En julehilsen fra Volda 1999

I dag er det 4. søndag i advent og om jeg venter lenger med å skrive det tradisjonelle julebrevet, så er vel snart siste postsending gått. Tider kommer og tider går og av og til kan det være nyttig å sette seg ned å prøve å finne ut hva som egentlig skjer. Paulus var opptatt av å strekke seg etter det som lå foran og glemme det som lå bak. Er det slik Gud vil det skal være?

Når jeg tenker tilbake til barndommen tror jeg at jula begynte julaften. I romjula var det da diverse selskap, julefester og dessuten kunne man bruke de gavene man hadde fått. Når jeg tenker på vår tid, så er jula (julestemning, julemusikk, julebord ol.) på en måte over når julaften er ferdig.

Når jeg ser tilbake på det siste året, har det på en måte artet seg som en lang adventstid hvor jeg har søkt etter diverse mål som jeg har satt meg. Jeg har på en måte vært på en fjelltur hvor toppen i horisonten er målet. Problemet var da at hver gang jeg har nådd en topp så har jeg oppdaget en ny og høyere topp lenger framme, og tilfredsheten over å ha nådd en topp har da druknet i nye målsetninger. Jeg har med andre ord brukt relativt mye tid på ulike fysikkprosjekt, men jeg føler da også at det er rett tidsbruk siden Gud fortsatt velsigner arbeidet. I løpet av de siste par månendene har jeg f.eks. følt at jeg har skjønt elektromagnetismens grunnlag og funnet fram til en ny og bedre astronomisk beskrivelse som ikke inneholder så mange problem som den vi finner i vanlige bøker. Men "jula" hvor hele familien kan kose seg sammen har da fortsatt ikke dukket opp. Mitt forslag til forklaring er da at noen av oss er "adventskosere" som finner meningen med livet i aktivitet, mens andre er "romjulskosere" som finner meningen i livet i de stille tidene hvor man prater sammen og ellers gjør minst mulig. Nå vil vel noen karakterisere denne filosoferingen som et partsinnlegg i en debatt, og kanskje er det det. Men jeg ønsker også å sette et spørsmålstegn med om endel av problemene i dag skyldes en urealistisk forventning om at lykken er avhengig av noe som er gjort. Mens kirka vektlegger hva Jesus gjorde for oss, så vektla Jesus selv at meningen med livet var at vi skulle gjøre noe. I Mat.25,21 kan vi f.eks. lese: "Hans herre sa til ham: Rett gjort, du gode og trofaste tjener! Du var tro over lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede!". Dette var filosoferingen for i år.

Vi bor fortsatt i Volda og er engasjert i hvert vårt skoleslag. Vidar går i andre klasse i 'Vidaregåande' og oppfører seg stort sett bra. Han har f.eks. valgt fysikk og får relativt gode karakterer i alle fag. Arnhild på sin side har lojalt fulgt opp de moderne utdanningspolitiske målsettingene, og i høst har hun derfor fulgt et innføringskur i internettbruk og har fått seg en egen internettadresse. Jeg er da tilbake i full undervisningsstilling ved HVO og det er derfor mer travelt enn tidligere å drive med de ulike fysikkprosjektene. Fellesaktivitetene i år har da vært noen noen fjellturer og et slags kompromiss er da at en av oss har venter med ferdig mat ved bilen når de to andre kom tilbake fra en eller annen topp. I sommerferien var hovedaktiviteten snekring, støyping og maling på Øksendal i Sirdal hvor farmor fortsatt holder på å etablere seg.

God Jul og Godt Nytt År!

Vidar, Arnhild og Erling Skaar

En julehilsen fra Volda 1998

Etter at Arnhild prøvde å sende noen håndskrevne julebrev i fjor, har det igjen fremkommet ønsker om å bruke datamaskin og kopieringsmaskin, og jeg er da blitt utpekt til oppgaven med to mot en stemme. Fordelen med å skrive brev er da at man får bestemme innholdet, og om alternativet er at vi ikke får de mange hyggelige julebrevene som bruker å kommer hver jul, så er det vel egentlig ikke noe stort offer å gjøre et avbrudd i de vanlige aktivitetene.

Når jeg ser tilbake på året som har gått, blir det mer og mer klart at det skjer forandringer, selv om vi mennesker tilsynelatende har et behov for stabilitet. I vår var vi i begravelse til far min. I sommer var jeg med og kjørte flyttelasset til mor mi, da hun flyttet til barndomshjemmet sitt litt lenger vest. Nå vil vi nok fortsatt reise til barndomshjemmet mitt på Sørlandet hver sommer, men alt blir nok ikke som før. Hitil har vi hatt et barn med på turene, men nå er Vidar begynt på videregående skole, og vi må vel begynne å innstille oss på at en som er flere centimeter høyere enn foreldrene, ikke vil bli betraktet som et barn i all framtid.

Nå var det ikke meningen å bli vemodig og for om mulig å snu på flisa, så vil jeg her påstå at familien vår er blitt mer kreativ på sine gamle dager. Vi hadde f.eks. vår første store utenlandstur med bil til Nederland i sommer. Dette var da et gjenbesøk til en familie som besøkte oss for to år siden, og her vil jeg da bare oppsummere turen med å si at det gjør godt å oppleve det fortsatt finnes gjestfrihet og verdier som ikke er basert på penger. Det eneste problemet var vel at Arnhild fikk endel problemer med skuldrene etter turen, sannsynligvis fordi hun hele tiden satt og ventet på at det skulle skje noe galt med vår gode gamle Hiace, og derfor tror jeg ikke det blir en ny europatur neste sommer selv om Vidar har lært seg litt nederlansk og ønsker en repitisjon.

Et annet annet kreativt innfall var en fjelltur hvor vi først utplasserte syklene våre slik at vi først skulle gå fra bilen over fjellet og så sykle tilbake til bilen. Vi stolte da på NRK som meldte opholdsvær, men da vi kom litt over halveis og nesten på toppen var vi gjennomvåte og periodevis tåke (lave skyer), og innvendinger fra "den svakere part" gjorde da at vi snudde og tok en "snarvei" rett ned gjennom lia. Vi måtte hente syklene med bil og vi hadde vel alle litt problemer med å gå dagen derpå. Den omtalte fjellturen er da et eksempel på at ting tar omtrent dobbelt så lang tid som man tror på forhånd men her vil jeg da fremheve den optimistiske troen som noe positivt. Om det ikke var for den vil vi få lite å fortelle om når vi blir pensjonister. Her vil jeg da bare si at det vel er mannfolkene i familien vår som er mest optimistisk. Vidar har f.eks. fått en volleyballdrakt med 'Skaar' på ryggen og faren har investert noen tusen i et elektronikkopplegg som han ønsker å selge til skoleverket slik at han kan slippe å jobbe som lærer og heller drive med utviklingsarbeid på heltid. Arnhild er da den mer jordnære typen og tida vil da vise hvem som får rett, men jeg mener da at man i det minste bør ha tålmodighet til å vente dobbelt så lenge. Hilser til slutt med Jes.35.4-5.

God Jul og Godt Nytt År

fra oss i Bøgardsv. 20

En "nyttårshilsen" fra Volda 1996b

Nå hadde vi ferdig en julehilsen før jul men siden vi hadde problemer med å finne adresseliste, ble den omgjort til en nyttårshilsen. Dessuten inneholt det min versjon mediessaken om undervisningen min ved HVO i fjor vinter, men Arnhild syntes ikke det passet i et julebrev. Jeg følte vel også at DHÅ var enig med henne, så da så.

Når det gjelder fellesaktivitetene så er vi vel ganske tradisjonelle. Ferieutskeielsene var i år som tidligere en familieleir med UIO og en sørlandstur. Men vi utvider stadig grensene og en fjelltur med overnatting på ei ubetjent turistforeningshytte og et besøk fra en nederlansk familie hører da med til familiens nye positive erfaringer. Hovedlærdommen var at det finnes svært kjekke folk også i EU. Julehelga ble også feiret på tradisjonelt vis med hjemmehogd juletre fra egen tomt og kalkun på julaften. Ellers er det vel fortsatt slik at det er Arnhild som ser støvet i huset raskest og jeg som har mest greie på bilene i garasjen, og siden bilene har fungert bra det siste året, så er det vel Arnhild som har jobbet mest her hjemme også dette siste året. Men jeg må vel tilføye at Vidar også har vist positive tendenser i forbindelse med det å lage mat, rydde og å håndtere støvsugeren og disse har han nok ikke bare lært av faren.

Når det gjelder fritida, har Vidar funnet tre ulike kanaler på TV'n og faren har vel fått øynene opp for at vollyballen tross alt har sine positive sider. Faren er ellers fornøyd med pianospillingen og øyner vel et håp om at familien en gang kan lage litt musikk sammen til egen oppbyggelse. Ellers er Vidar konfirmant i år, og sammen med en annen statskirkekamerat har de bestemt seg for å konfirmere seg i den lokale frikirka hvor faren og sønnen fortsatt går på juniorklubb hver fredag.

Ellers vil jeg vel karakterisere Arnhild som ganske tradisjonell og hvis jeg kort skal si hva hun gjorde i 1996 så vil jeg vel si at det var nokså likt det hun gjorde i 1995 både i jobb og på fritida. Faren derimot har brutt med tradisjonene og inneværende skoleår har han slått sammen jobb og fritid. Jeg har altså fått permisjon for å jobbe med en doktorgrad i fysikk, og så langt vil jeg si at jeg har jobbet, men ikke bare med fysikk. Foruten fysikken har jeg også jobbet ca 1 måned som snekker på et gammelt hus på Sørlandet og en tilsvarende tid med teologi. Det betyr ikke at jeg har mistet interessen for fysikken, men jeg tror kanskje det kan være nyttig å ha kontakt både med den praktiske delen av yrkeslivet og det teologiske grunnlaget for en som ønsker å gå tilbake til en undervisningsjobb. Jesus var jo også snekker! Så langt vil jeg da si at jeg opplever at det er Herren som har ledet meg inn i et litt utradisjonelt studium som kanskje vil føre til noen utradisjonelle resultat. Siden jeg ikke er ferdig kan jeg ikke si noe om resultatet. Her vil jeg bare si at jeg fortsatt regner meg som fysiker på jakt etter en dypere forståelse for naturen, og hovedforskjellen på meg og tradisjonelle fysikere er vel at jeg antar at den Gud som skapte naturen også kan hjelpe oss med å forstå naturen.

Siden jeg snart har fylt ut arket, er det på tide og avslutte med å si at vi har det bra, selv om det ikke er alle i huset her som deler min tro på mitt litt utradisjonelle fysikkstudium. For egen del vil jeg bare minne om et par bibelvers som jeg tror er i ferd med å bli oppfylt i vår tid: Jes.29,14 og Jes.29,24. Til slutt vil vi bare si at det har vært hyggelig med de Voldabesøkene vi har hatt, og om noen kan tenke seg en Voldatur er det bare å ta kontakt. Adresse: Bøgardsv.20, 6100 Volda. Telefon: 70078891. GODT NYTT ÅR!

Volda 30/12-96

EN JULEHILSEN FRA VOLDA 1996

Her følger enda ett julebrev fra Volda. Nå har det skjedd endel ting siste året og derfor blir det vel ikke plass til noe bilde i år heller. Ferieutskeielsene var i år som tidligere en familieleir med UIO og en sørlandstur. Men vi utvider stadig grensene og en fjelltur med overnatting på ei ubetjent turistforeningshytte og et besøk fra en nederlansk familie hører da med til familiens nye positive erfaringer. Hovedlærdommen var at det finnes svært kjekke folk også i EU.

Når det gjelder fritida, har Vidar funnet tre ulike kanaler på TV'n og faren har vel fått øynene opp for at vollyballen tross alt har sine positive sider. Ellers er han konfirmant i år, og sammen med en annen statskirkekamerat har de fått lov å konfirmere seg i den lokale frikirka hvor faren og sønnen fortsatt går på juniorklubb hver fredag. Arnhild så gjorde omtrent det samme i år som i fjor.

De største endringene hos oss er det da faren som er skyld i og derfor mener jeg vel at jeg kan bruke resten av brevet til en kort situasjonsrapport fra min synsvinkel. Medieoppslaget om at rektor stoppet et av fysikkheftene mine før jul i fjor på grunn av en henvisning til Den Hellige Ånd er vel glemt av de fleste på Høgskulen i Volda (HVO) siden reaksjonene utenfra var nokså entydige om at dette var utilbørlig sensur. I januar i år ble det imidlertid gjort et særvedtak om at alle fysikkheftene mine måtte spesialgodkjennes før de kunne brukes som pensum, angivelig fordi jeg hadde presentert en alternativ klassisk atommodell i tillegg til den vanlige kvantemodellen i noen av dem. Også denne gangen tolket jeg reaksjonen utenfra som at det var bred enighet om at dette var uheldig for HVO, men gjort var gjort og etter påske fikk noen av studentgruppene mine undervisningsfri fordi administrasjonen ikke fant alternativ fysikkpensum til de heftene jeg hadde utviklet de 10 årene jeg har jobbet her. Mitt inntrykk var ellers at de fleste ved HVO syntes vedtaket var uheldig, kanskje bortsett fra en student som stod fram i media og karakteriserte vedtaket som en seier for studentene. Han gikk ikke på de omtalte fysikkursene og mitt inntrykk var at de studenten som ble rammet av vedtaket ikke var enig med ham.

Nå har jeg fått et års permisjon fra i sommer for å arbeide med en doktorgrad og etter et halvt år med studier på heltid er jeg blitt enda mer overbevist om at det er Gud som står bak det som skjedde ved HVO. I tillegg til at jeg ser konturene av en ny og bedre fysikkundervisning, ser jeg også at vi trenger en ny og bedre bibelforståelse. Jeg opplever med andre ord at DHÅ har vist meg mye nytt og om det går slik jeg tenker håper jeg å få ferdig noen skriv for salg i løpet av våren.

Siden jeg snart har fylt ut arket, er det på tide og avslutte med å si at vi har det bra, selv om den overnevnte saken vel har ført til flere diskusjoner mellom oss to voksne om hva som er fra Gud. For egen del vil jeg bare minne om to et par bibelvers som jeg tror er i ferd med å bli oppfylt i vår tid: Jes.29,14 og Jes.29,24. Til slutt vil vi bare si at det har vært hyggelig med de Voldabesøkene vi har hatt, og om noen kan tenke seg en Voldatur er det bare å ta kontakt. Adresse: Bøgardsv.20, 6100 Volda. Telefon: 70078891.

GOD JUL og et VELSIGNET NYTT ÅR.

Volda 16/12-96

EN JULEHILSEN FRA VOLDA 1995

Her følger enda ett julebrev fra Volda. I et slikt julebrev er det tradisjon å ta et tilbakeblikk på året som er gått. Både adresse, jobb og feriaktivitet var samme som i foregående år. I år hadde imidlertid familieleiren til UIO adresse Stavern (Fredtun).

Når det gjelder fritida, synes faren at sønnen har blitt litt for ivrig til å reise på vollyballturnering. I denne sammenhengen forventes det nemlig at foreldrene bidrar med kjøring, men så lenge sønnen rekker å gjøre lekser og spille litt piano så har det ikke blitt nedlagt noe veto. Ellers er Arnhild med på bibelgruppe, AAN-styre og trim, og jeg er med i søndagsskole og juniorklubb.

Nå har vel dette året i hovedsak forløpt omtrent som de andre. Et unntak var en uke i juni hvor faren var på auksjon på høgskolen her og kjøpte 6 gamle datamaskiner + litt annet skrot. Det er rart med det, når man får kjøpe noe for kun 150 kr, så blir man kanskje litt for ivrig. Vi hadde et lite datakurs da vi hadde besøk av slekten fra Surnadal. Siden maskinene er brukbare til tekstbehandling, regnskap ol. er tanken å gi dem til ideelle formål, men foreløpig er de bare et plassproblem. Den aktuell uka traff jeg også en nabo som skulle selge en campingvogn, og siden jeg syntes det var billig med 10 000 for et helt hus har vi nå stående en campingvogn på Sørlandet. Erfaringen så langt var vel at det er mer behagelig å kjøre uten campingvogn, men den var ganske praktisk når vi var innom Oslo en søndag og trengte skygge og toalett og dessuten var den god å ha på familieleiren.

Det andre unntaket fra vanlige rutiner var en torsdag i desember hvor VG, radio og TV plutselig dukket opp for å spørre meg om et hefte jeg hadde brukt i undervisningen i høst. Årsaken var at jeg hadde henvist til Den Hellige Ånd som kilde til en ny og etter min mening bedre fysikkmodell. Dette er ikke stedet for å kommentere innholdet i debatten, men her vil jeg bare si at jeg har fått mange positive henvendelser etter innslaget i Dagsrevyen, og selv føler jeg at Gud står bak det som har hendt. Jeg tror altså at vi vil få en ny og bedre fysikkforståelse i framtida, men før den tid kan det kanskje bli flere mediadebatter. Arnhild er mer skeptisk enn meg til alt styret.

Til slutt vil vi bare si at det har vært hyggelig med de voldabesøkene vi har hatt, og om noen kan tenke seg en voldatur er det bare å ta kontakt. Adresse: Bøgardsv.20, 6100 Volda. Telefon: 70078891. GOD JUL og et VELSIGNET NYTT ÅR.

Volda 17/12-95

EN JULEHILSEN FRA VOLDA 1994

Her følger et nytt kopiert julebrev fra Volda. I går fikk vi årets første kopi. I håp om å få flere slike kopier lager vi derfor en orginal selv.

I et slikt julebrev er det tradisjon å ta et tilbakeblikk på året som er gått. Både adresse, jobb og feriaktivitet var samme som i foregående år. Den eneste forskjellen var at familieleiren til UIO som vi var på, hadde adresse Geilo.

Når det gjelder fritida, kan vi opplyse at det ble kjøpt et elektronisk piano til Vidar, og at foreldrene fortsatt er fornøyd med fremgangen. Ellers er han med på vollyball og et juniorarbeid vi har i frikirka her. Arnhild er litt engasjert i ulike aktiviteter. Her vil jeg bare fremheve at hun vanligvis kommer først hjem fra jobben, og jeg klager ikke på maten.

Jeg selv har hatt to hovedaktiviteter i året som gikk. Etter at vi averterte etter en delebil til feriebilen vår (motoren brukte vel mye olje), fikk vi et tilbud om en Toyota Hiace diesel lang type for 2000,- fordi den var helt opprustet. Siden batteriet var bra (og siden det er vanskelig å skifte motor fra bensin til diesel) gikk hele juni (og litt til) med til sveising ute i garasjen. I dag kjører jeg mest diesel på langturer fordi det er rimeligere og mer praktisk (senga følger med). Om noen trenger et feriehus på hjul, har vi fortsatt den gamle feriebilen. Jeg har ikke hatt hjerte til å sende den til opphugging.

De 11 resterende månedene har jeg ifølge Arnhild brukt vel mye av fritiden til bibel-fysikk-studier. Nå er det vanskelig å gi en kort beskrivelse av hva det dreier seg om. Her vil jeg bare nevne at jeg har startet et nytt fysikkstudium i Trondheim mot en doktorgrad. Jesus sa at Talsmannen skulle lære oss "alt" (Joh.14,26), og min opplevelse så langt er at dette også innbefatter fysikk. Det er en kjennsgjerning at storparten av vitenskapens grunleggere var kristne og jeg føler at jeg har oppdaget hvor de har hentet inspirasjonen fra. Ord som "kunnskap og innsikt går ut fra Guds munn" (Ordspr.2,6) har altså fått en ny mening.

Nå har vel også dette julebrevet blitt preget av han som har skrevet det, men det ble bare slik. Til slutt vil vi bare si at det har vært hyggelig med de voldabesøkene vi har hatt, og om noen kan tenke seg en voldatur er det bare å ta kontakt. Adresse: Bøgardsv.20, 6100 Volda. Telefon: 70078891. GOD JUL og et VELSIGNET NYTT ÅR.

Volda 17/12-94

EN JULEHILSEN FRA VOLDA 1993

Tradisjonen med å skrive en julehilsen og motta mange, er ikke så dum. Det er ihvertfall mindre arbeidskrevende enn å skrive med penn på vanlige julekort. Et slikt fellesbrev blir vel ikke så personlig som et håndskrevet kort, men sannsyligvis blir det litt lenger og vi har vel opplevd det samme uansett om vi skriver til familie eller gamle venner fra studietida.

Når vi i en slik julehilsen ser tilbake på året som har gått, er det vanskelig å hevde at kreativiteten vår er på topp. Vi går alle tre til de samme skolene som i fjor. I ferien var vi på familieleir med Ungdom i oppdrag og på Sørlandet som året før. I år kan vi heller ikke berette om husdyr som er døde (fordi vi ikke har flere igjen) eller andre store hendelser.

Når det gjelder fritida, kan jeg opplyse at Vidar pleier å klippe plenen, Arnhild eksperimenterer litt med ulike blomster, og det er det som skjer rundt huset. I garasjen har han far sjøl skrudd fra hverandre et par delebiler på jakt etter brukbare deler til våre andre to biler. Hvis noen har flere delebiler, er vi ikke interessert. Ellers er Vidar med på volleyballtrening og har begynt og spille piano på musikkskolen. Beskjeden var at han skulle øve på vårt gamle keyboard til han viste at han fortjente noe bedre. Piano er egentlig litt dyrt, men sagt er sagt, og vi må vel snart punge ut.

Hos oss er det ellers slik at den som gjør arbeidet har visse rettigheter. Siden det er hobbyteologen som skriver julebrevet, har jeg under tvil fått lov til å skrive litt om mine siste "åpenbaringer". Også dette året har jeg skrevet endel. Jeg har foreløpig ikke møtt noen som har sagt at de savner det jeg har skrevet, men jeg tror fortsatt at Herren har vist meg noe som vil få en bredere oppmerksomhet i tida som kommer. Stikkord i denne sammenheng er Bibel, vitenskap og undervisning. Nå vet vi ikke hva framtida vil bringe, men jeg vil også nevne at vi har snakket om flytting. En konkret foranledning er at mine to fagområder (EDB og fysikk) trappes ned på lærerskolen. Personlig er jeg åpen for at dette er et tegn fra Herren om at vi skal gi slipp på en "trygg" jobb i Volda.

Til slutt vil vi bare si at det har vært hyggelig med de Voldabesøkene vi har hatt, og om noen kan tenke seg en Voldatur er det bare å ta kontakt. GOD JUL og et VELSIGNET NYTT ÅR.

Volda 19/12-93

EN JULEHILSEN FRA VOLDA 1992

Det er trivelig med julehilsener i postkassa i desember. Her følger derfor et nytt fellesbrev. Nå er det ikke så mye nytt å skrive om, men det har nå skjedd litt her også i løpet av det året som er gått. Det "tristeste" som har skjedd i familien er vel at den kaninen vi sendte bilde av i fjor, er død. Sannsynligvis var det en hund som hadde jaget den rundt i byggefeltet, og da langfredag kom døde den.

En annen hendelse som kanskje ikke var så trist likevel, er at Vidar har skiftet skole. Det var ikke noe 4. klasse der han var før. Han fikk en sykkel som kompensasjon for lengere skoleveg, og det var visst OK. Arnhild jobber fortsatt i voksenopplæringa og jeg er fortsatt på lærerskolen. Når det gjelder hagen kan jeg opplyse at vi kjøpte en gressklipper i stedet for kaninen, men det er vel også det viktigste som er gjort på dette området.

Det prosjektet som har fått nest mest oppmerksomhet dette året er vel vår nyanskaffede firehjuling. I vår gikk vi til anskaffelse av en gammel Toyota Hi-Ace varebil for en rimelig penge. Målet var en campingbil for tre. Bortsett fra en liten overskridelse av budsjettet er det ihvertfall to av oss som synes investeringen var vellykket. Etter en måned med sveiseapparat og malerkost, ble den godkjent hos bilsakkyndige. Jeg vil vel regne det som en viss standardheving når vi voksne kunne ligge alene i "dobbelseng" og ha Vidar på tvers på gulvet, i stedet for å ligge alle tre i et lite fjelltelt på Valdresflya. Hvis Arnhild hadde skrevet dette brevet ville det vel ikke bli to bilbilder, men jeg "vedlegger" dem som et tips til andre med liten familie.

Når det gjelder bibelstudiet mitt, som jeg skrev om i fjor, så må jeg innrømme at jeg visst ikke har forstått hele Åpenbaringsboka likevel. Men jeg vil likevel anbefale alle å lese Bibelen og skrive litt samtidig. Jeg hadde ikke drømt om at det fantes så mye interessant i Bibelen. At ingen står i kø for å trykke det jeg har skrevet, kommer i andre rekke, og det samme gjelder visst hagearbeidet og andre ting jeg burde gjort ifølge Arnhild.

Til slutt vil vi bare si at det har vært veldig hyggelig med de Voldabesøkene vi har hatt, og om noen kan tenke seg en Voldatur er det bare å ta kontakt. Vi har plass til mer enn tre. Vi blir i Volda i jula og sannsynligvis i nyårshelga. GOD JUL og et VELSIGNET NYTT ÅR.

Volda 17/12-92

Volda 17/12-91
EN JULEHILSEN FRA VOLDA 1991

Det er litt trivelig med de brevene og kortene som kommer i postkassa i desember, og derfor følger et fellesbrev igjen. I år håper vi på hjemmejul siden det ble sykehusjul for Arnhild i fjor. Bortsett fra en kanin (se bilde), er familieforholdene som før. Vidar går i 3. klasse og forteller omtrent like lite om skolen som før. Vi har sagt opp fritidstilbud etter skoletid, og i stedet drar han hjem og lager pannekaker til oss på tirsdagene. De andre dagene leser han visstnok Donald. Arnhild underviser dette året psykisk utviklingshemmede her i Volda sentrum, og er glad for at hun slipper å bruke bil til jobben, men ellers kan hun visst gjerne tenke seg tilbake til en vanlig lærerjobb i grunnskolen. Jeg er fortsatt på lærerskolen og trives med det.

Ellers består livet av mange små positive opplevelser og utfordringer. Vi har f.eks. planert ferdig så mye av hagen at vi ville prøve om en kanin kunne erstatte gressklipperen. Dette var ellers første året vi fikk så mye jordbær at vi kunne fryse et par liter, men på grunn av lukingen kan det være at det også blir siste året. I sommer var vi på familieleir med Ungdom i Oppdrag på Geilo, og det var en opplevelse som vi gjerne vil anbefale. Det var opplegg for alle aldersgrupper, og når vi resten av året bor i Volda, kan det være godt å oppleve frisk lovsang og møte inspirerende mennesker fra ulike sammenhenger.

Det som ellers har karakterisert høsten, er at jeg ifølge Arnhild har hatt problemer med å komme meg ned på jorda igjen. Jeg har nemlig begynt å studere Bibelen, og for tida holder jeg på å skrive på mitt tredje hefte om den åndelige siden av vår verden. Bibelen er plutselig blitt forståelig. Nå får jeg ikke lov å skrive så mye om dette her, men som et eksempel kan jeg nevne at jeg har "forstått" Åpenbaringsboka, og når jeg får anledning tenkte jeg å melde meg inn i Israelsmisjonen. Nå må det kanskje tilføyes at jeg foreløpig ikke har funnet utgiver til heftene mine, og tida vil vise om jeg kommer ned på jorda igjen snart.

Til slutt vil vi bare si at det har vært veldig hyggelig med de Voldabesøkene vi har hatt, og om noen kan tenke seg en Voldatur er det bare å ta kontakt. Vi har plass til mer enn tre. I nyttårshelga tenkte vi oss en snartripp til Sørlandet og Stavanger med minipris, så vi ser vel ikke så mange av dere da. Vi vil derfor ønske dere alle GOD JUL og et VELSIGNET NYTT ÅR.

Hilsen Vidar, Arnhild & Erling

Volda 15/12-90
EN JULEHILSEN FRA VOLDA 1990

Det er litt trivelig med de brevene og kortene som kommer i postkassa i desember, og derfor følger et fellesbrev igjen. Vidar går i 2. klasse og trives visst selvom han også har begynt å bruke ordet kjedelig om endel av skolearbeidet. Han er ellers med på et fritidstilbud etter skoletid som varer til 1530.

Arnhild har dette året et årsvikariat i Volda kommune og har ansvaret for en klasse med 1. og 2. klassinger i Austefjord. Det er en gjeng som bor i Volda og arbeider i Austefjord, og de har derfor brukt å kjøre sammen. Fredag var de uheldig å kjøre i fjellveggen på veg hjem fra skolen med det resultatet at Arnhild ble lagt inn på sykehus med brudd i bekkenbeinet. Foreløpig er det uklart hvor lenge hun må være på sykehuset, men det er vist ikke behov for operasjon. Vi hadde tenkt oss en tur til Surnadalen i jula, men på grunn av ulykka blir vi nok her og håper at hun slipper å ligge på sykehuset julaften.

Jeg er fortsatt på lærerskolen og trives med det. Mens jeg tidligere har vært mest opptatt med informatikk, har jeg nå i den senere tid fått tid til å jobbe litt med endel fysikk-prosjekt. Jeg har fått litt vikarstipend til dette og håper på mer. Jeg har ellers prøvd litt av det jeg jobber med i en 6.klasse, og selvom det var artig å gjenoppleve lærerrollen i grunnskolen, så var vel hovedinntrykket at lærerskolene er et bra sted å være.

Bortsett fra Arnhilds sykehusopphold, som vi regner med er forbigående, så har vi det bra ytre sett. Nytt hus, bil og garasje og arbeid som vi trives med. Også den åndelige sida av tiværelsen fungere tilsynelatende bra. Arnhild er med i bibelgruppe og jeg har engasjert meg endel i søndagsskolen hvor også Vidar er med. For tiden holder vi på med å øve inn dukketeater og musikk til søndagsskolens juletrefest i romjula.

Kanskje har det sammenheng med at vi to eldste har passert 35 og begynner å bli gamle, men vi føler oss vel ikke helt tilfreds med tilværelsen. Det er ikke bare "fred på jord", og "jordens salt" er vel heller ikke perfekt. Forskjellen på oss og den første menigheten har vel noe med materiell standard og kirkevekst å gjøre. Jesus kom for å gi oss liv og i så måte tror jeg kanskje at sola er et bilde på tidene som kommer. Sola er bak Rotsethornet for tiden, men ca 1 januar vil vi kunne se den igjen. Vi vil til slutt ønske dere alle god jul og Guds velsignelse for det nye året.

Hilsen Vidar, Arnhild & Erling

Volda 18/12-88
En julehilsen fra Volda 1988

Vi har vel ikke vært de flinkeste til å opprettholde tradisjonen med å skrive julehilsen, men i år har vi i hvert fall en hendelse å skrive om og da så. For dere som ikke allerede har rukket å besøke oss i vårt nye hjem eller hørt vårt personlige beretning om hvordan det oppleves å bo i nytt hus, så kan vi fortelle at vi i mai flyttet inn i eget hus og det oppleves stort sett bra. Bortsett fra litt drypping fra taket, ett tilløp til brann i hybelen vi leier ut og en fornemmelse av at huset stikker av sted med vel mye av lønna og fritida, så opplever vi at tilværelsen har blitt beriket med en ny velsignelse fra Herren. Siden det tar mindre tid å kopiere bilder på kreasjonistkontorets kopimaskin enn å skrive tilsvarende ord på kreasjonistkontorets datamaskin, vedlegger vi en kopi av noen bilder fra Arnhilds siste film, og om kopien blir vellykket kan de kanskje være en støtte for dere som har tenkt dere en tur til Volda, men ikke helt husker hvordan vi så ut. Vi har god plass og det finnes folk som har løst billetter mange ganger fram og tilbake på samme ferga fordi de likte fergelivet på en fjord på Sunnmøre.

Som nevnt har vi det bra. Vidar er for tiden i barnehage om dagene og han gleder seg til han skal begynne på skolen neste høst. Arnhild har et årsvikariat i Ørsta hvor hun er klasseforstander for en 3.klasse. Trivselen er oppadgående. Jeg er fortsatt på lærarhøgskulen, og jeg trives godt. Et problem er at jeg ofte blir vel engasjert av datadelen av jobben, og det blir da tilsvarende mindre tid til naturfag og kreasjonisme. Jeg har mange planer og håper på et gjennombrudd denne sommeren etter at studentene er ferdig.

På den åndelige fronten har vi funnet ut at man får i forhold til det man gir, og etter snart tre år har vi funnet ut at tida er inne til å engasjere oss mer i Guds menigheten. Vi ser ellers fram til ei rolig jul her i Volda med Guds gaver i sentrum. Vi ønske det samme for dere, og håper at vi snart ser dere igjen.

Bøgardsvegen 20 Hilsen
6100 VOLDA
Tel.070 78891

(til Turid & Invald Ekeland) Volda 28/2-1987  

Kjære dere.

Takk for brev. Som dere skjönner er vi ikke de raskeste brevskriverne i verden. Vi skulle egentlig skrevet för jula for ett år siden, men så skulle dere reise til Norge en tur, og så ble vi for seine. Vi hörte at dere skulle være i Trondhem mens dere var i Norge, og derfor regnet vi med at vi traff dere en eller annen gang der. Men som dere kanskje skjönner, ble det med tanken når vi tenkte å gå på et av mötene dere var med på. Nok om det. Nå kommer ihvertfall et livstegn fra oss.

Etter ett år på Lærerskolen i Trondheim var det ikke noe mer for meg å gjöre der, og da jeg fikk en tilsvarende jobb her på lærerskolen i Volda forlot vi liksågodt Tröndelag. Arnhild gikk fra et engasjement som hun sikkert kunne fortsatt i, til en mer usikker tilværelse med småvikariater her i Volda. Hun er også den av oss som lengter mest tilbake til Tröndelag, men ifölge henne selv så trenger hun litt tid til å omstille seg. Vi har fått tildelt ei tomt fra kommunen, men forelöpig föler jeg mer for å kjöpe et eldre hus når vi engang skal flytte ut av denne komunale boligen som vi bor i nå. Vidar sitter nettopp nå og sier at han vil flytte tilbake til Trondheim, men ellers tror jeg han trives her. Han har vært hos dagmamma når Arnhild har vært på jobb, og der har han hatt lekekamerater på 5 og 2 år. Ellers er han mye inne og der er ikke så mange unger akkurat her vi bor nå.

Bortsett fra været, som visstnok også var dårlig i Tröndelag i höst, så har vi stort sett bare positive opplevelser fra Volda. I dag var vi på skitur i strålende vær og tirsdagene pleier vi alle å være i svömmebasenget sammen med kollegaer fra lærerskolen og deres barn. Arnhild er på trim hver mandag og jeg pleier å jogge en tur rundt et vann her nede når det er vær til det. Her er mye kristelig virksomhet og vi har vært litt overalt. Vi er med i et husfellesskap en gan i uka og ellers er jeg fortsatt engasjert i skapelse/evolusjons-problematikken. Jeg har blitt spurt om å fortelle om dette i ulike sammenhenger, og vi er noen her i distriktet som planlegger å utarbeide noe mer litteratur om dette emnet. Forelöpig er det litt mye å gjöre på jobben og husspörsmålet skulle også gjerne vært avklart för jeg kan engasjere meg sterkere i dette arbeidet.

Til slutt vil vi önske dere et godt nytt arbeidsår i Paris. Det er et viktig arbeid dere holder på med.

Hilsen Erling

Volda 15/12-1986
Et livstegn fra tre sunnmøringer 1986

Siden vi drog fra Trondheim i sommer har vi ikke akkurat vært flinke til å skrive og fortelle om vår nye adresse, og her følger derfor et forsøk på å bøte litt på dette. Da vi ikke hadde noen jobb å komme tilbake til i Trondheim etter sommeren, brøt vi likså godt opp og drog til Volda hvor jeg fikk fast jobb på lærerskolen. Da det er vanskelig å få jobb i grunnskolen har Arnhild hatt endel lengere og kortere vikariat i høst. Vi leier en kommunal enebolig med adresse som er vist ovenfor. Vi har ikke fått barnehageplass til Vidar, men noen venner har sagt ja til å passe han når Arnhild er på jobb, og hitil har dette fungert bra. Bortsett fra at Arnhild trenger litt tid til å omstille seg til et nytt sted, samt mye regn i høst, så synes Volda å være et bra sted å slå seg ned. Jeg trives godt på lærerskolen, og det har gått fort å bli kjent med folk her i Volda. Vi har allerede sagt ja takk til ei tomt, og hvis alt går slik vi tror blir det kanskje byggestart til våren.

På grunn av ny jobb og endel overtid for mitt vedkommende i høst har vi ikke akkurat hatt fritidsproblemer. Av aktiviteter utenom jobben kan jeg nevne at jeg prøver å jogge rundt Rotevatnet en gang i uka mens Arnhild er på dametrim hver mandag. Dessuten er vi blitt med i et husfellesskap og det tar i gjennomsnitt en dag i uka. Vi har også vært innom bedehuset og kirka, men foreløpig kan jeg ikke si at vi hører med til de trofaste benkesliterne noen av stedene. Min store interesse er nå som før, kreasjonisme, Som vedlagte avisutklipp viser har jeg klart å gjøre meg litt bemerket. Grunnen til det første intervjuet i lokalavisa "Møre" var at jeg var oppsatt som innleder på en temadag om kreasjonisme i Ulsteinvik. Planen framover på den fronten er å prøve å få dette inn som diskusjonstema i lærerskolesammenheng på en temadag eller liknende. Dessuten ser jeg store behov for orientering om hva kreasjonisme egentlig er, og når jeg får litt bedre tid håper jeg på å få laget diverse læremidler ol. Dere skal få høre fra meg igjen når jeg trenger kjøpere til dette.

Jeg hører ellers med til dem som ser på datamaskinen som en mulighet til å rasjonalisere på arbeidet, og mitt siste trekk i denne sammenhengen er at jeg har kjøpt en liten bærbar PC som jeg regner med på bruke hjemme. Arnhild er fortsatt litt skeptisk til mine pengeplasseringer, men jeg regner med at hun blir mer positiv når jeg får gitt henne et kurs i tekstbehandling.

Nå er det som kjent snart jul og vi drar til sørlandet kommende helg. Men vi regner med å være tilbake hit omkring nyttår og vi tar gjerne imot brev eller besøk. Til slutt i denne generelle delen vil jeg ønske dere alle god jul og godt nytt år.

Arnhild & Erling Skår
Nygardsvegen 9
6100 Volda
Tlf: 070 78891