Teknologi og design - en styrking av naturfagene eller en trojansk hest?

16.12.05 Erling Skaar

Et kjennetegn på en ekte naturfaglærer er vel at han/hun har faglig bakgrunn i ett eller flere av de klassiske fagene biologi, fysikk eller kjemi og at han/hun mener at naturfag er et viktig fag som har fått for lite plass i skoleverket. Et samfunn med en stadig mer avansert teknologi forutsetter en stadig dypere innsikt og forståelse for den levende og ikke-levende naturen. Når så endel politikere og andre på 90 tallet begynte å etterlyse mer teknologirelatert undervisning i skoleverket, så ble det oppfattet som et ønske om å styrke naturfagundervisningen og kanskje spesielt den delen som er knyttet opp mot fysikk og kjemi og gjøre denne mer praktisk. Reaksjonen hos mange naturfaglærere var da at endelig skulle de fagene som har opplevd en langvarig og  gradvis marginalisering fordi mange opplever dem som vanskelig, bli styrket. Men hva skjedde så?

Siden teknologi i skoleverket ble et uttalt mål har så  noen opprettet en slags "organisasjon" som kalles Teknologi i Skolen. Disse har så i neste omgang konstruert et nytt skolefag som man kaller Teknologi og Design og noen lærerskoler og grunnskoler har så gått i gang med forsøksprosjekt med dette som eget fag. I heftet Teknologi og design, Hva Hvorfor Hvordan, Et fagdidaktisk veiledningshefte av Hansen, Pål J. Kirkeby (2004) finner vi følgende :

Som naturfaglærer oppfattet jeg målene her som ok, men jeg vil her si at jeg har stusset litt over at man trenger å opprettet et nytt fagområde for å opprette forståelse mellom teknologi og naturvitenskap som da begge er inkludert i skolefaget naturfag. Jeg tror kanskje at mange naturfaglærere har tenkt som meg at det er bra at det finnes noen som jobber for å styrke relafagene, og siden naturfag er det største realfaget, så vil resultatet på lang sikt være et styrket naturfag. Men dette var før jeg  fikk forespørsel fra en høyskole om å være sensor i Teknologi og Design 1 (30 stp). Det betydde at jeg måtte gå litt mer i dybden i dette nye fagområdet. Det vil føre for langt å gå inn på alle sidene ved det nye faget, og jeg ønsker derfor her å konsentrere meg om noen generelle sider som jeg tror karakteriserer alle undervisningsopplegg som bærer navnet  Teknologi og Design.

Eget fag - indoktrinering i stedet for refleksjon?

På det ovennevnte kurset var jeg involvert i en muntlig eksamen, og mitt største sjokk fikk jeg i forbindelse med at alle studentgruppene syntes å være "inndoktrinert" til å mene at det var svært uheldig at Teknologi og Design ikke ble eget fag i forbindelse med den siste læreplanreformen (L06). Nå er det lov for studenter å mene ting, men da vi på den andre siden av bordet prøvde å få dem til å vurdere argumenter for og imot, så klarte de rett og slett ikke å presentere noen klare argumenter for den ordningen som gjelder og fortsatt skal gjelde, nemlig at teknologi skal være inkludert i andre fag. I utgangspunktet tror jeg på faglærerne når de sa at de ikke var årsak til denne ensrettingen siden dette var ting som ikke var tatt opp på samlingene. I slike kurs forventer man at studentene skal lese endel litteratur på egenhånd. Derfor tok jeg for meg den aktuelle pensumlitteraturen og fant blant annet artikkelen "Teknologi og Design i norsk skole: Faget som «ikke ble»" av Berit Bungum (Norsk Pedagogisk Tidsskrift 2004) og heftet "Hva Hvorfor Hvordan, Et fagdidaktisk veiledningshefte" av Pål J. Kirkeby Hansen(2004) som Renate har publisert på internett. Begge disse var altså pensum og her vil jeg kort påstå at de er typiske eksempler på hvordan "Teknologi og Design-bevegelsen" manipulerer med ord for å få Teknologi og Design til å fremstå som et fag som trenges i norsk skole selv om det ikke er blitt framsatt slike behov blant lærere eller andre som er opptatt av skolens ve og vel.  

Når det gjelder Bungum sin artikkel så er det for en stor del snakk om litt diffuse påstander og utgreiinger hvor det er vanskelig å forstå hva hun mener når hun f.eks. skriver om "ideologisk grunnlag" og "utdanningsideologi". Hun antyder blant annet at det er noen særnorske ideologier som er årsaken til at faget ikke ble: "Design ble faget som «ikke ble» kan forstås i lys av spesifikke norske utdanningsideologier".  En positiv side ved artikkelen til Bungum er likevel at hun har med argumenter for at teknologi skal forbli i de respektive fagene. Men disse er da pakket inn i en litt uklar språklig rammes som nok ikke har blitt forstått av de aktuelle Teknologi og Design studentene:

"Lærernes refleksjoner omkring teknologi som fag skiller seg fra grunnlaget for både Design & Technology og Teknik ved at de i liten grad ser på teknologi som et eget fagområde med et selvstendig innhold, men derimot som genuint tverrfaglig. Selv med teknologi forespeilet som et nytt fag hvor en ikke er bundet av å undervise teknologi innenfor rammene av dagens læreplan, anser de ikke nødvendigvis dette som å innebære nytt fagstoff, men hevder at faget eventuelt må settes sammen av elementer som allerede finnes i andre fag."  

Generelt er det grunn til å tro at  slike meninger som fremkommer i dette sitatet er fra grasrota og sannsynligvis er de basert på mange års erfaring og deles av det store flertallet av norske lærere. Problemet med artikkelen er at disse meningene blir fremstilt som særnorske ideologier. Videre blir de underslått i konklusjonene i artikkelen. I ingressen til artikkelen skriver hun f.eks. :

"Forslaget fra Kvalitetsutvalget om å opprette Teknologi og Design som eget fag på ungdomstrinnet er imidlertid blitt avvist, til tross for at det synes å være enighet om at fagområdet bør styrkes i skolen...."

Et annet problem i denne og andre tilsvarende artikler er at man lager en direkteslutning fra at det er enighet om å styrke teknologi i skoleverket  til at man bør lage et nytt fag. Om dette er en bevisst manipulering eller om tillhengerne av Teknologi og Design selv er hjernevasket , er vanskelig å si, men her vil jeg da kort si at det å opprette et nytt fag innebærer at man må opprette nye grenser mellom de eksisterende fagene og det nye. Det er vanskelig å forstå at noen kan tro at dette vil skape en mer integrert undervisning som synes å være et mål for de som kjemper for Teknologi og Design.

I artikkelen finner man også påstander om at man har gode erfaringer med et slikt fag: "....til tross for at mange har pekt på behovet for et slikt fag og en kan vise til gode erfaringer med forsøksvirksomhet...... ". Vanligvis forventes det i seriøse skriv at slike påstander blir underbygd, eller i det minste henviser til hva slags erfaringer man snakker om. Selv har jeg ikke funnet noe slikt i skrivet og jeg velger da å tro at man kanskje tenker på at de som har vært med på de aktuelle kursene synes det har vært kjekt og givende. Men problemet vårt her er om ikke det kunne vært like givende, eller kanskje også mer givende om de aktuelle kursene var kjørt i regi av naturfaget hvor man også hadde anledning til å gå litt dypere i det faglige grunnlaget.

Her følger et større sitat fra konklusjonen i artikkelen og generelt vil jeg si at denne inneholder irrelevante moment og urimelige antydninger samtidig som man bruker endel begrep som tilsynelatende mistenkeliggjør motstanderene av Teknologi og Design som eget fag.

"Til tross for relativt stor enighet om at teknologi fortjener en plass i grunnutdanningen har altså Stortingsmelding nr 30 gått i mot forslaget fra Kvalitetsutvalget om å opprette Teknologi og Design som fag i ungdomsskolen. Årsakene til dette er trolig sammensatte, men jeg vil antyde at ideologier i norsk skole kan bidra til å forklare hvorfor faget «ikke ble». Jeg vil også hevde at årsakene er fundamentalt forskjellige fra årsakene til at det har vært problematisk å etablere teknologi som fag i en del andre land.
Tverrfaglighet som ideologi er en opplagt kandidat til forklaringen. I denne artikkelen har jeg vist hvordan norske lærere betrakter teknologi som et prinsipielt tverrfaglig fagområde, og som en mulighet for å undervise skolens fag i meningsfulle sammenhenger som tydeliggjør fagenes relevans og nytteverdi.
Paradoksalt nok synes det som om vårt fokus på at skolen skal formidle nyttig kunnskap faktisk har stått i veien for teknologi som selvstendig skolefag. Årsaken er kommet til uttrykk gjennom lærernes stemmer i denne artikkelen; de ønsker med teknologiundervisning å framstille realfagene som – nettopp – mer nyttige. Et ekko av dette resonnementet kan høres i Stortingsmeldingen: Departementet mener at å legge teknologi og design inn i de ordinære fagene vil være et bidrag til å framheve fagenes praktisk forankring og nytteverdi. Med spesifikk henvisning til realfagene påpeker de at dersom den praktiske anvendelsen av fagene trekkes ut i et eget fag, kan det bidra til å gjøre dem mer abstrakte og mindre relevante for elevene. Situasjonen synes altså å være motsatt av hva som har vært tilfelle i andre land. "

Når det gjelder Hansen sitt skriv, så er det enklere å forstå, men generelt vil jeg si at det lider av den samme slagsiden som Bungum sin artikkel. I innledningen kommer det fram noen  faktaopplysninger som kan være nyttig når vi skal forstå hvorfor Teknologi og Design har fått en så stor oppmerksomhet på tross av råd og innspill fra skolefolk.  

"Prosjektet Teknologi i Skolen (TiS) er initiert og har vært drevet av Norges Ingeniørorganisasjon - NITO i perioden 1996 - 2001. Referansegruppa for prosjektet ble etablert på nyåret 1997. Det offentlige oppnevnte Tveitereidutvalget konkluderte samtidig med at teknologi burde inngå som tema eller prosjekt i undervisningen. På lang sikt mente utvalget at teknologi bør innføres som eget fag i skolen og dermed også lærerutdanningen....
Meningen var at prosjektet skulle avsluttes i 2002. Målet for TiS var at fagområdet skulle få fotfeste i både grunnskolen og lærerutdanninga i løpet av prosjektperioden, men departementet har foreløpig ikke fulgt opp Tveitereidutvalgets klare innstilling. I mellomtiden er det besluttet i 2001 at prosjektet skal videreføres av Nasjonalt senter for kontakt med arbeidslivet om rekruttering til realfag – RENATE."

Det er altså snakk om et prosjekt som skulle vært avsluttet, men som lever videre, kanskje fordi sentrale personer ser en mulighet for å skaffe seg en karriere. Når man her snakker om at departementet "ikke har fulgt opp" innstillingen fra den aktuelle prosjektgruppa, så kan det kanskje tyde på at noen ikke har forstått hvem som arbeider for hvem. Jeg husker også at det i tilknytning til eksamenen hvor jeg var sensor, kom et forslag fra en medsensor om at den unisone enigheten blant studentene som da i hovedsak var lærere som tok videreutdanning, kunne skyldes at de kanskje vil kunne få økt prestisje og ny jobb i forbindelse med en eventuell innføring av dette nye faget. Jeg vil også her tilføye at jeg opplevde det som overraskende å høre fra flere lærere jeg traff på naturfagkonferansen i Oslo i oktober 05, at man fortsatt jobbet med å få innført det nye faget "Teknologi og Design" i grunnskolen. Frukten av at noen lærerhøgskoler har gående et slags prøveprosjekt og tilbyr et nytt fag kalt "Teknologi og Design" er da at det blant lærere i grunnskolen finnes en stadig økende mengde lærere som mener at man trenger et nytt fag i grunnskolen for å få til å styrke teknologien i norsk skoleverk.

Hansen skriver videre:
"Hvis handlingsplanen følges opp, vil kanskje både grunnskolen og lærerutdanninga få nye fagplaner der teknologi er med som obligatorisk fag eller fagområde..."
Han siterer:  "Teknologi utgjør en stadig større del av hverdagen vår, og i dag er teknologien så avansert at mange kjenner seg fremmedgjort overfor den. Det er derfor viktig å øke kunnskapen om hverdagens teknologi....Derfor bør teknologi inngå som en del av allmenndannelsen....
Og skriver: Målet er at faget teknologi skal få sin fortjente plass i læreplanene når disse revideres.....Det er et godt tegn at høgskolene i Østfold, Stord/Haugesund, Vestfold og Oslo har tatt utfordringen og arbeider nå med å utvikle teknologiorienterte fagtilbud som del av lærerutdanningen."

Her tar man det altså for gitt at det er et eget fag som man kan kalle teknologi eller Teknologi og Design og at det er et "godt tegn" at noen tilbyr det. Selv er jeg da vant til at man først evaluerer nye forslag før man konkludere at det er bra, og jeg kan da ikke se at de aktuelle skrivene som forsvarer Teknologi og Design som eget fag har tatt med  noen forskningsbaserte begrunnelser for slike påstander.  

" Det tales også om teknologikunnskap som et viktig mål. På tross av slike uttalelser har teknologien fått liten oppmerksomhet i norske fagplaner. Det er derfor et nybrottsarbeid som gjøres gjennom teknologiprogrammet.... I norsk skole mangler dette elementet, noe som kan være en av flere grunner til manglende interesse for matematikk, naturvitenskap og ingeniørutdanning. Vi har heller ingen tradisjon i norsk skole for å anvende kunnskap om teknologisk relaterte emner...."

Som en gammel naturfagmann som begynte  karrieren i grunnskolen omkring 1980 og siden har arbeidet i lærerutdanningen, synes jeg det er litt sårt å lese at en kollegaer så kategorisk påstår at vi som har undervist naturfag ikke har tradisjon for å ta med teknologi i naturfagundervisningen. Selv vil jeg da påstå at det er gjort mye godt arbeid innenfor naturfaget når det gjelder det vi kan kalle fysikksløyd, praktiske aktiviteter/prosjekt innenfor fysikk/kjemi eller teknologi. Jeg mener at det er ok om man beskriver mangler hos seg selv i egen undervisning, men å påstå at teknologielementet mangler i norsk skole som helhet, vitner vel om at kilden til slike uttalelser har vel store tanker om egen innsikt.  

Problemet er da at endel skoler har unngått å følge opp læreplanenes målsettingen om slike aktiviteter, oftest fordi de mangler lærere med naturfagkompetanse. Men løsningen på problemet er da ikke å lage til et nytt fag og slippe elever eller lærer løs med alle former for ny teknologi uten å samtidig gi dem litt faglig ballast slik at de forstår hva det dreier seg om. Selv mener jeg da at det er betryggende at f.eks. leger har et faglig grunnlag innenfor naturvitenskapene i bunnen før de slipper løs med moderne teknologi og skal behandle mennesker. Tilsvarende mener jeg da at det er mer betryggende at lærere har en faglig bakgrunn i Naturfag enn Teknologi og Design når de skal gi elevene i grunnskolen et grunnlag for å møte moderne teknologi på en fornuftig måte.

Er man en god lærer om man gjør ting selv om man ikke forstår det man gjør?

Nå er det vel ingen som forsvarer Teknologi og Design som direkte sier at man ikke trenger en faglig basis for å arbeide med moderne teknologi. Men med bakgrunn i sensurjobben min fra faget Teknologi og Design, så er det klart for meg at noen må rope et varsku i denne sammenhengen.  Før jeg går videre med å beskrive hva jeg synes er skummelt med det nye faget Teknologi og design, så vil jeg kort nevne at den høyskolen jeg sensurerte på hadde laget et fag som var et samarbeidsprosjekt mellom tre ordinære skolefag, nemlig Naturfag, Kunst og Håndverk og Samfunnsfag. Nå ser jeg klart at det finnes naturlige tilknytningspunkt mellom teknologi og både Kunst og Håndverk og Samfunnsfag, men det er da ikke min sak å vurdere om den faglige kvaliteten i denne sammenhengen er best tjent med å behandle teknologiemnet innenfor de respektive skolefagene eller i "det nye høyskolefaget" som har fått navnet Teknologi og Design. Her vil jeg i stedet konsentrere meg om hva jeg tror er best for både lærerere og elever når det gjelder naturfag/realfagdelen av teknologiemnet.

Generelt er jeg usikker på hva man egentlig mener at studentene skal lære i faget Teknologi og Design fordi alle da studieplanene jeg har sett er diffuse på dette området. De beskriver mange aktiviteter, men er svært knappe når deg gjelder å beskrive faglig basis. Selv mener jeg da at det er en selvfølge at når studentene har en prosjektoppgave hvor det er snakk om f.eks. elektriske energi eller elektronisk styring, så kan de litt grunnleggende om energi eller elektrisk strøm. Det kan f.eks være at de kjenner til måleenhetene for energi eller strøm og selv kan finne noen verdier i denne sammenhengen. Tilsvarende mener jeg da at studentgrupper som har jobbet med mer mekaniske emner som byggkonstruksjoner og liknende kan si litt om grunnleggende begrep som krefter og finne noen konkrete verdier siden det vanligvis er et klart uttalt mål at man skal bruke matematikk i dette nye faget.

Det var da en stor overraskelse for meg å oppdage at mange av de studentene som var i ferd med å avslutte 30 studiepoeng i Teknolog og Design tilsynelatende var blanke når det gjalt å konkretisere med verdier ulike påstander om "lite energi", "mye strøm", "solid konstruksjon" eller liknende. Tilsynelatende var de ikke i stand til å finne noen konkrete verdier knyttet opp mot de begrepene de brukte når de beskrev hva de hadde gjort i prosjektene sine. I naturfaglig sammenheng er det tradisjoner for å definere noen begrep som grunnleggende og kreve at de som skal få godkjente kurs hos oss skal innom endel grunnleggende emner og også beherske aktuelle begrep i en matematisk sammenheng. På den andre siden ser det ut som om kurs i Teknologi og Design gir studentene stor frihet i å selv velge hva slags emner de vil fordype seg i, og siden det aktuelle kurset ikke gir noen formell kompetanse i forbindelse med undervisning i skoleverket er det vel ikke noe grunn for andre fagfolk å protestere?  Men så lenge deltakerne på slike kurs tror at de har fått kompetanse for å undervise i grunnskolen så tror jeg at vi bør diskutere disse problemstillingene.  

Problemet er altså at organiseringen av de aktuelle kursene ikke sikrer at man får en dypere forståelse innenfor grunnleggende fagbegrep og ikke engang de begrepene som er direkte involvert i prosjektet som studentgruppa har valgt. Nå kan det tenkes mange ulike årsaker til at det var overraskende mange studenter som hadde minimal peiling på den fysikkfaglige siden av prosjektet de hadde valgt, og jeg kan da ikke her si at det skyldes den kollegaen som hadde ansvar for fysikk/kjemisiden av kurset. Hovedproblemet er organiseringen av kurset hvor hver gruppe hadde en veiledere med en faglig bakgrunn og en veileder med bakgrunn i kunstfaget eller samfunnsfag vil sannsynligvis ikke være i stand til å gi gruppa tilstrekkelig veiledning i forhold til å forstå eletrisitetssiden eller optikksiden bak f.eks. fyrtårn som var et eksempel på prosjekt. Dette er da ikke en kritikk av fagfolkene som har vært involvert da jeg ikke har noe grunnlag for å si at de ikke har gjort en god nok jobb i forhold til sine fagområder, men problemer er hva slags kvaliteter vi kan tilegne studenter som har gått gjennom et slikt kurs. Mitt inntrykk er at studentene selv oppfatter seg som bedre skikket til å undervise teknologi i grunnskolen eller de som har lært om elektrisitet og mekanikk gjennom ordinære naturfagkurs. Dette er etter mitt syn skummelt. Her vil jeg da kort tilføye at studentene på våre naturfagkurs også lærer å lodde og har mange ulike praktiske prosjekt knyttet opp mot det vi kan kalle moderne teknologi. Jeg tror altså ikke at studenter på Teknologi og Design kurs har mer opplæring i grunnleggende praktiske emner, heller mindre, men de har da i tillegg brukt en forholdsvis stor del av studiet knyttet opp mot diverse selvvalgte prosjekt hvor det da ikke er noen automatikk i at de lærer om disse slik en fagmann ville gjort.

Hvordan vil da disse studentene fungere når de kommer ut i skoleverket hvor det fortsatt står Naturfag eller Samfunnsfag på timeplanen. På den aktuelle muntlige eksamenen prøvde vi å få studentene til å si noe om hvordan de ville undervise det aktuelle emnet i grunnskolen, og også det jeg hørte her gjorde meg skeptisk. De prosjektene de hadde gjort var endel mer avansert enn det man kan forvente vil fungere i grunnskolen, men mange studenter viste liten evne til å trekke de aktuelle temaene ned i grunnskolen og tilpasse dem til de aktuelle planene. I stedet for å ta utgangspunkt i skolens planer, så syntes det mer som om de var på jakt etter ord eller begrep som kunne forsvare at det aktuelle temaet ble tatt inn. Nå var det selvfølgelig unntak og det som er nevnt her må da betraktes som en generell tendens. Problemet er imidlertid at på samme måten som at det ikke synes å være noe mekanisme som sikrer et minimumsnivå når det gjelder faglig forståelse, så synes det heller ikke å være en mekanisme i de aktuelle Teknologi og Design kursene som sikrer minimale didaktiske ferdigheter.

Har Teknologi og Design stjålet argumentene for å styrke teknologisiden av naturfaget

Noen vil kanskje si at jeg heller bør feie for egen dør i stedet for å anklage andre "fag". Problemet mitt er imidlertid at om naboen har tatt min reklameplakat slik at jeg mister kundene, så tror jeg det er få kunder som kommer som følge av at jeg bruker mye tid  på å feie eget fortau. Her vil jeg først påstå at teknologi er og vil alltid være en integrert del av naturfaget. Generelt vil jeg her si at spesielt fysikk og kjemi er knyttet opp mot teknologi og derfor kan vi kalle disse for den teknologirelaterte delen av naturfaget. Vi kan faktisk gå så langt som å si at det er teknologi som er forutsetningen for at vi i det hele tatt kan observere "fysikk" (Eks:  strøm, krefter, temperatur...) og det er også vår kunnskap innenfor  fysikk/kjemi som ligger bak utviklingen av all den teknologien vi har gjort oss avhengig av. Her vil jeg da videre si at det ikke er mulig å lære noe fornuftig om fysikkemner uten å henvise til eller bruke teknologi og jeg mener da også at det er umulig å lære noe fornuftig om teknologi uten å henvise til noen grunnleggende fysiske prinsipp. Fysikk og teknologi er derfor uadskillelige!

Poenget her er da at teknologidelen av naturfaget har blitt marginalisert i endel skoler fordi man har konsentrert seg mer om de mer lettfordøyelige biologiemenen enn de mer vanskelige teknologiemnene.  Når så politikere og andre oppdaget dette og ville styrke teknologisiden av naturfaget dukket det så opp et nytt fag som har blitt sterkt markedsført som løsningen på problemene. I målsettingen for Teknologi og Design som er vist ovenfor står det f.eks. at man skal støtte opp under naturfagene, men man må være ganske naiv om man tror at det er det som skjer når man jobber sterkt for et nytt fag i grunnskole og lærerutdanningen.

Sett fra en naturfaglig synsvinkel så trenger ikke samfunnet vårt først og fremst mer aktiviteter i forhold til ulike former for teknologi, men en forståelse for den teknologien som brukes og konsekvenser av denne bruken. Mennesker som tror at de er utlært når de har lært å bruke clutch, gear og gass er ikke det vi ønsker i trafikken. I samfunnet ønsker vi heller ikke folk som bare har lært å trykke på den rette knappen, men ellers ikke forstår den teknologien de bruker. Det er viktig at både barn og lærerstudenter får en integrert undervisning hvor teori og praksis går hånd i hånd i et pedagogisk vel gjennomtenkt undervisningeopplegg basert på erfaringer. Hovedproblemet de siste årene er at både elever og lærerstudenter har i en litt for stor grad styrt unna "naturfagteknologien" som består av fag og teknologi. Tilsynelatende er det da noen som tror at man kan få til teknologiforståelse ved å fjerne fagdelen (løsrive teknologi fra naturfaget) og erstatte denne men den design/estitikk-komponent som folk flest ikke opplever så vanskelig.

Hovedproblement sett fra en naturfags synsvinkel er da at det i dagens samfunn er umulig å tvinge mennesker til å lære naturfagteknologi. Naturfag er ikke lenger obligatorisk i lærerutdanningen og nye diffuse læreplaner i grunnskole/videregående har gjort at det i praksis er opp til den enkelte lærer å styre faginnholdet i grunnskolen. Om man ikke kan tvinge er det likevel mulig å  informere om at Naturfag er et viktig teknologifag, slik som diverse offentlige utgreiinger har gjort  og erfaringer tyder også  på at lærerstudenter tar hensyn til slike anbefalinger. Men samtidig finnes det rykter som sier at naturfag er mer krevende en mange nyere fag og om det da er slik at studenter og lærere får det inntrykket at  Naturfag eller Teknologi og Design  er tilnærmet likeverdige tilbud i forhold til det å gi en faglig forsvarlig teknologiundervisning i grunnskolen så er det mye som tyder på at naturfaget vil tape.

De som markedsfører Teknologi og Design med relativt store resurser tror kanskje selv at de støtter opp om naturfagene, men det er da ikke slik det oppleves fra en naturfaglig synsvinkel. Nå har vi hos oss fått opp igjen søknaden til naturfag etter at NSM er slutt. Dette har da sammenheng med at studentene som hadde det tverrfaglige emnet Natur-Samfunn-Miljø trodde at de samtidig fikk en naturfagkompetanse og de valgte da bort fordypning i dette faget. Men om vi ved vår institusjon i framtida får et tilbud i Teknologi og Design, slik som noen i administrasjonen og fra andre fagseksjoner arbeider for, så er jeg ikke så sikker på at vi vil klare å få nok studenter på naturfagkursene våre. Sannsynligvis vil de studentene som har gjennomført Teknologi og Design tro at de har fått kompetanse for å undervise det vi her kan kalle naturfagteknologi.

I et populistisk samfunn med karismatiske talsmenn for Teknologi og Design som markedsfører dette faget som det som trenges for at landet vårt skal kunne videreføre dagens teknologiske standard, er det egentlig lite man kan gjøre om man selv mener at dette faget er en ulykke for norsk skolesystem generelt og naturfaget spesielt. Det mest sannsynlige utfallet av en diskusjon mot de som markedsfører Teknolog og Design er vel at man blir stemplet som gammeldags og imot utviklingen. Når jeg likevel har brukt litt tid på å skrive denne artikkelen, så er det fordi jeg føler at noen bør si noe. Ellers håper jeg at den blir lest av naturfagkolleger i lærerutdanningen, videregående og i grunnskolen og håpet er da bare at det kan få noen til å tenke to ganger før de melder seg som bidtragsyter til dette nye faget. Selv tenkte jeg at jeg skulle si nei om jeg mot formodning får en ny forespørsel om å være sensor i Teknologi og Design.