Et nytt år er gått, og tid for en oppsummering og ettertanke kommer hvert år når de tradisjonelle julebrevene begynner å kommer i postkassa. Har vi vært snille og greie i det året som gikk, og har Gud vært snill mot oss? Svaret på begge spørsmålene er nok ja siden det er vanskelig å finne noen ekstraordinære hendelser som det er verd å skrive om dette året. Vidar var en tur i Japan (4 måneder) men han er nå trygt tilbake i gamlelandet og studerer til vanlig i Trondheim. Han er fortsatt sammen med Solveig, og vi er alltid glad når de har tid til å besøke oss i Volda eller andre steder.
Ellers har vi eldste hold fast på tradisjonene med diverse skiturer i Surnadal vinter og vår, og en tur til Sørlandet om sommeren. Det siste året hadde vi det mobile huset vårt stasjonert på Øksendal, i Sarons dal (bilde), på bibelcampen i Lyngdal og på Sjølingstad.
Det gode livet synes å være å kunne oppleve litt variasjon samtidig som man kan ligge i den samme senga hver natt.
Det siste bildet er fra den 13. desember da den siste av oss passerte 50. Men bortsett fra blomster, selskap og mange gode ord fra venner og familie, må jeg si at det å passere 50 ikke er noe stor prestasjon i seg selv. Det eneste som er forandret er da at det ikke lenger er de som er 50 som er gamle. Så langt vi forstår det nå begynner alderdommen når man passerer 60.
Siden
det er så mange lærere på adresselista har årets
forfatter inkludert litt reklame: |
Vi vil ønske dere alle ei riktig god jul og et velsignet nytt år!
Hilsen Arnhild & Erling