Jula 2003

Ei ny jul nærmer seg, og tida for julebrev og ettertanke er kommet. Ett nytt år er gått uten at vi har gjort noe bemerkelsesverdig, og det kan vel være aktuelt å filosofere litt over vitsen med slike julebrev. Så lenge vi mottar brev fra andre som vi leser så kan vi vel regne med at våre også blir lest. Dessuten har vi skrevet slike julebrev på data siden 1986 og en ubrutt rekke med erfaringer og tanker på "harddisken" fra så langt tilbake, blir vel bare mer og mer verdifulle for hvert år som går, så derfor blir det et nytt julebrev også i år.

Som den oppmersomme leser kanskje ser har vi i år kjøpt fargeskriver, og det kan danne en slags naturlig overgang til årets første tema. Som nevnt i forrige brev har Arnhild kjøpt et gammelt hus i Surnadal - i tillegg til den gamle løa til mor mi som vi fikser på hver sommer og et hus i Volda som er blitt så gammelt at det trengte ny maling og veranda og diverse gamle biler - så kan jeg vel si at jeg etterhvert har innsett at det finnes flere grunner til å advare mot "havesyke". Alt tar tid, og det eneste vi har kjøpt det siste året som har bidratt med en positiv tid er vel vedovnen med glassdør som vi nå har fått på stua. Jeg tenker da ikke primært på at det faktisk hender at vi gamle av og til setter oss ned og ser inn i ovnen i stedet for å se på diverse andre skjermer. Jeg tenker heller på at den aktuelle ovnen har fått meg ut på vedhogst med kvistsaks og håndsag, med tilhørende følbar positiv virkning på legemet. Jeg har da stilt som frivillig til å hogge ned diverse trær rundt frikyrkja. Om jeg kanskje ikke er så aktiv som tidligere på innsida av slike hus kan vi vel også kalle dette arbeidet på utsida for en slags gudstjeneste. Ellers prøver vi å gå litt turer i Sunnmørsfjella sammen, og siden vi begge sykler til jobb når det ikke regner for mye eller er glatt, så kan vi vel fortsatt si at vi føler oss yngre enn vi faktisk er.

Arnhild er vel ellers den av oss som driver med mest ungdommelige aktiviteter. I vår bestod hun eksamen i andre avdeling spesialpedagogikk med glans og dessuten går hun på trim hver mandag. Vidar var i sommer ferdig med militæret. På tross av farens forsøk på å få han til å studere realfag, så har han inneværende studieår havnet på universitetet i Bergen hvor han studerer språk (japansk).

Kanskje er dette siste et tegn om at jeg bør få fortgang i forsøket mitt på å gjøre realfagene mer attraktive. Som kjent har jeg i diverse sammenhenger antydet at det trenges en fornying av moderne vitenskap (spesielt fysikk), og siden autoritetene i denne sammenheng naturlig nok ikke er spesielt glad for å høre om alternativ til det etablerte, så har jeg i år tatt første steget til å publisere em-modellen ved å leie meg plass på et web-hotell. Nettsida mi har adresse: www.emmodel.net. Håpet er da å fylle opp denne siden med diverse fornuftige tanker i løpet av neste år.

I det kommende året får vi ellers oppleve det sjeldne astronomiske fenomenet som kalles venuspassasje (husker ikke dato), og siden det var observasjoner av slike passasjer som la grunnlaget  for vår moderne forestilling om et stort og gammelt univers, som så i neste omgang åpnet vegen for evolusjonsteorien, så håper jeg at det som skjer neste år kan markere starten på en ny tid for vitenskapelig tenkning. Generelt kan vi vel si at Guds tanker er høyere enn våre tanker og om ikke alt vi planlegger går i oppfyllelse, så er det viktigst å vite at det Gud har planlagt, det vil også skje i sin tid!

Vi vil ønske dere alle ei riktig god jul og et velsignet nytt år!

Hilsen Arnhild & Erling