner med klart definerte kompetansemål,
større vekt på grunnleggende ferdigheter og lokal frihet innenfor en nasjonalt
fastsatt fag- og timefordeling. Reformen innebærer en fornyelse av ungdomstrinnet
og videregående opplæring, bedre sammenheng mellom opplæringen i grunnskolen
og videregående opplæring og økt samarbeid mellom grunnopplæringen og lokalt
arbeidsliv. Dette krever en omfattende satsing på kompetanseutvikling, særlig
for skoleledere, lærere og instruktører i lærebedriftene.
Stortinget sluttet
seg til Regjeringens forslag om å «investere i et betydelig kompetanseløft for
å realisere de sentrale målsettingene som er varslet i meldingen». Kirke-, utdannings-
og forskningskomiteen «har merket seg at departementet foreslår en rekke tiltak
som vil kreve en målrettet satsing på kompetanseutvikling for lærere og skoleledere»
og «er enig i … at det legges til rette for at en stor del av den nødvendige
kompetanseutviklingen gjennomføres før de strukturelle og innholdsmessige endringene
iverksettes» (Innst. S. nr. 268 (2003–2004))....
Reformen vil kreve utstrakt satsing på videreutdanning på flere områder. Komiteens flertall fremhever at «videreutdanning må prioriteres», og at «faglig fornyelse for lærere er viktig». Dette flertallet uttaler at «faglig fornyelse for lærere underveis i lærergjerningen er viktig for at de skal bli værende i skolen. Derfor er det viktig å gi rom for den enkelte lærers behov for fornyelse, og ikke ensidig legge vekt på skoleeiers behov».
Personalet i grunnopplæringen skal ha kompetanse som sikrer elevene og lærlingene tilpasset opplæring med muligheter til å utvikle evner og talenter i samsvar med generell del, læringsplakaten og læreplanene for fag. Gjennom et kompetanseløft skal skoleledere, lærere og instruktører i lærebedrifter rustes og stimuleres til å møte utfordringene knyttet til de endringer i innhold og struktur som reformen innebærer.
....
Realisering av reformens innhold krever kompetanseutvikling på en
rekke områder. Kompetanseutviklingstiltakene må
i størst mulig grad innrettes for å dekke de behovene som er definert av den
enkelte skole og bedrift. De prioriterte områdene nedenfor er omtalt
i St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring, jf. Innst. S. nr. 268 (2003–2004),
og er sentrale for gjennomføringen av reformen. Det forutsettes derfor at skoleeierne
særskilt vurderer skolenes og lærebedriftenes kompetanse-behov på disse områdene,
som grunnlag for prioriteringene i kompetanseutviklingsplanene deres.
For
å styrke kvaliteten på kompetanseutviklingstiltakene vil departementet ta initiativ
til å finansiere et program for praksisrettet forsknings- og utviklingsarbeid
i lærerutdanningen med vekt på bl.a. tilpasset
opplæring. Det er en forutsetning at FoU-virksomheten skjer i samarbeid
med skoleeierne.
Videreutdanning for det pedagogiske personalet i grunnopplæringen
2.
fremmedspråk skal innføres som obligatorisk fag i grunn-skolen. Skolene skal
gi elevene tilbud om opplæring i tysk, fransk, spansk eller russisk, og, hvis
det er anledning til det, også andre språk, blant annet ikke-europeiske språk.
Det er mangel på lærere med kompetanse for opplæring i faget, og det er en utfordring
å rekruttere et tilstrekkelig antall lærere med den nødvendige kompetansen.
Skoleeiernes kompetanseutvik-lingsplaner må derfor prioritere lærernes kompetanse
på dette området. For å dekke behovet vil det være nødvendig for mange skoleeiere
å prioritere dette alt fra 2005.
Mange
lærere, særlig i grunnskolen, mangler eller har mangelfull utdanning i fag de
underviser i. Det gjelder også lærere som underviser i fag som er sentrale
og gjennomgående i hele grunnopplæringen. Dersom mulighetene for å rekruttere
nye lærere med relevant utdanning er svak, samtidig som elevtallet øker og mange
lærere når pensjonsalderen, vil dette også påvirke behovet for videreutdanning.
På bakgrunn av dette er det
nødvendig å prioritere matematikk, naturfag (fysikk, kjemi), engelsk og norsk/samisk.
Nettverk av universiteter og høy-skoler har utviklet fleksible og praksisrelaterte
videreut-danningstilbud i disse fagene.
For å ivareta sitt ansvar for kompetanseutvikling er det skoleeieres oppgave
• å sørge for at den enkelte skole og lærebedrift vurderer hvilke kompetanseutviklingstiltak
som bør prioriteres for å kunne gjennomføre reformen i den enkelte virksomhet
• å fremme en god personal-/medarbeiderpolitikk som sikrer medinnflytelse
og medbestemmelse for medarbeiderne og arbeidstakerorganisasjonene, jf. avtaleverket
i kommunal sektor
• å utvikle,
vedta og gjennomføre planer for kompetanseutvikling i samarbeid med berørte
parter. Planene skal ivareta lokale kompetansebehov innenfor de nasjonalt
prioriterte områdene
• å
søke faglig støtte til kompetanseutvikling og lokalt utviklingsarbeid fra universiteter,
høyskoler eller andre relevante fagmiljøer etter behov. Man bør også
utnytte den kompetanse skoleeierne selv rår over
• å rapportere til fylkesmannen
om gjennomføringen av planlagte kompetanseutviklingstiltak og bruk av ressurser
For
mange kommuner vil det, blant annet fordi de er små og har begrenset kompetanse,
være nødvendig å samarbeide regionalt, både om kartlegging av kompetansebehov
og om organisering og gjennomføring av konkrete tiltak. Fylkesmannen har som
statens representant til oppgave å bidra til koordinering av kompetanseutviklingstiltak
ved å stimulere samarbeidet mellom kommuner, fylkeskommuner, partene i arbeidslivet,
universiteter, høyskoler og andre fagmiljøer. Også fylkes- kommunen, KS i fylket,
regionråd og andre interkommunale nettverk eller samarbeidsorganer vil kunne
bidra til dette. Aktører som ellers vil være involvert på skoleeiernivå, må
også trekkes inn i interkommunale samarbeidsorganer.