En julehilsen fra Volda 2001En julehilsen fra Volda 2001Jula nærmer seg nok en gang og minner oss om at et nytt år er gått siden siste julebrev. Førjulstida er blitt en tid for ettertanke, fordi vi må finne ut om det har skjedd noe nytt siste året som vi kan skrive om i julebrevet. Da vi to "gamle" fant ut at vi vel egentlig ikke hadde gjort noe spesielt dette siste året som var verd å skrive om i julebrevet, så ble det liksom litt vemodig. Betyr det at motorene er slått av og at vi er begynt på nedturen? Etter at den av oss som regner seg som sunnmøring (Vidar), reiste til Førde på folkehøgskole, så sitter det altså igjen to innflyttere i et hus i Volda og tenker på hvordan det kan føles å være asylsøkere i et fremmed land. Vi har da alt vi trenger og mer enn det, men, hva var egentlig meningen med at "vi bor der vi bor"? Vi har hørt om at det er et synsbedrag at gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet, men i vår plen er det vel nå mer mose enn gress (fordi det regner mye på vestlandet), og det er kanskje et tegn på at noe er galt, når man har gitt opp å kjempe mot løvetenner i egen hage.
Når vi ser bort fra at vi jobber på samme arbeidsplass og bor i samme huset, så har det vel egentlig skjedd noe nytt det siste året, og her vil vi da prøve å skrive litt om det. Sett fra Arnhild sin synsvinkel er vel den største forandringen at vår kjære sønn ikke bor hjemme lenger, og det har vel da blitt et slags tomrom i forhold til det å ha noen å snakke med og det å ha noen som kan ta imot omsorg og morskjærlighet. Faren fikk vel inneværende år for første gang oppleve å arbeide sammen med sønnen med et prosjekt hvor det var sønnen som viste størst iver, men nå som den gamle bestefarsbilen (Kadett 1979) er fikset opp, og sønnen kan kjøre dit han vil i egen bil, så er det vel ikke blitt lettere å finne fellesprosjekt som vi kan samarbeide om. Nå har jeg forståelse for at gutter trenger å frigjøre seg fra foreldrene, men faren håper da i det lengste på at sønnen vil komme tilbake av og til når det f.eks. blir problemer med en gammel bil, og at han i den sammenhengen kanskje kan få en ny interesse for realfag (fysikk).
Til de som forventer en fortsettelse på forrige års storbegivenhet hvor en av oss opplevde å se regnbuen fra Noahs ark og å samle svovelkuler som ramlet over Gomorra på Abrahams tid, så kan vi bare si at ting tar tid. Når jobben blir så interessant at den breier seg ut over fritida, så betyr det bare at noen planer må utsettes. Her vil jeg da bare kort si at jeg fortsatt tror på en vekkelse hvor mennesker vil gjenoppdage Gud, og jeg håper da å få være med på Guds lag, men jeg har funnet ut at det ikke er noe lurt å spå om når det vil skje. Vi håper at dere alle har det bra!
18.12.01 Vidar, Arnhild og Erling Skaar