Erling Skaar 30.11.96 .. 2020 ..

Innledning

De 7 lysestakene

2 Kirken

3 Skole

4 Media

5 Myndighetene

6 Kultur

7 Teknologi

Innledning

Dette heftet handler om 7 brev i kapittel 1-3 i Johannes åpenbaring som er den siste boken i Bibelen. Bakgrunnen tor å skrive dette heftet er da at jeg opplever at Den Hellige Ånd har vist meg noe som han ønsker at jeg skal dele med andre. Endel av innholdet i dette heftet er for meg nye tanker som jeg ikke har funnet i andre bøker. Dette er imidlertid ikke noe bevis for at tankene ikke kommer fra Gud, og her vil jeg be leserne om å være åpen for at Gud kanskje har til hensikt å vise oss nye ting nettopp i vår tid. Så langt,jeg forstår omhandler brevene alle mennesker i vår tid. Det er derfor et mål at dette heftet også skal kunne leses av mennesker som har et mer perifert forhold til Bibelen.   Bibelen forteller f.eks. at det ikke var noen fordel å være skriftlærd når det var snakk om å ta i mot Jesu første gangen han kom til jorda. Det var nemlig hovedsaklig "ulærde" som tok imot Jesus, mens de skriftlærde og fariseerne avviste ham og korsfestet ham. Selv opplever jeg at det er allmennmennesklig fornuft mer enn teologiske dogmer og kjennskap til språkene hebraisk og gresk som trenges for å forstå Bibelen. Derfor har jeg et håp om at også ikke-kristne skal lese dette heftet og få utbytte eller lønn for anstrengelsen.

Som et personlig vitnesbyrd vil jeg ellers si at livet var mest behagelig den gangen jeg tenkte at skillet mellom rett og feil tanker gikk ved dørstokken i kirker og bedehus. Det som ble forkynt disse stedene var altså rett og all som motsa denne forkynnelsen hadde feil. Men det var før jeg begynte a fortelle videre det som jeg opplevde Den Hellige Ånd hadde lært meg om teologi og fysikk. Det var f.eks. kristne venner som var hovedpersonene bak sensurvedtaket på Lærerskolen i Volda som stoppet alle fysikkheftene mine, og jeg opplever også at det er kristne som er mest sikre på at jeg " går Satans ærend" når jeg f.eks. har satt spørsmålstegn med om trenighetslæren er bibelsk. Når jeg likevel ikke klarer å se at min fysikk og mitt bibelsyn er feil, så er hovedgrunnen at jeg ikke erfarer at de som kritiserer meg har brukt vitenskapelige eller bibelske argumenter. Argumentet mot mine syn i de to sammenhengene er da så langt jeg forstår, at jeg er på "kollisjonskurs" med eksperter og tradisjoner innenfor de to områdene. Når dette er sagt så vil jeg også si at jeg har mange kristne venner som støtter meg i mitt forsøk på å bruke naturen og Bibelen for å finne svar på ulike spørsmål innenfor fysikk og teologi. Poenget mitt her er imidlertid at det vel ikke finnes noen garanti for flertallet har rett, Derfor vil jeg her oppfordre alle, uansett kirketilhørighet om å vurdere om det som er skrevet her virkelig samsvarer med det Gud har fortalt oss i Bibelen og vist oss i naturen. Selv tror jeg at Gud har sørget for al Bibelen ble skrevet på en slik måte at alle skal kunne lese og forstå den, ikke bare de skriftlærde.

De 7 lysestakene

Det er vanlig å oppfatte de 7 brevene i de tre første kapitlene i Åpenbaringsboken som brev til 7 lokale menigheter i Lilleasia. Det er også det som skrives i innledningen:

 Åp.1,11: Røsten sa: «Det du får se, skal du skrive i en bok og sende til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.»
¹² Jeg snudde meg for å se hvem som talte til meg. Da så jeg sju lysestaker av gull, ¹³ og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet....¹⁶ I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen når den skinner i all sin kraft.

Her er det videre viktig å forstå at selve brevene er skrevet til sju engler ifølge innledningen til hvert brev. Englene på sin side er da knyttet til de aktuelle byene Lilleasia. Innledningen til det første brevet er f.eks. Skriv til engelen for menigheten i Efesos ( Åp.2,1) Mange tenker da at 'engelen' er et bilde på en prest/forstander eller eventuelt en annen representant i for de aktuelle byene. Dette er så langt jeg forstår ikke den mest nærliggende tolkningen, og hovedgrunnen er da at jeg ikke klar å forstå hvorfor man på slutten av første århundre eKr (omkring 94), skulle skrive 7 brev til mennesker i 7 byer i ei bok som først ble tilgjengelig for folk flest etter at trykkekunsten ble oppfunnet på 1400 tallet. Så langt jeg forstår er det vel heller ikke skrevet så mye historie om de som bodde i disse byene den gangen, som da kan fungere som en slags bakgrunn for å forstå hva brevene egentlig handlet om og hvorfor ulike menigheter fikk ulikt budskap.

Den mest naturlige tolkingen tenker jeg, er at brevene er skrevet til syv av Guds engler som den gangen hadde preget hver sin by i Lilleasia og som hadde oppgaver som kunne kobles opp mot noe som var karakteristisk for disse syv byene. De sanne englene er da sannsynligvis aktive også i vår tid. Hvis vi da skjønner hva disse brevene handler, om vil vi kunne forstå hvordan Gud eller Jesus bruker disse englene til å informere og dermed hjelpe mennesker.

I starten av Åperibaringsboka hilser Johannes 'de sju menighetene i provinsen Asia' (Åp,1,4), og det tyder vel på at hver menighet har fått en kopi av hele Åpenbaringsboka. Her antar jeg videre at de 7 brevene har tilknytning til de kristne forsamlingene i de respektive byene, men at dette ikke er hovedhensikten med brevene. Dette heftet(nettdokumentet) handler da om det jeg tror er hovedbudskapet i brevene. I Åp.1,20 kan vi lese:

lfølge bibeIteksten her er begrepet 'menighet' og begrepet 'lysestake' tilsynelatende brukt om samme fenomenet. Selv tenker jeg at det her er innebygget en  "forvirringsfaktor" som en gang må oppklares med et "nøkkelbudskap" før vi mennesker kan forstå budskapet gjøre det budskapet sier vi skal gjøre. Situasjonen har på en måte en parallell til andre verdenskrig da "London" hadde behov for å sende budskap til motstandsbevegelsene i de okkuperte landene. Med kurer eller sivilkledde soldater sendte man først en skriftelig instruks til hjemmefronten i ulike okkuperte land. Selve budskapet var da så ufullstendig at det ikke ville volde store skader om fienden avslørte forsendelsen. Man hadde da holdt tilbake visse sentrale instrukser om f.eks. starttidspunkt for en aksjon eller hva som skulle angripes. Den siste informasjonen ble da sendt på et senere tidspunkt, etter at "London" hadde forsikret seg om at planen ikke var avslørt og ellers innså at den rette tiden var kommet. Dette siste budskapet kom da "over eteren" som spesialmeldinger eller koder over i spesielle radiomeldinger fra London. Fienden hørte selvfølgelig også sendingene, men de skjønte da ikke hvilke av de mange setningene som inneholdt et budskap og hva budskapet betydde.

Jeg tenker da at Gud allerede i starten hadde en plan for å "gjenerobre" verden etter at den ble okkupert av "Denne verdens fyrste"(også kalt Mammon og Den store skjøge). Problemet var da å bygge opp et informasjonssystem til de som var Jesu disipler, hvor de kunne være sikker på at informasjonen kom fra Gud  og ikke "Denne verdens fyrste". I stedet for radiobølger på eteren, så forteller Bibelen at Gud sendte DHÅ(talsmannen, DenHelligeÅnd) til verden etter at Jesus drog tilbake til himmelen. Alle mennesker er da fra skapelsen utstyrt med en samvittighet som da er den mottakeren som kan høre Guds tale. Videre fikk vi Guds ord (Bibelen) omkring 100 eKr og "Gutenbergs trykte Bibel" i 1455 som da gjorde at alle menneske på jorda i vår tid kan lese Guds ord på sitt eget språk.

Her vil jeg ikke utdype analogien noe mer, men bare si at jeg har lest mange ulike tolkninger av Åpenbaringsboka, men jeg opplever da at ingen er så "innlysende" som den tolkningen jeg fikk fra Gud da jeg bad ham om hjelp til å forstå hvorfor ledelsen ved HVO nektet meg å skrive at jeg hadde fått hjelp av Gud til å forstå den fysikken jeg underviste. Når en lærer blir nektet å bruke det fagstoffet og den pedagogikken han har lært, så føltes det som å bli kneblet. For studentenes og min egen skyld søkte jeg da et års permisjon. Jeg laget da et hefte som fortalte min versjon av hva som hendte ved Høgskulen i Volda i 1996. Selv opplevde jeg da at det var som å havne i et bur. Men jeg tenkte da i min optimisme at hvis ledelsen ved HVO fikk lese min versjon og fikk et år på seg til å tenke, så ville de ta til fornuft og gi meg tilbake friheten til å fortelle lærerstudentene som senere skulle arbeide i norsk grunnskole med en kristen formålsparagraf, at det ikke er alt som moderne vitenskapsmenn forteller oss som nødvendigvis er sant. Men det skjedde da ikke, og derfor er planen og også legge ut dette heftet og underliggende fysikkundervisning på nettet slik at folk flest kan innse at dagens "troverdige autoriteter" i høyskoler og offentlig forvaltning kanskje er de mest trangsynte og som representerer den største motstanden mot at Jesus skal få skape fred på jorda som vi synger om i julesangene våre.

Her vil jeg ellers bare advare og si at det kan få uanede konsekvenser å be Gud om hjelp. Før jeg ble erklært som uegnet ved HVO, så hadde jeg ikke virkelig bedt Gud om hjelpe til å forstå Åpenbaringsboka. Men etter at jeg følte at jeg hadde "sett lyset" men hensyn på å forstå at det finnes en enkel fysikkfaglig forklaring av alle fysikk-fenomen som moderne fysikk har forklart ved hjelp av diverse paradokser (relativ rom og tid, bølge-partikkel-paradokset, mørk nattheimmel-paradokset+++), ble jeg kanskje "litt for optimistisk" i forhold til å tro at alle mennesker vil akseptere fornuften som vår beste hjelper når vi skal skille mellom hva som er rett og feil. På samme måten som naturfaglige paradokser forvandler mange smarte fysikkstudenter til en saueflokk som tilsynelatende ikke klarer å tro på noe annet enn det anerkjent fysiktidskrifter og professorer har godkjent. Videre tenkte jeg vel også at de som jeg betraktet som fornuftige kristne venner, også ofte snakker som "en indoktrinert saueflokk" når de f.eks. påstå at vi må akseptere paradokser/mysterier som "En Treenig Gud" i kirka sin trosbekjennelsen for å kalle oss kristne. Nå tror jeg vel ikke at det finnes noen som forstår hva vi mener med "en treenig gud" og derfor kan vek ikke denne guden gjøre så store skader. Men jeg tenker da at det er mer alvorlig at noen sier at vi må glemme Jesus sine taler om å gjøre noe for å bli frelst. Vennenes begrunnelse er da at det er prester og predikanter som har rett når de sier at vi ikke kan gjøre noe for å bli frelst, fordi Jesus har gjort alt(døde på korset),og det eneste vi da kan "gjøre" er å tro at Jesus på korset har betalt for alle våre synder i fortid og framtid.

Merk at foregående avsnitt ble skrevet i 2020(onsdag 10/12) for å underbygge konklusjoner fra hefter som jeg startet på i 1996. Men når jeg ser tilbake på det jeg nettop skrev, så tenker jeg at det kanskje kan være "dråpen" som gjør at ingen lenger vil støtte meg. Her vil jeg likevel si at jeg føler at DHÅ sier at det skal stå, og ellers sier fornuften min det at hvis jeg ikke gjør det Jesus sa at jeg skal gjøre, så kan jeg heller ikke regne med at han vil ønske meg velkommen til "himmelen".

Jeg kan ikke med sikkerhet si at den motivasjonen jeg har for å gjøre det Jesus har bedt oss om å gjøre, er den eneste som fungerer, men for meg betyr 'tro på Jesus' det å 'tro på det Jesus sa', og alternativet er etter mitt syn så ufornuftig at det ikke hadde fungert for meg. Men jeg vil også her si at det er i forbindelse med at jeg planlegger å bruke internett som "et hustak" som jeg skal "rope fra" via et  "web-hotel-rom" som jeg har kalt HustakRop at jeg synes livet virkelig har blitt spennende på en positiv måte. Jeg tenker at resultatet kan bli alt fra ingenting til ting jeg ikke kan forestille meg , og siden mine studier av Bibelen og mitt eget liv så langt, er et klart vitnesbyrd om at det finnes en allmektig Gud som kan bruke "den som ingenting er" til å  gjøre "de vises visdom til skamme", så gleder jeg meg til å se hva som skjer.

Nok en gang vil jeg da si at jeg føler at Gud ikke vil at jeg skal fjerne noe. Dette kan vel bety at jeg velger å følge en tradisjon som Jesus selv brukte, om å ikke pakke inn ting til det ugjenkjennelige, men si de rett ut. Generelt tenker jeg videre at det finnes mange som har andre meninger enn meg om hva slags budskap vi finner i de tre første kapitlene i Åpenbaringsboka og disse vil da sannsynligvis ikke støtte meg i mine tolkninger. Men jeg tenker da at om vi kristne som går på bedehus og i kirker, skal hjelpe hverandre "på veien" så er det nødvendig at vi er ærlige mot hverandere og sier ting som det er, Alternativet er da at vi er så høflige og hensynsfulle at vi aldri får høre fra våre "medvandrere" at vi kanskje har "havnet på en feil vei".

En hovedgrunn til at jeg ikke lenger tror på andre tolkninger enn den som følger her, er da at jeg har problemer med å tenke meg at en allvitende Gud har brukt tre kapitler i bibelens siste bok til et budskap som gjelder 7 menigheter i Lilleasia omkring 100 eKr. Alle kristne er vel ellers enige om at resten av Åpenbaringsboka handler om det vi kan kalle endetida, og jeg tenker da at det er naturlig å forvente at de tre første kapitlene er en slags innledning om "vår tid" som vi må lese og forstå, før vi kan forstå det som handler om framtida.

Hvis det er en allmektig Gud som står bak Bibelen, så tenker jeg at alle våre tolkninger av denne må både bibelteksten, og troverdige historiske hendelser, og min tolkning er da at DHÅ har ventet med å frigjøre "passordet" til vår tid. Vi som lever i vår tid trenger å forstå hva som skal skje i vår nære framtid og hva vi må gjøre for å befinne oss på Guds side i det som vel er en endetid som ifølge bibelen vil inneholde mye forvirring og sto trengsel.

Da jesus vandret på jorda første gang, sa han ofte at tilhørerne ikke ville forstå alt, men at forståelse ville komme seinere. vi kan da snakke om et "forvirringsteppe" som gjør at vi ikke ser klart. men når tida er inne for at vi trenger å forsttå, så vil vi forstå hva som ligger i de to begrepene lysestake og menighet i Åp.1-3.

Hva ligger i begrepet menighet?
Ordet 'ekklesia ' som er oversatt med menighet, er opprinnelig et nøytralt begrep for 'forsamling' som også ble brukt om ulike verdslige forsamlinger. Nå er det skrevet mye om dette begrepet av teologer, og selv tro jeg at det er mulig å miste oversikten om man fordyper seg for mye i språklige detaljer. Som nevnt er det vanlig å anta at menigheten i denne sammenhengen er de kristne forsamlingene på det aktuelle stedet. De sju menighetene har navn etter 7 steder i Lilleasia og slik sett kan de oppfattes som historiske brev til de kristne på sju steder i Lilleasia den gangen og siden det finnes få historieske dokumenter fra disse stedene får vi da bare håpe at de forstod budskapet og at de handlet etter det. Selv tenker jeg at dett er en for snever tolkning og et blindspor. En konsekvens av tolkningen at brevene gjelder 7 menigheter i Lilleasia er at alle menneskene som ikke levde der den gangen vil oppfatter budskapet som uaktuelt for dem.

Nå er det imidlertid i vår tid at Bibelen er blitt spredt til mange mennesker og følgelig er det i var tid at disse brevene kan bli lest av mange mennesker. Dette er en annen grunn til at jeg ikke var fornøyd med den ovennevnte vanlige tolkningen. Jeg tenkte at siden disse brevene kanskje var ment for folk i vår tid, og jeg tror vel at tanken kom fra DHÅ. Et kjennetegn på veiledningen fra DHÅ var at jeg selv måtte gjøre arbeidet med å lete i Bibelen og diverse oppslagsbøker og prøve å se sammenhenger i disse. DHA har altså ikke gitt meg "ferdigtygde konklusjoner direkte fra oven". Det virker med andre ord som om både Gud og DHÅ er enige om at mennesker ikke skal gå til ferdigdekt bord, men må streve litt for både åndelig og kjødelig føde. Ofte følge jeg vel at DHÅ satt i "godstolen" og med jevne mellomrom minnet meg om bibelvers som: (2Tim.3,16:Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd,) og (Joh. 16,13:Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme.). Nå aner jeg vel ulike oversettelsesmuligheter i det siste verset, men et budskap så langt jeg forstår, er da at DHÅ bare vil veilede, ikke fortelle hele sannheten til meg, og i ettertid innser jeg at både elever å lærere må lære sannheten selv. Om noen prøver å dytte sannheten ned i hodene våre, så vil det ikke fungere.

Jeg vil her si at denne grublingen startet før den store "henrykkelsen" fra fysikkundervisningen i 1996, men det var da en tale av Loren Curiningham i Sverige høsten 1995 som fikk fart på "grublingen", Såvidt jeg husker snakket han ikke om lysestaker, men for meg ble det vel den sterkeste bekreftelsen jeg noen gang har fått fra andre mennesker, når det gjaldt noe jeg kanskje trodde Gud hadde fortalt meg. Min nye tolkning var da at de 7 menighetene representerer 7 samfunnsgrupper eller menneskegrupper som har vært på jorden til alle tider. Disse samfunnsgruppene består da av både kristne og ikke-kristne og lysestakene er da knyttet til 7 Guds engler som har et slags overoppsyn med disse menneskegruppene.

Et møte hos Youth With a Mission (Ungdom i Oppdrag)

Her vil jeg da først si at jeg ble kjent med UIO i min tidlige ungdom og var med på en såkalt sommertjeneste og i ettertid vil jeg si at det jeg fikk herfra har betydd mest for mitt senere kristenliv. Her vil jeg også trekke fram den figuren som jeg tro er den samme som var på en traktat om å vie en sommer til tjeneste for Gud.

Senere ble jeg kjent med daværende leder Alv Magnus og han inviterte meg da som en gjest til å være med ham på en internasjonsal konferanse til 'University of the Nations' arrangert av 'Youth With a Mission' i Sverige høsten 1995. Her hørte jeg da Loren Curiningham, stifter og leder av YWAM fortelle om en opplevelse han hadde i 1975. Her siterer jeg fra boka "Winning God's Way" (Vinne på Guds måte) hvor han skriver: 'I 1975, mens jeg bad og tenkte på hvordan vi kunne omvende verden til Jesus så fikk jeg i tankene en liste på 7 områder. Vi skulle da konsentrere oss om disse kategoriene for å omvende nasjonene til Gud. Jeg skrev dem ned og puttet papiret i lomma:
1 hjemmet
2 kirken
3 skolene
4 regjeringer og politikk
5 media
6 kunst, underholdning og sport
7 handel, vitenskap og teknologi " (min oversettelse)

Da han i talen fortalte om dette fikk jeg plutselig en tankte om at det kanskje var en sammenheng mellom disse områdene og de 7 brevene i Åpenbaringsboka. Jeg var ganske spent da jeg sjekket om hans kategorier stemte med de jeg hadde funnet i Åpenbaringsboka, De var da identiske bortsett fra at 4 og 5 hadde byttet plass. Nå tenker kanskje noen at jeg burde bli glad og deretter fortelle til alle hva vi (jeg og Loren) hadde fått fra Gud. Problemet er kort fortalt at det ikke var "min stil". Hvorfor kunne ikke DHA si det direkte til prestene eller predikantene som hadde det som arbeid å forkynne Guds ord? Jeg syntes med andre ord at det var OK å få hjelp til å forstå Bibelen for egen oppbyggelse, men her var det tilsynelatende noe viktig ifølge Luren Curiningharn som jeg kanskje hadde fått en bit av og som det derfor kanskje var meningen at jeg skulle dele videre med andre.

Hva ligger i begrepet lysestaker?
Nøkkelen til å forstå hva slags menneskegruppe det er snakk om fant jeg i begrepet 'lysestake'. En lysestake er et sted hvor det plasseres et eller flere lys. Lysestake er ikke brukt så ofte i Bibelen, men lys er brukt i mange sammenhenger. Jesus sa f.eks. at disiplene skulle være verdens lys og i dette tilfellet er det også snakk om en lysestake: "Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Og når en tenner et lys, setter en det ikke under et kar, men i en stake så det lyser for alle i huset. Slik skal også dere skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere c gjør og prise deres Far i himmelen." (Mat. 5,14-16)

Her forteller altså Jesus at et lys skal plasseres i en lysestake. Hvis vi antar at lys er et bilde på mennesker som har tatt imot Jesus, så må da lysestaker være et bilde på et sted hvor disse menneskene skal plasseres. Før jeg presenterer den nye tolkningen av begrepet 'lysestake', kan det være nyttig å se litt nærmere de skriftstedene som omhandler lysestaker i Åpenbaringsboka. "Jeg vendte meg for å se han som talte til meg. Da så jeg sju lysestaker av gull, og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn kledd i fotsid kjortel og med et beite av gull om brystet... I sin høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra hans munn gikk det ut et skarpt, tveegget sverd.. Så skriv det du har sett, det som nå er og det som heretter skal komme. Og dette er hemmeligheten med de sju stjerner som du så i min høyre hånd, og de sju lysestakene av gull: De sju stjerner er englene for de sju menigheter, og de sju lysestaker er menighetene selv." (Åp 1, 12-20) Jesus var altså plassert mellom de 7 lysestakene. Merk videre at det ikke nødvendigvis var lys i de lysestakene som Johannes så.

Her vil jeg også tilføye at jo mer jeg har arbeidet med de 7 brevene, jo mer ser jeg at vi kristne har endel "uheldige tradisjoner" som Bibelen advarer mot. Jeg ser med andre ord for meg at jeg sannsynligvis ikke blir populær i visse kristne grupper om jeg vil prøve å spre dette budskapet. Derfor har jeg vært inne på tanken om å 'trappe ned" bibelstudiene. Jeg bad med andre ord om at Gud måtte sende noen andre til å si det jeg opplevde burde sies. Da opplevde jeg at DHÅ svarte ved 'a vise meg 2.Pet.1,19-21: "Derfor står også profetordet desto fastere for oss. Dette ord bør dere ha for øye, for det er lik en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen gryr og morgenstjernen går opp i deres hjerter. Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. For aldri er noen profeti båret fram fordi et menneske ville det; men drevet av DenlIelligeÅnd talte mennesker ord fra Gud." Det første jeg så i disse versene var at ingen profet egentlig har ønsket å si det Gud ønsket at de skulle si til sin samtid, og derfor kunne jeg vel ikke jeg regne med at det var andre i vår tid som ønsker å gjøre det jeg helst vil unngå. Hovedproblemet er imidlertid at jeg en gang i min ungdom lovet Jesus at han skulle få bruke livet mitt som han ville, og et slikt løfte kan man ikke bare trekke seg fra.

Det andre jeg så i versene ovenfor var at det var en "morgenstjerne" som var den aktive i den opplysningsprosessen som er beskrevet her. Hvis denne morgertstjernen er et bilde på DHÅ, så betyr det sannsynligvis at mennesker vil forstå og ta imot profetiene i motsetning til i GT hvor profetene ofte ble avvist av folket. Det at morgenstjernen skulle lyse på et mørkt sted, tolker jeg videre som et tegn på at den nye erkjennelsen skulle komme steder hvor det opprinnelig var lite "evangelisk lys". Kunne det med andre ord være at den neste vekkelsen vil komme utenfor kirker og bedehus. Kanskje var dette en bekreftelse på at også fysikk kan være et fagområde som kan føre mennesker til Gud. Selv opplever jeg at jeg har lært mye om Gud gjennom fysikkstudiene de siste årene, men jeg har vel ikke erfart at dagens bibellærere forventer at Guds rike skal sprees på jorda ved hjelp av fysikk og andre "verdslige aktiviteter". Nå innser jeg at min tolkning ikke er den eneste mulige tolkningen av versene ovenfor. Videre vil jeg understreke at jeg også opplever et positivt ønske om å være deltaker i noe som jeg oppfatter som nytt og spennende.

7 samfunnsområder hvor vi skal lyse
Konklusjonen som jeg vil prøve å underbygge i dette heftet er altså at de 7 brevene i Åpenbaringsboken handler om 7 samfunnsområder hvor det allerede er mange folk. Men det "nye" er da at vi kristne skal gå inn og være lys. I den grad vi inntar disse strategiske samfunnsområdene  vil vi kunne prege det samfunnet som omgir oss. Når Jesus skal komme igjen for å skape fred på jorden må han bygge opp disse samfunnsområdene slik at de fungerer etter Guds vilje. Til dette trenger han da mennesker. Jesus er med andre ord avhengig av mennesker. Siden mennesker har sine svakheter har han også satt en engel til å arbeide med hvert av disse viktige samfunnsområdene. I det følgende vil vi se nærmere på hvert av områdene og se hva slags budskap disse brevene har til oss i vår tid. Her vil jeg først si at jeg tror at de aktuelle brevene gjelder mer for var tid enn tidligere tider. En grunn er at jeg tror at vi lever i tiden rett før Jesus kommer igjen og oppretter sitt rike på jorden.

De fleste folkeslag har nå hørt evangeliet.  "Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme." (Mat.24,14), Det er vel naturlig å tenke at DHÅ vil opplyse de sidene i Bibelen som spesielt gjelder vår tid, nettopp i vår tid. Jesus har altså visse oppgaver til de kristne som vi finner i alle folkeslag, og dette er da grunnen til at vi i dag skal tolke brevene i tenbaringsboken på en annen måle enn det som kanskje har vært vanlig før. Den andre grunnen til at jeg tror at brevene gjelder spesielt for vår tid er da at de synes å passe så bra på var tid.

Argumenter for at lysestakene er 7 nåværende samfunnsområder
Før vi ser nærmere på hver enkelt lysestake vil jeg samle argumentene for at jeg tror at hovedbudskapet i alle disse brevene er hjelp til 7 samfunnsområder i vår tid i 7 punkter.

1) Når adressaten i brevene er engler så tyder det pil at brevene gjelder noe mer enn 7 enkeltstående menigheter i Lilleasia.

2) Jesus er beskrevet på 7 ulike måter i de 7 brevene:
1:han som har 7 stjerner og går omkring blant de sju lysestaker (hyrde-foreldre)
2:den første og den siste, han som var død og er blitt levende han som
3:har det skarpe iveeggede sverd (henspeiler på ord)
4:Guds sønn, han som har øyner som flammende ild og føtter som bronse (ser overalt)
5:han som har de sju Guds ånder og de sju stjerner 6:den hellige og sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som åpner så ingen kan stenge, og stenger så ingen kan åpne. (nøytral kultur -døråpner)
7:han som er amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk (naturen)

Erfaring tilsier at ulike nærliggende menigheter har relativt like problem, og det hadde vel vært mer naturlig å ta med Jesu ulike egenskaper som er beskrevet her i f.eks. en felles innledning. Jeg antar derfor her at de 7 menighetene virkelig er forskjellige. Grunnen til forskjellen er da ikke geografi men hensikt eller oppgaver. Her vil jeg også si at det er en klar sammenheng mellom de 7 menneskegruppenes aktivitet, og det som her fremheves om han som snakker (Jesus), men jeg vil ikke bruke tid på det her.

3) Da Johannes var på Patmos, var det nok mange flere menigheter enn de 7 som er nevnt her. Det at en så Bibelen som er en bok for alle menigheter/kirker bare nevner sju mottkere at det her er snakk om andre grupper enn kun 7 historiske menigheter.

4) Beskrivelsen av de 7 menigheten stemmer bra med 7 samfunnsområder som Loren Curtningharn og kanskje andre har fått kall til å satse på når det gjelder evangelisering.

5) De 7 geografiske stedene er nevnt kjent for visse samfunnsaktiviteter som igjen kan knyttes til de aktuelle samfunnsområdene som er nevnt her. Jeg tenker da at de sju lysestakene, som egentlig er 7 Guds sønner i tillegg til Jesus, opererte over hele verden, men kanskje har de hatt et "hvilested" i aktuelle byer og derfor også preget disse byene i en litt større grad.
1: Efesos var hovedsete for dyrking av fruktbarhetsgudinnen Artemis (Apg. 19,24) og tempelet hennes var regnet for ett av antikkens 7 underverk.
2: Smyrna var en sjøfartsby og kristenlivet har vel vært sammenliknet med fiskeryrket og en båtreiser.
3: Pergamon hadde ett av datidens nest største bibliotek som da har en naturlig sammenheng med skole og undervisning.
4: Tyratira var en rik handelsby ved silkeveien sont blant annet produserte kostbare purpurtøy (Apg. 16,14). Det er vel derfor ikke så unaturlig å tenke at media og nyheter var et kjennetegn på denne byen.
5: Sardes hadde vært hovedstad i kongeriket Lydia og det er vel naturlig å tenke at det fantes offentlige myndigheter her også under romerriket.
6: Filadelfla var en rik by som ble kalt lille Aten" kanskje på grunn av et utviklet kulturliv.
7: Laodikea var en meget rik handelsby med blant annet en stor ullindustri. Var også sete for legekunstens gud Asklepius og her fantes et utdanningssenter for leger.

6) Vi finner de fire samfunnsområdene igjen andre steder i Bibelen. Her vil jeg da trekke fram 1.Mos.4 hvor samfunnsområdene forekommer i nøyaktig samme rekkefølge. Denne "tilfeldigheten" antyder altså at Gud helt fra starten har gitt oss 7 områder hvor vi skal være med å bygge samfunnet og hvor vi skal være lys for hverandre.

Her vil jeg sitere litt fra 1.Mos.4 og 1.Mos.9  og kun tilføye overskrifter:

1 Familie 1: Adam levde sammen med sin hustru Eva. Hum ble med barn og fødte Kain. Da sa han: 'Jeg har fått en gutt av Herren. Siden fødte hun Abel, hans bror.

2 Kirke 3: Da det hadde gått en tid, hendte det at Kain bar fram for Herren et offer av markens grøde. Abel bar også fram offer; han gav av de Førstefødte lammene i saueflokken sin og av fettet på dem.

3 Skole 6: Herren sa til Kain: "Hvorfor er du harm, og hvorfor stirrer du nedfor deg? Hvordan er det? Har du godt i sinne, kan du løfte blikket. Men har du ikke godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Den vil ha makt over deg, men du skal være herre over den.

4 Media 9: Da sa Herren: "Hva er det du har gjort? Hør, din brors blod roper til meg fra jorden! Nå skal du være bannlyst fra den jord som åpnet munnen og tok imot din brors blod fra din hånd!

5 Myndigheter 14 Da sa Kain til Herren: " Jeg blir hjemløs og fredløs på jorden, og de som finner meg, kommer til å slå meg i hjel. Men Herren sa til ham: "Nei! Slår noen Kain i hjel, skal det hevnes sju ganger. " Og Herren satte et merke på Kain for at ingen som møtte ham, skulle drepe ham.

6 Kultur 21 Hans bror hette Jubal. Han ble stamfar til alle dem som spiller på lyre og fløyte.

7 Handel & teknologi 22 Silla fikk også en sønn, Tubalkain. Han smidde alle slags redskaper av bronse og jern. (lMos.4,1-22)

7) Så hngt jeg forstå er innholdet i alle brevene svært treffende på situasjonen i de 7 samfunnsområdene i var tid. Brevene forteller med andre ord om problem og mangler og maner til omvendelse på en relativt konkret måte som jeg tenker at de det gjelder vil forstå det.

1. lysestake: Familien

Beskrivelsen av Jesus: Det første brevet er til engelen for menigheten i Efesos (Åp.2,1-7) som vi da antar er det samfunnsområdet som vi her kaller hjem eller familie. Når det gjelder beskrivelsen av Jesus ("han som holder de 7 stjerner i sin høyre hånd, han som går omkring blant de sju lysestaker av gull"), så forteller det vel om en person med omsorg for det han har fått ansvaret for. Dette er vel også noe som skal kjennetegne familien.

Fakta om Efesos: Var en viktig havneby og et økonomisk sentrum. Her fantes det kjente Artemistempelet hvor Artemis var en fruktbarhetsgudinne hvor fokus var velstand knyttet til mange barn.

Beskrivelsen av menigheten
Brevet starter med å beskrive mennesker som har "arbeidet" og "holdt ut uten å gå trett", og her antar jeg da at hensikten har vært å bevare familien og gi neste generasjon en god start. Noen har videre avslørt 'løgnere" og avist "de onde". Det står med andre ord relativt mye positivt om familien i dette brevet. Dette kan vi vel tolke som et tegn på at familien er en relativt solid institusjon både i gamle dager og i vår tid. Generelt kan vi si at familien er prioritert av både i kristne og ikke-kristne sammenhenger i de fleste kulturer. Videre har vel de fleste også klare meninger om hva som er rett og feil når det gjelder familielivet. Troskap og ansvar er f.eks. begrep som kjennetegner de fleste familier, og jeg tror at det er viktig å få fram at Gud også ser med behag på visse sider av samfunnet vårt, for som vi skal se, så er det ikke vanskelig å finne beskrivelser som ikke er særlig positive i de 7 menneskegruppene .

Et problem
Men det står også om et problem i brevet. Problemet er at 'Du har forlatt din første kjærlighet". Så langt jeg forstår kan dette passe på endel ekteskap i vår tid. Den kjærligheten som var der en gang mellom foreldre og overfor barna, kan "blekne" av ulike årsaker som kanskje som kanskje er mer vanlige i et "velferdsamfunn" framfor samfunn hvor alle måtte bidra til egen føde. Gud er interessert i at familiene skal fungere på en positiv måte i samfunnet vårt og derfor inneholder også brevet et praktisk forslag til hva man skal gjøre om kjærligheten er blitt borte. Rådet til ektefellene er da å "tenke på hvor du sto før du falt. Vend om og gjør de gjerninger du gjorde før!". Når forelskelsen er borte kan det være nyttig å tenke positivt og gjøre noe praktisk for å bedre situasjonen. Rådet i denne sammenhengen er da å tenkte tilbake på de gode tidene. Hvis der en gang har vært kjærlighet, så burde det være mulig å gjenoppvekke denne kjærligheten. Det er med andre ord et spørsmål om å velge å gjøre noe med problemene i stedet for å "rømme" fra problemene. Rådet ovenfor er vel også i pakt med de rådene man vanligvis får i forbindelse med ekteskapsveiledning. Om man i den nåværende situasjonen har problemer med å se noe positivt i ektefellen, kan det være nyttig å tenke tilbake på det positive man så da man var nyførelsket. Det viktigste i denne sammenhengen er imidlertid at man bestemmer seg i gjøre noe positivt med situasjonen. Mange har fortalt om at ekteskapet har blitt fornyet etter at man f.eks. begynte å gi hverandre positiv oppmerksomhet slik som man gjorde i den første tiden.

Så langt er det snakk om gode råd i parforhold som sliter. Men er problemer i et parforhold så store at det kvalifiserer for følgende advarsel, om man ikke får det til:  Ellers kommer jeg til deg og tar lysestaken din bort – hvis du ikke vender om.

Utfra egen erfaring er kjærlighet mellom ektefeller noe som belønnes automatisk og om man svikter hverandre kommer på en måte straffen automatisk i form av et dårlig forhold. Men familie er ikke primært kjærlighet mellom foreldre, men kjærlighet fra foreldre til de nye verdensborgerne som kalles barn. Når det i det aktuelle avnittet nevnes at noen har forlatt "din første kjærlighet", så kan dette ikke være den første kjærlighet jeg følte til ei jente som satt i parallellrekka til høyre i 9.klasse. Jeg tenker med andre ord at advarselen ovenfor primært handler om at lysestaken (=velsignelsen) forsvinner om man ikke elsker sine barn slik som foreldrene våre elsket oss. I norsk bibel brukes 'du' i entall, og jeg vet da ikke om det er mulig å erstatte 'du' med 'dere' uten å komme i konflikt med grunnteksten. Men hvis denne teksta ikke handler om den første forelskelsen som vel også kan kalle den første kjærlighet, så må vi egentlig omskrive teksta til f.eks. "Dere har forlatt den første morskjærlighet". eller "dere oppdrar ikke lenger barna slik dere ble oppdradd". Det er med andre ord 'første' som er det viktigste meningsbærende ordet i setninga

Handler brevet primært om kjælighet i barneoppdragelsen?

Som nevnt er den aktuelle advarsel ganske alvorlig, og det er da viktig at vi forstår hva den egentlig handler om. Slik kan vil lese hele advarselen i vår siste bibeloversettelse: Men dette har jeg imot deg: Du har forlatt din første kjærlighet.  Tenk på hvor du sto før du falt. Vend om og gjør de gjerninger du gjorde før! Ellers kommer jeg til deg og tar lysestaken din bort – hvis du ikke vender om.

Spørsmålet er da om dette egentlig handler om brudd på følgende prinsipp som vi blant annet finner i Hebr.12,6: For den Herren elsker, viser han til rette, og han straffer hver sønn han tar seg av.
eller som jeg husker det fra tidligere oversettelser: Den Herren elsker, tukter han. Dette beskriver da hvordan Gud oppdrar sine barn/skapninger. Om vi overfører dette prinsippet til å gjelde oss mennesker, så vil teksta bli omtrent slik:
Men dette har jeg imot deg: Dere har forlatt den rette oppdragelse. Tenk på hvordan dere selv ble oppdradd. Vend om og oppdra deres barn slik som dere selv ble oppdradd. Ellers vil himmelens velsigner/hjelp forsvinne.

Når et barn vokser opp, så vil det alltid prøve å "flytte på grenser" og prøve å "bli sentrum i tilværelsen". Kirken kaller dette at vi er "født som syndere" og Bibelen understreker at vi må oppdra våre barn til gode samfunnsborgere ved å lære dem å holde budene. Hva skal så vi foreldre gjøre når barna våre synder eller "viser at de vil bestemme" og bryter budet om at de skal lyde foreldrene?

Nå husker jeg ikke så mye av "min første kjærlighet" fra mine foreldre men jeg husker da at de var strenge når jeg gjorde noe galt og det var da også straff knyttet til enkelte ting. Jeg husker da videre at jeg prøvde å gi eget barn den samme kjærligheten/den samme oppdragelsen, og vi brukte da vår fysiske overlegenhet til å oppdra barnet. Men jeg vil da også si at det ikke var behagelig å tukte og straffe eget barn, men siden Bibelen forteller at vi skal gjøre det, så gjorde jeg det. Jeg tenker videre at det er nettopp dette alle foreldre i hele verden har gjort, selvom de ikke har hatt tilgang til en Bibel. Derfor har ikke barneoppdragelsen vært noe stort problem før vår tid. Men jeg har da av og til lurt på hvorfor vi i vesten på en måte har mistet kontrollen med våre nye generasjoner og ikke klarer å produsere ting selv. Er det f.eks. noe med den kinesiske og japanske barneoppdragelsen som gjør at de har blitt dem som produserer mestedelen av den teknologien vi har gjort oss avhengig av. Mens man i æsten har lykkes med barneoppdragelsen har vi i vesten mislykkes og ikke klart å innordne neste generasjoner i et "bærekraftig samfunn" som kan "stå på egne ben".

Selv var jeg barn i etterkrigsgenerasjonen, og om jeg selv skal vurdere barneoppdragelse i de generasjonen som jeg selv har observert, så vil jeg konkludere at den var absolutt best i min foreldregenerasjon. Når det gjelder min generasjon som noen har kalt "dessert-generasjonen", så vil jeg vel si at vi klarte å vedlikeholde noen gode prinsipp, men indre uenigheter og ytre påvirkning gjorde vel at den ble litt "splittet". Nå det så gjelder oppdragelsene som jeg har sett i "vår barnegenerasjonen", så vil jeg kort si at man har forlatt de fleste prinsippene jeg finner i Bibelen. Jeg  vil da ikke bli overrasket om vi i nær framtid vil oppleve en  sterk økning i det som kalles lovløshet. Denne siste tilstander er da forutsagt i Bibelen og jeg tenker vel at vi da bør prøve å finne tilbake den barneoppdragelsen som er skissert i Bibelen før det er for sent.

Denne verdens fyrste sitt forslag til "rett oppdragelse":
Men før jeg prøver å skisser hva som kjennetegner bibelens forslag til barneoppdragelse, så vil jeg kort beskrive det jeg vil kalle vår nye moderne barneoppdragelse som jeg tror er årsaken til de fleste problemene vi opplever i dag. Her vil jeg da si at det jeg kaller ny moderne barneoppdragelse er basert på ideen om at hvis et barn bare får kjærlighet så vil det bare bli kjærlig og samfunnet blir godt å leve i. Kjærlighet er altså en slags positivt virus som sprer seg og vil prege alt det kommer i kontakt med. Nå er det ikke ofte man hører dette i den direkte versjonen som er skrevet her. Man hører den da i følgende indirekte versjonen som "Vold avler vold", "Undertrykkelse skaper undertrykkere", Kritikk skaper tapere, Skryt skaper vinnere  osv...   og det er bare Kjærlighet som kan bryte de "onde sirklene" . En forutsetning for at denne "logikken" skal fungere er etter mitt syn at "mennesket er godt på bunnen", Da vil kanskje godhet og kjærlighet bli en frukt av at barna blir skjermet for alt ondt og  nedbrytende, men det vil vi aldri kunne "bevise vitenskapelig".

Rett oppdragelse ifølge Bibelen
Bibelen på sin side sier at alle mennesker er syndere fra fødselen av og det onde i verden kommer fra menneskets indre. To andre ord som bskriver dette er da egoisme og havesyke (=ønske om å ha ting) og den bibelske oppskrifte for å skape gode mennesker er da oppdragelse som innebærer straff når mennesker gjør noe galt.  Over tid vil så en slikt "vedheng" til egoistiske aktiviteter gjøre at barn vil oppdage de positive sidene ved å følge budene eller "elske sin neste som seg selv". Synden eller egoismen vil sannsynligvis følge menneket så lenge det lever, men denne kan da undertrykkes ved hjelp av Guds bud og fysiske sanksjoner. Poenget er da at både foreldre, myndigheter og Gud selv må gjennomføre diverse fysiske sanksjoner for at jorda skal bli et godt sted for alle.

Noen vil da kanskje anklage Gud å ha skapt egoistiske mennesker. Men så  lang jeg forstår ville alternativet vært at han skapte roboter uten fri vilje, Derfor er jeg glad for at han valgte det første. Jeg tror videre at det er mulig å oppnå "himmel på jord", med mennesker som har takket ja til Guds bud og innrettet seg etter dem. Men det kan da ikke bli noen himmel før alle som setter egoet høyere enn Guds bud, enten har omvendt seg eller er blitt fjernet.

Selv tenker jeg at noe av det samme kan forklares logisk ved at hvis ikke barn lærer å underordne seg under Guds bud mens de er små, så vil de heller ikke klare det når de er blitt store, og resultatet blir kaos fordi alle etterhvert tror at det er dem selv og ikke Gud som vet best hvordan samfunnet bør organsieres. Mitt råd til foreldre er da å tenke til bake på hvordan oppdragelsen var før, og ikke tro på de som forkynner en såkalt ny og moderne barneoppdragelse som

Hvorfor har Denne verdens fyrste større gjennomslag enn Bibelen når det gjelder dagens oppdragelse?
Generelt kan vi vel si at samvittigheten er en "luke" inn i menneskets indre, og både mennesker og ulike guder kan putte ting inn her. Selv tror jeg at vi får en god verden om vi tror på Bibelen og følger den. Men jeg tror ikke at verden blir god om alle følger indre følelser eller samvittigheten, Det som kjennetegner samvittigheten er at den kan påvirkes og styres av mange typer guder. Den indre stemmen som f.eks. sier at jeg fortjener det som andre har, er da f.eks. ikke fra bibelens Gud,
Samvittigheten kan da påvirke oss tilbake med det vi kan si er en god samvittighet eller en vond samvittighet, som da er avhengig av det som er lagt inn på forhånd. Selv vil jeg da si at den smerten man føler i samvittigheten når vi gjør noe galt og når vi straffer vårt eget barn, fordi det må straffes for å "lære moral", er ganske lik. Men forskjellen er da at i det ene tilfellet forteller Bibelen at det var rett. Når mange i dag sier at de følger samvittigheter og ikke straffer barna for sin ulydighet, så likner dette litt på å tisse i buksa. Det føles varmt (og godt) i starten, men på sikt blir det kaldt og problematisk. Jeg tror da videre at det er Denne verdens fyrste som har fått folk til å tro at Bibelen bare er ei religiøs bok for spesielt interesserte, som da ikke kan hjelpe oss med å skape en god verden for aller, og følgelig har dagens oppdragelse "glidd ut" fordi man bare følger samvittigheten og ikke Gud bud.

Oppskrift på Guds idealfamilie
Jeg pleier ofte å få ideer som jeg tror er fra Gud om morgenen før jeg står opp, og her følger det jeg vil kalle en skjematisk fremstilling av Guds idialfamilie som jeg fikk lørdag 12/12 2020. Bakgrennen var at jeg mens jeg dagen før skrev ting lenger oppe, så tenkte jeg at jeg egentlig ikke har funnet noe som jeg kan kalle en oppskrift i oppdragelse som jeg savnet da jeg selv fikk barn for ca 38 år siden. Det finnes da mange gode bøker om emnet, men jeg savner da det jeg vil kalle en kortfattet fremstilling av hva som er viktigst. Merk at det som følger her er et forslag  som man kan hoppe over hvis man vil. Men det kjennetegnes av at det er mer konkret når det gjelder egenskaper hos mor og far. enn det man finner i bøker som er ment å selge flest mulig eksemplarer. Jeg vil da også trekket inn "nåtidshistorier" siden jeg tenker at de kan være vel så nyttig som gamle ekteskapshistorier fra Bibelen. Siden jeg opplever at jeg de siste dagene har fått mange " aha-opplevelser", så tenker jeg videre at det som jeg skriver her kan være fra Gud, men det er da op til leseren å mselv bedømme om det er fra Gud.

Når Gud gir DHÅ-budskap til mennesker som er relevant for mange mennesker, så kan ett av to skje. Enten forblir budskapet  hos ett menneske, eller så blir det spredt til mange av det mennesket som fikk budskapet. Selv tenker jeg at det er det siste som bør være regelen og her følger da et budskap fra en som har giftet seg  to ganger og derfor har prøvd to "typer" ektefelle men  tenker at en tredje "type" kanskje hadde vært ideell i forhold til det å oppdra barn. I denne

Jeg vil da her bruke fire ord(streber,fornøyd,snill,streng) for å beskrive oppdragerne/ektefellene og jeg vil videre være så "gammeldags" at jeg påstår at far og mor har forskjellige oppgaver i familien og at de bør mest mulig prøve å "omvende seg" til bestemte egenskaper, selvom interessene(egoet) peker i andre retninger. Uten at jeg har truffet moderne familierådgivere, så tenker jeg vel at deres budskapet til foreldrene er noe slikt som "å finn seg selv" , "bryt gjerne de tradisjonelle familierollene" og følg samvittigheten/den indre stemme.

Figuren til høyre viser en familie på 8, som ikke er så vanlig i vår tid men den fantes da jeg vokste opp. Her trekker jeg da fram en anonymisert familien som et eksempel på at barn som har fått det jeg kaller en kristen oppdragelse oftest ble gode samfunnsborgere i det som jeg kaller min tid. Selv var jeg på alder med barn nr 4 som da var ei jente, som jeg her har "anonymisert" til en gutt. Poenget her er imidlertid å vise at det er mulig for ei mor å oppdra mange barn til gangs mennesker uten hjelp av barnehager og andre profesjonelle institusjoner.

Her vil jeg ikke trekke fram noen familier som har mislyktes, men bare gjengi ei tegning fra en avis som jeg mener illustrerer på en sterk måte hva som kan skje om ikke foreldrene følger Guds oppskrift for brneoppdragelsen.

Med fare for at noen nålevende personer blir sinte på meg vil jeg likevel fortelle noen historier slik de fremstod/fermstår for meg. Jeg nevner da ikke navn, men alle som kjenner meg vil vite hvem det er snakk om. Grunnen til at jeg likevel gjør det, er da at jeg tror at den mest effektive formidlingen av det vi kan kalle moral eller oppdragelse skjer via historier. Jeg selv har da lært det meste om hvordan jeg bør leve livet mitt fra historier om ulike mennesker i Bibelen og historiene fra mitt eget liv som DHÅ i ettertid har "kastet lys over".

Da jeg giftet meg første gang så vil jeg da her karakterisere meg selv som en fornøyd og snill mann som blant lærerskolestudentene fant ei fornøyd og snill jente som jeg tenkte var den idielle hustru. Her er det imidlertid spørsmål om den ideelle barneoppdragelsen. Jeg tenker da at hovedproblemet vårt var at mora ikke klarte å gå inn i rollen som en streng mor i oppdragelsen av barnet vårt. Selv forstod jeg ikke alt den gangen, men i ettertid vil jeg si at Gud er både en snill og en streng Gud og det trenger han å være for å få oss mennesker til å bli gode samfunnsborger i en verden som skal bli god for alle. Vi som tror på Gud sier da vanligvis at barna våre er skapt av Gud, fordi vi innser at det ikke kan være oss ufulkomne mennesker som står bak selvom "vår kjærlighet" kan ha spilt en liten rolle.

Problemet for oss og alle andre ektepar som får barn er da at det barnet vi får bare har egoisme, men ikke moral, og det siste må læres , helst i første delen av livet. Barnet trenger i starten også tilpasset fysisk næring, og det har da Gud sørget for at mora har og derfor tenker jeg at Gud også har ment at det er mora og ikke faren som skal gi barnet den første moralen. Om vi ser bort fra Adam og Eva, så har alle mennesker blitt skapt som små hjelpeløse babyer, og den første "matpakken" av fysisk og åndelig føde er det mora som vanligvis har gitt dem. Jeg tenker da sitatet ovenfor "tenk på hvor du stod" burde vært "tenk på hvor du lå". Min "første kjærlighet" var altså ikke mi første kone, men mi mor. Jeg  tenker da at Gud i sin visdom har gitt mødre alt som trenges for å "omforme" den nye verdensborgeren til "et gangs menneske".

Noen vil da si at mannen også har et ansvar, og man må dele på oppgavene helt fra starten. I senere tid har jeg begynt å tenke at denne "leveregelen" kommer fra et annet sted enn vår allmektige Gud i himmelen. Selvom vi bare hadde ett barn, så la dette ene barnet etterhvert beslag på mye tid hos begge foreldrene, og i ettertid tenker jeg at dette kanskje ikke var nødvendig. Et problem var f.eks. at vi hadde innført en "tradisjon" om at barnet skulle ha "kontakt med foreldrene" til det sovnet. Tanken bak var vel noe om at små barn måtte tildeles maksimalt med trygghet og kjærlighet og  noen tenkte vel at når et barn skriker så er det fordi det manglet kjærlighet. Denne tradisjonen ble etterhvert vel slitsom for både mor og far, og vi ble da etterhvert enige om at vi kunne forlate gutten på soverommet før han hadde sovnet. Men det fungerte da ikke fordi han begynte å skrike hver gang vi forlot soverommet før han hadde sovnet. Min lærdom av dette var da at "mye tilstedeværelse" gjorde at sønnen vår, hadde lært manipulasjon før han hadde lært moral (=lyde foreldrene). Også mora var da "enig" om at vi måtte bryte denne "lærdommen" ved å unnlate å komme tilbake fordi han skrek. Generelt vil jeg da her påstå at sønnen relativt fort lærte at det ikke var han som bestemte hvor foreldrene skulle være,  uten å få alvorlige psykiske skader. Men hovedproblemet var vel at mora vel alltid "hang litt fast" i ideen om at sønnen viste best hva han trengte, og derfor ble han vel det far min ville kalt "litt bortskjemt".

Men er det så mulig å løse slike problem med å "dele på foreldreoppgavene". Grunnen til at jeg er i tvil er vår da overnevnte "krise" var på det høyeste. Fordi mora ikke klarte å høre lenge på sønnens såre gråt på soverommet, så gikk hun inn flere ganger og var der til gutten sovnet. Vår erfaring var da at vi først klarte å løse "krisa" fordi jeg som tross alt var sterkest, stilte meg foran soveromsdøra og fysisk hindret mora i å komme inn på soverommet. Men generelt vil jeg da si at det har vært mange større eller mindre konflikter knyttet til barneoppdragelsen vår, og grunnen til at jeg tenker at oppdragelsen primært er mora sin oppgave helt til barna selv blir myndige, er at hver gang jeg prøvde å bryte inn og f.eks. begrense det jeg vil kalle "overflod av omsorg" og "mangel på krav", så ble jeg i mindretall, 1 mot 2. Sett fra min synsvinkel var det ikke mulig innenfor de kravene Bibelen setter til vår oppførsel, å tvinge gjennom det jeg vil kalle "Gudsfrykt med nøysomhet" så lenge ikke mora som var "barnets favoritt", var uenig. Nå ønsket vi begge å få flere barn, men kanskje var det fordi Gud så det at "resultatet" kunne bli enda verre neste gang, at vi ikke fikk flere.

Som en oppsummering vil jeg da her si at det jeg husker fra nabofamilien med 6 barn når jeg var endel sammen med en sønn som var litt yngre enn meg, var at mora var nøkkelen til hvorfor de var så vellykket. Det var ryddig i hjemmet og barna var da mer oppdradd til faste plikter enn det jeg selv var. Videre  hørte jeg aldri at noen klaget på hverandre eller på samfunnet omkring. I familiebildet overnfor har jeg da karakterisert mora i den familien med ordene streng og fornøyd selvom hovedordet jeg ville brukt var kjærlig hvor hun elsket alle også meg som var på besøk av og til. Når jeg her bruker ordet fornøyd så er det ikke den egosentriske versjonen(=jeg har alt jeg ønsker), men en holdning om at hun var fornøyd med egen posisjon og oppgaver og samfunnet omkring. Hun representerte på en måte en motpol til "kvinnesaken" hvor hovedfokus er å kreve ting fra omgivelsene som gjør det bedre å være kvinne.

Selv tenker jeg at demokrati er en god ting i et samfunn hvor menneskene (både jenter og gutter) har lært fra sin mor å være takknemlig både i gode og mindre gode tider. Alternativet er da det jeg føler preger dagens samfunn. I vår samfunn er det er mye snakk om barnenes rettighet som nødvendigvis vil inkludere beskrivelser fra foreldre og andre om at samfunnet har sviktet barna på en eller annen måte siden alt ikke er fullkomment. Jeg vil ikke bruke tid på å utdype dette, bortsett fra å si at jeg tenker at det nettopp er denne tenkemåten som vil ødelegge demokratiet vårt. Oppvoksende slekter vil da få et inntrykk at politikere som de etterhvert vil bli med å velge, kan gi dem alt de ønsker. Problemet her er da at de populistiske og dermed populære politikerne som tror at de kan hjelpe spesielle grupper uten at det samtidig går ut over andre grupper, vil skap et slags kaos eller politisk handlingslammelse som kan føre til opprør som river ned de demokratiske strukturene som fungerte den gangen menneskene i landet vårt trodde at det var andre enn dem selv som visst hva som var best for samfunnet, Jeg vil da derfor bare konkludere med at den oppvoksende slekt trenger å møter ei mor som er fornøyd, og som ikke bruker sin posisjon som "Guds stedfortreder i barnas første leveår" til å lære barna at de bare kan bli fornøyd hvis andre gjør noe for dem, og at barnas rettigheter bare kan materaliseres om man krever det.

Når det ellers gjelder farens rolle i barneoppdragelsen skal han selvfølgelig være med, men jeg tenker da som en asistent til mora og ikke sjef for virksomheten. Generelt tror jeg altså at det er mora som nødvendigvis vil få størst innflytelse over barna i den første tida og sannsynligvis helt til de forlater "redet". Derfor bør faren skjønne at det å bruke fysisk makt for å f.eks. "tvinge gjennom en bedre oppdragelse", sannsynligvis bare vil medføre at barna lærer at vold kan være et effektivt redskap til å skaffe seg kontroll over omgivelsene. Bibelen forteller da ikke at krig og vold er forbudt. Når vi møter vold fra ugudelige mennesker eller nasjoner, vil ofte vold eller krig være nødvendige redskap for å bryte med ondskap. Men i familien vil vold som regel være nedbrytende.

Men jeg vil her nevne det som mine foreldre kalte ris. Uten at jeg vet noe sikkert, så var inntrykket mitt at det fantes i alle familier da jeg vokste opp. Jeg vet da positivt at jeg hørt fra min mor omtrent følgende. "Hvis du ikke ... så vil pappa gi deg ris når han kommer hjem!". Jeg kan da ikke huske konkret at pappa brukte den "risen" som vistnok "hang i kjelleren", og det kan vel hende at trusselen om ris var nok til å få meg til å lyde. Men jeg mener da at fysisk avstraffelse i en eller annen form må finnes for at de mest "problematiske" tilfellene av "umoralske barn" skal kunne lære det vi kaller moral eller det å underordne seg under lover og regler. Den bør vel også finnes i de tilfellene hvor det er nokk å true med ris, fordi man ikke kan bygge et samfunn påp løgner, disse vil da før eller senere bli avslørt. Her vil jeg også nevne at det også i skolen fantes diverse fysiske straffemetoder da jeg vokste opp. I vår tid opplever jeg da at velmenende politikere og andre har gjort alle effektive fysiske straffemetoder ulovlig i samfunnet vårt. Min tanke er da at de fortsatt finnes "under overflata" de stedene hvor skolene fortsatt er til hjelp i oppdragelsen.

Generelt tenker jeg at det er mest problemer knyttet til det å skille seg, og jeg vil ikke anbefale det. Men før jeg ble skilt hadde vi leid ut huset vårt i Volda og vi hadde da også offisielt flyttet til barndomshjemmet til mi mor, da det ble klart at mi første kone ikke ville bo der. Selvom jeg, som var oppvokst som småbrukersønn, opplevde det som å komme til paradis, så opplevde jeg at det ikke er bra for mannen å leve alene. Etter ca 5 års søking etter en ny livsledsager, så fant jeg ei som kunne tenke seg å bo på Øksendal som jeg følte var Guds gave til meg på mange ulike måter. Nå er det ikke sikkert at hun vil like min følgende omtale av henne, men jeg føler at Gud sier at jeg skal ta sjansen. Først vil jeg si om meg selv, at det som skjedde med jobben min i Volda, sannsynligvis omformet meg selv fra en å være snill og fornøyd til å bli en snill streber. Jeg følte med andre ord at Gud påvirket meg på ulike måter til å følge et kall eller bli litt mer "ambisiøs" i forhold til å nå ut med et budskap som jeg følte at verden trengte, men som den ikke ville ha. Nå var vel dette kallet en hovedbekymring for min første kone, og Herren så kanskje at jeg trengte en kone som taklet litt mer "vind fra diverse motstandere", enn det som var normalt. Jeg vil da her karakterisere min nye kone som streng og litt mer streber enn snill. Nå er vil vel begge enige om at vi kanskje ikke ville vært det perfekte foreldrepar i dag, men det har da Gud i sin visdom ordnet slik at vi heller ikke blir. Men min kone hadde da noen barn i sitt forrige ekteskap, som på mange måter likner på mora, og siden jeg også ble inkludert i deres slekt, så fikk jeg på en måte en bekreftelse på at ei mor skal være streng for å få veloppdragne barn. Med farer for å støte mine egne barnebarn, så vil jeg likevel her si at de kona mi har fått virker mer veloppdragne, sannsynligvis fordi de to mødrene har videreført det jeg vil kalle en streng oppdragelse.

Men det som jeg da ikke kan si noe om her er hvem av våre barnebarn som er mest skikket til å bli gode borgere i vårt norske demokrati. Nå er kanskje min teori om at nye generasjoner må lære det vi kan kalle takknemlighet eller fornøydhet av foreldrene, for at ikke demokratiet skal ende i politisk handlingslammelse, kaos og lovløshet. En grunn er da at disse fruktene kommer senere til syne enn det som kalles god oppdragelse. Men hovedgrunnen er vel at alle tre mødrene til "våre barnebarn" synes å være det jeg kaller "strebere" og ikke prioriterre barna høyere enn egen karriere. Her vil jeg ellers si at samfunnet er organisert anderledes i vår tid enn da vår generasjon hadde barn. Jeg forstår godt at de fleste foreldre følger "hovedstrømmen" og overlater barna til det offentlige hjelpeapperatet relativt tidlig. Nå vet jeg at det fortsatt finnes noen foreldre som ikke sender små barn til barnehage, fordi mora ønsker å gi dem mest mulig av det jeg tror at det bare er henne som kan gi dem. Men jeg tror da ikke at det jeg skriver her vil lage en folkebevegelser tilbake til gamle verdier.

Men kanskje kan følgende sitat fra Åpenbaringsboka være til hjelp om dagens samfunnsstruktur bryter sammen, og det blir muligheter for å gjenoppbygge et nytt samfunn:

Tenk på hvor du sto før du falt. Vend om og gjør de gjerninger du gjorde før! Ellers kommer jeg til deg og tar lysestaken din bort – hvis du ikke vender om.

Men om det skal bli et bedre samfunn må vi sannsynligvis forstå hva som disse setningene betyr. En mulig fra ovennevnte "kodespråk" til forståelig norsk kan da kanskje være: Husk hvordan mødrene før gav barna en streng oppdragelse uten å klage. Gjør dere det samme, og samfunnet blir godt for alle. Noen vil kanskje ikke like denne gamle fremganngsmåten, men det sterkeste beviset for at den fungerer, får vi vel etter at vi først har prøvd alternativene og så gjør de gjeningene som man gjorde før.

  Nå inneholder ikke Bibelen detaljerte lister over hva som er oppgavene til menn og kvinner i familien. Historien har imidlertid vist at det gjennom alle tider har vært klare skiller mellom oppgaven til menn og kvinner, om vi da ser bort fra vår moderne tid hvor kvinnebevegelsen vel har klart å viske ut denne forskjellen. Hovedmotivet er vel å gi kvinner adgang til mannens "domene" som noen mener er viktigere eller mer interessant. Resultatet i vår overflodstid er imidlertid blitt at omsorgen for barna er flyttet fra moren til profesjonelle yrkesgrupper i en mye større grad enn tidligere, og framtiden vil vel vise om dette var lurt. Allerede nå ser vi vel tegn på større tilpasningsproblemer til samfunnet i den oppvoksende slekt enn det som var tilfelle da mor fortsatt var hjemme i storparten av barndommen. Kanskje er barneoppdragelsen den viktigste oppgaven som vi mennesker har fått, og kanskje er det en oppgave som mora har best forutsetning for å klare. Og sist men ikke minst. Kan det tenkes at barn trenger ei mor den første tida av livet for å bli trygg. Etter at det ble en "kampsak" å få redusert mora sitt ansvar i denne sammenhengen, så har vi kanskje også fått en dårliger bareoppdragelse.

I min barndom var det ellers et skille i oppdragelsen av gutter og jenter fra en viss alder. Motivet var vel at de skulle gå inn i ulike oppgaver når de ble voksne. En frukt av denne arbeidsdelingen var kanskje både at ekteskapene holdt livet ut fordi ingen av partene kunne alt. og at barna lærte demokrati som vel i sin kjerne handler om å kunne underordne seg og i neste omgang være fornøyd med det man får.

Handler brevet også om seksuelle synder?
I brevet blir det også gitt ros for at 'du hater nikolaittenes gjerninger'. Jeg har ikke funnet noen klar beskrivelse av liva som ligger i dette begrepet. Jeg kan imidlertid tenke meg at utenomekteskapelig seksuell virksomhet og homoseksualitet kan være eksempler på slik aktivitet. I de fleste kulturer i verden i dag fordømmer man slik virksomhet og dette i seg selv er et argument for at det er det Gud også gir oss litt ros.

2. lysestake: Kirken

Beskrivelsen av Jesus
Det andre brevet er til engelen for menigheten i Smyrna (Åp.2,8-11). Når det gjelder beskrivelsen av Jesus: 'den første og den siste, han som var død og er blitt-levende', så har vi vel her en antydning om at brevet omhandler det vi i dag kaller kirke eller menighet. Kirkens budskap er å fortelle om Jesus, som vel er den eneste som har vært død og er blitt levende. Det er også endel antydninger i Bibelen om at han var med i starten da Gud bestemte seg for å skape verden. Derfor kan vi vel si at den aktuelle beskrivelsen av Jesus stemmer med kirkens budskap.

Fakta om Smyrna:  Smyrna var en stor og strategisk by med gode havneforhold og forsvarsmuligheter, og bra innlandsforhold Navnet er fra grekerne, og nå heter den Izmir som er en stor og moderne by i Tyrkia. Fordi byen er nevnt i Åpenbaringsboka har man søkt etter annen informasjon om kristne og jødisle forsamlinger, En kilde kjenner da ikke til noe om kristen vrksomhet i denne utover det Bibelen forteller, men diverse spor etter jøder, men intet av det kan forklare begrepet 'Satans synagoge' i bibelsitatet ovenfor. Min konklusjon her er da at det jeg ikke har funnet noe i historia om Smyrna som fremhever denne som en spesiell religiøs by, men siden det var en stor by har det helt sikkert vært religiøse forsamlinger i denne byen fra ca 100 eKr til vår tid.  

Beskrivelsen av menigheten
Når det gjelder beskrivelsen av menigheten, så kan vel også den passe på deler av det vi i dag kan kalle vår universale kirke. Her beskrives det mennesker som har gjennomgått mye (sannsynligvis trengsler) og som er fattig. Videre står det at de er blitt spottet av noen 'som kaller seg jøder, men som ikke er det og noen vil også bli satt i fengsel. Nå er ikke jøder en viktig maktfaktor i vår tid og heller ikke da Åpenbaringsboka ble skrevet. Her vil jeg derfor anta at det her gjelder noen som kaller seg rettroende, men ikke er det i virkeligheten. Jeg vil komme tilbake til denne antakelsen seinere. Så langt jeg forstår er det forannevnte en treffende beskrivelse av den kirken som vokste fram i ulike deler av verden og som opplevde endel lidelser mens den vokste. Selv om kirken ser fattig ut fra utsiden så forteller brevet at den egentlig er rik. Denne rikdommen består da sannsynligvis av "skatter i himmelen", som de har fått ved å hjelpe mennesker her på jorda.

Et annet kjennetegn på rett kristendom er spott og forfølgelse og det finnes også i vår tid. Bibelen foteller f.eks.: "Alle som vil leve ei gudfryktig liv i troen på Kristus Jesus, skal bli forfulgt. " (2Tirn.3,12) En årsak til denne spotten er da noen som feilaktig kaller seg jøder (kristne), men som i virkeligheten er 'Satans synagoge' (Satans kirke). Det at de kaller seg jøder (kristne) betyr vel at de selv mener at de har et rett gudsforhold, og at de kanskje ikke selv vet at de i realiteten går Satans ærend. Dette burde få oss til å tenke om vi en eller annen gang blir fristet til å bruke spott mot kristne grupperingerlsekter som vi mener er på ville veier. Ordet sekt er vel i seg selv en nedsettende betegnelse. Den rette Guds menighet vil ikke bruke spott overfor anderledes troende, og vi har vei ikke noen garanti for at det er vi som har rett og de som har feil hvis de også har basert sin tro på Jesus.

Hvem er menigheten?
Det som ble den største tankevekkeren for meg i forhold til denne beskrivelsen av den kirken som Jesus kjennes ved, er at beskrivelsen egentlig passet dårlig på våre kristne kirker her i vesten. Fattigdom er vel relativ og det er vel ikke umulig at det kan finnes kristen kirker også i rike vestlige land. Det som kanskje er mer tankevekkende er at det er sjeldent å høre om spott og forfølgelse mot våre vestlige kirker. Kan det rett og slett tenkes at våre vestlige kristne kirker har blitt så sløve at det bare er ritualer igjen. Nå er det vel ikke kirketilhørighet som er det viktigste når det gjelder vår "frelse" og en mulig løsning på den tankemessige konflikten som er skissert her er da at vi heller bør snakke om de kristne i stedet for en bestemt menighet eller kirke. Kanskje burde vi heller brukt ordet disipler om de som dette brevet handler om. Det betyr i tilfellet at det ikke er alle som tilhører et av dagens kirkesamfunn som bur ta til seg de ordene som er nevnt her.

Den sanne kirken er da de som gjør Guds vilje innenfor ulike kirker og menigheter. Beskrivelsen i dette andre brevet har vel også endel likhetstrekk med Jesu første ord i bergprekenen: Salig er de som er fattige i seg selv, for himmelriket er deres... Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. la salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver på dere og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor ei, den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere. (Mat.5,3-12)

Diakonitjenesten - en del av kirkens oppgave?
Når vi ellers leser om kirken eller menigheten i apostelgjerningene, så er det tydelig at hjelpetjensten for de som hadde det vanskelig (diakonitjenesten) hadde en sentral plass. På denne tid, da tallet på disipler stadig økte, kom det gresktalende jøder med klager mot de hebraisktalende, fordi deres enker ikke ble tilgodesett ved den daglige utdelingen. De tolv kalle da sammen alle disiplene og sa: "Det ville være galt om vi forsømte fi:irkytittelsen av Guds ord for å ta oss av utdelingen av mat. Brødre, velg nå ul blant dere sju menn som har godt ord på seg og er fylt av Ånd og visdom; dem vil vi selle til denne oppgaven. Men vi skal vie oss til bønnen og ordets tjeneste. " (Apgj.6,1-4) Dette viser at utdeling av mat var blitt en stor del av aktiviteten når de kristne var samlet, og derfor ble det organisert slik at noen fikk ansvaret for hjelpetjenesten (diakoner) og noen fikk ansvaret for opplæringen (kateketer). Begge deler var imidlertid fortsatt en del av kirkens ansvar, men teksten forteller altså at det skulle være ulike personer som hadde ansvaret for de to sidene av kirkens oppgave. Her antyder vi altså at det vi i dag kaller sosialhjelp og kanskje også helsetjeneste er en oppgave som opprinnelig har vært en del av kirkens oppgave.

Lidelse er uungåelig
Et annet moment som vi kort vil kommentere er opplysningen om at kirken skal lide vondt i 10 dager. Tallet på dager kan være bokstavelig ment eller så er jeg også åpen for at tallet 10 kan knyttes til andre forhold. Dyret hadde f.eks. 10 horn (Åp. 13, 1) og tallet 10 kan derfor også knyttes til den ondes virksomhet på en eller annen måte. Det kan også tenkes at '10 dager' representerer en slags nøkkel som knytter dette avsnittet til andre avsnitt hvor tallet 10 er brukt. Når jeg her antyder at jeg er åpen for at '10 dager' kan henspeile på noe annet enn en tidsperiode på 10 dager, så er dette etter min mening ikke et uttrykk for at jeg tviler på at Bibelen er Guds ord. Jeg har imidlertid opplevd at det er nødvendig å være åpen for at Åpenbaringsboka bruker endel bilder og symboler som ikke skal forståes bokstavelig, hvis vi skal forstå budskapet i denne boka.

3.lysestake: Skole & undervisning

Beskrivelsen av Jesus
Det tredje brevet er til engelen for menigheten i Pergamon. I denne byen var det ifølge historien et stort bibliotek og vi kan derfor regne med at skole og undervisning var et kjennetegn på aktivitetene i denne byen. Videre er Jesus her beskrevet som den som har "det skarpe tveeggede sverd" (Ap.2,12). Et sverd er i Bibelen brukt som et bilde på "Guds tale". "For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveeget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer." (Heb.4,12) "Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord." (Ef.6,17) I Åpenbaringsboken står det videre tre steder om et sverd som gikk ut av Jesu munn (Ap. 1, 16, 2,16 og 19,15). Også her er det naturlig å tenke at sverdet er et bilde på Guds ord.

Bøker og ord er en viktig del av skolesysternet vårt, og derfor er det vel naturlig å fremheve Guds ord eller Bibelen i det brevet som handler om skole og undervisning. Når sverdet, som er et bilde på Guds ord, har en så sentral stilling i dette brevet, så antar jeg da at hensikten er å markere at Guds ord ikke skal være isolert fra det vi lærer vi det vanlige skoleverket. Guds ord skal derimot være grunnlaget for vår undervisning og på den måten prege alle sider ved samfunnet vårt. Da Jesus vandret på jorda, brukte han tiden til å lære eller undervise mennesker. De som arbeider i undervisningssektoren kan derfor lære mye av hvordan Jesus tilrettela fagstoffet. Det er likevel ikke metodene som er det sentrale her, men selve fagstoffet. Jesus underviste det Gud hadde sagt til ham, altså Guds ord. Også i dag skal vi undervise Guds ord i samfunnet vårt for at vi skal få et samfunn som er godt å leve i.

Figurtekst: For meg tar det relativt lang til å lage det jeg vil si er gode figurer, og dette heftet er da preget av "FørsteSkisser" fordi jeg har prioritert teksten, Her vil jeg imidlertid si at figuren til høyre var resultatet av en aha-opplevelse da jeg først skjønte at "Pergamon" hvor Satan bodde og hadde sin trone, kanskje var det stedet jeg jobbet, og hvor ro og orden var et av våre problem. Når så Jesus her presenterte seg for skolen som "mannen med sverdet", så fikk jeg på en måte bekreftet at det som sannsynligvis er det beste argumentet for å lyde læreren, er at læreren har fått "guds sverd/ord" og kan si at elevene skal lyde fordi Gud har sagt det, Alternativet for en "snill sørlending som meg" var eventuelt å bli streng og begynne å bruke "de sterke formuleringene som sunnmøringene brukte".

Fakta om Pergamon: Pergamon var en gresk oldtidsby i landskapet Mysia ved kysten i Anatolia (Lilleasia)  Under hellenismen og attaliddynastiet vokste Pergamon til et betydningsfullt kongerike. Kongen Attalos III ga i 133 f.Kr. kongeriket til Den romerske republikken. Pergamon hadde det nest største biblioteket i den antikke verden, etter Alexandria i Egypt. Da ptolemeerne innstilte eksporten av papyrus, oppfant pergamonerne et nytt materiale, pergament, laget av kalveskinn.

Satans trone
"Jeg vet hvor du bor, der hvor Satan har sin trone" (Åp.2,13) Når har man spekulert endel på hva som menes med 'Satans trone' i dette verset. I fotnoter i bibelselskapets Bibel står det at Satans trone sannsynligvis henspeiler på et hedensk tempel i byen Pergamon. Et argument mot denne tolkningen er at et slikt betydningsfullt sted burde ha utmerket seg i historiebøkene. Jeg kjenner ikke til at andre enn bibellesere har omtalt et tempel i denne byen som kan karakteriseres som tronen til selve Satan. En bedre tolkning etter mitt syn, er da å anta at Pergamon-menigheten er et bilde på skolesystemet i alle tider. Det betyr i tilfelle at Satan har sin trone i dagens offentlige undervisningssystem, og om vi ønsker å begrense Satans innflytelse så trenger vi å innse dette. "Tyven kommer hare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod. (Joh. 10,10). Jesus forteller her at tyvens hensikt er å ødelegge for oss mennesker, og sannsynligvis har han da funnet at han kan gjøre mest skade om han "invaderer" undervisningssysternet vårt. Han har med andre ord konsentrert seg om å spre sin lære i undervisningsystemet, og når Bibelen her forteller at Satan har sin trone i undervisningssysternet, så forteller det kanskje at han har lykkes.

Så langt har jeg vel bare omtalt Satan som en vi alle vet hvem er, uten å beskrive han nærmere. Jeg tror videre at de fleste tenker at de bør unngå Satan fordi det er han som blant annet lokker oss til fall. Men er det nødvendigvis rett. Hvis vi sjekker Wikipedia, så vil jeg si at jeg tro det vi finner her er mer rett enn i mange kristelige bøker. Den norske utgaven til høyre er da skrevet av en som jeg føler har sett det samme som meg, og jeg er da også enig i den engelske beskrivelsen. Det finnes med andre ord en enkel forklaring som da sier at Satan og Djevelen er samme person som best kan karakteriseres som motstander eller anklager utfra hva de aktuelle ordene betyr på grunnspråkene. Han er da ikke et menneske, men en av Guds 12 sønner som da er bror til Jesus. Det er da min konklusjom etter at jeg vil takke DHÅ/talsmannen som hovedkilde i tillegg til Bibelen. Planen min er å publisere på nettet et hefte som jeg har kalt Guds 12 sønner, og jeg håper vel at man ikke avviser meg som vranglærer før man har lest dette. Men jeg tror vel at noen av mine bedehusvenner allerede er svært reservert når de er kommet så langt i dette "heftet".

Her vil jeg først si at det var da jeg valgte å tro mer på egen fornuft framfor det dagens presteskap forteller om treeningheten, at jeg "så lyset" og skjønte at Satan kunne være en av Guds sønner som fortsatt har et positivt oppdrag å utføre. Noen kaller ham en fallen engel og jeg er da åpen for at Satan har gjort ting som har vært feil, men jeg tenker da ikke at han allerede nå er fordømt til helvede eller evig straff. Når Djevelen eller Satan er knyttet opp mot det vi kan kalle en fortapelse i f,eks, Åp.20,10: Og djevelen, som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten er. Der skal de pines dag og natt i all evighet., så tenker jeg at det har sammenheng med en intern konflikt i himmelen mellom sønnene Jesus og Satan. som jeg vil komme tilbake til.

Men antakelsen som hele denne historia hviler på er at de som Bibelen kaller Guds sønner har blitt tildelt forskjellige egenskaper fra Gud, sannsynligvis fordi de i neste omgang skulle være med å styre verden med de ulike spesialitetene som de hadde fått. Jeg tenker da som f.eks. den engelske Wikipedia-beskrivelsen at Satan sin spesialitet var kunnskap og han var da geniet blant sønnene. Jesus på den andre siden var da den som fikk og forvaltet det vi kan kalle Guds kjærlighet. Når så Gud som brukte orden 'vi' og 'oss' om seg selv, bestemte seg for å skape mennesker, så er det fordi han før skapelsen hadde omgitt seg med 12 sønner. Det er altså ikke treenigheten som er årsaken til dette.

Når så verden var ferdig skapt, så var målet å skape en god verden for alle som etterhvert skulle bli født. I denne sammenhengen tenker jeg da at Satan med sin kunnskap som var den nærmeste til å vurdere hva som måtte gjøres for å lære moralløse menneskebarn en moral som sikret gode forhold for alle og ikke bare de som klarte å skaffe seg "lederverv". Jeg tenker da at Satan, basert på det jeg kaller fornuft, tenkte at den beste motivasjonen for å gjøre rett, er at man har erfaring og kunnskap om hva det innebærer om man gjør feil. Selvom Gud i CV'n til venstre forbannet Satan for at han lokket Eva til å synde, men jeg tenker samtidig at han selv ikke hadde innvendinger mot at han gjorde det. Når jeg tenker på hva som kjennetegner en allmektig Gud som skapte denne fantastiske verden vi bor i, så tenker jeg at han primært er ekspert på naturfag, men siden det er snakk om EN GUD, så var han kanskje ikke ekspert på hva som ville skje når det ble mange mennesker. Ved å delegere ansvar til 12 sønner kunne han da trekke seg tilbake å være dommer uten å miste autoritet ved å måtte dømme seg selv.

Jeg tenker da videre at når man så at Eva og Adam gjorde det som Gud hadde sagt at de ikke skulle gjøre, og så t de gjemte seg, så skjønte man at man måtte innføre straff for at ikke ting skulle gå over styr. Jeg tenker videre at også dette forslaget kom fra Satan og det er da grunnen til at den endelige straff som er kalt helvede, er nevnt i forbindelse med Satan, men det er ikke nødvendigvis slik at han selv fortjente å havne der fordi han tipset Eva om at hun ikke med en gang kom til å dø om hun spiste av frukten. Men det smarte med situasjonen var da at Gud også kunne straffe Satan ved å si at han heretter skulle "krype" som vel betyr at han ble sett ned på og han videre fikk ansvaret for å samle støv og oppklare mord og annen krininalitet i ettertid. Kvinnens slekt: menneskene skulle da kunne spotte Satans hode, mens Satan fikk et hovedansvar for å komme etter "å finne spor fra helen" og stå som anklager. Dette er da en stilling langt under Satans verdighet. På en måte ble han fratatt muligheten til å påvirke menneskene med det jeg vil kalle sann visdom, og jeg ser da ikke bort fra at det er hovedårsaken til  at det i dag er et flertall som tror på Evolusjonene. Men det trekker da i samme retning at mange i våre kirker har pekt på Satan/slange som den som er skyld i de syndene vi gjør, og dermed klarer noen å overbevise seg selv om at de vil komme til himmelen selv om de har gjort mye galt.

Den neste historia i Bibelen som handler om Satan er da Jobs bok og jeg tror da videre at dette er en liknelse, hvor Job egentlig er et bilde på Jesus. Det står da at Job fikk 10 barn og jeg tenker da at dette er de 10 andre Guds sønner som da støttet Jesus i det neste forsøket på å omvende menneskene fra sin onskap. Generelt vil jeg her si at vi ikke behøver å oppfatte det slik at Gud virkelig støtter Job/Jesus i det som for meg fremstår som en overdreven ofring for at de 10 vennene/brødrene skulle fremstå som "rene i Guds øyne". Egentlig virker det vel hellr som at Gud hr større tiltro til Satan, når det gjelder forholdene på jorda, og derfor har ikke Gud noen problemer med å la Satan plage Job/Jesus. Job hadde videre noen venner som ikke så at Job hadde gjort noe galt, men etter Job hel til sist innrømmet at han hadde syndet, så fikk også disse vennen en straff, kanskje utført av Satan? Ellers er det interessant at den diskusjonen som var mellom Gud og Job til slutt handlet om astronomi og biologi (sannsynligvis dinosauruser) som da sannsynligvis var Satan sine kunnskapsemner. Det er da nevnt et dyr Leviatan som i LXX er kalt slangen, men som da beskrives som kanskje det mest fryktingydene dyret på jorda. Når det gjelder disse dyrene så tror jeg da at de var bilder på Guds sønner eller tjenerer, og jeg oppfatter da det Gud her sier som en anerkjennelse av ting som Satan tidligere sannsynligvis har sagt og at dyrt her er et bilde på Satan.

Etter Guds siste tale så bøyer Job seg for Gud og tilbakekaller alt. Et spørsmål her er da om det finnes noen andre skriftsteder som antyder at Jesus en stund har holdt noe igjen og ikke ville "frigjøre Guds frelsesplan". Nederst i rammen til venstre har jeg sitert litt fra Åpenbaringsboka 5 kan vi lese om en bokrull som var forseglet med sju segl og ikke kunne åpnes. Johannes gråt da fordi ingen var funnet verdig til å åpne den. Men i neste vers får så Johannes høre at Jesus som her er kalt Løven av Juda, Davids Rotskudd har seiret og derfor kunne seglene fjernes og boken åpnes. Dette er da den bokrullen som ligger til grunn for heftet:  Historiens 7 tidsperioder. Nå er det i denne sammenhengen naturlig å spørre når denne åpningen skjedde, og innholdet ble tilgjengelig. Åpenbaringsboka ble da skrevet ca 95 eKr og innhodet ble da kjent den gangen. Men hvis det er slik at det har ligget et slags slør over de aktuelle profetiene fram til vår tid, hvor det ikke er noen konsesnus eller enighet blant kritne om hvordan vi skal tolke det, så er det vel også mulig å tenke at denne boka egentlig blir åpnet i vår tid. Nå kan vi videre spørre når Job valgte å angre og tilbakekalle alt. Jeg erkjenner at boka er skrevet lenge før Jesus vandret på jorda, men kan det likevel være en relativt generell profeti om hva som skulle komme til å skje engang mellom Jesu død og vår tid. For vår kristne kirke er det vel utfordrende å her bli konfrontert med at både Satan og Jesus har blitt irettesatt av Gud på ulike tidspunkt i historia. Men det som er min hovedgrunn til å foretrekke tolkningen om at åpningen har skjedd i vår tid, er er at endel andre puslespillbrikker da kan falle på plass. Et bakenforliggende spørsmål er da hvorfor det måtte gå minst 6000 å før frelseshistoria kunne fullføres. Et mulig svar er da at to av hans sønner som i utgangspunktet må samarbeide, ikke har "vært på talefot" før nå. På den ene siden kan det forklare hvorfor ikke en allmektig Gud gar klart  å ovebevise flere om at Bibelen må være troverdig når den egentlig er det. På den andre siden gir denne teorien meg store forhåpninger om at det kan bli en stor vekkelse i fobindelse med en nært forestående trengselstid, hvis både Jesus og Satan er med oss og det bare er denne verdens fyrste, mammon, Den store skjøgen og antikrist som er mot oss.  

Merk at det jeg har skrevet i dette avsnittet forutsetter at Job og Jesus egentlig er samme person og at Satan/Djevelen ikke er ond, men bare har vært dårlig ligt av endel mennesker ford hans hovedoppgave er å være anklager som skal overbevise mennesker om at vi er syndere og trenger å omvende oss.

Jeg har forståelse for at noen kanskje har problemer med å være enig med meg her. Men her vil jeg til slutt i diskusjonen hvem Satan egentlig er, kommentere en diskusjon mellom Jesus og Satan/Djevelen som alle kristne vel anerkjenner som ekte, men som det nok finnes ulike tolkninger av. Den står i Matt.4 og er gjengitt i rammen til venstre.

Den ene tolkningen av historia er da at Jesus her virkelig står i mot de mest overveldende fristelsene og derfor må være syndfri. Men hver gang jeg har lest historien har jeg vel følt at jeg vel også skulle ha klart å takle de tre fristelsene hvis djevelen bare er en fallen engel som er fordømt av Gud. Etter 40 dager uten brød tenker jeg vel at jeg skulle ha klart meg en dag til og det er heller ikke noe fristelse for meg å fly ned fra en tempelmur eller bli hersker over hele verden. En ekstra grunn til å avvise fristelsen er vel ellers at det ikke var troverdig det Satan/Djevelen sa. Jeg synes med andre ord at hele historie er suspekt om Djevelen bare er en frister. Jeg har da ikke erfaring med at han har gjort stor under i vår tid.

Men om det er slik at Satan ikke var forlatt av Gud, men bare av Jesus, og et vennskap mellom Jesus og Satan, kunne ha medført at både Jesus og Satan ville fått en bedre situasjon, så var det nok en stor fristelse det Satan sa. Men når Jesus likevel avviste tilbud om vennskap ved å f.eks. vise at også Jesus lot seg friste til å bruke sin makt til å få et brød som han tenkte eller et lite "flygeunder" for å få flere tilhenger, så tror jeg at ikke Gud ville ha avvist ham fordi han også var litt "menneskelig" mens han vandret på jorda. Når det så gjelder det siste tilbudet, så fremstår det for meg som et siste fortvilet tilbud fra Satan, som innebar at han gav fra seg sitt kunnskapsfortrinn i en eventuell intern kamp om å få være den av Guds sønner som "satt høyest ved bordet".

Et forvirringsspørsmål som illustrerer hva slags forvirring som kan oppstå om man skifter navn.
En bonde har 10 kaniner, 20 hester og 40 griser. Hvis vi kaller grisene "Hester", hvor mange hester har bonden? (20 eller 40?)

Griser forvandles ikke til hester bare fordi vi velger å kalle dem det. 20 eller 40????????

 To figurer fra andre skriv som jeg planlegger å inkluderer her når jeg får tid....