en vindmølle og veteranbilen Begrepet "å kjempe mot vindmøller" stammer fra boka «Den skarpsindige lavadelsmann DonQuijote av laMancha» av Miguel de Cervantes Saavedra på 1600-tallet. Her rir den aldrende hovedpersonen på et gammelt øk, med hjemmelaget rustning mot en vindmølle som han tror er en ond kjempe. Resultatet ble at vindmøllevingene huker fast Quijote og heiser ham høyt opp før han faller til marken å slår seg nest i hjel.

Julebrev 2019

Hei igjen. Et nytt år er nesten over og selv vil jeg kalle det for det "mest oppklarende" så langt! Her følger så det som er det "største" julebrevet hittil - og jeg starter med gårsdagen. Det første bildet er fra en tur på heia("høyden") hvor Tonstad vindpark setter opp endel vindmøller som har vært mye omtalt i media det siste året. Siden det ikke høljregnet i går fant Sissel og meg ut at vi kunne kjøre opp å se og hører på vindmøllene som var ferdig, side arbeidsfolkene sannsynligvis hadde reist hjem til jul.

 Som noen kanskje fikk med seg, startet en ny kamp mot vindmøller i sommer etter at det hadde vært et bilde av meg i VG. Her vil jeg da først opplyse at jeg ikke tar det så tungt som Sissel, at jeg glemte å ha på skjorte før jeg åpnet døren da det ringte på. Bilder forteller vel bare sannheten - men kanskje burde jeg solet meg litt mer på magen den sommeren, Men jeg skylder da på at jeg ikke har hatt tid, fordi jeg måtte bruke tid på det "bokprosjektet" som jeg hadde antydet ble ferdig inneværende jul. Andelen av julebrevlesere som tror på meg er på vei nedover. En av brødrene mine har vel alltid vært skeptisk, og jeg husker da ikke annet enn at Sissel "alltid" har sagt at jeg "aldri blir ferdig" og  min hyggelige nevø i nabohuset har vel også sagt det samme dette siste året - og jeg må vel innrømme at jeg også har tenkt det samme. Et problem er da å forstå hvorfor Gud vil at jeg bruke masse tid på å oppklare det jeg kaller en eiendomsvindel når en eventuell publisering av det jeg har funnet sannsynligvis vil skape det vi kan kalle "motvind" særlig fra etterkommere av de som jeg tror står bak svindelen.

Nå har jeg forståelse for at noen tenker at det bare er meg som tror at Gud ber meg om å fullføre det jeg har begynt på, og det kan vel også tenkes at de har bedre kontakt med han som kjenner hele sannheten om den verden han skapte - Men hvis det er omvendt, tenker jeg at jeg ikke kan slutte før Gud sier det.

Det neste naturlige spørsmålet i denne filosoferingen er da om det finnes en Gud som forteller oss hva han vil vi skal gjøre. Når vi er kommet så langt og stiller dette spørsmålet tenker jeg at vi egentlig ikke lenger tror på Jesus og derfor heller ikke kan forvente svar når vi ber om ledelse. I Mat.10,27 sier Jesus følgende: 'Det jeg forteller dere i mørket, skal dere tale i lyset og det som blir sagt dere i øret, skal dere rope ut fra hustakene!'. og så senere sier han i vers 34: 'Tro ikke jeg kom for å bringe fred på jorden. Jeg kom ikke for å bringe fred men sverd(krig/ordkrig tilføyet 2020). For jeg har kommet for å sette en mann opp mot sin far .. datter mot sin mor.. svigerdatter mot sin svigermor ...og en manns husfolk skal bli hans fiender.'

Når jeg går på heia eller i fjellet tenker jeg ofte at man er "nærmere Gud i naturen" enn andre steder og et mulig spørsmål på min vandringen "blant vindmøller og monstermaster i naturen", var da: Hva ville Jesus ha sagt om han var guide? Ville han f.eks. sagt at naturen blir ødelagt av vindmøller og kraftledninger at byggingen av disse må stoppes? For å gjøre en lang historie kort, så var mitt egentlige spørsmålet sist søndag om Gud virkelig mener at jeg skal publisere det jeg har funnet om eiendomsvindelen i området som da innbefatter endel av eiendommene som får en brukbar årlig inntekt fra vindmøllene og kraftledningene.

Som nevnt i forrige julebrev hører jeg med til dem som tror at vi feirer jul for å minnes at Jesus kom til jorda og at han skal komme igjen som 'fredsfyrste' (Jes.9,6) :'..et barn er oss født..Fredsfyrste.. til å skifte rett for mange folk'. Freden vi venter på finnes ikke på jorda i dag, men vil forhåpentligvis komme når Jesus kommer tilbake med "utvidede fullmakter". Det som da hente den aktuelle søndagen var at etterat jeg hadde forlatt Sissel som vandret på den brede vei, var jeg på ville veier for selv å se en "monsterkran"på nært hold. Jeg hadde sett den i det fjern da vi parkerte. Etter påfallende korttid opplevde jeg at mitt ellers så pålitelige "indre kart"/retningssans snudde seg minst 90°. De bønnesvarene jeg da fikk fra oven mens jeg under et lavt skydekke som skjulte toppen av endel vindmøller og gikk våt og forvirret og speidet etter "monstermaster" og vindmøller som kunne lede meg tilbake til bilen før det ble mørkt, kan oppsummeres i følgende budskap som jeg da opplevde ble bekreftet av det noen vil kalle "syner" i løpet av etterfølgende natt.

Et budskap var at både internett og vindmøller er positive menneskelige oppfinnelser som Gud ønsker skal overleve den store trengselen som ligger foran oss, når 'åkereierens tjenere'(engler) skal fjerne "ugresset" som må bort før det skal kunne bli en rettferdig fred. Selv mener jeg da at den minst forvirrende historien om hva som vil skje i nær framtid er beskrevet i Jesu liknelse om 'Hveten og ugresset' i Mat.13,24-30+36-42. Sagt med andre ord, så forsterket Gud ideen min om at vindkraft er den "reneste" elektriske energien som finnes, og om den kombineres med vannkraft så tenker jeg at den kan representere et godt "sikkerhetsnett" i den store trengselen som Jesus også har sagt ligger foran oss i f.eks. Mat24,21-22: 'For da skal det komme en trengselstid så stor som det aldri har vært fra verdens begynnelse og til nå, og som det heller aldri skal bli. Om disse dagene ikke ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst(overleve). Men for de utvalgtes skyld skal disse dagene forkortes.'

Når det videre gjelder det internettet som jeg har brukt i mitt arbeid siden begge deler startet, så opplever jeg dette som en optimal plattform for å spre Guds ord, selvom det også kan brukes til mye annet som jeg vil karakterisere som nedbrytende. Jeg har da i årevis leid et såkalt "web-hotell" som jeg vel siste gang var innom og brukte i 2008 (understandall.net).

Den mer praktiske konsekvensen av ovennevnte budskap var at Gud svarte at jeg kunne flytte ting til "hotellet mitt" etterhvert som kapitler ble ferdig, og slutte å tenke på å kontakte et forlag. Nå er jeg heller ikke i år ferdig med et helt kapittel som jeg er fornøyd med, men jeg vil i dette brevet legge igjen ei lenke, som pr i dag ikke virker, men når jeg en gang i forhåpentligvis nær framtid får lagt opp hele kapitler på Web-hotellet, så vil følgende lenke gi dere tilgang til å lese ekte dynamiske html-filer og ikke bare denne statiske PDF-fila.

Et resultat kan bli at noen vil "forfølge meg" slik de forfulgte Jesus og disiplene. Men siden jeg ikke har funnet noe som tyder på at Gud vil jeg skal gjøre noe annet i det livet jeg har igjen på jorda, så tenker jeg kanskje at min livsoppgave er å foreslå et nytt ord "HustakRop" som da i praksis kunne vært "internettRop" som dagens mennesker ville forstått med en gang. Når jeg her har byttet 'Internett' med 'Hustak', så er det for å koble det til det som Jesus ovenfor sa om å 'rope fra hustakene', og også antyde at han ca 2000 år før internett så dagens lys, kanskje visste om at det ville komme og derfor sa det han sa.

Dette navnet er da som den oppmerksomme leser kanskje skjønner, et forslag til "et nytt norsk ord" som kanskje kan bli med i ei liste til neste år som da eventuelt vil legges til årets nye ord som 'klimabrøl', 'flyskam' og eldre ord som 'monstermast' ++. Håpet mitt er da at når noen skal forklare hvordan dette nye ordet er blitt til, så må man si noe om at det stammer fra en av Jesus sine taler Siden Jesus var Guds sønn så hadde han sannsynligvis allerede omkring år 30e kr. fått høre fra sin far at det engang etter år 2000 skulle komme en stor trengsel, og derfor sa han til de som ønsket å være Jesu disipler og hjelpe med å skape fred på jorda, at vi ikke bare skal "tale i lyset" men også bruke 'et mer langtrekkende medium' for å nå ut til folk. Nå hadde disiplene i år 30 helt sikkert blitt forvirret, om Jesus hadde brukt ordet 'internett', Men når han i stedet sa at disiplene skulle 'rope ut fra hustakene' så tenker jeg at dette var en formulering som kunne bli kopiert fram til vår tid, men først ville bli forstått i vår tid. Internett er ofte knyttet til diverse antenner/rutere tilknyttet  diverse tak i vår tid og det er da grunnen til at jeg tenker at hustak kan være det første ordet som var en slags profeti om at det senere ville komme et internett.

Nå er det ikke min oppgave å overbevise noen at Jesus tenkte på internett da han brukte begerpet, og at dette mediet virkelig blir et hovedmedium for "Guds tale til vår tid", Men jeg tenker da bare at hvis jeg legger det jeg tror at Gud har sagt meg på internett og kaller det 'HustakRop' så er det Guds ansvar og ikke mitt ansvar å eventuelt sørge for at det "virker" - og hvis det ikke virker så tenker jeg at jeg også vil skrive om det i et senere julebrev.

Noen kristne venner vil kanskje tenke at det som i fratida kommer på den "nye nettsida" 'HustakRop' (som da i praksis er et nytt "rom" på nettstedet som i dag kalles 'UnderstandAll.net') vil handle vel mye om virkelige synder i nære relasjoner og vel lite om at Gud/Jesus tilgir alt og glemmer alt hvis vi bare sier at vi "tror". Jesus på sin side sa at han ikke var kommet for å oppheve loven(Mat.5,17), og her vil jeg kort nevne et bud som våre moderne kristne forsamlinger tilsynelatende har "glemt":

Generelt vil jeg si at det særlig er to avsnitt i Bibelen som jeg ikke forstod før vandringen mellom vindmøller sist søndag, og disse har jeg markert med gult, ett ovenfor og ett til vestre. Etter 10 år med å prøve å finne sannheten om mi nære slektshistorie tilbake til en tippoldefar Per på Oftedal i Sirdal og en tippoldefar Torjus på Netland i Kvinesdal, så er det først nå i uke 52 i år 2019 at jeg vil si at jeg har sett det vi kan kalle "lyset i tunnellen".

Dette "lyset" er da også knyttet til spørsmålet om hvem som vil bli akseptert av Gud til bli med inn i det nye fredsriket som noen mener Jesus skal opprette på jorda. Men det er da to forvirrende utsagn som jeg først må forstå: A)I Mat.10 sier Jesus at hans oppgave ikke er å skape fred, men sverd. og B) i 2.Mosebok 20 sier Gud at han vil straffe barn i 3. og fjerde ættledd for hva deres besteforeldre/oldeforeldre har gjort endel år tidligere. Begge disse utsagnene er av teologer blitt omtalt som "fiskebein" som vi bør legge til side, og ikke prøve å "fordøye". Mitt spørsmål til Gud har da vært hvorfor ikke han selv fjernet "fiskebeinene". Kan det tenkes at disse to utsagnene forteller noe viktig, som de fleste har misforstått, men som skal bli forstått i den siste tid.

Når det gjelder utsagn A) så mener jeg at Jesus egentlig gjør det klart at når han her skriver om krig, så er det ikke det vi vanligvis tenker på som er kriger mellom land og nasjoner. Men i flere etterfølgende eksempler understreker han at de krigene hvor Jesus og vel også hans disipler, skal bidra med "sverd", er lokale "ordkriger" mellom nære slektsmedlemmer. I vår tid har vil kanskje en tendens til å "gjøre dem mer overfladiske" ved å snakke om "konflikter" eller "grensetting" og unngå mer gammeldagse ord som "moral" og "lydighet". Jeg tenker da at Jesus her egentlig forteller at den alvorlige "krigen" som avgjør hvor mennesker havner etter dommen, er den som skjer innenfor slekter og ikke de krigene som med ulike mellomrom oppstår mellom nasjoner.

Når det gjelder utsagn B) så tenker jeg at Gud selv forteller at han har valgt å forskyve straffen for synder opptil 2 generasjoner i noen tilfeller. Ved alvorlige tilfeller som f.eks. Hitler sin ondskap, så tror jeg at Gud sørget for at han selv fikk erfare straffen i første generasjon etter at alle mennesker hadde sett hvor store konsekvenser hans type synd kunne få. Når det derimot gjelder det vi kan kalle 'mindre svindler', som har mindre åpenbarer konsekvenser, men som likevel er alvorlige fordi de kan bryte ned moralen hos folk flest når andre skjønner at det lønner seg å bryte Guds bud.

For å forstå hvor alvorlig små svindelforsøk egentlig er, så er det viktig å forstå et av de viktigste kjennetegnene på et menneske. I motsetning til dyr og roboter, har vi mennesker fått fri vilje til å gjøre ondt eller godt. Dette betyr i praksis at om noen velger å ikke følge de budene Gud gav oss, så ville det ikke bli godt å leve på jorda. Mye i Bibelen tyder på at Gud allerede før han skapte de første menneskene, visste om at menneskene ville la seg friste til å synde, og derfor laget han sannsynligvis en plan for hvordan han skulle minimalisere skadevirkningene i det paradiset han hadde planlagt for menneskene. Et punkt i denne planen er da at han bestemte seg for en grense for hvor raskt han som allmektig Gud skulle gripe inn for å stoppe ondskap, og jeg tror da det andre gule sitatet ovenfor illustrerer denne planen. Han vil da i endel tilfeller straffer barn i tredje og fjerde slektsledd for de syndene som deres bestefedre og oldeforeldre har gjort. En annen måte å si dette på er at han vil la disse neste generasjonene se og kjenne frukten av sine fedres gjerninger. Et eksempel knyttet til en svindel vil da være at han la første og andre slektsledd slipper unna å bli avslørt, men det er de to etterfølgende generasjoner som må "levere tilbake det deres forfedre urettmessig "har stjålet".

Selv tenker jeg at denne "tregheten" er et fornuftig valg om målet er å teste mennesker. Men samtidig er det også grunnen til at synd kan spre seg som en slags epidimi. Når mennesker ser at det "lønner seg å svindle" siden det ofte gir "et godt liv" i velstand og luksus, så vil andre også gjøre det. Men når så Gud "sitter på gjerdet" og ser hva som skjer, så får han et rettferdig grunnlag for å plukke vekk de som sannsynligvis vil ødelegge paradis, om de slipper inn. Selv tenker jeg at vårt jordeliv er en slags audition/prøvefremføring som da skal brukes for å finne fram til de som virkelig vil følge Guds bud og som derfor kan bli med i "paradis". En ordning med at Gud stoppet enhver synd i sin fødsel, ville da sannsynligvis ikke avsløre hvem som ikke vil takle "et paradis uten politi".

Grunnen til at jeg nå ser dette mulige svaret på diverse spørsmål som jeg har spurt og som jeg føler at de åndelige veiledere jeg har møtt så langt, har gitt uforståelige svar på, har nok tilknytning til at jeg har strevet ca 10 år med å forstå en eiendomssvindel som har rammet mi slekt på Øksendal. En generell beskrivelse av det jeg har funnet er at første generasjon er "steleren" og neste generasjon er en eller flere "opplyste heler". Men de to neste generasjonene som da fortsatt eier det forfedrene deres har svindlet til seg, vet kanskje ikke at det er en svindel som ligger bak. Men likevel sier Bibelen her at Gud vil straffe dem "for deres forfedres synder". Men hvis denne straffen består i å miste noe som deres forfedre urettmessig har tilegnet seg, så betyr ikke det nødvendigvis at Gud er urettferdig!

Her vil jeg også kort trekke fram et relativt nytt spørsmål som jeg har strevd med etter at VG besøkte meg i sommer. Hvorfor er egentlig mange tilsynelatende fornuftige mennesker så fanatisk motstandere av vindmøller? Svaret jeg følte at Gud gav meg da jeg på søndag vandret rundt på heia og søkte hjelp av "monstermaster"(krftlinjer) og vindmøller for å finne bilen, er at hovedproblemet er misunnelse. I Bibelen finner vi da følgende: 1Mos20,17:  Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes kone, slaven eller slavekvinnen hans, oksen eller eselet hans eller noe annet som hører din neste til. Selv tenker jeg at 'min neste' er mennesker som befinner seg i min nærhet, og jeg tenker videre at når Gud her har skrevet om slavekvinner og esel, som da er lite aktuelle begrep i Norge i dag, så mener han kanskje i stedet kollegaer eller sjefer som eier diverse produksjonsmidler eller de som bestemmer over vår egen "posisjon". Jesus sa en gang at hvis vi blir innbudt til selskap skal vi ikke sette oss "øverst ved bordet". Selv tenker jeg at det er i arbeidslivet at det finnes flest fristelser hvor mennesker "kjemper for seg selv på andres bekostning" som vel er en hovedgrunn til den urettferdigheten som vi finner i vår nåværende verden. Problemet er at vi ikke søker Gud, når vi spør om hva som er den beste fordelingen av verdens goder. 

En mulig konklusjon er at ethvert felleskap av mennesker med fri vilje trenger en absolutt autoritet for hva som er rett og galt hvis forholdene skal bli rettferdig. Hvis vi så i tillegg skal være sammen med Gud som sannsynligvis er den eneste som kan skape et paradis, så må vi innrette oss etter de budene han har gitt oss. Når det gjelder vindmøllene, så er det i vår til endel støtteordninger knyttet til disse, og det finnes da to grupper mennesker som støtter byggingen av disse: de som har invester pengene sine i dem og håper på utbytte, og de som tilfeldigvis eier grunnen hvor de står, som da såvidt jeg har hørt får årlige leieinntekter av dem. Selv tenker jeg at de fleste andre egentlig ikke er engasjert seg i vindmølledebatten. Men blant de som " står på barikadene", så vil jeg vil si at de hører med til den gruppa som egentlig har mye, og videre tror at man ikke får noe uten å "krige for det". Men de forstår da ikke at den raskeste veien til å bryte ned demokratiet vårt, er å misbruke det.

De fleste menneskene ønsker vel et paradis hvor alt er godt, men mange har samtidig det vi kan kalle mistillit til Gud som har skapt alt - også budene.  Kanskje er problemet med dagens mennesker at de ikke forstår hvem vi egentlig er. Etter ca 10 års arbeid med å oppklare det som jeg tror er Norges største eiendomssvindel, har jeg innsett at det er et behov for å avsløre svindel og fanteri i samfunnet vårt, og folk flest vil sannsynligvis ikke støtte kampen for en rettferdig verden før de skjønner hvilke "gudebilder" de selv tilber og innser at løsningen er å samlet innrette seg under Guds bud.

Jeg er da selv tredje generasjon etter min bestefar som mistet store eiendommer, og jeg vil på en måte synes synd på "tremenninger" og "firmenninger" som eventuelt vil miste eiendommer de har "arvet" om Gud gjør alvor av å gjennopprette rettferdighet i tredje og fjerde slektsledd. Noen vil kanskje si at det burde vært en uavhengig dommere ordnet opp forlengs, Men hvis disse var "kjøpt og betalt", så er det kanskje forståelig at Gud har valgt en som arvet et bruk hvor ikke en gang dorullen til utedoet henger på egen eiendom, til å gjøre et detektivarbeid. Siden han videre prøver å være miljøbevisst og bruke gameldags utedo, så blir han hver gang han "produserer" gjødsel til egne nyttevekster, minnet om at han kanskje henter papiret til å tørke seg bak fra naboens eiendom. Nå har jeg så langt ikke fått beskjed om at det er galt i å henge dopapiret på naboens eiendom. Men siden jeg har for vane å spørre hvorfor Gud har tillatt diverse "rare ting", så synes svaret å være at hensikten med at han tillot at den aktuelle jordskiftedommern fra Flekkefjord tegnet den aktuelle rette linjen, var at jeg ikke skulle gi opp forsøket på å få en høyere rettsinstans til å se nærmere på det som har skjedd ved jordskiftekontoret i Flekkefjord. Her vil jeg ellers si at jeg tenker at det jeg egentlig gjør er å "gå en ekstra mil" med noen som har tvunget mi slekt til å gå en første mil(Mat.5,41).

Jeg tenker videre at vi mennesker kan leve med urett i vår tid siden alle nåtidens mennesker på en eller annen måte er underlagt de samme syndene som på ulike måter plager fattige og rike. Men hvis jeg hadde funnet noe i Bibelen som antyder at Gud kanskje ikke har skjønt helt hva han satte i gang, når han ønsket å lage en god verden (paradis) for seg selv og mange mennesker, så kan det vel tenke at jeg hadde gitt opp å tro at Gud har en plan for et "paradis" som vil fungere. Kanskje er "himmelen" som de kristne snakker om bare en illusjon? Jeg forstår da at folk tenker slik, men jeg tror kanskje noen vil slutte å tenke slik om de forstår det som Gude egentlig forteller oss i sitt ord Bibelen.

Her vil jeg også til slutt i denne "åndelige delen" av julebrevet nevne at jeg kanskje tro at vi skal  bruke humor for å gjøre denne verdens vise til skamme. (1.Kor1,27 :Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme) Nå kan det vel diskutere om hva som ligger i uttrykket "å gjøre noen til skamme', men jeg tenker at det heri ofte er innebygd endel humor som da enten kan være "ondsindet" eller "godsinnet". Vår tid er vel mer enn noen annen tid preget av at noen fremmer nye tanker og ideer ved å gjøre narr av gamle ideer. Standupkomikere og ironi er kanskje det som mest effektivt kan fjerne folk si tro på at en allmektig og allvitende Gud har gitt oss konkrete leveregler som vi må følge for at verden skal bli god. Om noen da karikerer Guds side som "utilbørlig moralisering" og den andre siden som"frihet og glade dager" hvor det meste er lov, så forstår man vel at kirkene som mister tilhengere legger om budskapet til noe som likner på de som skjer i "denne verden".

Generelt tenker jeg at det meste kan bli morsomt om man fremhever hendelser eller utsagn med bakgrunn i en bakenforliggende "sannhet" som man får tilhørerne til å ta for gitt. Noen vil kanskje anklage meg for at jeg i det jeg skriver trekker fram konkrete hendelser og personer som "står i disharmoni" med en bakenforliggende sannhet slik at personer og hendelser blir gjort til skamme. Selv tenker jeg at hvis denne verdens barn gjør kirkens barn til skamme og Gud selv vil gjør "de vises visdom til skamme", hvorfor skal da ikke vi som vil være med å kjemper for det jeg kaller Guds sannhet, også ha lov til å fremstille navngitte personer i den virkelighetsforståelsen som Gud har gitt oss i Bibelen. Jeg vil her avslutte denne delen med å sitere fra lignelsen om den uærlige forvalteren: Luk16.1-13. Vers 8 lyder da slik: ' Herren ga den uhederlige forvalteren lovord fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn ordner seg klokere med hverandre enn lysets barn gjør.'

Her følger så et resyme av det viktigste som har hent i det siste året etter mi menning og hvor jeg forhåpentligvis lar bildene fortelle mer enn teksten.

På senvinteren tok Sissel med seg han som synes 'borte er bra men hjemme best', en tur helt til Israel. Siden begge billettene var betalt året før, så måtte den hjemmekjære mannen bare være med. Det var da første gangen Sissel var i Israel, og det var også for meg en stor opplevelse som jeg kunne skrevet mye om, men her vil jeg bare si at jeg erkjenner at det Sissel sannsynligvis var i "Guds plan" når hun bestilte "flybilettene".

Det neste bildet viser da min største økonomiske utskjeielse i inneværende år, da jeg investerte i en såkalt minitraktor. For å forsvare pengebruken bestemte jeg meg for å dyrke noen poteter, og bildet viser da en litt famlende bonde som da tilslutt fikk endel poteter, men det er sannsynligvis Gud og ikke en hobbybonde som bør få æren for disse. Men hovedbruken til traktoren er å erstatter firhjulingen som "skogshest", og om det blir skogsdrift i paradis, så regner jeg med at vi som velger skogsdrift som "næingsvei" får mulighet til å bruke slike små praktiske traktorer.

De tre neste bildene er hentet fra årets familieprosjekt som da handler om oppdragelse av neste generasjoner. Jeg tenker da at disse generasjonene får alt for mye ferdiglaget og at de kommer vel lite ut i naturen, og derfor var målet at de skulle være med å lage sin egen båt/flåte for å finne en skatt som var "større" enn gullringene som man fant på Øksendal under krigen. Til jomfruturen med en av to flåter, fikk jeg "låne" de tre barna til niesa mi Ingvild, som er vist på første bildet. Nå finnes det flere bilder fra den turen hvor også jeg var med "for å vise hvordan det skulle gjøres". Men resultatet var da diverse havari. I ettertid vil jeg si at dettt var årets høydepunkt når det gjaldt å ha det morsomt. Jeg håper da at den hyggelige familien kommer igjen til neste år og blir med helt fram til "skattejakta".

Den neste familien som fikk prøve seg på skattejakten med en litt forbedret utgave av to selvbyggerflåter var da barna til Vibekke og Asgeir som da skulle konkurrere mot Vibekke og mora Sissel, Selv skulle jeg da være kaptein på redningsbåten (en kano) og dette ble ifølge meg den nest morsomste happeningen dette året. Det var da ikke de tre barna som gjorde skattejakten minneverdig. Disse kom da i land med skatten, og var ellers fornøyd tror jeg. Men det morsomme var det Sissel og Vibekke som to gange havarerte og ble stående fast på et skjær mens vinden blåste bort flåten. De fikk da hjelp av redningsbåten som hentet tilbake flåten, men det var vel en av deltakerne som ikke ville mer ut men en så dårlig flåte.

Nå tenker vel de fleste som kjenner meg at jeg fikk min "dose med flyturer " tidlig i 2019. Men sannheten er da at Sissel klarte å "lure" meg med på en ny flytur til Island i november! Hun hadde da selv sin datter Maiken i Reykjavik på et studieopphold, og de lokket meg da med at jeg skulle få se hvor en annen av mine helter Snorre hadde levd. Jeg takket da ja til en ny fin opplevelse som jeg ikke har tid til å skrive mer om her fordi Sissel roper at jeg må bli ferdig fordi vi skal reise til Nærbø på Julaftengudstjeneste.

Men her vil jeg til slutt i første utkast til julebrevet bare ta med bildet av carporten som jeg bygget i høst etter forslag fra Sissel. Problemet mitt var at jeg hadde anskaffet både en traktor og en veteranbil med skilt og det var da ikke plass til dem begge under tak. Den løsninga som er vist på bildet ble etter min mening en god løsning hvor bonusen er at de som ikke vet bedre, kan tro at de som bor på adresse Øksendalsveien 152 har fått en limousin som er utstilt i hagen.

Som en slags belønning til de som har klart å lese årets lange julebrev til slutten vil jeg trekke fram to til bilder som Sissel har tatt og som jeg mener forteller mer enn mange ord. Men ofte er det slik at man må ha lest litt i Bibelen før man ser hvor fantastisk verden er og 2Kor1,4-5 lyder da som følger: 'For vel går vi fram på menneskelig vis, men vi kjemper ikke med menneskelige midler.  4 Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger  5 og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. '  Jeg vil her innrømme at jeg var i tvil om at jeg skulle gjennomføre planen om å kutte ned ei stor gran som "truet" huset til sønnen min i Lørenskog, og som da også stengte for endel av himmelen for diverse naboer. Men jeg "konfererte" da litt med Gud, og mot alle andre råd, valgte jeg å klatre opp å ta grana fra toppen og ned. Det første bildet viser da at grana "svarte"  med en stor gul "tåke" (pollen), men den skaper da ikke allergi og var da bare midlertidig. Men for å kunne ta det store og stolte ved rota, viser det neste bildet at jeg trengte et langt sverd, som jeg tilfeldigvis hadde til den store motorsaga som var til sagbruket, Lærdommen min er da at hvis vi bruker det rette sverd (ofte et bilde på Guds ord) er kampen mot alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, ikke noe problem. Bonusen var ellers at det ikke var noen som trengte den aktuelle stammen og jeg har derfor et lager med lette og gode granstokker på løa som jeg har planer for, når jeg får tid til overs.

God jul og et velsignet nytt år til dere alle! (24.12.2018> 25.12.2018)

PS På julehilsenene fra noen av dere som bruker postverket, har vi fått en gul lapp om at rett adresse til oss nå er blitt 'Øksendalsveien 152, 4440 Tonstad', og vi håper da at dere bruker den neste gang. Jeg har ellers i teksten ovenfor sendt en direkte innbydelse til Ingvild-familien i Trondheim om å komme tilbake å oppleve sommeren på Øksendal med skattejakt i Rypetjødn. Men her vil jeg da bare gjenta at samme inbydelsen gjelder til alle nevøer og nieser av både meg og Sissel og deres familie. Men i stedet for å lete etter e-mail adresser håper jeg at Harald kan informerer sine barn og ev. videresende denne PDF-fila til sine barn. Dessuten har vi også innbudt andre venner og kjente til å besøke oss og tilbudet om naturopplevelse med skattejakt gjelder da til alle som melder sin ankomst på dager hvor vanntemperatur er så høy at noen kan dykke etter skattekart og at barna er så store at de ikke drukner om flåten skulle kantre.