Dette er mitt andre julebrev som ikke er innom postverket. En grunn til å satse på e-mail er at ting kan komme fram til jul selvom det skrives første juledag etter at julefreden har senket seg og tanken omkring meningen med livet gjør seg gjeldene. I fjor var det sol på første juledag, i dag pisker regnet mot vinduet, men uansett er det godt å sitte inne å fyre med egen ved. Det er også godt å få julebrev via post og e-mail som da vel forteller at man ikke er helt glemt selv om jeg i forrige julebrev skrev om mine visjoner for å revolusjonere vitenskapen basert på astronomiske data om sol og måne.
Men Guds veier er ikke alltid forutsigbare!? Kanskje vil noen lure på om jeg vandrer på disse veiene når jeg i år skriver at astronomiprosjektet ble avbrudt omkring påske, og kanskje tidligst kan gjenopptaes neste påske. Andre tror kanskje at den som vandrer på Guds veier vandrer problemfritt? Selv synes jeg det er ok med litt spenning i hverdagen, men helst ikke så mye som i 1995/96. Det er da ikke behagelig å bli å bli beskyldt for å brukte Den Hellig Ånd for å forklare magnetismen og det er heller ikke behagelig å bli beskyldt for å være den som har ødelagt "harmonien" i Øksendal. Men så langt føler jeg at jeg har kommet stående også ut av årets kamper.
Sommeren 2008 tok jeg initiativet til en jordskiftesak for å oppklare noen eiendomsforhold knyttet til tilkomstveien i tunet mitt og en beiteteig rett bak løa mi kalt Klomran hvor bruket mitt har en brønn. Saken kom da opp omkring påske og etter to rettsmøter var dommen at Klomran skulle eies av ca 20 andre bortsett fra mitt bruk. Grensa i tunet ble satt slik at naboen eier hele veien og litt av løehjørnet hvor bestefars utedo fortsatt er. Jeg tror vel at alle bortsett fra dommeren følte at resultatet var urimelig. Det gjelder også de (u)lykkelige eierne av Klomran som er på ca 4 mål steinmark hvor de kan beite fra 1 til 5 kyr hver. Problemet for dem er at jeg har valgt å anke saken til lagmannsretten og fordi jeg etter et omfattende studium av gamle dokumenter har søkt om å få utvide saken til andre parseller som jeg mener var med i samme røverhistorien i tiden før og etter utmarksjordskiftet i 1957. Mi tolkning av en email-innkalling og diverse annet er at noen kanskje kan tenke seg å gi fra seg nyervervede rettigheter i Klomran mot at den annonserte utvidelsen av saken droppes.
Hva er så problemet mitt? Jeg oppfatter meg selv som en fredelig mann og jeg ser vel for meg at naboforhold også kan bli verre enn det er i dag. Skal jeg da gå videre eller skal jeg være fornøyd med julestjerna som jeg fikk på døra på julaften og så glemme det andre? Så langt jeg forstår er det snakk om en grov røverhistorie hvor noen ved å endre på personnavn og bruksnummer i både tinglyste dokument, folketellinger og kirkebøker, har forårsaket store illegale eiendomsoverdragelser og ikke minst skape en slags "fryktkultur" som gjør at det er få om noen som tør si noe som kan tolkes som støtte til meg i denne saken. Resultatet er da særlig at to større bruk (de med lavest bruksnummer 643 og 644) er blitt drastisk redusert og i dag ser jeg klart at bestefar hadde rett når han fortalte at han og naboen mistet mange parseller etter det aktuelle jordskiftet.
Av ulike grunner ble det ikke reist en ny sak på 1960-tallet og en viktig grunn var sannsynligvis at "røverne" hadde sørget for at de fleste med innflytelse, både i og utenfor bygda fikk sine større eller mindre parseller og dessuten var det jordskiftekontoret i Flekkefjord som var konsulent før selve ankesøknaden forelå. Videre oppfatter jeg bestefar og onkelen min som var mest engasjert, som gudfryktige mennesker som trodde at Jesu ord om å "vende det andre kinnet til" betydde at de burde droppe saken. Min konklusjon så langt er at jeg tror at Gud vil at jeg ikke skal trekke meg, men skrive ned det jeg har jobbet med i mer enn et halvt år i ei bok. Det vil sannsynligvis ikke gjøre naboskapet fredeligere på kort sikt, men jeg føler at Gud har minnet meg om Natan (2Sam.11&12) og at vi skal være "salt i verden". Når det gjelder 2012, så er det bare Gud som kjenner framtida, men jeg har begynt å skrive på noe som kan bli både et innlegg i Lagmannsretten og ei bok som sannsynligvis har en viss allmenn interesse.
Jeg vil ønske dere alle fortsatt god jul og et velsignet nytt år!Hilsen Erling Skaar (48300320, es@UnderstandAll.net)
Reklame Kommer kanskje!?
Ei bok med diverse utrolige historier fra ei bygd i Sirdal. Bildet er et eksempel fra ei rikt bildesamling. Den første historie knyttet til bygda er sans. vis da Olav Tryggvason ca 1 år gammel ble gjemt på en sivholme i Tjødna. Han som hjalp Ragnhild å flykte ble sannsynligvis selv drept og den mulige lønnen han fikk for jobben (to gullringer) ble da funnet vest for tjødna i 1944.
Bildet
viser videre de brukene som var registrert på begynnelsen av 1800-tallet
og selv sitter jeg og skriver i huset markert med 643 som ifølge
gamle papirer var hovedbruket som ble kalt "DerHeime". 2011 var
året da man i Norge avslørte en såkalt identitetssvindel
hvor en dame gikk inn i en bank og utgav seg å være en annen rik
dame og klarte på denne måten å svindle til seg millioner
av kroner. Dette året oppdaget jeg en mulig tilsvarende svindel hvor noen
har overtatt bruksnummer 643a og senere 1&2 fra bruket som bestefar eide.
Foruten at eiendommer har fulgt med, så har det også dette året
blitt utbetalt flere millioner i erstatning for fallretter på Øksendal
dette året, som kanskje skulle ha havnet andre steder om det ikke hadde
vært for denne svindelen.
Nå er ikke penger tema her, men hvordan det er mulig i rettstaten Norge at bestefar(Torklid) som kjøpte eiendommen i 1922 kunne oppleve at storparten av denne eiendommen var eid av andre omkring 1960. Figuren nedenfor gir et historisk overblikk fra folketellingen i 1801 til jordskiftedomen i 2011 hvor tre slekter er involvert i aktuelle eiendom. Jonas fra Ole-slekta solgte sitt bruk til bestefar for 13000. og Tønnes fra et nabobruk overtok et annet bruk fra Ole-slekta på en mer "utradisjonell" måte omkring 1904. Dessuten eide Ole-slekta bruksnummer 651 og litt av 645, som bestefar sa han hadde eid, men disse parsellene er det da andre som eier i dag.