Et nytt år er snart over og tid for julebrev og ettertanke er kommet. I fjor pisket regnet mot vinduet da jeg skrev julebrevet. I år er det snøstorm ute og det er det godt å sitte inne å fyre med egen ved. Det er også godt å få julebrev via post og e-mail som da vel forteller at man ikke er helt glemt selv om jeg vel ikke har lagt fram noen positive rapporter de siste årene.
En slags hovedkonklusjon i dette brevet er vel at vi alle er blitt et år eldre siden sist og det positive i den sammenhengen er at jeg fortsatt lever i håpet. Jo eldre man blir jo mer ser man egne begrensninger, og derfor setter man vel mer pris på at man ennå ikke har lagt inn årene og bare følger strømmen. Jeg har vel også funnet ting i Bibelen som tyder på at Gud setter mer pris på de som har prøvd å følge kallet uten å se så mye resultater, framfor de som kanskje har lykkes i forhold til verdens målestokk for suksess.
Det som skiller siste året mest fra foregående år, er vel at jeg aktivt har prøvd å finne meg ei å dele livet med. Det er ikke nødvendigvis den som bestemmer alt selv som er mest lykkelig, men jeg tror vel heller ikke at man blir lykkelig sammen med hvem som helst. Jeg har altså vært på internett og "datet" og jeg er takknemmelig for alle erfaringene så langt. Men endel ting må stemme for at det skal bli noe varig og jeg lever fortsatt i håpet. Det å leve resten av livet aleine er i hvertfall blitt mindre attraktivt.
Det jeg ellers har brukt mest tid på er jordskiftesaker. I sommer kom et endelig avslag fra høyesterett om at anken min knyttet til 3,8 dekar bak løa (Klomran) og eiendomsrett til tunet mitt. Noen vil da kanskje tenke at det er et tegn fra oven om at jeg bør flytte fra Øksendal når jeg ikke engang eier den koselige utedoen i nordvestre del av løa. Selv har jeg oppdaget at det i Bibelen finnes mange historier om midlertidige tap før større seirer. Jeg har i dag en ny anke til behandling i lagmannsretten knyttet til erstatning for fallrettigheter fra SiraKvina og eiendomsrett til arealer som er i størrelsorden 1000 ganger større enn Klomran. Jeg kan selvfølgelig ikke si noe sikkert om utfallet av denne nye anken, men jeg vil da generelt si at det er endel ting som tyder på at Gud har en finger med i spillet.
Siden dette brevet er en slags "årsmelding" knyttet til hva jeg har opplevd, så vil jeg her kort prøve å gi et resyme hva jeg har funnet i gamle dokumenter (pantebøker, kirkebøker og folketellinger) som jeg har brukt mest tid på inneværende år. Kartet på neste side var vedlagt siste anke, og her vil jeg si at det også forteller historien om Bestefar. Han er da hovedpersonen i det jeg håper blir ei bok. Bestefar var født på Ovedal der det finnes en (a) på kartet. Det var derfor han var eier av området merket med X, som da er et tema i ankesaken. Siden flyttet Bestefar til Listøl (b) før han så kjøpte eiendommer på Øksendal (d og e). Nå er ikke eiendomsforholdene et hovedpoeng her, men kartet gir en slags oversikt, og det kan vel også brukes for å finne fram til der hvor jeg bor i dag (d) om noen vil besøke meg.
De sterkeste opplevelsene mine inneværende år er vel knyttet til det jeg kaller ei røverhistorie fra ca 1904 og fram til vår tid hvor Bestefar var et av ofrene. Her vil jeg da først si at det ikke er enkelt å finne den sanne historia om folkene i Øksendalen fra ca 1800 og fram til i dag når svindlere har gjort endringer i diverse gamle dokumenter. Men etter mye fram og tilbake har jeg nå endt opp med det jeg tror er ei troverdig historie for hvem som har bodd på de ulike brukene på Øksendal. Videre tror jeg de fleste som leser det jeg har skrevet vil være enige med meg om at det er tydelig at det har vært røvere til stede som har overtatt storparten av de tre opprinnelige brukene på Øksendal en gang på begynnelsen av 1900 tallet.
En hovedmetode for å svindle til seg et bruk synes å være at man i gamle kirkebøker og forlketellinger har tilført nye fiktive personer som jeg kaller spøkelser. Dagens eiere har så i hovedsak kjøpt eller overtatt sine eiendommer fra slike spøkelser ifølge pantebøkene. Det som gjør den aktuelle historien spesielt utfordrende er på den ene siden at historiene virker for utrolige til å være sanne, og på den andre siden handler det om forfedre til personer jeg kjenner. Men jul handler vel om omtanke for hverandre, og her vil jeg bare si at jeg gruer litt til at naboer får innsyn i hva jeg har funnet. Generelt vil jeg bare oppfordre alle til å "leve i lyset". Om man føler at eiendom eller ære blir utfordret, så er det vel ikke å anbefale å gjemme problemene under teppet eller slutte å kommunisere.
God jul og et velsignet nytt år!